Profesjonelle brukere sin vurdering av egne regnskapssystemer i 2018

Resultatene fra årets teknologiundersøkelse viser at antall regnskapsbedrifter som bruker 3 eller flere systemer har økt med 380 prosent på kun 2 år.

Del


NB! Teknologiundersøkelsen er gjennomført flere år med noe variasjon på fokusområder og tematikk.

Årstall Artikkel
2018 Profesjonelle brukere sin vurdering av egne regnskapssystemer
2017 Slik vurderes de mest brukte regnskapssystemene  
2016 Disse regnskapssystemene har de mest fornøyde brukerne

Om undersøkelsen

Fredag 9. november mottok 5 341 personmedlemmer e-post med invitasjon om å delta i årets teknologiundersøkelse. Den ble besvart av totalt 1 442 respondenter i løpet av perioden frem til tirsdag 20. november. Dette tilsier en responsrate på 27 prosent. Totalt antall besvarelser kan dekomponeres i 975 ordinære brukere, og 467 daglige ledere med rettigheter til å avgi svar på vegne av regnskapsbedriften.

I tillegg til datainnsamlingen i undersøkelsen var det innhentet noen faktaopplysninger om regnskapsbedriften i forkant. Herunder utvalgte regnskapsposter fra årsregnskapet 2017, og informasjon om antall oppdragsgivere i regnskapsbedriften. Disse opplysningene ble lastet opp som bakgrunnsvariabler og automatisk kjedet sammen med besvarelsen til daglig leder i regnskapsbedriften. Vi vurderer datagrunnlaget til å ha god statistisk utsagnskraft, men tar forbehold om at det kan være feilmarginer knyttet til resultatene.

Antall regnskapssystemer

Det er en tydelig trend at regnskapsbedriftene går over fra kun ett stamsystem til å spre seg utover på flere produksjonssystemer. Det er nå hele 1 av 4 regnskapsbedrifter som benytter 3 eller flere regnskapssystemer.

Antall systemer

Diagram 1. Antall regnskapssystemer. Svar fra daglig leder i regnkapsbedriften. N=467.

Det er rimelig å anta at denne utviklingen har skutt fart på grunn av overgangen fra bakke til skybaserte løsninger. Dette har gitt brukerne økt mobilitet og fleksibilitet, både teknologisk og økonomisk. I tillegg har enkelte kunder konkrete ønsker til hvilket regnskapssystem de vil benytte, og regnskapsbedriften må da imøtekomme dette eller risikere å miste oppdraget.

Markedsandel regnskapssystemer

Statistikken som viser markedsandel per system blir i år kalkulert som en funksjon av antall utførte regnskapsoppdrag per system, ikke antall regnskapsbedrifter per system. Vi anser at dette gir et mer riktig bilde på størrelsesforholdet, men konsekvensen er at resultatet ikke blir sammenlignbart med tidligere årganger.

Markedsandel regnskapssystemer

Diagram 2. Markedsandel regnskapssystemer. Svar fra daglig leder i regnskapsbedriften. N=467.

Visma Business og Duett utpeker seg med høye markedsandeler, og det er god margin ned til Uni Micro på 3-plass. Ved utgangen av november 2018 var det 413 610 bedrifter i Norge som benyttet ekstern regnskapsfører. En relativt lav prosentsats i diagrammet overfor kan dermed representere et betydelig antall kundebedrifter.

Rangering av regnskapssystemer basert på brukernes vurdering

Nedenfor følger en rangering av regnskapssystemene basert på hvor fornøyd medlemmene er med egne systemer. Skalaen går fra 1 til 6, hvor 1 er svært lite fornøyd og 6 er svært fornøyd. Merk at for å komme med på listen må systemet brukes av minst 5 regnskapsbedrifter og 15 personmedlemmer (begge kriterier må være oppfylt). Matrix og Finago + tilfredsstiller ikke kriteriene og tas derfor ut.

Fornøyd med egne regnskapssystemer

Diagram 3. Rangering av regnskapssystemer. Svar fra alle personmedlemmer. N=1 441.

Førsteplassen går til Sumango, som dermed henviser tidligere ubestridte vinner PowerOffice GO til andreplass. Sistemann som kaprer en plass på seierspallen er Duett.

Vi gjør oppmerksom på at denne rangeringen kun er basert på subjektive vurderinger fra et brukerperspektiv. Den må ikke tolkes som resultatet av en grundig kvalitetssjekk eller klinisk vurdering utført av teknologieksperter.    

Videre har vi ikke noe bevis på at hvor fornøyd medlemmene er med egne systemer gir regnskapsbedriften vesentlige teknologiske og økonomiske fortrinn. Det analysene derimot har klart å avdekke er at regnskapsbedrifter med ingen og lav lønnsomhet benytter akkurat de samme systemene, i omtrent samme utstrekning, som regnskapsbedrifter med middels og høy lønnsomhet. Altså når vi rangerer regnskapsbedriftene etter lønnsomhet, fra lavest til høyest, og deler de inn i 4 like store grupper, ser vi at det er omtrent like mange brukere av de ulike regnskapssystemene i hver gruppe. Dette resultatet må tolkes i lys av at over halvparten tar i bruk 2 eller flere systemer. Vi forsøker altså ikke å etablere en årsakssammenheng mellom bruk av systemer og lønnsomhet i regnskapsbedriften, men påpeker at systemportefølje synes å være er en generell egenskap som er lik på tvers av grupper.

Teknologiske kapabiliteter i regnskapsbedrifter

Kapabiliteter er viktig fordi det handler om hva vi evner å ta i bruk, og ikke hvor mye vi har til rådighet. Vi tør påstå at regnskapsførere i sin alminnelighet har en solid evne til å ta i bruk og tilby tjenester basert på ny teknologi, det stadfestes i oversikten under.

Teknologiske kapabiliteter

Diagram 4. Teknologiske kapabiliteter. Svar fra alle personmedlemmer. N=1 441.

Nær sagt alle tilbyr bruk av EHF-faktura, selv om ikke samtlige kunder har valgt å ta i bruk løsningen ennå. Det er videre 8 av 10 som har alle karakteristika vi forbinder med en digital og modernisert produksjonsplattform. Dette indikerer at vi opplever en relativt høy grad av konvergens i teknologiske kapabiliteter, altså at aktørene i regnskapsbransjen blir stadig likere og at alle beveger seg mot å tilegne seg de samme evnene. Samtidig er dette bra fordi det også indikerer at andelen regnskapsførere som henger godt med i timen på teknologiområdet er imponerende høy.

Teknologisk positivimeter

Mange har ment mye om teknologiens påvirkning på produksjonsmetodikk, forretningsmodell og tjenestetilbud i senere år. Vi ønsket derfor å teste om det teknologiske fotavtrykket faktisk oppleves som et positivt bidrag eller en negativ byrde for regnskapsbransjen. Vårt utgangspunkt var at teknologi påvirker alt fra kundetilfredshet, priser og etterspørsel til medarbeidertilfredshet, sysselsetting, tidsbruk, effektivitet mv. Derfor formulerte vi spørsmål som favnet alle disse perspektivene. Det analysene avdekket i ettertid var imidlertid at alle de ulike spørsmålene målte akkurat det samme forholdet, nemlig hvordan medlemmene opplever teknologiutviklingens påvirkning på arbeidshverdagen i sin alminnelighet. Resultatet er gjengitt i diagrammet nedenfor.

Teknologisk positivimeter

Diagram 5. Grad av positivitet. Svar fra personmedlemmer etter faktoranalyse. N=643.

På en skala fra 1 til 10, hvor 1 er svært negativ og 10 er svært positiv, vender regnskapsbransjen langt på vei tommelen opp for teknologiutviklingen, samlet score blir 6,4.

Automatiseringsgrad ved hjelp av avanserte teknologier

I fjor spurte vi medlemmene om når de tror avanserte teknologier kommer for fullt i regnskapsbransjen, og hvor stor andel av oppgavene som da vil bli helt eller delvis automatisert. Enkelte systemleverandører har i ettertid påpekt at de allerede har utviklet slike løsninger, og i tillegg har enkelte regnkapsbedrifter satt i gang initiativ på egen hånd i løpet av det siste året.

Et fokusområde for årets undersøkelse var derfor å kartlegge hvor stor andel av medlemmene som faktisk har tatt i bruk avansert teknologi, enten innebygd som grunnfunksjonalitet i regnskapssystemet, eller ved hjelp av selvstendige løsninger, og hvor stor andel av oppgavene deres som ble helt eller delvis automatisert i etterkant.

Samtidig ble de som ikke har tatt i bruk avanserte løsninger stilt samme spørsmål som i fjor, altså når de tror dette kommer for fullt og hva konsekvensen blir.

Resultatet ble at 1 av 4 allerede oppgir å ha tatt i bruk avansert teknologi, og i snitt at 22 prosent av oppgavene deres da ble helt eller delvis automatisert. Halvparten krysset av for at de ikke har tatt det i bruk, men tror teknologien kommer for fullt om 4,2 år og at 42 prosent av oppgavene deres da vil bli helt eller delvis automatisert. Det er også 1 av 4 som ikke vet om regnskapssystemene deres har faset inn avanserte teknologier.

Automatiseringsgrad

Diagram 6. Automatiseringsgrad. Svar fra personmedlemmer som bruker eller ikke bruker avansert teknologi . N=907.

Vi er klar over at dette spørsmålet var vanskelig å svare på for mange, og resultatene må selvfølgelig tolkes i lys av det. Selv med visse forbehold er det likevel interessant å se at forskjellene i opplevd og forventet automatiseringsgrad er ganske forskjellig. Det som forventes å komme er nær det dobbelte av hva erfaringen så langt tilsier. Et slikt resultat kan tolkes på flere måter, en av de er at regnskapsbransjen forventer at virkningsgraden på avansert teknologi vil doble seg i løpet av 4 år.

Teknologiutviklingen foregår kontinuerlig. Prosessen med å holde seg oppdatert på nye løsninger eller forbedrede versjoner kan oppleves som en form for evigvarende interimfase. På et eller annet tidspunkt bør vi kanskje stoppe opp og se hva vi faktisk klarer å måle av potensielle gevinster. Vi har tatt et slikt pust i bakken nå, med fokus på ett enkelt forhold. Hvis det er noenlunde riktig av 22 prosent av arbeidsoppgavene blir helt eller delvis automatisert som en konsekvens av at man innfører avansert teknologi, hva betyr egentlig det for regnskapsbedriften? Betyr det at de bruker de 22 prosent mindre tid på utføre oppdragene? Har de 22 prosent lavere lønnskostnader? Eller har de 22 prosent høyere lønnsomhet fordi de driver mer effektivt? Det vi finner, som er resultat av konkrete målbare forhold, er at regnskapsbedriftene som har tatt i bruk avansert teknologi har omtrent like lønnskostnader, lik lønnsomhet, og i snitt like mange oppdrag per ansatt som alle andre.

Dette resultatet kan skyldes at de som har krysset av for å bruke avansert teknologi faktisk ikke gjør det likevel, eller at de ikke forstod spørsmålet og overdriver automatiseringsgraden, men det kan også bety at det er noe mer komplekst å hente ut målbare økonomiske synergier av teknologien på kort sikt enn hva man kanskje tror.

IT-kostnader

Den aller største utgiftsposten til regnskapsbransjen er lønnskostnader, de utgjør i snitt 63 prosent av omsetningen. IT-kostnader utgjør omtrent 7 prosent. 

Av de totale IT-kostnadene er det produksjons- og støttesystemene som utgjør den største posten, altså det som går med til regnskapssystemer, årsoppgjørssystem, lønnssystem, CRM, Office-pakken mv. Dernest kommer driftsløsning og supporttjenester på andreplass.

Fordeling av IT-kostnader

Diagram 7. Fordeling av IT-kostnader. Svar fra daglig leder. N=391.

Merk at for å komme med i fordelingen ble det satt krav om at daglig leder både har oppgitt IT-kostnader og kjenner fordelingen av kostnader på de ulike kategoriene. I tillegg ble noen få ekstremverdier fjernet da det åpenbart må ha vært feilregistrering. 

Driftsløsning

Nytt av året er at vi spurte daglig leder om hvilken driftsløsning regnskapsbedriften benytter. Siden begreper som IaaS, PaaS og SaaS kanskje ikke var så kjent for mange ble det i selve spørsmålstillingen forsøkt forklart at disse konseptene bygger på hverandre. Resultatet ble som følger.

Driftsløsning

Diagram 8. Type driftsløsning. Svar fra daglig leder. N=346.

De som krysset av for kategorien «annet» ble bedt om å oppgi hva slags løsning de benyttet og de fleste noterte da at de driftet egne servere og systemer. Siden dette forholdet ikke er målt tidligere har vi ingen historiske data å sammenligne med, men vil følge utviklingen i neste års undersøkelse. 

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs