Sky 101 – en innføring

Det du trenger å vite om sky for å kunne følge med i en normal lunsjsamtale om temaet, og kanskje også få inn noen egne poeng.

Del
Skyen, eller Cloud kan for mange føles som et noe luftig begrep. I denne artikkelen går vi bak kulissene.

Vet du lite om «data», men er nysgjerrig? Eller har du fått med deg begrepet «sky» eller «cloud», men ikke skjønner hva det betyr. Eller forstår du kanskje konseptet, men vil vite mer? I denne første av flere artikler om temaet tar vi for oss det du trenger å vite for å kunne følge med i en normal lunsjsamtale om temaet.

La oss starte med det grunnleggende

All informasjon må lagres et sted hvis den skal kunne nyttiggjøres senere. Informasjon du noterer ned på arket ditt blir til data – som er registrert på papiret. Når du leser det du har skrevet blir data til informasjon igjen. Papirlappen din inneholder analog data, mens vi skal snakke om digital data.

Hvordan forstår datamaskinen verden

Her må vi ta en liten omvei for å forklare hva digital data egentlig er for noe. Alt som skal lagres digitalt må struktureres i en form som datamaskiner forstår. For å si det litt enkelt så forstår en datamaskin bare to ting: av eller på. Eller for å være helt nøyaktig; om det går strøm gjennom en krets, eller ikke. Dette beskriver vi med tallene 0 for av og 1 for på, og for å formulere ett enkelt tall eller en bokstav må datamaskinen forholde seg til en rekke av 0 og 1. Det kalles binærkode.

Kompleksiteten bak binærkode er mye større enn hva denne artikkelen kan ta for seg, men for å illustrere blir en A på vårt menneskespråk til 01000001 i binærkode. Hvis du skriver inn ordet «katt», vil datamaskinen lagre det som 01001011 01100001 01110100 01110100. Datamaskinen sørger selvsagt for å tolke begge veier, slik at vi slipper å forholde oss til dette.

Datamaskinens notisblokk

Datamaskiner trenger å kunne lagre data, som vil si de lange binærkodene vi snakket om i forrige avsnitt. Datalagring har vært gjort på mange måter – fra kassettbånd og floppydisk til CD-ROM og magnetbånd, men i vår sammenheng er det harddisk som gjelder. Man kan litt enkelt tenke på harddisken som datamaskinens notisblokk, der den skribler ned binærkoder etter hvert som du skriver på tastaturet.

I din egen datamaskin finnes det en harddisk som din maskin bruker. Det er vel og bra hvis du bare skal jobbe på egen hånd, og aldri dele noe med andre. Så finnes det veldig store datamaskiner som kan ta vare på data for mange samtidig. Det kan være servere og endog mange servere som jobber sammen. Disse står kanskje i et datarom i din bedrift, men mer sannsynlig i et datasenter hos en leverandør.

Veien frem til sky

Selv om begrepet «sky» bare har vært i bruk de siste tiårene, er teknologien mye eldre. Helt tilbake på 50-tallet begynte man å utvikle såkalte mainframe-maskiner, som mange brukere kunne jobbe mot samtidig via terminaler. Denne typen delt datakraft er selve grunnlaget for dagens sky, og det var her det hele startet.

Så, i 1969 ble en ny grunnstein lagt da den amerikanske forskeren Dr. Joseph Carl Robnett Licklider formulerte de første tankene om globale nettverk. Ut av dette oppsto ARPANET, forløperen til dagens internett. Neste steg i evolusjonen, som skulle ende opp i dagens sky, var da IBM i 1972 lanserte sitt virtuelle operativsystem med navnet VM (Virtual Machine), og da er det på tide med neste sidesprang.

Virtuelle maskiner

For å forstå konseptet Sky må man forstå hva en virtuell maskin er, og forklaringen kan for mange bli noe abstrakt. La meg likevel forsøke.
Tenk deg din egen datamaskin som på innsiden er sammensatt av deler du kan ta på. Hvis du åpner den finner du både hovedkort, skjermkort, minne, strømforsyning, harddisk og mere til. All denne innmaten er der selv om du ikke ser den. Din kontaktflate med maskinen er jo gjennom tastaturet, musen og skjermen.

Hva hvis du fortsatt kunne nå en datamaskin med de tre kontaktflatene, men denne maskinen levde bare som et program inne i en mye større maskin – altså en virtuell maskin? Fordelene er enorme. En kjempestor fysisk maskin kan inneholde mange virtuelle datamaskiner, og det å opprette eller ta bort en virtuell maskin gjøres kun med et tastetrykk. Kompleksiteten er selvsagt mye høyere en dette, men for å forklare virtualitet som prinsipp holder det fint.

Begrepet «sky»

Nå begynner vi å nærme oss sakens kjerne: Hva er en sky? Tenk deg at tusen datamaskiner jobber sammen i et datasenter slik at de mer eller mindre kan betraktes som en stor maskin Oppgaven til denne monstermaskinen er å være hjem for virtuelle maskiner, og dem er det plass til titusener av.

I løpet av de neste tiårene skyter utviklingen fart, og med internett i miksen blir det plutselig enkelt å koble datamaskiner sammen – uavhengig av hvor de befinner seg på kloden. Dette kombinert med muligheten til å opprette virtuelle maskiner åpner for kreativitet og innovasjon.

På McCombs School of Business ved universitetet i Austin mottar Ramnath Chellappa i 1997 sin PhD for arbeidet med det han kaller Cloud Computing. Et nytt begrep er født.

I starten av det nye årtusenet trår Amazon Web Services frem på scenen med sin EC2-plattform. Her kan man leie tilgang til virtuelle maskiner levert gjennom internettet. Det betyr i praksis av man, i stedet for å ha en egen server, kan leie tilgang på en som står i et annet land. På samme måte som man slipper å eie en vindmølle eller vannkraftverk for å få strøm, kan man få datakraft levert via skyen.

Denne typen delte ressurser danner det mest basale og underliggende premisset for data i skyen, og det er her alt starter. Denne modellen har muliggjort globale tjenester som Spotify og lignende plattformer. Microsoft Office 365 eller Googles tilsvarende tjeneste er et annet eksempel. For bedrifter har det åpnet muligheter for å leie den kapasiteten man til enhver tid trenger for å tilby sine tjenester. Her er Amazon AWS og Microsoft Azure store navn. Det er enkelt å komme i gang, startkostnadene er lave og sikkerheten er tilfredsstillende.

Neste artikkel

I neste artikkel skal vi gå dypere inn i feltet og fordype oss i både tjenestemodeller, sikkerhet og annet. En tredje artikkel vil fokusere på hva skytjenester har representert for regnskapsbransjen, og hvilke muligheter vi kan forvente i fremtiden.

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs