Slik vurderes de 12 mest brukte lønnssystemene

I denne artikkelen presenterer vi hvilke lønnssystemer som er mest utbredt blant medlemsbedriftene og hvor fornøyd brukerne av disse systemene faktisk er. I tillegg ser vi nærmere på om de som har tilgang til en modul for lønn i sitt regnskapssystem velger å bruke denne eller om de også benytter andre lønnssystemer.

Del

Regnskap Norge gjennomførte i april 2016 en stor undersøkelse om a-ordningen og bruk av fagsystemer hos medlemsbedriftene. Resultatene fra denne undersøkelsen vil bli publisert i sin helhet, men på grunn av omfanget vil de ulike delene av undersøkelsen bli presentert i separate artikler. Denne artikkelen tar for seg lønnssystemene. Her finner du vår tidligere artikkel "Disse regnskapssystemene har de mest fornøyde brukerne".

OM UNDERSØKELSEN

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 22. april til 13. mai 2016. Den ble besvart av byråleder eller faglig leder i medlemsbedrifter, totalt 868 stk. Dette tilsier en responsrate på ca 37 prosent. Vi vurderer datagrunnlaget til å ha god statistisk utsagnskraft, men tar likevel forbehold om at det kan være feilmarginer knyttet til resultatene. Vi vil i tillegg gjøre oppmerksom på at det ble ikke stilt krav til hvor lenge man må ha brukt de ulike systemene for å kunne avgi svar, og vi har heller ikke spurt om brukernivå eller brukerfrekvens. Respondentene har derfor kun avgitt svar basert på sine overordnede vurderinger, og uten noen form for prekvalifisering. Merk også at systemer som hadde 4 brukere eller færre ble flyttet til kategorien «Annet». Dette betyr at alle systemer som er gjenstand for tilfredshetsmålinger benyttes av minimum 5 medlemsbedrifter, men de aller fleste brukes av betydelig flere. 

 

LØNNSSYSTEMENE MED FLEST BRUKERE

Nær sagt alle medlemsbedrifter i Regnskap Norge tilbyr lønnstjenester til sine kunder. Det er en naturlig del av regnskapsleveransen, men likevel et fagområde som står trygt plantet på egne ben. Mange gir uttrykk for at lønn kan være ganske komplisert fordi det er mange regler å forholde seg til, og de endres relativt hyppig. Gode fagsystemer er derfor både viktig og nødvendig for å kunne levere lønnstjenester effektivt og med god kvalitet.

Det finnes mange potensielle leverandører av lønnssystemer, og vårt utgangspunkt for denne undersøkelsen var at respondentene fikk listet opp totalt 36 systemer. De ble deretter bedt om å krysse av for hvilket, eller hvilke lønnssystemer som brukes i deres regnskapsbedrift. Resultatene viste at så mange som 24 hadde svært få brukere. Disse valgte vi å kode om og flytte over til kategorien «Annet». Du finner oversikt over hvilke systemer dette gjelder helt til slutt i artikkelen.

Når de gjenstående 12 systemene rangeres på bakgrunn av antall medlemsbedrifter som benytter de blir resultatet som følger.

Hvilke(t) lønnssystem(er) benytter din regnskapsbedrift

 

Det er et svært jevnt løp om førsteplassen, men et stykke ned til det tredje mest brukte systemet. Alle plasseringer på pallen inntas likevel av Visma ettersom de også eier både Huldt & Lillevik og Mamut. I sum benytter nær 7 av 10 medlemsbedrifter et lønnssystem som tilhører Visma, og andelen er økende.

Diagrammet nedenfor viser andelen medlemsbedrifter som bruker henholdsvis ett, to og tre eller flere lønnssystemer.

Antall lønnssystemer

 

Andelen som benytter kun 1 lønnssystem er høy, den er faktisk 5 prosent høyere enn andelen som benytter kun 1 regnskapssystem. Et slikt resultat indikerer at viljen til å ta i bruk flere lønnssystemer er noe svakere enn viljen til å ta i bruk flere regnskapssystemer.

 

MODUL I REGNSKAPSSYSTEM ELLER EGET LØNNSSYSTEM

Det kan være mange forskjellige årsaker til at man velger det ene foran det andre. Likevel er det gjerne slik at noen forhold legger sterkere føringer enn andre. Et av disse tror vi er hvilket regnskapssystem bedriften allerede benytter og om det har en integrert lønnsmodul eller ikke.

Hvis regnskapssystemet faktisk har en innebygd og integrert modul for lønn er det rimelig å anta at denne i alle fall vurderes seriøst før man eventuelt går til anskaffelse av, eller velger å beholde, et helt separat lønnssystem. Av økonomiske, teknologiske og administrative hensyn bør det være attraktivt å ta i bruk en tilhørende modul, men erfaring og kjennskap, kundens behov og ønsker, funksjonalitet og effektivitet kan dra i retning av et frittstående lønnssystem.

Vi har kartlagt hvilke av de 12 mest brukte systemene som egentlig er moduler i et regnskapssystem, og hvilke som er egne lønnssystemer. Vi vurderer systemene slik:

Moduler i regnskapssystem Frittstående lønnssystemer
  • Agro
  • InfoEasy
  • Mamut
  • Tripletex
  • Uni Økonomi
  • Visma Avendo
  • Xledger
  • Harmoni
  • Hogia
  • Huldt & Lillevik
  • Nettlønn
  • Visma Lønn

Merk at hva gjelder Visma Lønn er vi klar over at systemet leveres med en ferdig integrasjon mot både Visma Business og Visma Global. I utgangspunktet har systemet mange karakteristika og egenskaper som tilsier at det kan defineres som en modul, men vi har valgt å kategorisere det som et lønnssystem fordi det ikke tilhører en eksklusiv og rendyrket programpakke. I tillegg vil Visma Lønn være et reelt alternativ i kombinasjon med mange andre regnskapssystemer, mens moduler generelt ikke vil være det.

Andelen som benytter moduler vs frittstående lønnssystemer er som følger.

Andel lønnsmoduler

 

Diagrammet viser at cirka 6 av 10 medlemsbedrifter benytter et selvstendig og frittstående lønnssystem, og i all hovedsak snakker vi da om brukere av Visma Lønn eller Huldt & Lillevik. Det er likevel slik at disse kategoriene ikke er gjensidig utelukkende, og det betyr at de som benytter 2 eller flere systemer kan ha en fot i hver leir.

Det at enkelte benytter både en innebygd modul og et frittstående lønnssystem satte oss på sporet av et par interessante spørsmål. Hvor mange av de som har tilgang til en modul for lønn i sitt regnskapssystem velger å bruke denne? Og hvor mange bruker begge deler?

For å finne ut av dette må lønnssystemer og regnskapssystemer ses i sammenheng. Det har vi heldigvis anledning til siden undersøkelsen omfatter begge deler. Kort fortalt tok vi utgangspunkt i medlemsbedrifter som benytter kun ett regnskapssystem, isolerte ut brukerne av de regnskapssystemene vi vet har en innebygd modul for lønn, og krysskoblet svarene fra denne gruppen med hvilke lønnssystemer de benytter.

Vi sitter da igjen med en oversikt over hvor lojalt brukere av de enkelte regnskapssystemene slutter opp om den integrerte lønnsmodulen.

Resultatet er gjengitt i diagrammet nedenfor, men være oppmerksom på at dette bør tolkes med forsiktighet da datagrunnlaget kun omfatter medlemsbedrifter som benytter 1 regnskapssystem.

Andel modul og tilleggssystemer

 

Alle som benytter Xledger og Tripletex, som sitt primære regnskapssystem, har tatt i bruk den integrerte modulen for lønn. Det samme gjelder for nær sagt alle som benytter Mamut, Uni Micro eller Agro. Andelen synker noe for InfoEasy, og ganske mye for Visma Avendo - hvor 40 prosent oppgir at de ikke bruker lønnsmodulen.

Dette er langt på vei som forventet, men mer interessant er hvor mange som benytter både modulen og et annet lønnssystem (den havgrønne søylen). Hva gjelder Xledger så oppgir 50 prosent at de bruker andre lønnssystemer i tillegg, for Tripletex er andelen 28 prosent osv. I praksis innebærer dette at lønnsmodulen benyttes på enkelte kunder, men ikke på alle.  

Vi ser at denne analysen påvirkes av at noen sannsynligvis har tatt med oppdrag som føres på kundens systemer, og det var i utgangspunktet kun medlemsbedriftens egne lønnssystemer vi var på utkikk etter. Det er likevel flere som av en eller annen grunn må ha gjort et bevisst valg om å ta i bruk, eller beholde, et ekstra lønnssystem. Man kan spekulere i hvilke motiver som ligger bak, men vi vet for lite om dette til å kunne dra entydige og sikre konklusjoner.

 

HVILKET SYSTEM HAR DE MEST FORNØYDE BRUKERNE?

Noe som vi derimot kan fastslå med stor grad av sikkerhet er at brukere av moduler og brukere av frittstående lønnssystemer er akkurat like fornøyd på aggregert nivå. På en skala fra 1 til 6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd, oppnår begge kategoriene en vektet score på 4,8.

Det er imidlertid store interne forskjeller, og når alle systemene rangeres samlet blir resultatet som følger (gjennomsnittlig score angitt langs aksen til venstre i modellen): 

Fornøyd med lønnssystem

 

Vi gjør oppmerksom på at tolkningen av denne rangeringen må ses i lys av at vi vet lite om respondentens grunnlag for å kunne avgi kvalifiserte svar. Det er ikke gitt at daglig/faglig leder er den som kjenner systemene best i sin virksomhet, og her er det kun avgitt ett svar per medlemsbedrift. Vi vil derfor ikke anbefale at du utelukkende bruker disse rangeringene som grunnlag for valg av system. Det er viktig å forstå at alle lønnssystemer har sine styrker og svakheter, og det finnes ingen fasit på hva du bør velge. Behov for funksjonalitet, integrasjon mot timeregistrering, elektronisk kjørebok og regnskapssystem, systemoppgraderinger, selvopplevd brukervennlighet, brukerstøtte og ikke minst kostnadsbildet er alle faktorer som bør vurderes.

 

OPPSUMMERING

Resultatene fra denne undersøkelsen viser at det er spesielt to lønnssystemer som har stor utbredelse hos medlemsbedriftene, henholdsvis Visma Lønn og Huldt & Lillevik. Vårt inntrykk er at enten brukes en av disse to, eller så benyttes regnskapssystemets innebygde modul for lønn. Omtrent 4 av 10 medlemsbedrifter bruker integererte lønnsmoduler, men av disse er det også noen som har et eget lønnssystem i tillegg. I praksis betyr dette at modulen brukes på enkelte kunder og lønnssystemet på andre.

På generisk nivå er det ingen forskjell i fornøydhet mellom innebygde moduler og lønnssystemer, men det er ganske store forskjeller fra modul til modul og system til system.

Hvis du har spørsmål til resultatene fra denne undersøkelsen kan du ta kontakt med Svein Austheim eller Knut Høylie i Regnskap Norge. 

 

Appendiks

Systemene som har 4 eller færre brukere
Disse lønnssystemene ble kodet om og flyttet til kategorien «Annet»

  • Admin 123
  • Adonis
  • Agresso
  • Aspect4
  • DR-økonomi
  • Easy-Regn
  • E-Business Suite
  • Excelar
  • Formula
  • InfoADB
  • Lessor Payroll
  • Midas
  • Norlønn
  • OCS HR
  • Paga
  • Personec
  • Protago
  • SAP
  • SunPro
  • Taxitotal
  • Visma Contracting
  • Visma Enterprise
  • Vivaldi

I tillegg ble JR Taxi Regnskap migrert til kategorien «Annet», selv om det så vidt havnet over sperregrensen på 5 brukere. Dette fordi systemet er for spesialisert og bransjespesifikt til å være et reelt alternativ i det ordinære markedet.

 

 

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs