Tingenes internett – når alt er koblet til alt

Når alt kan kobles til internett og kommunisere via nettet, får vi et hav av muligheter både i hjemmet og rundt om i samfunnet.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
Snart vil alle tingene dine snakke sammen.

Hva om huset ditt var koblet til internett, og vekkeklokken din kunne sende beskjed til kaffetrakteren om at nå er alarmen slått av, så nå kan kaffen gjøres klar? Eller at når ytterdøren blir låst så sjekker låsen at ingen flere er hjemme, og deretter slukkes lys og varmen senkes? Eller hva om garasjeporten går opp og lysene i garasjen tennes rett og slett fordi huset «ser» at du er utenfor med bilen din?

The Internet of Things

Rett før årtusenskiftet satt den 30 år gamle dataforskeren Kevin Ashton og funderte på en god tittel for en viktig presentasjon han jobbet med. Navnet han kom opp med var «The Internet of Things». 20 år senere er Internet of Things eller IoT blitt et begrep som inngår i alle teknologers vokabular, og på norsk har vi fått formen «Tingenes internett».

Hva er så dette tingenes internett? Hvis du fra tid til annen hører begrepet, men aldri helt har hatt tid til å sette deg inn i hva som ligger bak, så vil du etter å ha lest denne artikkelen forhåpentligvis sitte igjen med en forståelse av hva «tingenes internett» handler om.

Definisjonen

Ifølge Wikipedia er tingenes internett, et nettverk av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer, aktuatorer og nettilgang som gjør gjenstandene i stand til å koble seg til hverandre og utveksle data.

Vi kan tenke oss at alle «ting» vi omgir oss med har fått en bitteliten elektronisk utvidelse som gjør at gjenstanden kan koble seg opp på internett for å dele eller motta data. Informasjonen som utveksles vil selvsagt variere. Katten din har kanskje en chip under huden som alltid melder fra om hvor dyret er, og som sørger for at den, og ingen andre dyr kommer gjennom katteluken Ovnen på hytta deler kanskje informasjon med en app og lar deg styre temperaturen.

 

IoT_02.jpg

Det svært forenklede bildet viser hvordan en programvare i et datasenter via internett henter informasjon fra en lyssensor for å kunne bestemme om en lampe skal slås på dersom det er mørkt.

 

Den uunnværlige sensoren

Sentralt for teknologien er sensoren. En sensor er en enhet som reagerer på omgivelsene sine, og som kan trigge en handling. I et typisk smarthus er det sensorer som registrerer bevegelse, temperatur og annet. Sensoren rapporterer til et dataprogram lokalt eller i skyen – som i sin tur gir beskjed til apparater som varmeovner og annet om å slå seg på eller av.

En annen sensor måler mengden lys. Den brukes gjerne til å kontrollere om lamper skal slås av eller på, og hvor mye lys det skal være i rommet, eller om rullegardiner og persienner skal åpne eller lukke.

En tredje type sensor måler ved hjelp av magneter om vinduet ditt er låst. Når du låser døren sjekker programvaren om husets sensorer registrerer bevegelse eller kroppsvarme. Hvis huset er tomt, men vinduet er åpent, får du et varsel og kan snu for å lukke vinduet.

Det finnes sensorer for alt som kan måles; fra bevegelse og temperatur til vannlekkasjer og radioaktivitet. På flyplasser tester man nå sensorer som kan oppfatte molekyler av sprengstoff i luften, og når du sitter stille for lenge på jobben er det en sensor som slår av lyset.

Noen eksempel på enkel utnytting av tingenes internett

Vi holder oss fortsatt til huset ditt: I kjøkkenet kan hvitevarer som brødrister, komfyr, kjøleskap og lignende i fremtiden være koblet til internett. Når du er i butikken kan du enkelt spørre kjøleskapet om det er tomt for egg, og mens du går på søndagstur kan du høre med stekeovnen via en app om steika er klar, eller om du kanskje må justere temperaturen. Eller for å ta det opp et nivå, kanskje du overlater til en ekspert å fjernstyre ovnen via internett slik at svoren på ribben blir perfekt.

Eksemplene over er enkle former for IoT, der du selv kommuniserer med apparatene dine. Tenk deg at i stedet for at du snakker med tingene dine ved hjelp av en app, så snakker tingene direkte med hverandre. Da kan vekkeklokken og kaffemaskinen, fra eksemplet i starten, samarbeide om å gjøre livet ditt enklere – sammen med brødristeren, radioen og hva som helst annet. Bare fantasien setter grenser!

IoT innenfor helse

Tingenes internett innenfor helse kan bety bedre livskvalitet. Eldre kan tilbys tjenester som digital trygghetsalarm, og kamera gi bedre tilsyn på natten. Sensorer kan styre inngangsdør og elektriske apparater. Dette bør selvsagt ikke være en erstatning for varme hender, men det kan gi økt trygghet.

Tenk deg så et annet scenario. Du har en datter som har diabetes 1. Hun har fått operert inn en sensor som fortløpende måler blodsukkerverdier, og når hun plutselig opplever svingninger tar sensoren automatisk kontakt med den kunstige bukspyttkjertelen hennes, som regulerer blodsukkeret. Dette er teknologi som nettopp er godkjent av det amerikanske legemiddelverket (FDA). Her kan en også se for seg varsling til foresatte, eller viktigere, at ambulanse automatisk blir tilkalt dersom situasjonen beveger seg utenfor visse parameter.

Smarte byer

Smart belysning sørger for korrekt gatebelysning på rett sted. Her er intelligente styringssystemer allerede i ferd med å bli tatt i bruk. Man kan tenke seg en nær fremtid der gatelys på lite brukte veier bare slår seg på når biler eller mennesker er i nærheten.

Siemens har utviklet et skybasert system som måler forurensning i sanntid og varsler beboerne. Systemet setter selv inn automatiske tiltak for å begrense forurensningen. I en av verdens travleste byer, Los Angeles, tester man ut smart trafikkstyring, der sensorer som er bygget inn i veier og fortau sender data til et styringssystem som automatisk tilpasser trafikklysene etter trafikken.

Administrasjon av parkeringsplasser er et annet område, og her sørger sensorer i bakken for at brukerne kan ha full oversikt over hvor de ledige plassene er til enhver tid. Innen søppelhåndtering passer sensorer i søppeldunker på å varsle de som tømmer når dunken nærmer seg full. Dette er bare noen få eksemplet på teknologi som gjør byene smartere.

Suksessfaktor

Alle «ting» i tingenes internett må være koblet til internett, enten det er chipen i nakken på katten, eller dørlåsen din. Det kan gjøres på mange måter, og tradisjonelt har man enten koblet opp enheten via en fast linje (fungerer dårlig for katter) eller via trådløs teknologi. Av trådløse muligheter har man gjerne koblet til en trådløs ruter, eller så har enheten hatt en liten «mobiltelefon» som med sitt SIM-kort har koblet seg til internett via mobilnettet.

Særlig det siste har vært kostbart og kompliserende. Utstyr for mobilnett bruker mye strøm, og har vært lite egnet til å koble opp små enheter. Her er det i ferd med å skje en radikal endring, med innføring av det nye 5G-nettet. Senderen i den nye teknologien er mye mindre og billigere. Den bruker lite strøm og kan enkelt bygges inn. Vi kan da for eksempel tenke oss at veiskiltene er på nett, slik at bilen kan vise fartsgrenser eller fareskilt direkte på bilens skjerm.

Konnektivitet

Mange utstyrsprodusenter forsøker å låse brukerne inne i sitt økosystem, og det kan by på problemer i IoT-sammenheng. Hvis du for eksempel har kjøpt en ny elektronisk dørlås, kan det godt hende at leverandøren reklamerer med at den er smart og at de har en app du kan bruke til å låse opp døren med. Problemet oppstår når du ønsker at den fine nye dørlåsen din skal snakke med resten av huset, og det viser seg at den bare kan snakke med appen på telefonen din

Her vil det naturlige være at produsenten tilbyr et åpent grensesnitt, som gjør at smarte enheter kan kommunisere med hverandre; konnektivitet.

Det er spesielt de to protokollene Z-wave og Zigbee som garanterer for konnektivitet mot forbrukermarkedet. Ikea har for eksempel basert sine nye smarte LED-pærer på Zigbee-protokollen, noe som gjør at de er kompatible med Phillips Hue og mange andre lignende systemer som benyttes i smarthus.

Sikkerhet

Oppstartsselskaper trenger å komme raskt på markedet, og kan være fristet til å ta lett på tilgangsstyring. Noen av dagens apparater og enheter som støtter IoT har liten eller ingen innebygget sikkerhet, og kobles til hjemmenettverk uten noen særlige mekanismer for å hindre inntrenging. Tenk deg at noen får kontroll over ovner og platetopp mens du er borte, og skrur opp strømmen på full styrke. Eller hva om kriminelle kan få tilgang til sensorer for å se når husene er tomme?

Man har også sett flere tilfeller hvor enheter som blir overtatt brukes som «slaver», sammen med tusenvis av andre enheter, for å kunne angripe infrastrukturen hos en tredjepart. Når bakmenn ber alle de små enhetene om å samtidig ta kontakt med for eksempel en hjemmeside blir siden overveldet av trafikk og tjenesten går ned. Dette kalles DDoS-angrep.

Eller enda verre – om den nye bilen din blir overtatt mens du kjører på motorveien. Bilprodusentene har heldigvis helt andre sikkerhetsmekanismer på plass i sine produkter, men det finnes eksempler på at også slike teknologiske produkter er utsatt.

Sikkerheten vil nok bli bedre etter hvert som teknologien blir mer moden. Men enn så lenge kan det være lurt å ha det med på sjekklisten.

Eierskap til data

Eierskap til data som blir samlet inn av sensorer er et annet sårbart område. Hvem eier data, og hvem har tilgang, og hva brukes informasjonen til? Hva om leverandøren selger dine data til andre. Hva om tjenestetilbyderen i skyen som behandler data fra sensorene dine går konkurs – og plutselig ikke er der lengre? Hvordan kan dine data sikres, og hvordan kan du ha mulighet til å sikkerhetskopiere eller slette?

Her er det mye som ikke er kartlagt ennå. Innenfor EU-området kan noe utledes fra EU-forordningen GDPR, men dine data kan uten at du vet det lagres i andre verdensdeler der lovgivningen er svakere. Dette gir grunn til å reflektere over hvor mye informasjon du bør gi fra deg.

Utviklingen går fort

Tingenes internett er på full fart inn, og når 5G-nettet er på plass vil teknologien akselerere ytterlige. Denne artikkelen har handlet mye om IoT i hjemmet, men vi vil se mange nye anvendelsesområder – også i forretningsliv og industri.

Regnskap Norge vil følge med på utviklingen for å forstå hvordan IoT kan åpne opp for nye muligheter for regnskapsforetak. Særlig ved at de kan ta en posisjon som forvalter av innsamlede data for sine kunder. Dette er noe vi vil vende tilbake til i andre publiseringer.

Til de som har lyst å bruke hjemmet som arena for å lære og forstå mer, finnes det allerede mange gode produkter på markedet for smartstyring. Her er det bare å kaste seg ut i det! Et enkelt sted å starte er styring av lys med for eksempel Phillips Hue eller lys fra IKEA. Men vær advart – dette er gøy! Og før du vet ordet av det har du full styring på hele huset.