Koronaviruset – hvordan håndtere situasjonen?

Regnskap Norge følger utviklingen og oppdaterer siden fortløpende. Her samler vi relevant informasjon, regelverk og endringer for medlemmer og regnskapsbransjen.

Aktuelle tema

 

Kompensasjonsordningen

Permittering

Sykmelding, egenmelding, fravær

Karantene, reise, ferie, lønn/skatt

Selvstendig næringsdrivende – rettigheter

Stengte skoler og barnehager – omsorgspenger

Frister

Skatt

Mva

Regnskap

Kriselån

Smittereduserende tiltak

Regnskap Norges tilgjengelighet og arrangementer

Klikk på de ulike temaene over for å navigere deg på siden.

Sist oppdatert 3. april.

Nyhetsartikler om koronasituasjonen fra Regnskap Norge 

 

Regnskap Norges medlemssenter og fagsupport er tilgjengelig på telefon 23 35 69 00 og e-post medlemssenter@regnskapnorge.no og fagsupport@regnskapnorge.no, om du ikke finner svar på denne siden.

Informasjon til regnskapsførers kunder

Informasjonssiden oppsummerer de viktigste endringene og tiltakene som er innført i forbindelse med korona-utbruddet som berører næringslivet. Samlesiden kan du fritt distribuere til dine kunder.

Hvordan rammes regnskapsbransjen og hva gjør Regnskap Norge  

Regnskap Norge har kontaktet Skattedirektoratet om hvordan frister på skattemeldinger o.a. skal håndteres. Vi har bedt Skatteetaten om å kommunisere retningslinjer for dempende håndhevingstiltak. 

Regnskap Norge har kontaktet Finansdepartementet og gitt tydelig beskjed om at regnskapsførerne står i en særdeles stressende situasjon – både fordi kundene etterspør økonomiske råd og hjelp til å håndtere denne krevende situasjonen, og fordi bransjen er bekymret for å bli sanksjonert for forsinkede innleveringer. 

Brev til Finansdepartementet

Regnskap Norge etterlyser fristutsettelser og sanksjonsamnesti

Relevante kurs

Koronavirus – regnskapsførers plikter og beredskap. Kurset er gratis for medlemmer.

Hvilke permitteringsregler er det som gjelder for øyeblikket, og hvilke råd kan vi gi som regnskapsførere? Her er en orientering – gratis for medlemmer.

 

Kompensasjonsordningen

Hvilke bedrifter vil ordningen gjelde for?

Kompensasjonsordningen vil omfatte skattepliktige virksomheter registrert i Norge og som har minst 30 prosent omsetningsfall sammenlignet med samme måned året før. For mars vil satsen være 20 prosent, siden de strenge smittevernstiltakene ble innført først 12. mars.

Er NUF omfattet av ordningen?

Filialer av utenlandske selskap omfattes av ordningen dersom virksomheten som drives i Norge er skattepliktig hit.

Hvilke bedrifter/bransjer er unntatt fra ordningen?

Disse bransjene er etter hva som er nevnt i pressemeldingen unntatt:

  • Finansnæringen (de som omfattes av finansskatten)
  • Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning
  • Utenriks sjøfart som innebærer varetransport
  • Olje- og gassutvinning
  • Private barnehager som er under egen støtteordning
  • Flyselskaper som er under egen støtteordning

Disse bedriftene er uansett ikke omfattet av ordningen:

  • Foretak uten ansatte (unntatt EPF der virksomheten er innehavers hovedinntektskilde)
  • Foretak uten aktivitet
  • Foretak som er under konkursbehandling eller begjært konkurs.

Når gjelder ordningen fra?

Ordningen vil i første omgang gjelde for månedene mars, april og mai. Utbetalingene vil skje etterskuddsvis og månedlig basert på faktisk omsetning i de aktuelle månedene.

Er kompensasjonen man mottar skattepliktig?

Ja, kompensasjonen vil være skattepliktig for mottaker.

Hvor mye må omsetningen ha blitt redusert for at en kan få kompensasjon?

Bedriften må ha hatt en omsetningssvikt på minimum 30%. Som hovedregel skal en sammenligne med samme måneden 2019. Omsetning knyttet til finansaktiva, f eks aksjer, holdes utenfor ved sammenligningen.

For de fleste virksomheter vil det naturlige sammenligningsgrunnlaget være tilsvarende måned året før. Imidlertid er det åpnet for at en kan benytte gjennomsnittet av omsetningen for januar og februar 2020 som sammenligningsgrunnlag. Dette vil særlig være aktuelt der det ikke var etablert virksomhet før mars 2019, eller bedriften har hatt en betydelig omsetningsvekst etter mars 2019. Videre kan de være aktuelt det virksomheten har hatt unaturlig lav omsetning i mars, april eller mai 2019.

Hvordan reduksjonen i omsetning skal fastsettes, vil bli nærmere presisert i forskrift og vil fremgå tydelig i søknadsportalen som blir etablert for ordningen.

Sammenligningen av omsetningen mars 2019 og mars 2020 gir et skjevt bilde. Kan vi bruke et annet sammenligningsgrunnlag?

I et slikt tilfelle benytter en gjennomsnittet av omsetningen i januar og februar 2020 som sammenligningsgrunnlag for omsetningen i henholdsvis mars, april og mai 2020.

Hva regnes i denne sammenheng som «omsetning»?

Med omsetning menes her inntekter fra salg av varer og tjenester. Som omsetning regnes derimot ikke inntekter eller avkastning fra kapital, fast eiendom eller andre finansielle eiendeler.

Har virksomheten mottatt offentlige tilskudd eller inntektssikring i forbindelse med virusutbruddet skal dette regnes med som omsetning, f. eks. tilskudd fra Innovasjon Norge.

Det vil bli gitt forskrift som nærmere regulerer hvordan omsetning og omsetningsfall skal fastsettes.

Hvor mye kan de bedriftene som er pålagt å stenge få i kompensasjon?

Foretak som er pålagt å stenge ned av staten, vil få dekket inntil 90 prosent av sine uunngåelige faste kostnader per måned. Beregningen skjer etter følgende formel:

Reduksjon i omsetning x uunngåelige faste kostnader x justeringsfaktor på 90 prosent

Kompensasjonsbeløp under 5000 kroner vil ikke bli utbetalt. Maksimalt kompensasjon pr bedrift/juridisk person er 30 millioner kroner pr måned. Forutsatt at dette blir godkjent av ESA vil det bli fastsatt en høyere maksgrense for konserner.

Se beregningsmodell

Hvor mye kan bedrifter som ikke er pålagt stengning få i kompensasjon?

Bedriftene som ikke er pålagt å stenge, men likevel opplever reduksjon i omsetning på 30 prosent eller mer (20 prosent i mars), vil få kompensasjon beregnet etter følgende formel:
Reduksjon i omsetning x (unngåelige faste kostnader – egenandel på 10 000 kroner) x justeringsfaktor på 80 prosent

Kompensasjonsbeløp under 5000 kroner vil ikke bli utbetalt. Maksimalt kompensasjon pr bedrift er 30 millioner kroner pr måned.

Se beregningsmodell

Hvilke kostnader kan en ta med i grunnlaget for beregning av kompensasjonen?

Kompensasjonsbeløpet skal dekke uunngåelige faste kostnader. Med uunngåelige menes kostnader som på kort sikt ikke kan reduseres i takt med aktivitetsnivået. Som slike kostnader regnes leie av lokaler, lys og varme, vann og avløp, leie av utstyr og transportmidler, forsikringer, regnskapshonorar samt netto rentekostnader. De aktuelle postene i næringsoppgaven vil her være styrende. Det er varslet at det vil komme forskrift som nærmere definerer hva som regnes som uunngåelige kostnader. En må legge til grunn at bedriften forventes å gjøre de den kan for å reduserer også de typer kostnader som er listet opp som uunngåelige, slik at det som gir grunnlag for kompensasjon er de kostnader som gjenstår og som ikke lar seg redusere ytterligere.

Blant annet er det uttalt i forarbeidene at regjeringen forventer at utleiere av lokaler i en viss utstrekning bidrar ved å akseptere redusert leie en periode. Det er mulig at det i forskriften som kommer vil bli gitt regler hvor en nedskalerer hvor mye av leiekostnader og eventuelle gjeldsrenter som kan tas med i grunnlaget for kompensasjon.

Kostnadene skal periodiseres etter vanlige regnskapsprinsipper.

Vil avtale om utsatt betaling medføre at kostnaden ikke skal med i beregningsgrunnlaget?

Kostnadene skal periodiseres etter vanlige regnskapsprinsipper. Det innebærer at avtale som medfører at en får utsatt betalingsfrist ikke påvirker hva som medregnes som en uunngåelig kostnad den aktuelle måneden det søkes for.

Kan vi ta med lønnskostnader i grunnlaget for beregning av kompensasjonen?

Nei, det er ikke åpnet for at lønnskostnader kan tas med i grunnlaget. Det ville vært administrativt krevende både for støttemottaker og myndighetene å vurdere hvilke lønnskostnader som i det enkelte tilfelle reelt sett er uunngåelige. Departementet vil eventuelt vurdere om uunngåelige lønnskostnader skal tas inn i modellen, men da tidligst med virkning fra april.

Kostnadene bokføres pr mva-termin, er det greit å legge til grunn en 50/50 deling av kostnadene i søknaden?

Nei, kostnadene må periodiseres månedsvis etter vanlige regnskapsprinsipper.

Når kan bedriftene sende søknad om kompensasjon?

Det foreløpig ikke mulig å søke. Forslaget ble lagt frem for Stortinget fredag 3. april. Deretter må det behandles i Stortinget og godkjennes av ESA. Parallelt arbeides med den tekniske løsningen for søknadsportalen. Ordningen er derfor ikke iverksatt ennå, og det finnes foreløpig ikke noe søknadsskjema tilgjengelig. Regjeringen har uttrykt at målsetningen er at løsningen er på plass innen 17. april.

Hvordan går en frem for å søke og hvordan fungerer søknadsprosessen?

Ordningen vil bli forvaltet av Skatteetaten. Søknadsprosessen vil i stor grad være automatisert gjennom en digital tjeneste, som utvikles i samarbeid med Finans Norge. Foretakene rapporterer selv inn omsetning for måneden det søkes for, omsetning i samme måned året før (eventuelt gjennomsnittet av omsetningen januar/februar i år) og de unngåelige faste kostnadene. Den digitale tjenesten vil ha et innebygd kontrollsystem for å verifisere søker og beløpet det søkes om, opp mot ulike registerdata og kryssjekker. Dersom alle kriteriene er oppfylt, vil det fattes et vedtak i systemet og utbetalingen vil skje automatisk. Det vil også være en ordning med manuell behandling for berettigede søknader som ikke kommer igjennom den automatiske rutinen. Det blir etablert en portal som bedriftene kan gå inn i for å søke. Portalen vil bli åpnet opp for søknader så snart ESA har godkjent ordningen.

Må regnskapsfører attestere på søknaden som sende inn?

Nei, det kreves ikke attestasjon ved innsending, men søker må ved innsending bekrefte at de på forespørsel kan fremskaffe attest fra revisor eller autorisert regnskapsfører på et senere tidspunkt.

Må man søke for hver måned?

Ja, det må sendes ny søknad for hver måned. Utbetalingen vil skje automatisk og raskt etter innlevert søknad, forutsatt et den ikke blir stoppet i den maskinelle kontrollen og tatt ut til manuell kontroll.

Hvor lang tid tar det fra søknad er sendt til pengene mottas?

Utbetalingene vil skje etterskuddsvis basert på faktisk omsetning i de aktuelle månedene. Dersom alle kriteriene er oppfylt, vil det fattes et vedtak i systemet og utbetalingen vil skje automatisk i løpet av få dager etter at søknaden er sendt inn. Det vil også være en ordning med manuell behandling for berettigede søknader som ikke kommer igjennom den automatiske rutinen. For disse må en påregne at det tar noe lenger tid før utbetalingen skjer.

Hva gjør en om en får avslag på søknaden?

Om en får avslag på søknad om kompensasjon og mener avslaget er gitt på feilaktig grunnlag, kan en eventuelt klage på avslaget. Klageinstans vil være Skattedirektoratet. Klagefristen er 6 uker.

Til toppen av siden

Permittering

Hva gjelder ved permitteringer som følge av koronaviruset?

Permittering kan benyttes i perioder hvor bedriften på grunn av arbeidsmangel ikke kan holde arbeidstakerne beskjeftiget. Driftsforstyrrelse med stopp i leveranser kan medføre mangel på arbeid. Videre kan virksomheten pålegges å holde stengt på grunn av risiko for virusspredning. Det er mange virksomheter som ikke kan drive virksomheten gjennom at arbeidstakere arbeider fra hjemmekontor.

Midlertidige endringer i regelverket knyttet til permitteringer og dagpenger ble vedtatt i Kongen i statsråd 20. mars 2020. Endringene trer i kraft fra og med 20. mars 2020. Les pressemelding om endringene i permitterings- og dagpengeregelverket. Bakgrunnen for endringene er myndighetenes forslag til tiltak for å begrense negative konsekvenser som norske bedrifter møter som følge av korona-viruset. Tiltakene er ment å være midlertidige frem til 31. oktober. Les mer om forslag til tiltak i egen nyhet fra departementet.

Arbeidsgivers lønnsplikt reduseres

Arbeidsgiverperioden (dagene da arbeidsgiver betaler full lønn til den permitterte) reduseres fra 15 til 2 dager. Dette innebærer at arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt ved ikrafttredelsen slipper flere dager med lønnsplikt. Reglene om arbeidsgiverperiode på to dager gjelder fra og med ikrafttredelsen 20. mars 2020. Dette innebærer at for virksomheter som måtte stenge og som varslet permittering før 13. mars og allerede har hatt en arbeidsgiverperiode på flere dager (f. eks 16., 17., 18. og 19. mars), tar staten betalingsansvaret først fra og med 20. mars 2020.

Etter to arbeidsdager med full permitteringslønn inntrer et midlertidig opphør av arbeidsforholdet, hvor arbeidstakeren fritas for sin arbeidsplikt samtidig som virksomheten fritas for sin lønnsplikt.

Imidlertid oppfordrer NAV per 23. mars alle arbeidsgivere som permitterer ansatte og som har økonomi til det, til å forskuttere lønn til de som blir permittert fra dag 3. til dag 20. i permitteringsperioden. Dette vil sikre at de permitterte får de pengene de har krav på i en periode hvor NAV vil ha lengre saksbehandlingstider enn normalt. Det opplyses at forskutterte beløp vil bli refundert fra NAV på et senere tidspunkt, og at nærmere informasjon om dette vil bli lagt ut på nav.no om kort tid.

Bedre ytelser for permitterte
Arbeidstaker sikres lønn i 20 dager fra permittering

Permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20. Endringene trer i kraft 20. mars. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål knyttet til denne ordningen. Regelverket er under utvikling og Regnskap Norge vil informere så snart det foreligger retningslinjer på dette.

Etter dag 20 i permitteringstiden går arbeidstaker over på dagpenger. I regelverket for dagpenger er det vedtatt midlertidige endringer for å redusere skadevirkninger for arbeidstakere. Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. Ikrafttredelse er 20. mars. Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder. Ikrafttredelse er 20. mars. Reglene vil gjelde både permitterte og arbeidsledige.

Arbeidstakers ventedager fjernes

Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, oppheves. Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt. Endringen gjelder også dem som blir oppsagt og må søke om dagpenger. Ikrafttredelse er 20. mars.

Permitteringsprosent reduseres

Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger, endres fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Ikrafttredelse er 20. mars. Endringen innebærer at for eksempel en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger. Ved å tilrettelegge for mer bruk av «rullerende permitteringer» blir den økonomiske byrden på den enkelte ansatte lavere.

Forskuttering av dagpenger

NAV kan nå utbetale forskudd på dagpenger. Dette er også et tiltak for å sikre at permitterte som har mistet inntekten vil kunne få penger raskt inn på konto, uten å måtte vente på at dagpengesøknaden blir behandlet.

Ordningen er frivillig og permittert arbeidstaker avgjør selv om de vil benytte seg av slik forskuttering. Søknadsskjemaet er tilgjengelig fra mandag 30. mars og betyr at de første som benytter seg av ordningen tidlig kan regne med å få penger utbetalt i løpet av 3. april.

Forskuttering av dagpenger krever at det er søkt om dagpenger i utgangspunktet, og ordningen vil i første omgang gjelde for én måned.

Se fremgangsmåte og mal på permitteringsvarsel i egen artikkel.

Er permitteringsvarselet tilstrekkelig som dokumentasjon ved søknad om dagpenger?

NAV stadfester at bekreftelse på arbeidsforhold og permittering på skjema NAV 04-08.04 ikke er påkrevet ved permitteringer som følge av koronaviruset.

Utgangspunktet er at NAV trenger dokumentasjon fra permittert arbeidstaker for å behandle søknaden om dagpenger. Uten nødvendig dokumentasjon kan permitterte risikere avslag på søknaden om dagpenger. I søknadsprosedyren omtalt nedenfor skal permittert arbeidstaker laste opp og vedlegge permitteringsvarselet som permitteringsbevis.

Informasjonen som fremkommer av Regnskap Norge sitt forslag til mal for permitteringsvarsel vil som hovedregel være tilstrekkelig for å kunne behandle søknad om dagpenger.

I informasjonen fra NAV fremkommer det nå tydelig at arbeidskontrakt ikke er nødvendig vedlegg til søknaden når permitteringsvarselet inneholder opplysninger om: permitteringens årsak, varslingsdato, dato for iverksettelse, permitteringens lengde, hvem som blir permittert, om det er hel eller delvis permittering, om det er enighet mellom partene på arbeidsplassen om permitteringen, den permitteres stillingsstørrelse og når den permitterte ble ansatt i bedriften.

Oppstår det behov for å ettersende vedlegg til søknaden, kan den som søker dagpenger gjøre dette ved å logge seg inn på Ditt NAV, gå til "Dine saker" og velg "Last opp vedlegg".

Det er ikke nødvendig at arbeidsgiver i tillegg fyller ut bekreftelse på arbeidsforhold og permittering på skjema NAV 04-08.04.

Vi minner samtidig om at arbeidstaker som mottar varsel om permittering, ikke skal henvende seg til sitt lokale NAV-kontor, men må følge denne fremgangsmåten for registrering:

  1. Gå til nav.no.
  2. Klikk på «Hva er din situasjon».
  3. Klikk på «Er du arbeidssøker eller permittert?».
  4. Velg din situasjon.
  5. Registrer deg – ha tilgjengelig BankID/BankID på mobil
  6. Søke dagpenger: Klikk på Skjema og søknad på forsiden.

A-meldingen – hva skal oppgis?

Arbeidstaker som er permittert skal innrapporteres i a-meldingen som "permittering". Dette gjelder uavhengig av om permitteringen av arbeidstaker er helt eller delvis.

Permitteringen skal oppgis for den kalendermåneden permitteringen gjelder for, og startdatoen skal gjentas i hver a-melding så lenge permitteringen varer. Dager med arbeidsgivers lønnsplikt skal inngå i permitteringsperioden. Mao. skal første dag i rapporteringsperioden være første dag som arbeidsgiver har lønnsplikt.

Ved arbeid under 6 uker oppgis samlet permittering med samme ID for hele perioden. Ved arbeid i over 6 uker skal tidligere rapportert permittering avbrytes og stopper ved første arbeidsdag.

Les mer om innrapporteringsplikten i forbindelse med permittering i veiledning til a-meldingen.

Kan regnskapsførervirksomheten permittere den personen i virksomheten som innehar autorisasjonen?

Det er en forutsetning for autorisasjon av regnskapsførervirksomheter at virksomheten har en autorisert regnskapsfører, ofte daglig leder og vedkommende er også ofte oppdragsansvarlig.

Se Rfl §§ 3 og 6.

Dette innebærer at den autoriserte ikke kan permitteres 100%. Vedkommende kan ikke være permittert i større grad enn at pålagte oppgaver i henhold til regelverket kan ivaretas.

Det må derfor, slik Risikostyringsforskriften krever, foretas en tilpasning til situasjonen, herunder omfang og kompleksiset i virksomheten. Eksempelvis vil aktiviteten hos kundene ville måtte tas med i denne vurderingen. Ved reduksjon i oppdragsmengde vil den autoriserte kunne redusere sin aktivitet tilsvarende.

Permittering av sykmeldt arbeidstaker

Virksomhetens situasjon kan også gi grunnlag for å permittere arbeidstaker som blir sykmeldt på et tidspunkt før permitteringsvarsel er gitt og i varslingsperioden. Sykmeldte arbeidstakere har ikke noe særskilt vern mot permittering.

I slike tilfeller vil arbeidsgiver utbetale sykelønn i arbeidsgiverperioden for sykepenger begrenset til varslingsperioden for permitteringen. Når permitteringen starter vil NAV utbetale sykepenger.

Dersom arbeidstaker friskmeldes innenfor tidsrommet for permittering, oppstår en lønnspliktperiode på tidspunktet for friskmelding hvor arbeidstaker mottar lønn fra arbeidsgiver. Vedkommende må søke NAV om dagpenger i forbindelse med permittering som utbetales etter utløpet av denne lønnspliktperioden.

Hva skjer med arbeidsgivers innbetaling til pensjonsordning under permittering?

Etter lov om innskuddspensjon § 4-3 (3) anses ikke permittert arbeidstaker som medlem av innskuddsordningen med mindre dette følger av avtalen mellom arbeidsgiver og pensjonsleverandør.

Finanstilsynet opplyser at arbeidstakere som permitteres i utgangspunktet meldes ut av pensjonsordningen etter innskuddspensjonsloven, hvis ikke bedriften har avtalt noe annet.

Svaret på hva som skjer med innbetaling til pensjonsordning for permitterte arbeidstakere vil derfor finnes i avtalen mellom pensjonsleverandør og arbeidsgiver. I slike avtaler kan man forvente at alle regler og vilkår for pensjonsordningen og medlemmenes rettigheter er fastsatt. En slik avtale omtales som «regelverket» i loven.

Har daglig leder som er eneste ansatt i eget AS krav på dagpenger?

Daglig leder som er eneste ansatt i eget AS vil i utgangspunktet ikke ha rett til dagpenger ved en permitteringsgrad på 80 prosent eller mer.

Henvendelser til Regnskap Norge viser at dette oppleves som et krevende vilkår for bransjer hvor myndighetene har lagt ned forbud mot å utøve virksomheten, f.eks. frisører, fysioterapeuter, optikere etc.

I denne spesielle situasjonen anbefaler vi at de aktuelle virksomhetene gjør en konkret vurdering av hvor mange timers arbeid per uke en daglig leder/eier må utføre for å holde virksomheten i gang gjennom permitteringsperioden. Da gjelder det i utgangspunktet ikke kun den daglige driften, men også tilhørende oppgaver. Det vil si at selv om en frisørsalong stenger må administrative oppgaver fortsatt utføres og inntas i denne beregningen. Hensyntatt at det er få markedstiltak som kan gjøres sammenlignet med en vanlig permitteringssituasjon, vil det for eksempel kunne vurderes en permitteringsgrad på 90 % slik at vedkommende kan utføre arbeid en liten time per dag.

Bakgrunnen for at man som eneste ansatt i eget AS ikke kan permitteres med mer enn 80 % knytter seg til at det ved permittering stilles krav om at bedriften skal gjøre «det som kan forventes for å skaffe fremtidige arbeidsoppdrag og redusere behovet for permittering». Grensen på 80 % er kun en «tommelfingerregel» og retten til dagpenger beror på en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylt. Den spesielle situasjonen som har oppstått grunnet koronaviruset gjør at det er begrenset hvilke aktiviteter en arbeidsgiver kan gjøre for å skaffe nye oppdrag og redusere behovet for permittering.

Regnskap Norge presiserer at dette må forstås og anvendes som en rettesnor, og at det er NAV som forvalter regelverket for dagpenger som har avklarer spørsmålet endelig.

Forskuttering av lønn til permitterte: Refusjon fra NAV eller lovlig trekk i fremtidig lønnsutbetaling med korreksjon av a-melding?

Mange arbeidsgivere betalte ut månedslønn medio mars, hvor halve månedslønnen er forskudd på arbeid for resten av mars måned. Når arbeidsgiver permitterte rett etter lønnsutbetaling, med varslingsfrist på 2 kalenderdager og lønnspliktperiode på 2 arbeidsdager, er det utbetalt lønn både for dager der arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt og for dager hvor NAV skal betale permitteringslønn.

Arbeidsgiver krever refusjon fra NAV for forskuddsbetalt lønn

Arbeidsgiver kan i utgangspunktet ikke forvente at NAV refunderer lønn for de dager i mars hvor virksomheten er fritatt for lønnsplikt i forbindelse med permittering. I henhold til folketrygdloven vil det kun være sykepenger, omsorgspenger og ytelser utbetalt i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon som gir rett til refusjoner.

Imidlertid oppfordrer NAV pr 23. mars alle arbeidsgivere som permitterer ansatte og som har økonomi til det, til å forskuttere lønn til de som blir permittert fra dag 3. til dag 20. i permitteringsperioden. Dette vil sikre at de permitterte får de pengene de har krav på i en periode hvor NAV vil ha lengre saksbehandlingstider enn normalt. Det opplyses at forskutterte beløp vil bli refundert fra NAV på et senere tidspunkt, og at nærmere informasjon om dette vil bli lagt ut på nav.no om kort tid. Inntil NAV har gitt nærmere informasjon må forskuttert lønn til permitterte rapporteres på vanlig måte i a-meldingen. Dette innebærer at lønn inngår i grunnlaget for forskuddstrekk med beregning av arbeidsgiveravgift. Det er kun ytelser for utført arbeidsinnsats som skal inngå i feriepengegrunnlaget. Regnskap Norge antar at forskuttert lønn til permitterte er å anse som en ytelse som utbetales uavhengig av arbeidsinnsats, og av den grunn ikke inngår i feriepengegrunnlaget.

Regnskap Norge håper det kommer på plass en løsning hvor NAV samordner slik at det ikke blir utbetalt lønn og dagpenger for samme periode. Vi understreker at dette ikke er avklart og at vi oppdaterer forløpende når vi får kjennskap til hvordan dette skal håndteres.

Forskuttering av dagpenger

Samtidig med oppfordringen fra NAV om forskuttering av lønn til permitterte, bør arbeidsgivere være oppmerksomme på at NAV nå kan utbetale forskudd på dagpenger. Dette er også et tiltak for å sikre at permitterte som har mistet inntekten vil kunne få penger raskt inn på konto, uten å måtte vente på at dagpengesøknaden blir behandlet. Ordningen er frivillig og permittert arbeidstaker avgjør selv om de vil benytte seg av slik forskuttering. Søknadsskjemaet er tilgjengelig fra mandag 30. mars og betyr at de første som benytter seg av ordningen kan regne med å få penger utbetalt i løpet av 3. april. Forskuttering av dagpenger krever at det er søkt om dagpenger i utgangspunktet, og ordningen vil i første omgang gjelde for én måned.

Arbeidsgiver trekker den ansatte for forskuddsutbetalt lønn i fremtidige lønnsutbetalinger
Trekk i lønn krever skriftlig avtale på forhånd

Arbeidsgivere bør være oppmerksomme på at det kan være administrativt krevende å trekke arbeidstaker i fremtidige lønnsutbetalinger. Dette fordi adgangen til å foreta trekk i arbeidstakerens krav på lønn eller feriepenger er begrenset. Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven er at trekk i lønn og feriepenger er forbudt, med mindre det er inngått skriftlig avtale om trekk i lønn i forkant av at trekket gjennomføres. Det kreves en individuell avtale – en generell klausul i arbeidskontrakt og personalhåndbok er ikke tilstrekkelig etter arbeidsmiljøloven. En slik avtale må i mange tilfeller tilpasses individuelt. Regnskap Norge har ikke maler for slike avtaler, men anbefaler at avtalen som et minimum omtaler følgende forhold knyttet til trekk i fremtidig lønnsutbetaling:

Angivelse av partene ved navn, organisasjonsnummer/fødselsnummer adresse

Det må fremkomme tydelig at det er inngått avtale om trekk i lønn mellom partene og at samtykket fra den ansatte omfatter følgende:

- Beløp
- Dato for trekk
- L
ønnstrekket gjelder for mye utbetalt lønn ifm. permittering

Dato og signatur for arbeidsgiver og arbeidstaker

Korreksjon av a-melding

Når det gjelder korrigering av a-melding i forbindelse med tilbakebetaling av lønn er praksis endret med virkning fra 2020. Korreksjon skal skje på det tidspunkt som inntrer først av faktisk tilbakebetaling, eller når det foreligger for eksempel en bindende avtale som forplikter arbeidstaker til å tilbakebetale for mye utbetalt lønn. Dette innebærer at arbeidsgiver kan korrigere a-meldingene når det foreligger en gyldig avtale med arbeidstaker om trekk i lønn. Se for øvrig vår artikkel som gir nærmere omtale av endringen gjeldende fra 2020 . Artikkelen omtaler også fremgangsmåten for hvordan arbeidsgiver skal rette, noe som avhenger av om arbeidstaker skal betale tilbake nettobeløpet etter forskuddstrekk eller bruttobeløpet før forskuddstrekk. I denne sammenheng fremstår netto tilbakebetaling fra arbeidstaker som hensiktsmessig.

Når det gjelder den praktiske gjennomføringen i lønnssystemet anbefaler vi å kontakte systemleverandøren som kan bistå med den tekniske håndteringen. Vi minner likevel om viktigheten av å korrigere tilbakebetalt lønn med samme beskrivelse, tilleggsopplysninger og spesifikasjoner som lønnen opprinnelig er rapportert med. Dersom dette ikke gjøres kan det få andre utilsiktede konsekvenser for inntektsmottakerens rettigheter og plikter ut over rene skatteforhold.

Regnskapet

Konto 1571 bør benyttes for forskuddsbetalt lønn. Nevnte konto krediteres når den ansatte trekkes i lønn i og utbetalt lønn reduseres i fremtidige lønnskjøringer i henhold til avtale. En månedlig avstemming av konto sikrer at den ansatte trekkes til utestående er oppgjort i tråd med avtale.

Til toppen av siden

Sykmelding, egenmelding, fravær

Hva om en arbeidstaker har korona-relatert sykefravær?

Arbeidstaker som er syk skal melde fra om dette, samt dokumentere fraværet med egenmelding eller sykmelding fra lege på vanlig måte. Arbeidstaker har rett på sykepenger som normalt. Ved sykemelding ytes sykepenger med 100% av lønnen inntil 6G (ca. kr. 600 000) per år, og den maksimale sykepengeperioden er 52 uker. Ansatte kan ha avtalt rett til full lønn under sykdom. Tilfeller der arbeidsgiver yter sykepenger ut over NAVs sykepengedekning er regulert i avtaler i den enkelte virksomhet.

Utvidet rett til bruk av egenmelding

Arbeidsgiver kan ikke kreve legeerklæring fordi myndighetene har utvidet muligheten til å benytte egenmelding for opptil 16 kalenderdager fra første fraværsdag.

Egenmelding kan nyttes når arbeidstaker har arbeidet hos arbeidsgiveren i minst fire uker. Dette innebærer unntak fra kravet om 2 måneder opptjeningstid hos arbeidsgiver som har vært gjeldende regelverk frem til nå.

Redusert arbeidsgiverperiode 

Arbeidsgivere skal kun betale sykelønn for de tre første dagene med korona-relatert sykefravær. Med korona-relatert sykefravær menes at den ansatte er smittet av korona, det er mistanke om at den ansatte er smittet eller den ansatte er pålagt av myndighetene å være i karantene, for eksempel ved innreise til Norge.

Arbeidsgiver skal utbetale sykepenger for de første 16 dagene som vanlig. Etter at de 16 første dagene har gått, kan arbeidsgiver søke om refusjon for dag 4 til dag 16. Den nye ordningen og de midlertidige reglene gjelder fra 16. mars. NAV opplyser at dersom arbeidsgiverperioden startet før 16. mars refunderes ikke dagene før denne datoen. Dersom arbeidsgiver har dekket 3 dager eller flere før ikrafttredelsen 16. mars kan refusjon søkes allerede fra 16. mars.

Eksempel 1

Arbeidstakers første fraværsdag og oppstart av arbeidsgiverperioden er 12. mars. Arbeidsgiver må dekke arbeidsgiverperioden fra 12. mars og frem til 15. mars med 4 dager på vanlig måte. Fra 16. mars vil arbeidsgiver motta refusjon av sykelønn etter de nye midlertidige reglene.

Eksempel 2

Arbeidstakers første fraværsdag og oppstart av arbeidsgiverperioden er 17. mars. Arbeidsgiver må dekke arbeidsgiverperioden med 3 dager etter de nye midlertidige reglene fra 17. mars og frem til og med 19. mars. Fra 20. mars kan arbeidsgiver søke refusjon av sykelønn.

Refusjon søkes på nytt skjema

Søknad om refusjon skal ikke gjøres via den vanlige inntektsmeldingen. Inntekstmeldingen er en eksisterende melding som skal benyttes som før. Det er innført et nytt refusjonsskjema tilpasset spesielt for koronasituasjonen. Arbeidsgiver må for hvert enkelt sykdomstilfelle søke om refusjon i et eget søknadsskjema. Skjemaet ligger også på Min side – arbeidsgiver. Fristen for å sende refusjonskrav er utvidet fra 3 til 9 måneder.

NAV opplyser at det i løpet av kort tid vil bli gitt mulighet for å sende samlekrav. Virksomheter som kan vente vil oppleve det som besparende å sende kravene samlet. NAV vil behandle refusjonskravene fortløpende og har som målsetning at de første utbetalingene skal kunne komme før påske. I forbindelse med koronasituasjonen kan virksomheter motta refusjoner hyppigere enn én gang i måneden ved å endre denne i en ny tjeneste i Altinn.

Sykefraværet må begrunnes med korona

Dersom arbeidstakeren ikke opplyser skriftlig om fraværet skyldes korona, kan ikke arbeidsgiver søke om refusjon etter den nye ordningen og de midlertidige reglene. 

Egenmelding

For at arbeidsgiveren skal kunne kreve refusjon, må den ansatte ha opplyst i egenmeldingen at sykefraværet gjelder koronaviruset.

Sykmelding fra lege

Ansatte som har fått sykmelding fra lege, må også opplyse arbeidsgiver om at det gjelder koronaviruset. Av hensyn til taushetsplikten kan ikke arbeidsgiver kreve å få se sykmelding med diagnose. Arbeidstakere må oppfordres til å oppgi om sykmelding skyldes korona fordi dette er grunnlaget for at arbeidsgiver kan søke refusjon etter den nye ordningen og de midlertidige reglene.

Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Frilansere og selvstendig næringsdrivende vil også få sykepenger fra dag 4, mot tidligere fra dag 17. Ordningen gjelder for sykefraværsdager fra og med 16. mars og gjelder ved korona-relatert sykefravær. Se ovenfor for hva som menes med korona-relatert sykefravær.

Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk egenmelding. Det er gitt unntak for kravet til at sykefraværet må bekreftes av lege.

Når perioden med egenmelding er over vil vedkommende bli anmodet om å fylle ut søknaden om sykepenger, og skal samtidig sende inn skjemaet for inntektsopplysninger.

Til toppen av siden

Karantene, reise, ferie, lønn/skatt

Hvilke regler gjelder for ansatte i karantene?

Det er to grupper som skal i karantene

Personer som har vært på utenlandsreise skal være i karantene i 14 dager fra den dagen vedkommende kom hjem. Det samme gjelder for personer som har hatt nærkontakt med noen som har fått påvist koronavirus.

Personer som omfattes av karantenebestemmelsene skal holde seg mest mulig hjemme. De skal ikke gå på jobb og skal kun arbeide fra hjemmekontor. De skal heller ikke ta lengre reiser innenlands eller utenlands eller ta offentlig transport. Personer som er pålagt hjemmekarantene bør unngå steder hvor det er vanskelig å holde avstand, og skal som hovedregel ikke oppsøke offentlige steder

Les mer om karantene på helsenorge.no

Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten ensidig pålegge arbeidstakere å holde seg borte fra jobb, dersom dette anses som et nødvendig tiltak for å forebygge smitte. I en situasjon der myndighetene gir anbefalinger eller pålegg av en slik karakter, er det et tilstrekkelig grunnlag for å bruke slike styringstiltak.

Be arbeidsgiver om egenmelding

Arbeids- og sosialdepartementet oppfordrer arbeidsgivere til å akseptere egenmelding fra sine arbeidstakere når de følger myndighetenes pålagte karantenekrav etter utenlandsopphold. Se regjeringens egne nettsider for oppfordringen. 

Se mer informasjon om bruk av egenmelding for ansatte som er pålagt å være i karantene under tema «Hva om en arbeidstaker har korona-relatert sykefravær», som du finner på denne siden.

Arbeidstakere i karantene kan jobbe hjemmefra

Når den ansatte sitter i hjemmekarantene kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker utfører arbeidet fra hjemmekontor. Dersom f.eks. arbeidets art ikke muliggjør hjemmekontor må arbeidsgiver likevel betale lønn. Se imidlertid myndighetenes oppfordring om bruk av egenmelding. Lønnsplikten gjelder ikke dersom arbeidstaker kvalifiserer til sykepenger.

Dersom foranledning for karantene er at arbeidstaker har valgt å gjennomføre en privat reise til et frarådet område, anses det ikke urimelig at arbeidstaker også må ta ansvaret og risikoen for de konsekvenser reisen får ved hjemkomst. Dette gjelder selvsagt ikke i tilfeller der arbeidstaker har vært på en reise knyttet til yrkesutøvelsen. Her må arbeidsgiver betale lønn dersom vedkommende arbeidstaker ikke kvalifiserer til sykepenger.

Selv om arbeidstaker kan utføre arbeid kan vedkommende ha rett på sykepenger i tilfeller der man antar at personen er smittet eller smittebærer av koronaviruset. Grunnlaget for sykepenger er godkjent i tilfeller der legen vurderer at personen antas å være smittebærer av viruset, og at vedkommende ilegges hjemmekarantene for å redusere spredningen av viruset. Arbeidsgivere skal kun betale sykelønn for de tre første dagene med korona-relatert sykefravær. Med korona-relatert sykefravær menes bl.a. mistanke om at den ansatte er smittet eller er pålagt hjemmekarantene av myndighetene. Se mer informasjon under tema «Hva om en arbeidstaker har korona-relatert sykefravær» som du finner på denne siden.

Imidlertid har man plikt til å undersøke om det er muligheter for å unngå smittefare ved andre tiltak. Et relevant tiltak for å unngå sykemelding er tilrettelegging av arbeidsoppgavene og bruk av hjemmekontor. Hvis arbeidstaker i slike tilfeller kan utføre sine arbeidsoppgaver via hjemmekontor, vil vedkommende ikke ha rett til sykepenger.

Arbeidstakere har ikke rett til på eget initiativ å isolere seg i hjemmet på grunn av smittefare. I et slikt tilfelle har ikke vedkommende rett til sykepenger. Arbeidstakere kan ikke velge å jobbe hjemmefra med mindre det er avtalt med arbeidsgiver. Arbeidsgivere bør merke seg at Folkehelseinstituttet nå ber om at virksomheter, som har mulighet til det, innfører hjemmekontor som ledd i å begrense smittefaren. Økt bruk av fleksibel arbeidstid er også et virkemiddel for å begrense antall reisende i rushtrafikken knyttet til de store byene.

Kan arbeidsgiver skattefritt dekke reise til og fra arbeid og parkering ved arbeidsplassen?

For å hindre smittespredning blant reisende på kollektive transportmidler kan det være aktuelt for arbeidsgiver å utbetale bilgodtgjørelse til arbeidstaker for bruk av bil mellom hjem og arbeidssted, dekke utgifter til parkering på arbeidsstedet og eventuelt dekke drosje.

Dekning av reisen mellom hjem og arbeidssted

Vi har ingen skatteregler som er laget spesielt for den situasjonen som har oppstått i forbindelse med spredning av korona-virus. I utgangspunktet velger vi derfor å være tydelige på at arbeidsgivers dekning av utgifter i forbindelse med privatreisen mellom hjem og arbeidssted må behandles som skattepliktig inntekt fullt ut.

Avklarer «skjermet transport» med myndighetene

Det er en bestemmelse i FSFIN § 5-15-5 6. ledd som tilsynelatende vil kunne vurderes:

Fordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted, regnes ikke som skattepliktig inntekt når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved vurderingen av dette legges det vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om alternativ transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring).

Det kan hevdes at det vil kunne være behov for skjermet transport for å unngå smitte. Det er usikkert om bestemmelsen er anvendelig i denne situasjonen. Det er åpenbart at den ikke var tiltenkt denne situasjonen, men noe helt annet. Det er likevel ikke helt utenkelig at den må kunne påberopes etter vårt skjønn. Regnskap Norge vil avklare forståelsen med skattemyndighetene og oppdatere innholdet med et svar så snart det foreligger.

Dekning av utgifter til parkering

Utgifter til parkering på arbeidsstedet er skattefritt på arbeidsgivers egne eller leide parkeringsplasser. Derimot er skatteplikt på refusjon av arbeidstaker utgifter til parkering på avgiftsbelagte parkeringsplasser ved arbeidsstedet.

Arbeidsgiver kan dekke arbeidstakers skatt

Både når det gjelder dekning av utgifter til reisen mellom hjem og arbeidssted og parkering kan det avtales at arbeidsgiver skal dekke økt skatt som følge av skattepliktig dekning. Dette gjøres ofte for at arbeidstaker skal få glede av dekningen i sin helhet og ikke betale noe ekstra for å få godet. I slike tilfeller er det ofte mulig å benytte en forenklet oppgrossingsmetode.

Arbeidstaker kommer seg ikke tilbake til Norge etter reise i utlandet. Har vedkommende krav på lønn og kan merutgifter dekkes skattefritt?

For slike tilfeller må skilles mellom de som har vært på private feriereiser og de som har vært på reise i forbindelse med arbeid.

Feriereiser

Det vil være den enkelte ansatte som har ansvaret for å komme på arbeid til rett tid etter en privat reise. Når arbeidstaker ikke møter på arbeid, vil man ikke ha krav på lønn så lenge man ikke utfører arbeid. For å opprettholde arbeidstakers lønn i en slik situasjon kan man avtale avspaseringstimer eller bruk av flere feriedager for å dekke fraværet. Det kan vurderes om arbeidet kan utføres fra karantene i utlandet. Ev. om den ansatte har krav på sykepenger i tilfeller der man antar at personen er smittet eller smittebærer av koronaviruset.

Dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakers merutgifter til utvidet opphold og transport på en privat reise, må dekket beløp behandles som skattepliktig inntekt fullt ut.

Reiser i forbindelse med arbeid

Når arbeidsgiver har pålagt reisen til utlandet i henhold til arbeidsavtaler, er det arbeidsgiver som bærer den lønnsmessige risikoen for at arbeidstaker ikke har mulighet for å komme tilbake til arbeidet til rett tid. Ved en pandemi er det ingen tvil om at vi står overfor et forhold som arbeidstaker ikke har kontroll over, og arbeidsgiver har således lønnsplikt for karantene-oppholdet i utlandet.

Dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakers merutgifter til utvidet opphold og transport på reiser som utføres i forbindelse med arbeidet, er dekningen skattefri. Hele reisen, også utvidelsen, må anses som en reise knyttet til yrkesutøvelsen.

Kan arbeidsgiver pålegge ferie?

Selv om arbeidsgiver kan bestemme når ferie skal avvikles bør det skje etter avtale med arbeidstaker. Arbeidsgiver kan ikke pålegge arbeidstaker ferie på så kort varsel som kan gjøre seg gjeldende i denne situasjonen. Fastsetting av ferie skal drøftes med den enkelte arbeidstaker i god tid før ferie avvikles

Ferielovens bestemmelser kommer til anvendelse også under en permitteringssituasjon. Ferie avvikles derfor som normalt og teller ikke med som permitteringstid. Arbeidsgiver kan, innenfor ferielovens bestemmelser, både pålegge og nekte arbeidstakere å avvikle ferie. 

 

Dette innebærer også at feriepengene skal utbetales ved avvikling av ferie.

 

Det er imidlertid normalt for flere virksomheter at feriepengene utbetales i juni, samtidig som det gjennomføres et lønnstrekk for feriedagene. Når arbeidstakeren er permittert, er det ikke nødvendigvis opptjent lønn som det kan gjøres trekk i. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke permittere seg vekk fra plikten til å betale feriepenger.

 

Utbetales feriepengene som normalt i juni når arbeidstaker er permittert, vil fratrekket i lønn gjøres når vedkommende avvikler ferien senere på året.

 

Arbeidstaker har normalt en plikt til å avvikle ferie, og den ansatte er da selv ansvarlig for å sette av nok penger til den kommende ferieavviklingen.

 

Dagens situasjon gjør det imidlertid svært vanskelig for noen virksomheter å skulle utbetale feriepenger. En mulig løsning vil kunne være å holde tilbake feriepengene frem til ferien faktisk skal avvikles (som ferieloven i utgangspunktet sier) eller til permitteringen er ferdig. Lovligheten av slike alternative løsninger og fremgangsmåten for å gjennomføre dette vil bero på hvilke avtaler arbeidsgiver er bundet av.

 

Hvis det mot formodning skulle vise seg at permitteringsperioden varer utover sommerhalvåret, kan det være lurt at arbeidsgiver legger en plan for ferieavviklingen. Dette er fordi det trolig vil bli vanskelig for arbeidsgiver hvis store deler av arbeidsstokken må avvikle 4-5 ukers ferie i løpet av siste halvdel av 2020.

 

Husk at arbeidstaker har krav på underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette. 

Kan arbeidsgiver pålegge avspasering?

Det er ingen lovregler som regulerer arbeidsgivers adgang til å pålegge arbeidstaker avspasering. Spørsmålet må avgjøres på grunnlag av avtaler i den enkelte virksomhet, men det er et godt utgangspunkt at arbeidstaker og arbeidsgiver er enige om uttak av avspasering.

Kan arbeidsgiver forby arbeidstaker påskeferie i utlandet og vil erstatning for ikke-refunderbare reiseutgifter være skattepliktig?

Vær oppmerksom på at arbeidsgivers styringsrett ikke gjelder for den private sfære og arbeidstakers aktivitet på fritiden.

Dersom arbeidsgiver skal begrense ansattes privatreiser, vil dette kreve særskilt begrunnelse fra arbeidsgivers side – dette gjelder selv om den ansatte planlegger reiser som kan innebære smittefare.

Med dette som utgangspunkt er det viktig at arbeidsgiver legger vekt på god dialog som sørger for forståelse og enighet for at reisen ikke kan gjennomføres. Arbeidsgivers begrunnelse der hensynet til andre personers helse samt driften i virksomheten vektlegges, bør skape forståelse og enighet mellom partene i en slik spesiell situasjon.

Når det gjelder dekning av kostnader for avbestilte reiser, er utgangspunktet at de fleste har avbestillingsforsikringer. Erfaringene er at forsikringsselskapene strekker seg langt i å dekke kostnader og tap som reisende har som følge av situasjonen.

Hvis avbestillingsforsikringen i det enkelte tilfellet ikke dekker tapet, og arbeidsgiver likevel nedlegger forbud mot å gjennomføre reise, er vårt generelle råd at arbeidsgiver av rimelighetshensyn dekker arbeidstakers kostnader. Når arbeidsgiver erstatter den ansattes merutgifter på grunnlag av fremlagte kvitteringer, vil ikke dekningen være skattepliktig. Arbeidstaker har ikke økonomiske fordeler knyttet til arbeidsgivers dekning og det skal ikke foretas lønnsinnrapportering.

Til toppen av siden

Selvstendig næringsdrivende – rettigheter

Regnskap Norge har fått mange spørsmål om rettighetene til selvstendig næringsdrivende, etter at partiene på Stortinget mandag 16. mars ble enige om en krisepakke som skal hjelpe befolkningen og næringslivet gjennom krisen. 

Dagpenger

Det er kun inntekt som arbeidstaker, og inntekt utenfor tjenesteforhold som ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet, som gir rett til dagpenger. Det betyr at selvstendig næringsdrivende ikke har rett på dagpenger.

Sykepenger

Det er i utgangspunktet de ordinære reglene for næringsdrivende som gjelder når det gjelder sykepenger.

Selvstendig næringsdrivende vil nå ha rett til sykepenger fra tredje dag av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler. Dette er en midlertidig ordning. Utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

NAV har lagt ut informasjon om at i de situasjoner hvor en lege vurderer at du må holdes isolert fordi du er eller kan være smittet godkjennes som sykdom.

Av oppdatert forskrift fremgår følgende:
Bestemmelsen sikter til tilfeller der det er nedlagt forbud mot at medlemmet utfører arbeid i medhold av smittevernloven § 4-2. Det er et krav at medlemmet selv utgjør en risiko som smittekilde. Dersom det ikke er nedlagt forbud mot at medlemmet utfører arbeid skal retten til sykepenger vurderes etter § 8-4 første ledd. Vi viser til at et hovedhensyn bak smittevernlovgivningen er at tiltak skal gjennomføres med frivillighet så langt det er mulig. Det foreligger ikke rett til sykepenger etter bestemmelsen for den som må eller bør holde seg borte fra arbeidet for ikke selv å bli utsatt for smitte.

For mer informasjon om sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset på Navs nettside

Omsorgspenger

Du som er selvstendig næringsdrivende har nå rett på omsorgspenger når du må være borte fra jobb fordi barnehagen eller skolen er stengt. Ordningen innebærer at du gis rett til tilsvarende antall dager som ansatte, fratrukket en venteperiode på tre dager. Du vil få en kompensasjon på 100 prosent av beregningsgrunnlaget fra fjerde dag og utover.

Kompensasjon for inntektsbortfall 

Etter 17 dager uten inntekt kan selvstendig næringsdrivende få kompensert 80 prosent av gjennomsnittet av de siste tre års inntekter oppad begrenset til kr 600 000 (6G).

I påvente av at NAV får på plass en teknisk løsning for denne ordningen, arbeider regjeringen med en kortsiktig ordning der selvstendig næringsdrivende og frilansere skal kunne få inntektssikring fra kommunene i NAV-kontoret.

Utsatt betaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende

Personlig næringsdrivende som skal betale første termin av forskuddsskatten 15. mars, får utsatt frist for innbetaling til 1. mai.

Tiltaket gjennomføres for å bedre likviditetssituasjonen, og vil kunne tilrettelegge for at selvstendig næringsdrivende med inntektsbortfall kan få nedjustert forskuddsskatten fra første termin.

Rett til omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Dersom en frilanser eller selvstendig næringsdrivende må være borte fra arbeidet for å være hjemme med barn i forbindelse med stengte skoler og barnehager, har vedkommende krav på omsorgspenger etter en ventetid på tre dager. Kravet fremmes i elektronisk søknad om utbetaling av omsorgspenger til selvstendig næringsdrivende eller frilansere.

Til toppen av siden

Stengte skoler og barnehager – omsorgspenger

Hjemme med friske barn

I forbindelse med stengte skoler og barnehager er det mest aktuelt å vurdere løsninger med hjemmekontor, uttak av avspasering og ferie eller fri uten lønn, for å imøtekomme arbeidstakers behov for å være hjemme med barn. Myndighetene oppfordrer arbeidsgivere og arbeidstakere til å være fleksible, ved at flest mulig av de foreldrene som har mulighet til å jobbe hjemmefra og mulighet til å ta i bruk fleksibel arbeidstid, benytter seg av det.

Myndighetene har tidligere opplyst at omsorgspenger vil være en mulighet for de som ikke har mulighet for hjemmekontor eller andre fleksible løsninger. Som følge av dette har myndighetene endret reglene for omsorgspengedagene (syke-barn-dager) med betydning for antall dager og reduksjon av arbeidsgiverperioden for 2020.

Foreldre får dobbelt så mye omsorgspenger

Antall omsorgsdager for alle foreldre økes fra 10 til 20 sykedager. Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barnet, har flere enn to barn, har omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn, har normalt rett på flere omsorgsdager. Denne gruppen vil også få doblet antall dager med rett på sykepenger for omsorgsdager.

Foreldre som arbeider i samfunnskritiske funksjoner får mulighet til å overføre dager med omsorgspenger mellom seg. Med denne adgangen ønsker myndighetene å tilrettelegge spesielt for at de som arbeider i samfunnskritiske funksjoner skal kunne fortsette sitt viktige arbeid. Det er opplyst at adgang til overføring mellom foreldre er generell, men det oppfordres til at denne muligheten benyttes for å sikre viktige samfunnsfunksjoner.

Endringen for omsorgspenger trer i kraft straks og med virkning fra fredag 13. mars. Det maksimale antall dager med omsorgspenger dobles for kalenderåret 2020.

Arbeidsgiverperioden kortes ned

For å redusere kostnadene for arbeidsgiver i forbindelse med utvidelsen, kortes arbeidsgiverperioden kraftig ned og arbeidsgiver skal bare betale de tre første dagene med omsorgspenger. Fra og med 13. mars kan arbeidsgiver få refusjon fra 4. dag. Har arbeidsgiver betalt ut 3 dager eller mer tidligere i 2020, gis refusjon fra første dag for fravær fra 13. mars og fremover.

Eksempel

Har arbeidsgiver betalt ut 5 dager før 13. mars, kan gis det refusjon fra og med 13. mars 2020. Dette fordi arbeidsgiver allerede har betalt ut mer enn de 3 dagene som vedkommende er forpliktet til å dekke.

Inntektsmelding skal benyttes

Arbeidsgiver skal fortsatt forskuttere lønn til ansatte som har rett til omsorgspenger. Arbeidsgiver fører opp omsorgsdager fra og med 4. dag og sender krav om refusjon til NAV i inntektsmeldingen – Inntektsmelding til NAV 08-30.01. Inntektsmeldingen er tilpasset for at refusjonskrav kan fremsette fra 4. dag, og det er ikke krav til dokumentasjon utover selve inntektsmeldingen.

NAV opplyser at det vil derfor ta noe tid før forskuttert lønn blir refundert. I den forbindelse bes arbeidsgivere om å samle opp omsorgsdagene og ikke sende inntektsmeldinger for ofte. Samtidig oppfordres arbeidsgivere til å holde oversikt over antall omsorgsdager den ansatte har rett på og benyttet seg av, slik at endringer og omgjøringer unngås. Fristen for å sende refusjonskrav er utvidet fra 3 til 9 måneder.

Fleksibelt uttak med bruk av timeregnskap

Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker er enig om en fleksibel ordning der kvoten kan tas ut i timer, f.eks. for å kombinere arbeid og barnepass på samme dag, kan antall dager med omsorgspenger omgjøres til timer. Dette innebærer at kvoten etter midlertidige regler utgjør 20 dager x 7,5 timer = 150 timer per år. Det føres et timeregnskap som viser hvordan arbeidstaker benytter seg av kvoten der timene regnes sammen til hele dager.

Arbeidsgiver må likevel utbetale det som er 3 hele dager med omsorgspenger før arbeidsgiver kan få refusjon. Dvs. 7,5 timer x 3 dager = 22,5 timer. Deretter forskutterer arbeidsgiver omsorgspenger med rett til refusjon fra NAV.

Arbeidsgiver har samme rett til refusjon uavhengig av hvordan kvoten med omsorgspermisjonen plasseres.

Hjemme med syke barn eller barn i karantene

Hvis arbeidstaker må være hjemme med et barn som er sykt, eller barn som er satt i karantene, må arbeidstaker i utgangspunktet anvende dager med rett til dager med omsorgspenger for syke barn.

Antall omsorgsdager for alle foreldre dobles fra 10 til 20 sykedager.. Se for øvrig nærmere omtale ovenfor som gjelder tilsvarende ved syke barn eller barn i karantene.

Vi antar at foreldre i en situasjon med syke barn eller barn i karantene kan ta kontakt med lege for å få vurdert grunnlag for sykemelding og sykepenger for seg selv.

Avhengig av den enkelte situasjon er det åpnet for at man kan ha krav på sykepenger dersom man som ledd i en slik situasjon settes i karantene for å hindre spredning av viruset. Pleiepenger fra NAV kan også bli aktuelt.

Rett til omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Dersom en frilanser eller selvstendig næringsdrivende må være borte fra arbeidet for å være hjemme med barn i forbindelse med stengte skoler og barnehager, har vedkommende krav på omsorgspenger etter en ventetid på tre dager. Kravet fremmes i elektronisk søknad om utbetaling av omsorgspenger til selvstendig næringsdrivende eller frilansere. 

Til toppen av siden

Frister

Hva om jeg som regnskapsfører ikke kan overholde fristene?

Vi har kontaktet Skattedirektoratet om hvordan frister på skattemeldinger o.a. skal håndteres. I utgangspunktet er det ikke hjemler for å gi utsettelse. Det de derimot kan gjøre er å si at det ikke blir gitt tvangsmulkt på oppgaveplikter, eventuelt at disse frafaller, dersom omfanget viser seg å ikke bli omfattende.

Regnskap Norge ber Skatteetaten om at de kommuniserer retningslinjer for dempende håndhevingstiltak. Særlig vil Regnskap Norge ta opp kapasitetsutfordringer og utfordringer i forbindelse med overholdelse av frister.

Utsatt frist for betaling av mva-oppgaven og tvangsmulkt stoppes midlertidig

Finansdepartementet har foreslått å utsette innbetalingen for 1. termin til 10. juni, mens oppgaven i utgangspunktet skal leveres på vanlig måte 14. april. Vi antar at eventuell til gode mva blir utbetalt på vanlig måte og har allerede fått tilbakemeldinger fra medlemmer på at tilgodeoppgaver for 1. termin utbetales raskt.

For å få til utsettelsen skal dette skal det gjøres en lovendring i skattebetalingsloven som gir Finansdepartementet mulighet til å gi utsatt forfallstidspunkt i enkelte situasjoner. Lovendringen forventes vedtatt i uke 13.

Tvangsmulkt skal ikke benyttes ved for sen levering

Selv om fristen for å levere oppgaven formelt sett ikke er endret, er det nå besluttet at tvangsmulkt ikke skal benyttes om oppgaver leveres for sent. Dette gjelder både vanlig oppgave, årstermin, og årstermin for primærnæringene. Foreløpig skal tvangsmulkt ikke benyttes for oppgaver til og med 2. termin med frist 10. juni. Etter forfall antar vi renter vil løpe, selv om det ikke gis tvangsmulkt.

Til toppen av siden

Skatt

Utsatt betaling av formuesskatt

Det legges opp til en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020.

Ordningen gjelder personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat for inntektsåret 2020.

Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021.

Midlertidig tilbakeføring av selskapsunderskudd mot tidligere års overskudd

Som følge av koronautbruddet foreslår regjeringen at bedrifter kan tilbakeføre underskudd i virksomheten 2020 mot beskattet overskudd i 2019 og 2018.

Vilkåret for fradragsrett vil knytte seg til overskudd (positiv alminnelig inntekt) fra de to foregående inntektsårene. Det stilles dermed ikke som vilkår at det faktisk er betalt skatt for disse årene. Grunnlaget for fradrag kan ikke overstige samlet positiv alminnelig inntekt for inntektsårene 2018 og 2019.

Til toppen av siden

Mva

Endring av lav mva-sats

Stortinget har vedtatt at lav mva-sats reduseres fra 12% til 6% fra 1. april til og med 31. oktober. Lav mva-sats gjelder hovedsakelig innenfor reiseliv, overnatting og persontransport og kulturområdet. Etter en del frem og tilbake mellom Regjerning og Storting er status nå at Stortinget tirsdag 31. mars har vedtatt å senke lav mva sats til 6%.

Det ligger derfor an til at dette blir gjort kun med virkning fremover i tid, og de næringsdrivende må derfor så fort som mulig fakturere med 6% istedenfor 12%. Vi regner med at skatteetaten kommer med nærmere informasjon om hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

Regnskap Norge har tatt opp noen relevante problemstillinger

Utsatt frist for betaling av mva-oppgaven og tvangsmulkt stoppes midlertidig

Finansdepartementet har foreslått å utsette innbetalingen for 1. termin til 10. juni, mens oppgaven i utgangspunktet skal leveres på vanlig måte 14. april. Vi antar at eventuell til gode mva blir utbetalt på vanlig måte og har allerede fått tilbakemeldinger fra medlemmer på at tilgodeoppgaver for 1. termin utbetales raskt.

For å få til utsettelsen skal dette skal det gjøres en lovendring i skattebetalingsloven som gir Finansdepartementet mulighet til å gi utsatt forfallstidspunkt i enkelte situasjoner. Lovendringen forventes vedtatt i uke 13.

Tvangsmulkt skal ikke benyttes ved for sen levering

Selv om fristen for å levere oppgaven formelt sett ikke er endret, er det nå besluttet at tvangsmulkt ikke skal benyttes om oppgaver leveres for sent. Dette gjelder både vanlig oppgave, årstermin, og årstermin for primærnæringene. Foreløpig skal tvangsmulkt ikke benyttes for oppgaver til og med 2. termin med frist 10. juni. Etter forfall antar vi renter vil løpe, selv om det ikke gis tvangsmulkt.

Til toppen av siden

Regnskap

Koronaviruset – konsekvenser for årsregnskapet og regnskapsrapporteringen fremover

De økonomiske konsekvensene av koronavirusutbruddet kan bli store for mange selskaper. Hvordan skal selskapene behandle dette i regnskapet.

Hendelser etter balansedagen

Det skal tas hensyn til hendelser etter balansedagen, jf. NRS 3 og NRS 8 pkt. 6.1.1.4.2.

Koronautbruddet er en hendelse etter balansedagen som vurderes i samsvar med NRS 3 Hendelser etter balansedagen. Slike hendelser deles opp i to typer:

  1. De som gir informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen (hendelser etter balansedagen med regnskapsmessig konsekvens).
  2. De som tyder på forhold oppstått etter balansedagen (hendelser etter balansedagen uten regnskapsmessig konsekvens).
Årsregnskapet 31. desember 2019

Koronapandemien er et typisk eksempel på hendelser etter balansedagen som tyder på forhold oppstått etter balansedagen, jf. NRS 3 pkt. 2b.

Den etterfølgende spredningen av viruset ga ikke ny informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen 31.12.19. Da er det ikke krav om å innarbeide mindreverdiene som følge av pandemien i årsregnskapet per 31.12.2019. Verdifall på eiendeler som skyldes korona-situasjonen vil derfor ikke medføre nedskriving i eller tapsavsetninger i årsregnskapet for 2019, med mindre foretaket ikke lenger har evne til fortsatt drift.

Det er likevel krav til å gi fullstendige noteopplysninger, jf. NRS 3 pkt. 9 og NRS 3.20-21, om slike hendelser etter balansedagen, hvis det kan være av betydning for vurderinger og beslutninger som regnskapsbrukerne foretar basert på årsregnskapet.

I noten om hendelser etter balansedagen er det naturlig å gi en samlet og særskilt beskrivelse av alle virkninger av koronautbruddet.

Fortsatt drift

I vurderingen av forutsetningen om fortsatt drift, skal foretaket ta i betraktning informasjon om forhold oppstått både før og etter balansedagen. Dette gjelder informasjon som blir kjent helt frem til dato for styrebehandlingen av årsregnskapet. Dette følger av NRS 3 punkt 6 og NRS 8 punkt 8.13.

Foretak kan for eksempel erfare verdifall på fordringer som følge av manglende betalingsevne, verdifall på finansielle eiendeler som aksjer og obligasjoner, ukurans i varelager eller kanselleringer i leveranser eller andre avtaler.

Dersom det er stor sannsynlighet for at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. Isåfall vil hendelser som følge av korona-utbruddet allikevel kunne påvirke regnskapsstørrelsen for 2019. Regnskapet er da ikke utarbeidet under forutsetningen om fortsatt drift. I så fall skal det utarbeides et regnskap med henblikk på avvikling, se NRS 8 punkt 8.13.

Dersom det er usikkerhet om fortsatt drift, men forutsetningen om fortsatt drift legges til grunn, må selskapet i note redegjøre for den situasjonen selskapet er i.

Vi viser til egen artikkel «Hvordan kan koronaviruset påvirke årsregnskapet for 2019» som beskriver de ulike situasjoner knyttet til vurderingen om fortsatt drift.

Kundefordringer og inntektsføring

En kan ikke utelukke flere konkurser og forventet tap på kundefordringer i regnskapsrapporteringen fremover. I forbindelse med koronaviruset må det gjøres en vurdering av selskapets kundemasse og i hvilken grad den økonomiske situasjon og betalingsevne påvirkes.

Ved avleggelse av regnskapet ved årsslutt skal kundefordringer vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Transaksjonsbasert inntekt kan normalt ikke anses opptjent før en salgstransaksjon er gjennomført. Det betyr i praksis når varer er levert eller tjenester ytet. Inntekt resultatføres når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler i tilknytning til transaksjonen vil tilflyte selger, og når fordelene kan måles på en pålitelig måte. Hvis det på salgstidspunktet er klart at kjøper ikke er i stand til å gjøre opp for seg, er det ikke grunnlag for inntektsføring.

Dersom det samme inntrer etter salgstidspunktet, altså at det viser seg at kjøper ikke kan betale, må det avsettes for tap på fordringer.

Varelager og ukurans

De som opererer i markeder som er påvirket av koronaviruset, må vurdere i hvilken grad salgspris for egne varer må antas å bli redusert. Om varene selges til forbrukere, må det blant annet tas høyde for endret forbrukeradferd og konkurrenters justering av sine salgspriser.

Ukurans benyttes om produkter som av ulike årsaker ikke kan selges til ordinær pris eller anvendes til sitt opprinnelige formål. Varelager skal vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, som tilsvarer netto salgsverdi. Ukurante varer skrives ned til forventet fremtidig salgspris. Begrepet virkelig verdi er derfor det samme for ukurante som for kurante varer.

I tilfeller med særlig lang lagringstid er virkelig verdi nåverdien av fremtidig salgsverdi.

Nedskrivninger

Usikkerheten som følger av koronaviruset, eller tiltak som myndigheter og bedrifter har satt i gang for å redusere spredningen av viruset, kan vesentlig påvirke regnskapsrapporteringen fremover. En konjunkturnedgang vil blant annet kunne føre til nedskrivninger av eiendeler og goodwill.

Dersom den økonomiske nedgangen er forbigående, vil det ikke nødvendigvis være behov for å gjennomføre nedskrivninger i regnskapet fremover. Skulle nedgangen derimot vise seg å bli av langvarig art, kan det bli aktuelt for flere selskaper.

Utsatt skattefordel

Balanseført utsatt skattefordel er en immateriell eiendel som ifølge rskl § 5-3 skal vurderes etter de generelle vurderingsreglene for anleggsmidler.
Som følge av koronakrisen vil mange virksomheter regnskapsføre tap som tidligere ikke har vært forventet, samt at fremtidig inntjeningsforventninger nedjusteres. Dette kan medføre at tidligere balanseført utsatt skattefordel ikke lenger kan forsvares.

Forsvarlig utbytte

Styret må ta hensyn til den usikre økonomiske situasjonen som følger av koronautbruddet når det gjelder utdeling av utbytte for regnskapsåret 2019, og ha et spesielt fokus på forsvarlighetsvurderingen som kreves for å kunne utdele utbytte i år.

Les mer om forsvarlig utbytte.

Styrets og ledelsens ansvar

Styret og ledelsen har ansvaret for at det gjøres grundige vurderinger, og at disse dokumenteres på en tilfredsstillende måte slik at årsregnskapet gir en fyllestgjørende informasjon om alle betydelige poster.

Brukerne av finansiell informasjon forventer at regnskapene er pålitelige. Det er derfor viktig at regnskapsførerne i de tilfeller regnskapsposter krever skjønnsutøvelse innhenter god informasjon fra ledelsen, og at styret involveres for å etterprøve konklusjonene knyttet til vurderingsposter. Vi som regnskapsførere må minne styret og ledelsen om sitt ansvar, jf. GRFS 5.9.4.

Frister skattemelding og årsregnskap

Tiltakene i forbindelse med koronavirusutbruddet kan gjøre det vanskelig å holde fristene for skattemeldinger og årsregnskapet. Vi vil løpende følge opp at fristene ikke skal bli et problem der hvor tiltakene i forbindelse med koronavirusutbruddet gjør at man ikke får levert innen fristen

Regnskap Norge er i dialog med de aktuelle myndighetene angående frister.

Hva skjer med krav til SAF-T?

Fra og med 1. termin 2020 skulle alle næringsdrivende med elektronisk bokføring kunne levere kontrollopplysninger til skatteetaten i SAF-T-format. Skatteetaten gir dispensasjon uten krav til søknad for alle som ikke har fått dette på plass som følge av koronaviruset. 

Til toppen av siden

Kriselån

Mange bedrifter har fått eller forventes å få likviditetsmangel og andre økonomiske vanskeligheter som følge av virusutbruddet og tiltakene mot smittespredning.

For å styrke bedriftenes tilgang til lån er det vedtatt en lov om statlig garanti for lån fra finansforetak, der staten garanterer for 90 pst. av lånebeløpet som finansforetaket innvilger til lånekunder som omfattes av ordningen.

Motivet er at dette skal bidra til at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen. Loven er i første omgang vedtatt å gjelde lån som innvilges frem til 1. juni 2020, men det er åpnet for å utvide perioden. De nærer vilkårene er fastsatt i forskrift til loven.

Vilkår for garantilån og bankens risikovurdering

Garantiordningen gjaldt i første omgang lån til små og mellomstore bedrifter med virksomhet i Norge som på grunn av Koronautbruddet står overfor en akutt likviditetsmangel. Ved endring av forskriften den 2. april ble ordningen utvidet slik at også større bedrifter fikk mulighet for å søke slike statsgaranterte lån.

Maksimalt lånebeløp under garantiordningen er for små og mellomstore bedrifter 50 millioner kroner. Små og mellomstore bedrifter er her definert som bedrifter som sysselsetter maksimalt 250 personer, og som har en årsomsetning som ikke overstiger 50 millioner euro eller en samlet balanse som ikke overstiger 43 millioner euro. Større bedrifter enn dette kan låne inntil 150 millioner kroner under ordningen.

Bare bedrifter som kan forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold kan innvilges lån etter ordningen. I forarbeidene til loven uttaler komiteen at en forutsetter at denne definisjonen ikke blir praktisert for strengt. Ordningen gjelder imidlertid uansett ikke lån til bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019.

Intensjonen med ordningen er å senke kravet om sikkerhet, da ordningen er innrettet slik at den avlaster bankenes risiko ved at staten garanterer for store deler av lånet. Slik ordningen er lagt opp, vil imidlertid bankenes rom for å bruke skjønn være stort, både i vurderingen av hvilke bedrifter som skal få garantilån, og på hvilke vilkår lånene skal ytes. Stortinget understreker at garantiordningen skal komme bedriftene til gode og at intensjonen ikke er å avlaste eller redusere bankenes eksisterende risiko. Ordningen skal dermed ikke benyttes til refinansiering og fremskutt nedbetaling av eksisterende lån, og skal heller ikke føre til at dårlige lån veltes inn under garantiordningen.

Hvilke lån som kvalifiserer under garantiordningen

Reglene om hvilke lån som kvalifiserer for denne typen statsgaranterte banklån er fastsatt i lovens § 5.

For at et lån skal være omfattet av garantien må det ikke utgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019, inkludert sosiale avgifter og kostnader til innleid personell, eller overstige 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019. Hvis bedriften er etablert 1. januar 2019 eller senere og lønnskostnader skal benyttes som beregningsgrunnlag, skal lånet ikke utgjøre mer enn bedriftens anslåtte lønnskostnader for de to første driftsårene.

Videre skal lånene, så langt som mulig, ha samme betingelser som et tilsvarende lån til en tilsvarende låntaker ville hatt i en normal markedssituasjon, og heller ikke ha en løpetid på mer enn 3 år. Dette innebærer blant annet at bankene ikke kan fastsette en høyere rente på disse lånene enn renten ville ha vært under ordinære omstendigheter.

I særlig begrunnede tilfeller, og basert på en plan som tallfester bedriftens likviditetsbehov, kan lånet være større enn begrensningen til lønnskostnader eller omsetning i 2019, dersom det er nødvendig for å dekke bedriftens likviditetsbehov de neste 18 måneder.

Vi vil oppfordre regnskapsførere som ser at de har kunder som kan være i målgruppen for å få innvilget lån under ordningen, til å ta kontakt med kundene for å informere om muligheten og eventuelt bistå dem med lånesøknader.

Utbytte og bonus

Det har vært flere medieoppslag vedrørende bedriftenes adgang til å utdele utbytte og eventuelt bonuser til ledende ansatte, samtidig som bedriftene mottar støtte gjennom de ulike tiltakene som er eller blir iverksatt for å avhjelpe kriserammede bedrifter. Ved Stortingets behandling av garantilånordningen uttaler flertallet i komiteen at de legger til grunn at selskaper som benytter seg av statens hjelpetiltak så langt det er mulig, unngår å utdele utbytte fra selskapene ut over det som er nødvendig for å holde virksomhetene i drift. Flertallet legger videre til grunn at selskapene viser tilbakeholdenhet når det gjelder lønn og bonuser, og understreker at å vise tilbakeholdenhet når det gjelder utbytte og bonuser, også gjelder banker og finansinstitusjoner.

Det grunn til å minne om at aksjeloven uansett stiller krav til selskapets vurdering, når det skal tas stilling til om det er forsvarlig å utdele utbytte. Det er vel for de fleste selskaper i SMB-markedet mindre aktuelt å utdele utbytte dersom de samtidig er i en situasjon hvor selskapet har behov for å benytte seg av ordningen med kriselån.

Se eventuelt nærmere om vurdering av utbytteutdelinger i forbindelse med koronakrisen.

Evaluering av ordningen og fordeling av garantirammen

Som nevnt innledningsvis er ordningen i utgangspunktet gjeldende inntil 1. juni i år. Stortingskomiteen fremholdt ved sin behandling av lovforslaget at ordningen skal evalueres underveis for å vurdere om den er innrettet slik at den treffer riktig i forhold til formålet, og om det eventuelt bør gjøres noen justeringer. Stortingets intensjon er at lånene skal treffe bredt og møte de tiltenkte behovene. De varsler derfor at de forventer en evaluering når ca 50 pst. av den totale rammen på 50 milliarder kroner er disponert.

Komiteen påpeker at mange av de mindre bankene er spesielt viktige for næringslivet i sin region. Det er viktig å påse at disse mindre bankene får en tilstrekkelig del av rammen som skal fordeles.

Ikke bare til lånekunder

Regnskap Norge er gjort kjent med at enkelte banker har lagt til grunn at kriselån bare skulle kunne gis til kunder som allerede har finansiering fra banken. Dette er imidlertid ikke noe vilkår i de reglene som nå er vedtatt som gjeldende for ordningen. Vi legger derfor til grunn at bankene ikke kan legge et slikt vilkår til grunn ved vurdering av lånesøknader.

Til toppen av siden

Smittereduserende tiltak

Hjemmekontor

Mulighet til å jobbe hjemmefra demper smittefaren for alle i samfunnet, også de som ikke er mobile i sin arbeidssituasjon, fordi folkemengdene der folk ferdes blir mindre. 

Møter

Bruk video- og telefonmøter der det er mulig.

Lunsj

Egen matpakke eller porsjonspakket mat reduserer smitterisiko.  

Smitte på gjenstander

Det er usikkert hvor lenge viruset overlever på overflater, men det kan dreie seg om noen timer til flere dager, avhengig av luftfuktighet, type overflate og temperatur.

Det er derfor viktig å vaske hendene godt ofte og ikke ta seg til ansiktet, for å unngå smitte om du kan ha vært i kontakt med infiserte gjenstander. Det er også lurt å desinfisere gjenstander man mistenker kan være infisert, og flater som flere er i kontakt med.

Mistanke om smitte

Personer som har vært i områder med vedvarende smitte skal holde seg hjemme i 14 dager etter hjemkomst, uavhengig av om de har symptomer eller ikke. Dersom du føler deg syk bør du holde deg hjemme. Hvis du kan være utsatt for smitte med koronavirus og har symptomer som hoste, feber eller kortpustethet, ta kontakt med fastlegen din per telefon

Til toppen av siden

Regnskap Norges tilgjengelighet og arrangementer

Regnskap Norge holder åpent, og både medlemssenteret og fagsupport er tilgjengelig på telefon 23 35 69 00 og e-post medlemssenter@regnskapnorge.no og fagsupport@regnskapnorge.no

Etter myndighetenes anbefaling jobber ansatte som har mulighet til det hjemmefra. 

Regnskap Norge vurderer situasjonen, og orienterer fortløpende de som blir rammet ved endringer eller utsettelser.

Vi forholder oss til myndighetenes anbefalinger.

Til toppen av siden