Koronakrisen – samleside for regnskapsførere

Regnskap Norge følger utviklingen og oppdaterer siden fortløpende. Her samler vi relevant informasjon, regelverk og endringer for medlemmer og regnskapsbransjen.

Aktuelle tema

Kompensasjonsordningen 

Permittering 

Sykmelding, egenmelding, fravær

Karantene, hjemmekontor og gradvis tilbakeføring av kontorarbeidsplasser

Lønn, skatt og arbeidsgiveravgift

Ferie, avspasering og reise

Selvstendig næringsdrivende – rettigheter

Omsorgspenger ved omsorg for barn

Frister

Skatt

Mva

Regnskap 

Kriselån

Personvern

Klikk på de ulike temaene over for å navigere deg på siden.

 

Nyhetsartikler om koronasituasjonen fra Regnskap Norge 

Regnskap Norges fagsupport er tilgjengelig på telefon 23 35 69 00 og e-post fagsupport@regnskapnorge.no, om du ikke finner svar på denne siden.

Informasjon til regnskapsførers kunder

Informasjonssiden oppsummerer de viktigste endringene og tiltakene som er innført i forbindelse med korona-utbruddet som berører næringslivet. Samlesiden kan du fritt distribuere til dine kunder.

Kompensasjonsordningen (oppdatert 24. august)

Veiledning og nærmere informasjon om kompensasjonsordningen.

Lov om midlertidig tilskuddsordning for virksomheter med stort omsetningsfall.

Forskrift til loven oppdatert 16. juni 2020

Artikkel om kompensasjonsordningen med endringer per 15. mai 2020

Excel beregningsmodell du kan benytte som dokumentasjon på utført arbeid overfor kunder

Selvstendig næringsdrivende kan eventuelt i tillegg til kompensasjon for uunngåelige kostnader, søke kompensasjon for bortfall av personinntekt, se:

Se kompensasjonsytelse til selvstendig næringsdrivende og frilansere

FAQ Kompensasjonsordningen

Vi presiserer at svarene vi her gir er basert på Regnskap Norge sin forståelse av reglene for kompensasjonsordningen. Ikke alle problemstillinger som dukker opp har et klart svar basert på loven, forskriften eller den informasjonen som myndigheten har lagt tilgjengelig. Svarene nedenfor er gitt etter vårt beste skjønn, og vi tar forbehold om at det i tiden fremover kan komme nærmere avklaringer som gjør at enkelte svar må korrigeres.

Lisenskostnader, leie av datasystemer

Vi skal sende søknad for en kunde som driver tannlegepraksis. De har store kostnader knyttet til programvarelisenser. Dette er kostander som har påløpt uendret selv om virksomheten har vært stengt og redusert omsetning fremover som følge av koronautbruddet. Vi har sett at det har versert ulike oppfatninger av om denne typen uunngåelige lisenskostnader kan medtas som kostnad i kompensasjonssøknaden. Hva mener Regnskap Norge om dette?

Svar: Leie og lisens på programvare føres vanligvis på konto 6420 Leie datasystemer for de som bruker standard kontoplan. Vi har tatt spørsmålet opp med Skattedirektoratet og fått avklart at dette er kostnader det kan søkes kompensasjon for. Slike kostnader henføres til søknadens post 6400 Leie maskiner, inventar, transportmidler o.l. Det er en forutsetning at lisensen er en fast uunngåelig kostnad.

Se nærmere om Skattedirektoratets avklaring.

Felleskostnader og franchiseavgift

Vi har fått mange spørsmål om kostnader som betales i form av typisk felleskostnad eller franchiseavgift kan medtas i søknad om kompensasjon etter regelverket som gjelder foretak med stort omsetningsfall. Vi ba derfor Skattedirektoratet om en avklaring.

Her er svaret vi mottok 23. april: «Av § 3-2 annet ledd fremkommer det at kostnader i den grad de kan henføres under de angitte postene i næringsoppgaven som fremkommer i bestemmelsen, vil de kunne anses som fast uunngåelig kostnad. Hvor kostnaden rent faktisk er kostnadsført er ikke avgjørende.

Vi har når det gjelder franchiseavgift avklart at selv om denne normalt føres i post 7600, så vil den andel av avgiften som dekker f.eks. (fast) husleie kunne tas med i posten for leie og anses som fast uunngåelig kostnad.
Tilsvarende legger Skattedirektoratet til grunn at dersom felleskostnader inneholder andel av kostnader som kan henføres til de nevnte poster i næringsoppgaven, jf. § 3-2 annet ledd, så kan den dokumenterbare andeler av kostnaden inntas som grunnlag i søknaden og anses som uunngåelig fast kostnad.

Det må kunne dokumenteres hvilke kostnader som inngår og med hvilke beløp, f.eks. en kontrakt som viser fordelingsgrunnlaget og hvordan avgiften beregnes og hva den dekker. Avtalen må være inngått før 1. mars, jf. forskriften §3-2 fjerde ledd.»

Konsern

For å komme inn under ordningen så er det et kriterium at det skal være ansatte i bedriften. Hva med konsern der de ansatte er i mor-, og driften foregår i datterselskap uten ansatte, men som har inntektsfrafall?

Svar: Det fremgår av forskriftens § 3-4 annet ledd at et konsern kan søke om tilskudd samlet som om konsernet var ett foretak. Vi forstår det slik at det ikke er noe krav om at det må være ansatte i det enkelte selskap, forutsatt at det søkes samlet for konsernet.

Honorar, regnskap og revisjon

Hvordan skal revisjonshonorarer og honorar for utarbeiding av årsregnskap og skattemelding periodiseres per måned i kompensasjonsordningen? For mange små foretak foregår arbeidet med årsregnskap og skattemelding i mars, april og mai. Hva med løpende bokføring, lønn med videre, som for mange faktureres per momstermin?

Svar: Årets kostnader tilknyttet årsregnskap må fordeles jevnt over året, med en andel på 1/12 per måned, se veiledningen på kompensasjonsordning.no.

Dersom størrelsen på årets kostnad til utarbeidelse av årsregnskap er ukjent, må du oppgi beste anslag på slik kostnad. Dette betyr at selskapene som søker om tilskudd må ta årets revisjonshonorar og dele på 12. Dette beløpet kan tas med som fast uunngåelig kostnad i søknaden for den enkelte måned. Har revisor ikke fullført revisjonen og ikke sendt faktura, må kostnaden estimeres på beste måte. Fjorårets honorar vil oftest gi et godt utgangspunkt for estimatet, men dette må vurderes konkret.

Kostnader knyttet til kvartalsregnskap fordeles på tre måneder.

Fakturert honorar til regnskapsfører for løpende bokføring, lønn, mv. tas med i søknaden for den måneden fakturaen dekker. Hvis regnskapsfører fakturerer for påløpte timer, tas fakturert honorar for den aktuelle måneden med. Hvis regnskapsfører fakturer fastpris, skal honoraret fordeles jevnt over perioden fakturaen dekker.

Autorisert regnskapsfører

Kan autorisert regnskapsbyrå med Altinn-tilgang søke, eller må personen som søker på vegne av kunden være autorisert?

Svar: Regnskapsførere som kan sende søknad er enten den som har daglig leder-rollen i regnskapsførerforetaket, eller ansatt som har rollen «Regnskapsfører med signeringsrett».

Oppdragsavtale for bistand med søknader

Trenger vi en særskilt avtale for slike oppdrag også der vi søker på vegne av eksisterende kunder?

Svar: Regnskap Norge har utarbeidet en oppdragsbekreftelse som kan benyttes når regnskapsfører skal hjelpe eksisterende regnskapskunder med søknad om kompensasjon. Se Mal for oppdragsbekreftelse

Virksomhet pålagt stengt av staten

Hvordan er det med optikere, 90%- eller 80%-reglene? De ble vel først pålagt å stenge, etter hvert fikk de drive butikkene.

Svar: En oversikt over foretak som er pålagt av staten å stenge finner du på kompensajsonsordningen.no. I Forskrift om midlertidig tilskuddsordning § 3-1 (2) står også følgende:

«[…] Et foretak anses å være stengt av staten når 50 prosent eller mer av foretakets omsetning i januar og februar 2020 kom fra virksomhet som nevnt i forskrift 27. mars 2020 nr. 470 om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet § 14. Tilsvarende gjelder for tannbehandling, og for tjenester som nevnt i samme forskrift § 16.»

Optikere står nevnt i Covid-19-forskriften § 16 som det vises til i § 3-1 (2), dvs. at disse anses stengt av staten når 50 prosent eller mer av foretakets omsetning i januar og februar 2020 kom fra optikervirksomheten.

Lån fra aksjonær til selskap

Aksjonær har gitt lån til selskapet. Avdrag og renter beregnes/nedbetales månedlig. Inngår disse rentekostnadene i søknaden? Rentesats er på 4 %

Svar: Dersom långiver (aksjonæren) har tatt opp lån i bank/finansieringsinstitusjon og låner dette videre til selskapet, kan den del av rentekostnaden som maksimalt er lik renten på lånet fra banken tas med i søknaden jf. forskriftens § 3-2, 3. ledd. 

Dette gjelder tilsvarende innad i konsern.

Forsikringsagent

Vår kunde er et selskap som opererer som agent for salg av forsikringer på vegne av et større forsikringsselskap. Vår kunde er ikke mva-registrert. Vil vår kunde falle inn under definisjonen av finansforetak, slik at de faller utenfor kompensasjonsordningen?

Svar: Finansnæringen er blant de bedrifter som ikke får støtte. Avgrensningen gjøres basert på finansskatten. Det som er avgjørende for om finansskatten gjelder for et foretak, er hvorvidt foretaket driver aktivitet innen finansierings- og forsikringsområdet, som definert i SSBs standard for næringsgruppering, næringshovedområde K.

Det følger av denne standardens kode 66.22 at forsikringsformidlingstjenester er omfattet. Det er presisert at dette inkluderer forsikringsagenters og forsikringsmegleres virksomhet (forsikringsformidlere) ved formidling av livrente- forsikrings- og gjenforsikringspoliser.

På bakgrunn av opplysningene du gir vedrørende forsikringsagenten, antar vi at selskapet er omfattet av dette næringsområdet, og dermed ikke vil kunne søke om kompensasjon.

Er NUF omfattet av ordningen?

Svar: Filialer av utenlandske selskap omfattes av ordningen dersom virksomheten som drives i Norge er skattepliktig hit.

Logistikkavtale

Vi har en kunde som driver med salg av vin. De mottar faktura for logistikktjeneste som inkluderer lagring av vinen før salg. Er dette kostnader som kompenseres ved at de defineres som leie av lokaler?

Svar: Vi mener dette vil bli å anse som kostnader knyttet til varesalget som ikke kan defineres som leie av lokaler, selv om logistikktjenesten også inkluderer at leverandøren lagrer vinen for kunden. Disse kostnadene vil dermed etter vår vurdering ikke kunne tas med i kompensasjonsgrunnlaget.

Varer som må kastes

Vi har en kunde som hadde kjøpt inn mat og drikke for salg under et planlagt kulturarrangement. På grunn av at de måtte avlyse og heller ikke får returnert varene, må disse kastes på grunn av begrenset holdbarhet. Er dette en kostnad de vil kunne ta med i kompensasjonskravet?

Svar: Dette er varekostnad og kan dermed ikke tas med som en uunngåelig fast kostnad.

Eiendomsskatt

Kan man ta med eiendomsskatt som fast uunngåelig kostnad?

Svar: Eiendomsskatt omfattes ikke av de typene kostnader som kan kompenseres under ordningen.
Se nærmere oversikt over hvilke kostnader som vil være aktuelle å ta med.

Leie av kontor i aksjonærens bolig

Selskapet jeg skal søke kompensasjon for leier kontor hvor virksomheten drives fra boligen til aksjonæren. Dette er et reelt leieforhold. Leien er kr 6000 pr mnd. Kan dette tas med som en uunngåelig fast kostnad?

Svar: Så lenge det er snakk om et reelt leieforhold mellom AS og aksjonær vil dette bli å anse som er leie av lokaler som omfattes av kompensasjonsordningen. Når det er sagt må en likevel vurdere dette opp mot vilkåret om at kostnaden skal være uunngåelig. I forarbeidene er det lagt til grunn en forventning om at utleiere også vil være villige til eventuelt å redusere leien for leietakere som er rammet av koronautbruddet. I lys av dette mener vi dere bør vurdere om, og eventuelt i hvilken utstrekning, det i dette konkrete tilfellet vil være riktig å ta dette med som en uunngåelig kostnad i kompensasjonssøknaden.

Leie av pendlerboliger til ansatte

Vår kunde leier pendlerboliger til sine ansatte. Leien løper jo selv om de ansatte nå er permittert. Kan vi ta med disse leiekostnadene som uunngåelige faste kostnader i kompensasjonssøknaden?

Svar: Vår vurdering er at husleie knyttet til innlosjering av arbeidstakere ikke faller innenfor leie av næringslokaler og post 6300 i næringsoppgaven. Dersom dere bistår kunder med søknaden, er det derfor viktig at det kun søkes for kostnadene som er listet opp i forskriften, da dere i ettertid kan bli bedt om å bekrefte kostnadene ovenfor skattemyndighetene.

Kostnadene bokføres pr mva-termin, er det greit å legge til grunn en 50/50-deling av kostnadene i søknaden?

Svar: Nei, kostnadene må periodiseres månedsvis. Det er kun kostnader knyttet til den aktuelle måneden det søkes for som kan tas med. Det vil si at dere her må foreta en riktig periodisering av de aktuelle kostnadene. Se forskriften § 3-2.

Utsatt betaling

Vil avtale om utsatt betaling medføre at kostnaden ikke skal med i beregningsgrunnlaget?

Svar: Kostnadene skal periodiseres etter vanlige regnskapsprinsipper. Det innebærer at avtale som medfører at en får utsatt betalingsfrist ikke påvirker hva som medregnes som en uunngåelig kostnad den aktuelle måneden det søkes for. Se forskriften § 3-2.

MVA

Skal MVA tas med i beregningen av grunnlaget for de uunngåelige kostnadene?

Svar: Merverdiavgift som er fradragsberettiget for foretaket i merverdiavgiftsoppgjøret, kan ikke inngå som fast uunngåelig kostnad. Se forskriften § 3-2 nr.12.

Leasing og avtalt forlengelse av leieperiode

Dersom en bedrift har fått satt ned leasingkostnader mot forlenget leie, skal redusert kostnad med, eller normalen?

Svar: Her må dere fordele leasingkostnaden for hele perioden jevnt over leasingperioden, dvs pr mnd. Er leasingperioden f. eks. forlenget fra 36 til 39 mnd, skal den totale kostnaden deles på 39 for å finne kostnaden for den enkelte måneden det eventuelt skal søkes kompensasjon for.
Se forskriften § 3-2 periodiseringen om faste uunngåelige kostnader.

Dokumentasjon av omsetning og kostnader

Hva kreves av dokumentasjon i tilknytning til søknaden?

Svar: Dokumentasjonskrav følger av forskriftens §4-6, 1. ledd:
Det skal foreligge en oppstilling som underbygger de tallene og beregningene som ligger til grunn for søknaden, med henvisning til relevant regnskapsmateriale. Oppstillingen må vise hvordan omsetning og faste uunngåelige kostnader er periodisert. Som relevant regnskapsmateriale regnes blant annet fakturajournal, og kontospesifikasjon med tilhørende salgsdokumentasjon, oversikter over opptjent inntekt som ikke er fakturert, kjøpsdokumentasjon og kontrakter.

Søknadsfrister

Siste frist for å søke tilskudd for månedene mars, april eller mai er satt til 31. juli 2020. For søknad om tilskudd for juni, juli eller august er siste frist 31. oktober. Det vil være mulig å foreta endring/retting av søknader som er sendt innen fristen også etter at søknadsfristen er gått ut.

Klageadgang

Hva gjør en om en får avslag på søknaden?

Svar: Om dere får avslag på søknad om kompensasjon og mener avslaget er gitt på feilaktig grunnlag, kan dere eventuelt klage på avslaget. Klagefristen er 6 uker regnet fra avslaget på søknaden er mottatt i AltInn.

Se nærmere informasjon om klage og fremgangsmåten

Bekreftelse fra autorisert regnskapsfører

Må regnskapsfører attestere på søknaden som sende inn?

Svar: Nei, det kreves ikke attestasjon ved innsending, men søker må på forespørsel kunne fremlegge bekreftelse på innholdet i søknaden fra revisor eller autorisert regnskapsfører. Søker skal uansett legge frem slik bekreftelse ved fastsetting av årsregnskapet for 2020. Søker som ikke er regnskapspliktig, skal legge frem slik bekreftelse ved levering av skattemeldingen for formues- og inntektsskatt for 2020.

Til toppen av siden

Permittering (oppdatert 18. august)

Hva gjelder ved permitteringer som følge av koronaviruset?

Permittering kan benyttes i perioder hvor bedriften på grunn av arbeidsmangel ikke kan holde arbeidstakerne beskjeftiget. Driftsforstyrrelse med stopp i leveranser kan medføre mangel på arbeid. Videre kan virksomheten pålegges å holde stengt på grunn av risiko for virusspredning. Det er mange virksomheter som ikke kan drive virksomheten gjennom at arbeidstakere arbeider fra hjemmekontor.

I forbindelse med covid-19-pandemien er det vedtatt flere midlertidige endringer i regelverket knyttet til permitteringer og dagpenger. Arbeidsgiverperioden da arbeidsgiver betaler full lønn til den permitterte er midlertidig redusert for permitteringer frem til 1. september. Permitterte sikres full lønn inntil 6G de første 20 dagene av permitteringsperioden for permitteringer frem til 1. september.

Permitteringsperioden og arbeidsgivers fritak for lønnsplikt er utvidet ut oktober og utvides ytterligere fra 26 til 52 uker fra 1. november. Samtidig innføres en ny arbeidsgiverperiode ll for langtidspermitterte. Permitterte sikres full lønn inntil 6G de første 20 dagene av permitteringsperioden for permitteringer frem til 1. september. Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger endres fra minimum 50 % til minimum 40 %, og kompensasjonsgraden i dagpengeordningen er økt. Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter er opphevet.

Tiltak for å beregne negative konsekvenser for arbeidsgiverne

Arbeidsgivers lønnsplikt reduseres for permitteringer frem til 1. september

Arbeidsgiverperioden ved permittering er redusert fra 15 til 2 dager med virkning fra 20. mars. Vær oppmerksom på at for nye permitteringer fra 1. september økes antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver fra 2 til 10 dager.

Reglene om arbeidsgiverperiode på to dager gjelder fra og med ikrafttredelsen 20. mars 2020. Dette innebar at for virksomheter som måtte stenge og varslet permittering før 13. mars og allerede hadde hatt en arbeidsgiverperiode på flere dager (f. eks 16., 17., 18. og 19. mars), tok staten betalingsansvaret først fra og med 20. mars 2020.

Etter to arbeidsdager med full permitteringslønn inntrer et midlertidig opphør av arbeidsforholdet, hvor arbeidstakeren fritas for sin arbeidsplikt samtidig som virksomheten fritas for sin lønnsplikt.

Utvidelse av perioden med lønnsfritak

Permitterende arbeidsgiver har fritak fra lønnsplikt til ut oktober. Også denne fritaksperioden var fra før forlenget ut juni. Maksimal fritaksperiode er i utgangspunktet 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode, men permitterende arbeidsgiver har nå anledning til å forlenge fritaksperioden ut oktober. Begrensningen på 18 måneder gjelder ikke ved forlengelse av fritaksperioden.

Innfører arbeidsgiverperiode II fra 1. januar 2021

For å sikre at arbeidsgivere løpende vurderer hvor nødvendig det er å holde arbeidstakere permitterte, foreslo Regjeringen 13. august 2020 at det skal innføres en arbeidsgiverperiode II etter 30 ukers permittering fra 1. januar. Dermed oppstår en ny arbeidsgiverperiode på 5 dager for virksomheter som har hatt permitterte i 30 uker eller mer per 1. januar 2021.

Bedre ytelser for permitterte

Arbeidstaker sikres lønn i 20 dager av permitteringsperioden for permitteringer frem til 1. september

Permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20. Vær oppmerksom på at ordningen med 18-dagers lønnskompensasjon avvikles 1. september.

Det er ikke et vilkår for stønad at den permitterte har rett til dagpenger. Ordningen med lønnskompensasjon gjelder uavhengig om man har rett til dagpenger eller ikke. Det medfører at også studenter og arbeidstakere over 67 år vil ha rett på denne lønnskompensasjonen. Ordningen gjelder ikke for ansatte i fiskeindustrien, som følger andre regler.

Selv om permitterte har rett på lønnskompensasjon må vedkommende søke om dagpenger på vanlig måte. Dersom arbeidstaker ikke har rett til dagpenger får vedkommende avslag på dagpenger, men ikke på lønnskompensasjon. Ordningen gjelder fullt ut for arbeidstakere som ble permittert 20. mars 2020 eller senere. De som ble permittert før 20. mars, omfattes av tidligere regelverk til og med 19. mars. Fra 20. mars gjelder det nye, midlertidige regelverket også for dem, slik at NAV betaler for eventuelle gjenstående dager av dag 3-20 i permitteringsperioden.

Lønnskompensasjonen utbetales for de første 18 ukedagene etter utløpet av arbeidsgiverperioden. Perioden omfatter mao. 18 kalenderdager, men lørdag og søndag tas ikke med i tellingen. Ytelsen gis uavhengig av om arbeidstakeren skulle hatt tjenestefri eller fravær. Siden lønnskompensasjonen ikke gis for arbeidsdager men for fem dager per uke, vil perioden med lønnskompensasjon utgjøre 18 kalenderdager også for delvis permitterte. Det samme gjelder arbeidstaker som er permittert fra en deltidsjobb. Deltidsbrøken reflekteres ikke i hvor mange dager permittert arbeidstaker får lønnskompensasjon, men hvor høy ytelsen blir per dag.

Arbeidsgivers lønnspliktperiode må ses i sammenheng med 18-dagers lønnskompensasjonsordning, som ble innført for å kompensere arbeidstakerne for redusert lønnsplikt. Når arbeidsgivers lønnsplikt øker fra 2 til 10 dager med virkning fra 1. september, svekkes begrunnelsen for å kompensere arbeidstakerne gjennom en slik ordning. På bakgrunn av dette avvikles den midlertidige ordningen med 18-dagers lønnskompensasjon fra 1. september.

Arbeidsgiver må gi informasjon om permitterte arbeidstakere

I begynnelsen av juni etablerte NAV en rapporteringsløsning som gjør det mulig å utbetale både lønnskompensasjon til de permitterte arbeidstakerne som ikke har fått forskuttert lønn, og refusjon til arbeidsgivere som har forskuttert lønn. Utbetalingene forutsetter at arbeidsgiver gir opplysninger om sine permitterte ansatte til NAV.

Arbeidsgiver kan ikke rapportere opplysningene før etter dag 20 i permitteringsperioden, og kan bare sende inn informasjonen én gang per ansatt. Lønnskompensasjon og refusjon vil bli beregnet samtidig og samlet for hele perioden. Arbeidsgiver kan derfor ikke sende inn informasjon for lønnskompensasjon eller refusjon hver for seg, men må gjøre begge deler samtidig. Vær oppmerksom på at NAV behandler kun lønnskompensasjon og refusjon for ansatte der permitteringen er rapportert i a-meldingen. Dersom det ikke foreligger rapportert permittering for arbeidsforholdet i perioden vil det komme en feilmelding til arbeidsgiver, og lønnskompensasjon vil ikke kunne utbetales.

Rapporteringsløsningen fungerer på den måten at arbeidsgiver fyller inn fødselsnummer på alle permitterte arbeidstakere. Hvis arbeidsgiver har forskuttert lønn i perioden dag 3-20 fyller de også ut dato for når de sluttet å forskuttere lønn. Arbeidsgiver kan fylle inn enkeltvis eller laste inn mange arbeidstakere i løsningen samtidig ved å benytte et Excel regneark.

Arbeidsgiver må opplyse hvor mye den ansatte tjener per dag uavhengig av stillingsprosent. Som hovedregel beregnes lønn under permittering etter permitteringslønnsloven. Arbeidsgiver kan derfor beregne lønn per dag på samme måte som lønn for lønnspliktdagene i starten av permitteringsperioden ble beregnet, eller hvis den ansatte hadde vært sykmeldt den dagen. Normalt er dette sykepengegrunnlaget med mindre det ikke er avtalt annet i tariffavtale. I de tilfeller arbeidsgiver ikke har sykepengegrunnlaget, kan lønn per dag beregnes ut fra avtalt årslønn eller månedslønn. For ansatte med 100% stilling kan årslønn deles på 260 dager for å beregne dagslønn. For ansatte med 100% stilling kan månedslønn deles på 21,67 dager for å beregne dagslønn.

Rapporteringsløsningen henter automatisk permitteringsprosent og permitteringsperiode som arbeidsgiver har meldt inn i a-ordningen. Her kan arbeidsgivere sjekke hva som er meldt inn i A-meldingen. På grunnlag av opplysningene beregnes lønnskompensasjon til den ansatte eller refusjon til arbeidsgiver for de dagene arbeidsgivere har forskuttert lønn. Beregnet lønn per dag begrenses ved 6 G automatisk i løsningen. Arbeidsgiver vil kunne rette opp feil som oppdages i a-meldingen og deretter innhente periodene på nytt for arbeidstakeren. Det er også mulig å endre permitteringsprosent og perioder direkte i rapporteringsløsningen – NAV er klar over at det er krevende for arbeidsgiverne å rapportere dette riktig i a-meldingen. Dette gjelder spesielt startdato for permittering og endret permitteringsprosent som følge av arbeid under permittering som avviker fra varslet permitteringsprosent. Arbeid under permittering vil påvirke permitteringsprosent og størrelsen på lønnskompensasjonen. Imidlertid skal reduksjon av lønnskompensasjon som følge av arbeid i permitteringsperioden ikke skje på grunnlag av arbeid hos andre enn permitterende arbeidsgiver.  

Når arbeidsgiver har sendt informasjon viser løsningen en oppsummering over refusjon og lønnskompensasjon. Refusjon utbetales til arbeidsgiver automatisk i løpet av 2-3 arbeidsdager. Samtidig sendes det vedtaksbrev til arbeidsgiver. Lønnskompensasjon utbetales direkte til arbeidstaker i løpet av 2-3 arbeidsdager. NAV sender vedtaksbrev til hver arbeidstaker som får utbetalt lønnskompensasjon.

Nærmere om arbeidsgivers forskuttering av lønnskompensasjon

Muligheten for å søke refusjon for forskuttert lønnskompensasjon for dag 3-20 i permitteringsperioden opphørte for permittering som startet etter 20. april 2020. Arbeidsgivere skal av den grunn ikke forskuttere lønn til ansatte for 3. til 20. dag for permitteringer som starter fra 20. april eller senere.

Forskuttert lønn til ansatte som er permittert rapporteres på vanlig måte i a-meldingen, for eksempel som fastlønn, timelønn eller annen inntekt. Det er ingen egen beskrivelse for lønn utbetalt under permittering.

Det er fritak for arbeidsgiveravgift av lønnskompensasjon som permitterende arbeidsgiver har forskuttert i form av lønn i stønadsperioden. Fritaket gjelder bare så langt arbeidsgiver får refusjon for utbetalt lønn. Dette innebærer at arbeidsgiveravgiften på forskuttert lønnskompensasjon skal behandles på samme måte som når arbeidsgiver forskutterer sykepenger og andre ytelser fra NAV. Regnskap Norge anbefaler regnskapsfører å ta kontakt med systemleverandøren for oppsett av lønnsart som sørger for korrekt behandling i a-meldingen. Siden refusjon fra NAV er en forutsetning for fritak, skal arbeidsgiver redusere arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for den terminen refusjonen utbetales fra NAV. Reduksjonen tilsvarer beregnet arbeidsgiveravgift i den terminen hvor lønnskompensasjon ble forskuttert.

Refusjon for forskuttert lønnskompensasjon kan regnskapsføres tilsvarende refusjon av sykepenger på egne konto tilpasset ytelsen. Dette innebærer at refusjonen reduserer kostnaden til lønn og arbeidsgiveravgift. Videre bør reduksjonen føres i samme periode som lønnskostnaden og arbeidsgiveravgiften påløper. Dette vil kreve en korreksjon av lønn og arbeidsgiveravgift i måneden hvor beløpet er forskuttert.

Det er kun ytelser for utført arbeidsinnsats som skal inngå i feriepengegrunnlaget. Regnskap Norge antar at forskuttert lønn til permitterte er å anse som en ytelse som utbetales uavhengig av arbeidsinnsats, og av den grunn ikke inngår i feriepengegrunnlaget. Arbeidsgivere som har beregnet feriepenger av forskuttert lønn til permitterte kan ikke forvente å få dette refundert.

Vi viser forøvrig til egen artikkel om arbeidsgiveravgift på forskuttert lønnskompensasjon til permitterte.

Dagpenger fra dag 21 i permitteringsperioden med midlertidige justeringer i dagpengerettigheter under koronasituasjonen

Etter dag 20 i permitteringstiden går arbeidstaker over på dagpenger. I regelverket for dagpenger er det vedtatt midlertidige endringer for å redusere skadevirkninger for arbeidstakere. Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. 

Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder.

Ikrafttredelse er 20. mars og gjelder under koronasituasjonen. Reglene vil gjelde både permitterte og arbeidsledige.

Arbeidstakers ventedager fjernes under koronasituasjonen

Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, oppheves. Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt. Endringen gjelder også dem som blir oppsagt og må søke om dagpenger. Ikrafttredelse er 20. mars. 

Permitteringsprosent reduseres under koronasituasjonen

Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger, endres fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Ikrafttredelse er 20. mars og gjelder under koronasituasjonen. Endringen innebærer at for eksempel en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger. Ved å tilrettelegge for mer bruk av «rullerende permitteringer» blir den økonomiske byrden på den enkelte ansatte lavere.

Permitterte kan få forskudd på dagpenger

NAV kan nå utbetale forskudd på dagpenger. Permitterte kan få forskudd mens søknaden om dagpenger behandles. Dette er også et tiltak for å sikre at permitterte som har mistet inntekten vil kunne få penger raskt inn på konto, uten å måtte vente på at dagpengesøknaden blir behandlet. Permitterte kan søke om nytt forskudd en måned etter at du søkt på forskudd første gangen, men etter at vedtak om utbetaling av dagpenger er fattet kan det ikke lenger søkes om forskudd.

Ordningen er frivillig og permittert arbeidstaker avgjør selv om de vil benytte seg av slik forskuttering.

Det er utarbeidet et eget søknadsskjema for å søke om forskudd.

Se fremgangsmåte og mal på permitteringsvarsel i egen artikkel.

Er permitteringsvarselet tilstrekkelig som dokumentasjon ved søknad om dagpenger?

NAV stadfester at bekreftelse på arbeidsforhold og permittering på skjema NAV 04-08.04 ikke er påkrevet ved permitteringer som følge av koronaviruset.

Utgangspunktet er at NAV trenger dokumentasjon fra permittert arbeidstaker for å behandle søknaden om dagpenger. Uten nødvendig dokumentasjon kan permitterte risikere avslag på søknaden om dagpenger. I søknadsprosedyren omtalt nedenfor skal permittert arbeidstaker laste opp og vedlegge permitteringsvarselet som permitteringsbevis.

Informasjonen som fremkommer av Regnskap Norge sitt forslag til mal for permitteringsvarsel vil som hovedregel være tilstrekkelig for å kunne behandle søknad om dagpenger.

Arbeidskontrakt er ikke et nødvendig vedlegg til søknaden når permitteringsvarslet inneholder opplysninger om: permitteringens årsak, varslingsdato, dato for iverksettelse, permitteringens lengde, hvem som blir permittert, om det er hel eller delvis permittering, om det er enighet mellom partene på arbeidsplassen om permitteringen, den permitteres stillingsstørrelse og når den permitterte ble ansatt i bedriften.

Oppstår det behov for å ettersende vedlegg til søknaden, kan den som søker dagpenger gjøre dette ved å logge seg inn på Ditt NAV, gå til "Dine saker" og velg "Last opp vedlegg".

Det er ikke nødvendig at arbeidsgiver i tillegg fyller ut bekreftelse på arbeidsforhold og permittering på skjema NAV 04-08.04.

Vi minner samtidig om at arbeidstaker som mottar varsel om permittering, ikke skal henvende seg til sitt lokale NAV-kontor, men må følge denne fremgangsmåten for registrering:

  1. Gå til nav.no.
  2. Klikk på «Hva er din situasjon».
  3. Klikk på «Er du arbeidssøker eller permittert?».
  4. Velg din situasjon.
  5. Registrer deg – ha tilgjengelig BankID/BankID på mobil
  6. Søke dagpenger: Klikk på Skjema og søknad på forsiden.

A-meldingen – hva skal oppgis?

Arbeidstaker som er permittert skal innrapporteres i a-meldingen som "permittering". Dette gjelder uavhengig av om permitteringen av arbeidstaker er helt eller delvis.

Permitteringen skal oppgis for den kalendermåneden permitteringen gjelder for. Oppgi datoen den dagen permitteringen iverksettes. Gjenta startdatoen i hver a-melding så lenge permitteringen varer. Oppgi en unik ID for permitteringen. IDen skal ikke gjenbrukes og er tidsuavhengig. Benyttes samme ID flere ganger vil tidligere rapporterte opplysninger om permitteringen bli erstattet med det du senere rapporterer på samme ID.

Ved delvis permittering skal arbeidsgiver oppgi hvor mange prosent permitteringen utgjør av den avtalte stillingsprosenten til arbeidstakeren. 

Dersom permitteringsprosent endres skal eksisterende permitteringsID avsluttes med den dato endringen skjedde. Deretter skal det opprettes en ny permitteringsID med ny permitteringsprosent fra påfølgende dato.

Permitteringsprosenten skal ikke endres dersom arbeidstakerne utfører arbeid mens de er permittert. I de tilfeller arbeidstaker er tilbake i ordinært arbeid i mer enn 6 uker blir permitteringen avbrutt, og de ukene arbeidstakeren har vært i jobb skal ikke med i permitteringsperioden som oppgis i a-meldingen.

Ved ferie, sykefravær og permisjon rapporteres permitteringen på samme måte som om de ansatte var på jobb. Dette innebærer at dersom ansatte i permisjon permitteres må permisjonen avsluttes ved rapportering i a-meldingen. Sluttdatoen på permisjonen skal være dagen før startdatoen på permitteringen. Dersom arbeidstaker avvikler ferie i en periode hvor arbeidstaker er permittert, skal ikke arbeidsgiver rapportere dette spesielt på a-meldingen.

Sluttdato på permittering skal oppgis med datoen permitteringen avsluttes. Arbeidsgiver kan oppgi sluttdato frem i tid hvis datoen er kjent og må da gjenta denne i a-meldinger frem til sluttdatoen inntreffer.

Les mer om innrapporteringsplikten i forbindelse med permittering i veiledning til a-meldingen.

Midlertidig stoppet tvangsmulkt – viktig å levere a-melding innen fristen

Skatteetaten stopper automatisk tvangsmulkt for arbeidsgivere som ikke har levert a-melding innen frist. Tvangsmulkt er midlertidig stanset a-melding med leveringsfrist 5. mars, 6. april, 5. mai og 5. august.

De som ikke leverer a-melding innen fristen vil få et påminnelsesbrev når fristen er utløpt. De som ikke leverer etter påminnelsesbrev er sendt ut, og som normalt ville fått vedtak om tvangsmulkt, får i stedet et nytt påminnelsesbrev.

Opplysningene fra a-melding er spesielt viktig for myndighetene under koronasituasjonen. Opplysningene brukes blant annet til behandling av krav om sykepenger og dagpenger fra NAV. For at kravene kan bli behandlet så raskt som mulig må opplysningene fra a-meldingen være oppdaterte Fristen for å levere a-meldingen er fremdeles den 5. hver måned.

Vi viser forøvrig til egen artikkel: A-meldinger skal fortsatt leveres. 

Kan regnskapsførervirksomheten permittere den personen i virksomheten som innehar autorisasjonen?

Det er en forutsetning for autorisasjon av regnskapsførervirksomheter at virksomheten har en autorisert regnskapsfører, ofte daglig leder og vedkommende er også ofte oppdragsansvarlig.

Se Rfl §§ 3 og 6.

Dette innebærer at den autoriserte ikke kan permitteres 100%. Vedkommende kan ikke være permittert i større grad enn at pålagte oppgaver i henhold til regelverket kan ivaretas.

Det må derfor, slik Risikostyringsforskriften krever, foretas en tilpasning til situasjonen, herunder omfang og kompleksiset i virksomheten. Eksempelvis vil aktiviteten hos kundene ville måtte tas med i denne vurderingen. Ved reduksjon i oppdragsmengde vil den autoriserte kunne redusere sin aktivitet tilsvarende.

Permittering av sykmeldt arbeidstaker

Virksomhetens situasjon kan også gi grunnlag for å permittere arbeidstaker som blir sykmeldt på et tidspunkt før permitteringsvarsel er gitt og i varslingsperioden. Sykmeldte arbeidstakere har ikke noe særskilt vern mot permittering.

I slike tilfeller vil arbeidsgiver utbetale sykelønn i arbeidsgiverperioden for sykepenger begrenset til varslingsperioden for permitteringen. Når permitteringen starter vil NAV utbetale sykepenger uavhengig av om arbeidsgiverperioden er over eller ikke.

Dersom arbeidstaker friskmeldes innenfor tidsrommet for permittering, oppstår en lønnspliktperiode på tidspunktet for friskmelding hvor arbeidstaker mottar lønn fra arbeidsgiver. Vedkommende må søke NAV om dagpenger i forbindelse med permittering som utbetales etter utløpet av denne lønnspliktperioden.

Les mere om sykdom, foreldrepermisjon, ferie mv. under permittering i egen artikkel: Permittering – dette må du vite.

Hva skjer med arbeidsgivers innbetaling til pensjonsordning under permittering?

Etter lov om innskuddspensjon § 4-3 (3) anses ikke permittert arbeidstaker som medlem av innskuddsordningen med mindre dette følger av avtalen mellom arbeidsgiver og pensjonsleverandør.

Finanstilsynet opplyser at arbeidstakere som permitteres i utgangspunktet meldes ut av pensjonsordningen etter innskuddspensjonsloven, hvis ikke bedriften har avtalt noe annet.

Svaret på hva som skjer med innbetaling til pensjonsordning for permitterte arbeidstakere vil derfor finnes i avtalen mellom pensjonsleverandør og arbeidsgiver. I slike avtaler kan man forvente at alle regler og vilkår for pensjonsordningen og medlemmenes rettigheter er fastsatt. En slik avtale omtales som «regelverket» i loven. Arbeidstaker som har jobbet i virksomheten i minst ett år, vil etter utmelding få tilsendt et pensjonskapitalbevis, pensjonsbevis eller en fripolise fra pensjonsleverandøren. Dette beviset gir arbeidstakeren rett til utbetaling fra pensjonsalder.

Har daglig leder som er eneste ansatt i eget AS krav på dagpenger?

Daglig leder som er eneste ansatt i eget AS vil i utgangspunktet ikke ha rett til dagpenger ved en permitteringsgrad på 80 % eller mer. Ved permitteringsgrad utover 80 % kan dette framstå som en avvikling av driften, mer enn en midlertidig driftsstans.

Bakgrunnen for at man som eneste ansatt i eget AS ikke kan permitteres med mer enn 80 % knytter seg til at det ved permittering stilles krav om at bedriften skal gjøre «det som kan forventes for å skaffe fremtidige arbeidsoppdrag og redusere behovet for permittering». Grensen på 80 % er kun en «tommelfingerregel» og retten til dagpenger beror på en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylt. Den spesielle situasjonen som har oppstått grunnet koronaviruset gjør at det er begrenset hvilke aktiviteter en arbeidsgiver kan gjøre for å skaffe nye oppdrag og redusere behovet for permittering.

Regnskap Norge presiserer at dette må forstås og anvendes som en rettesnor, og at det er NAV som forvalter regelverket for dagpenger som har avklarer spørsmålet endelig.

Forskuttering av lønn til permitterte: Refusjon fra NAV eller lovlig trekk i fremtidig lønnsutbetaling med korreksjon av a-melding?

Mange arbeidsgivere betaler ut månedslønn i midten av måneden, hvor halve månedslønnen er forskudd på arbeid for siste halvdel av måneden. Når arbeidsgiver permitterer rett etter lønnsutbetaling, med varslingsfrist på 2 kalenderdager og lønnspliktperiode på 2 arbeidsdager, er det utbetalt lønn både for dager der arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt og for dager hvor NAV skal betale lønnskompensasjon dag 3-20.

Arbeidsgiver kan kreve refusjon fra NAV for forskuddsbetalt lønn

I begynnelsen av juni etablerte NAV en rapporteringsløsning som gjør det mulig å utbetale refusjon til arbeidsgivere som har forskuttert lønn. Utbetalingene forutsetter at arbeidsgiver gir opplysninger om sine permitterte ansatte til NAV.

Muligheten for å søke refusjon for forskuttert lønnskompensasjon for dag 3-20 i permitteringsperioden opphørte for permittering som startet etter 20. april 2020. NAV behandler kun lønnskompensasjon og refusjon for ansatte der permitteringen er rapportert i a-meldingen.

Se egen artikkel om permittering med nærmere omtale av arbeidsgivers forskuttering av lønnskompensasjon.

Forskuttering av dagpenger

Arbeidsgivere bør være oppmerksomme på at NAV kan utbetale forskudd på dagpenger. Dette er et tiltak for å sikre at permitterte som har mistet inntekten vil kunne få penger raskt inn på konto, uten å måtte vente på at dagpengesøknaden blir behandlet. Permitterte kan søke om nytt forskudd en måned etter at du søkt på forskudd første gangen, men etter at vedtak om utbetaling av dagpenger er fattet kan det ikke lenger søkes om forskudd.

Det er utarbeidet et eget søknadsskjema for å søke om forskudd.

Arbeidsgivers trekk i fremtidige lønnsutbetalinger krever skriftlig avtale

Arbeidsgivere bør være oppmerksomme på at det kan være administrativt krevende å trekke arbeidstaker i fremtidige lønnsutbetalinger. Dette fordi adgangen til å foreta trekk i arbeidstakerens krav på lønn eller feriepenger er begrenset. Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven er at trekk i lønn og feriepenger er forbudt, med mindre det er inngått skriftlig avtale om trekk i lønn i forkant av at trekket gjennomføres. Det kreves en individuell avtale – en generell klausul i arbeidskontrakt og personalhåndbok er ikke tilstrekkelig etter arbeidsmiljøloven. En slik avtale må i mange tilfeller tilpasses individuelt. Regnskap Norge har ikke maler for slike avtaler, men anbefaler at avtalen som et minimum omtaler følgende forhold knyttet til trekk i fremtidig lønnsutbetaling:

Angivelse av partene ved navn, organisasjonsnummer/fødselsnummer adresse

Det må fremkomme tydelig at det er inngått avtale om trekk i lønn mellom partene og at samtykket fra den ansatte omfatter følgende:

- Beløp
- Dato for trekk
- L
ønnstrekket gjelder for mye utbetalt lønn ifm. permittering

- Dato og signatur for arbeidsgiver og arbeidstaker

Korreksjon av a-melding ved tilbakebetaling av feilutbetalt lønn

Når det gjelder korrigering av a-melding i forbindelse med tilbakebetaling av lønn er praksis endret med virkning fra 2020. Korreksjon skal skje på det tidspunkt som inntrer først av faktisk tilbakebetaling, eller når det foreligger for eksempel en bindende avtale som forplikter arbeidstaker til å tilbakebetale for mye utbetalt lønn. Dette innebærer at arbeidsgiver kan korrigere a-meldingene når det foreligger en gyldig avtale med arbeidstaker om trekk i lønn. Se for øvrig vår artikkel som gir nærmere omtale av endringen gjeldende fra 2020. Artikkelen omtaler også fremgangsmåten for hvordan arbeidsgiver skal rette, noe som avhenger av om arbeidstaker skal betale tilbake nettobeløpet etter forskuddstrekk eller bruttobeløpet før forskuddstrekk. I denne sammenheng fremstår netto tilbakebetaling fra arbeidstaker som hensiktsmessig.

Når det gjelder den praktiske gjennomføringen i lønnssystemet anbefaler vi å kontakte systemleverandøren som kan bistå med den tekniske håndteringen. Vi minner likevel om viktigheten av å korrigere tilbakebetalt lønn med samme beskrivelse, tilleggsopplysninger og spesifikasjoner som lønnen opprinnelig er rapportert med. Dersom dette ikke gjøres kan det få andre utilsiktede konsekvenser for inntektsmottakerens rettigheter og plikter ut over rene skatteforhold.

Regnskapet

Konto 1571 bør benyttes for forskuddsbetalt lønn. Nevnte konto krediteres når den ansatte trekkes i lønn i og utbetalt lønn reduseres i fremtidige lønnskjøringer i henhold til avtale. En månedlig avstemming av konto sikrer at den ansatte trekkes til utestående er oppgjort i tråd med avtale.

Til toppen av siden

Sykmelding, egenmelding, fravær (oppdatert 23. juni)

Hva om en arbeidstaker har korona-relatert sykefravær?

Arbeidstaker som er syk skal melde fra om dette, samt dokumentere fraværet med egenmelding eller sykmelding fra lege på vanlig måte. Arbeidstaker har rett på sykepenger som normalt. Ved sykemelding ytes sykepenger med 100% av lønnen inntil 6G (ca. kr. 600 000) per år, og den maksimale sykepengeperioden er 52 uker. Ansatte kan ha avtalt rett til full lønn under sykdom. Tilfeller der arbeidsgiver yter sykepenger ut over NAVs sykepengedekning er regulert i avtaler i den enkelte virksomhet.

Utvidet rett til bruk av egenmelding

For korona-relatert sykefravær frem til 1. juni kan ikke arbeidsgiver kreve legeerklæring fordi myndighetene har utvidet muligheten til å benytte egenmelding for opptil 16 kalenderdager fra første fraværsdag. Samtidig gjelder unntak fra kravet om 2 måneder opptjeningstid hos arbeidsgiver for retten til å benytte egenmelding. Frem til 1. juni er kravet til opptjeningstid 4 uker.  

Fra 1. juni kan ikke arbeidstaker kreve å få benytte egenmelding for de første 16 dagene i arbeidsgiverperioden, men arbeidsgiverne kan fortsatt velge å godta egenmelding de første 16 dagene. Samtidig vil retten til å benytte egenmelding igjen forutsette 2 måneder opptjeningstid hos arbeidsgiver. Se for øvrig egen artikkel med omtale av endringene fra 1. juni.

Redusert arbeidsgiverperiode 

Arbeidsgivere skal kun betale sykelønn for de tre første dagene med korona-relatert sykefravær. Redusert arbeidsgiverperiode gjelder også i tiden etter 1. juni. Med korona-relatert sykefravær menes at den ansatte er smittet av korona, det er mistanke om at den ansatte er smittet eller den ansatte er pålagt av myndighetene å være i karantene, for eksempel ved innreise til Norge.

Arbeidsgiver skal utbetale sykepenger for de første 16 dagene som vanlig. Etter at de 16 første dagene har gått, kan arbeidsgiver søke om refusjon for dag 4 til dag 16. Den nye ordningen og de midlertidige reglene gjelder fra 16. mars. NAV opplyser at dersom arbeidsgiverperioden startet før 16. mars refunderes ikke dagene før denne datoen. Dersom arbeidsgiver har dekket 3 dager eller flere før ikrafttredelsen 16. mars kan refusjon søkes allerede fra 16. mars.

Eksempel 1

Arbeidstakers første fraværsdag og oppstart av arbeidsgiverperioden er 12. mars. Arbeidsgiver må dekke arbeidsgiverperioden fra 12. mars og frem til 15. mars med 4 dager på vanlig måte. Fra 16. mars vil arbeidsgiver motta refusjon av sykelønn etter de nye midlertidige reglene.

Eksempel 2

Arbeidstakers første fraværsdag og oppstart av arbeidsgiverperioden er 17. mars. Arbeidsgiver må dekke arbeidsgiverperioden med 3 dager etter de nye midlertidige reglene fra 17. mars og frem til og med 19. mars. Fra 20. mars kan arbeidsgiver søke refusjon av sykelønn.

Refusjon søkes på nytt skjema

Søknad om refusjon skal ikke gjøres via den vanlige inntektsmeldingen. Inntekstmeldingen er en eksisterende melding som skal benyttes som før. Det er innført et nytt refusjonsskjema tilpasset spesielt for koronasituasjonen. Se denne siden for tilgang til søknaden.

Sykefraværet må begrunnes med korona

Dersom arbeidstakeren ikke opplyser skriftlig om fraværet skyldes korona, kan ikke arbeidsgiver søke om refusjon etter den nye ordningen og de midlertidige reglene. 

For at arbeidsgiveren skal kunne kreve refusjon, må den ansatte ha opplyst i egenmeldingen at sykefraværet gjelder koronaviruset.

Ansatte som har fått sykmelding fra lege, må også opplyse arbeidsgiver om at det gjelder koronaviruset. Av hensyn til taushetsplikten kan ikke arbeidsgiver kreve å få se sykmelding med diagnose. Arbeidstakere må oppfordres til å oppgi om sykmelding skyldes korona fordi dette er grunnlaget for at arbeidsgiver kan søke refusjon etter den nye ordningen og de midlertidige reglene. Les mer om behandling av personopplysninger under personvern på siden. 

Selvpåført karanteneplikt kan medføre tap av sykepenger

Personer som bryter myndighetenes reiseråd, ved for eksempel å ha krysset grensen til Sverige, kan nektes sykepenger. Dette vil også gjelde retten til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dersom arbeidsgiver oppdager at karanteneplikt er selvpåført, er det grunnlag for å stanse utbetaling av sykepenger på samme måte som arbeidsgiver kan bestride sykemelding etter folketrygdloven § 8-4. Arbeidsgiver må ta opp forholdet med arbeidstaker og deretter varsle NAV om årsaken til at sykepenger ikke vil bli utbetalt i arbeidsgiverperioden. NAV foretar så en vurdering om vilkårene for å motta sykepenger er til stede.

Myndighetene ønsker å nekte sykepenger til personer i karantene som bevisst har brutt bryter reiserådene. Det vil fortsatt være situasjoner hvor man har god grunn for å komme hjem fra utlandet. For eksempel fra jobb eller et langvarig opphold ute, og i slike tilfeller vil vanlige karanteneregler gjelde med rett til sykepenger.

Les mer om myndighetenes adgang til å nekte sykepenger ved selvpåført karanteneplikt i egen artikkel.

Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Frem til 1. juni kan frilansere og selvstendig næringsdrivende få sykepenger fra dag 4, mot tidligere fra dag 17. Samtidig er det gitt unntak for kravet til at sykefraværet må bekreftes av lege. Ordningen gjelder for sykefraværsdager fra og med 16. mars og gjelder ved korona-relatert sykefravær. Se ovenfor for hva som menes med korona-relatert sykefravær.

Fra 1. juni må frilansere og selvstendig næringsdrivende ha sykmelding fra lege fra den fjerde dagen du enten er syk, mistenkt smittet eller i pålagt karantene. Vedkommende vil fortsatt ha rett til sykepenger fra fjerde dag når sykefraværet skyldes korona. Se for øvrig egen artikkel med omtale av endringene fra 1. juni.

Når perioden med egenmelding er over vil vedkommende bli anmodet om å fylle ut søknaden om sykepenger, og skal samtidig sende inn skjemaet for inntektsopplysninger. Les mer om retten til og beregning av sykepenger på NAV sine sider.

Til toppen av siden

Karantene, hjemmekontor og gradvis tilbakeføring til kontorarbeidsplasser

Hvilke regler gjelder for ansatte i karantene?

Det er to grupper som skal i karantene

Personer som har vært på utenlandsreise skal være i karantene i 10 dager fra den dagen vedkommende kom hjem. Det samme gjelder for personer som har hatt nærkontakt med noen som har fått påvist koronavirus. Reduksjonen fra 14 dager til 10 dager trådte i kraft 7. mai og har tilbakevirkende kraft. Dette innebærer at karantene er gjennomført etter 10 døgn også for karantene som startet før 7. mai. Det samme gjelder for personer som har hatt nærkontakt med noen som har fått påvist koronavirus. Helsetjenesten, i samarbeid med den smittede, definerer hvem som omfattes av slik nærkontakt, og du får beskjed dersom dette gjelder deg.

Personer som omfattes av karantenebestemmelsene skal holde seg mest mulig hjemme. De skal ikke gå på jobb og skal kun arbeide fra hjemmekontor. De skal heller ikke ta lengre reiser innenlands eller utenlands eller ta offentlig transport. Personer som er pålagt hjemmekarantene bør unngå steder hvor det er vanskelig å holde avstand, og skal som hovedregel ikke oppsøke offentlige steder. Les mer om karantene på helsenorge.no

Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten ensidig pålegge arbeidstakere å holde seg borte fra jobb, dersom dette anses som et nødvendig tiltak for å forebygge smitte. I en situasjon der myndighetene gir anbefalinger eller pålegg av en slik karakter, er det et tilstrekkelig grunnlag for å bruke slike styringstiltak.

Be arbeidsgiver om egenmelding

Arbeids- og sosialdepartementet oppfordrer arbeidsgivere til å akseptere egenmelding fra sine arbeidstakere når de følger myndighetenes pålagte karantenekrav etter utenlandsopphold. Se regjeringens egne nettsider for oppfordringen. 

Se mer informasjon om bruk av egenmelding for ansatte som er pålagt å være i karantene under tema sykmelding, egenmelding, fravær.

Arbeidstakere i karantene kan jobbe hjemmefra

Når den ansatte sitter i hjemmekarantene kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker utfører arbeidet fra hjemmekontor. Dersom f.eks. arbeidets art ikke muliggjør hjemmekontor må arbeidsgiver likevel betale lønn, ev. benytte seg av utvidet rett til egenmelding som nevnt tidligere. Arbeidsgivers plikt til å betale lønn gjelder ikke dersom arbeidstaker kvalifiserer til sykepenger i forbindelse med utvidet rett til egenmelding.

Dersom foranledning for karantene er at arbeidstaker har valgt å bryte myndighetenes reiseråd, anses det ikke urimelig at arbeidstaker også må ta ansvaret og risikoen for de konsekvenser reisen får ved hjemkomst. Les mer om at selvpåført karanteneplikt kan medføre tap av sykepenger under tema sykmelding, egenmelding, fravær og i egen artikkel.

Selv om arbeidstaker kan utføre arbeid kan vedkommende ha rett på sykepenger i tilfeller der man antar at personen er smittet eller smittebærer av koronaviruset. Arbeidsgivere skal kun betale sykelønn for de tre første dagene med korona-relatert sykefravær. Med korona-relatert sykefravær menes at den ansatte er smittet av korona, det er mistanke om at den ansatte er smittet eller den ansatte er pålagt av myndighetene å være i karantene, for eksempel ved innreise til Norge.

Arbeidsgivere bør tilrettelegge for hjemmekontor, fleksible arbeidstider mv.

Imidlertid har man plikt til å undersøke om det er muligheter for å unngå smittefare ved andre tiltak. Et relevant tiltak er tilrettelegging av arbeidsoppgavene og bruk av hjemmekontor. Hvis arbeidstaker i slike tilfeller kan utføre sine arbeidsoppgaver via hjemmekontor, vil vedkommende ikke ha rett til sykepenger.

Som ledd i å hindre smittespredning anbefaler Folkehelseinstituttet fortsatt at arbeidsplasser så langt det er mulig bør tilrettelegge for hjemmekontor, fleksible arbeidstider, utvidede spisetider i kantiner og unngå unødvendige sammenkomster og møter. Ansatte oppfordres til å unngå å ta offentlig transport dersom mulig med unntak av jobbreiser for personer med kritiske samfunnsfunksjoner. Myndighetene har på flere av sine pressekonferanser om situasjonen minnet om at det kan være vanskelig å opprettholde nødvendig renhold og avstand blant arbeidstakere på arbeidsplassen. Ved at flere oppholder seg på de samme stedene, bruker kollektivtrafikk, parkeringshus, inngangsdører etc i de samme tidsrommene, kan dette bidra til økt smitteutbredelse. Dette vil være relevant i forbindelse med arbeidsgivers risikovurdering omtalt i neste avsnitt. Les anbefalingen på FHI sine nettsider.

Arbeidstakere har ikke rett til på eget initiativ å isolere seg i hjemmet på grunn av smittefare. I et slikt tilfelle har ikke vedkommende rett til sykepenger. Arbeidstakere kan ikke velge å jobbe hjemmefra med mindre det er avtalt med arbeidsgiver.

Råd for tilbakeføring til arbeid for kontorarbeidsplasser

Arbeidstilsynet har utarbeidet en veileder som gir råd for tilbakeføring til arbeid for kontorarbeidsplasser. Det er store forskjeller på kontorløsninger, og disse rådene, basert på risikovurderinger av kontorvirksomheter, må derfor tilpasses lokale forhold. Veilederen kan bidra til å sikre gode løsninger i dette tilfellet. 

Risikovurdering av mulig smittefare ved gradvis oppstart av aktivitetene

I forbindelse med en gradvis oppstart av aktivitetene, er det viktig at arbeidsgiver gjennomfører risikovurdering av mulig smittefare. Arbeidsgiver har plikt til å iverksette tiltak for å hindre smittespredning i virksomheten. Samtidig må arbeidsgiver planlegge tiltak for å håndtere situasjoner der ansatte kan komme i kontakt med smittede på arbeidsplassen eller selv utgjøre en smittefare. Arbeidstilsynet opplyser at kartleggingen og risikovurderingen skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Verneombudet har en sentral rolle i arbeidet og har en varslingsplikt overfor arbeidstakere og arbeidsgiver på risikoforhold. Det er viktig å dokumentere dette arbeidet for å kunne tilpasse og justere tiltakene fortløpende. Les mer på Arbeidstilsynets sider om vurderingen av risikofaktorer i forbindelse med koronaviruset.

Til toppen av siden

Lønn, skatt og aga

Hvordan skal arbeidsgiver behandle naturalytelser under permittering?

Ansatte som beholder firmabil, mobiltelefon og andre naturalytelser under permittering, skal i utgangspunktet skattlegges for dette på vanlig måte.

Ved permittering har ikke arbeidsgivers dekning i kontantytelser for beregnet forskuddstrekk av naturalytelser. Arbeidsgiver oppfyller trekkansvaret ved å sende særskilt melding til skattekontoret. Av hensyn til personvern og sikker dialog anbefaler vi å benytte kontaktskjema for næringsdrivende RF-1306. Fordelen en arbeidstaker har ved naturalytelser skal rapporteres på vanlig måte i a-meldingen. Særskilt melding for å oppfylle trekkansvaret kommer i tillegg til a-meldingen.

Slipper permitterte arbeidstakere fordelsbeskatning for fri bil?

Skattedirektoratet har i prinsipputtalelse konkludert med at i tilfeller der det pga koronasituasjonen ikke vil være praktisk mulig eller tilrådelig for den ansatte å parkere bilen hos arbeidsgiver f.eks. på grunn av reiseavstand, vil den ansatte ikke bli fordelsbeskattet for firmabil. Det er imidlertid en klar forutsetning for å unngå fordelsbeskatning at firmabilen ikke benyttes privat i noen tilfeller. Skattemyndighetene bemerker i uttalelsen at det vil være en fri bevisvurdering som avgjør om en bil er brukt privat eller ikke. Les våre anbefalinger for håndteringen av slike saker i egen artikkel.

Er det endringer i skattereglene som følge av koronasituasjonen?

Enkelte naturalytelser kan mottas skattefritt som følge av korona. Skattefritaket vil typisk gjelde arbeidsgivers dekning av utgifter til hjemmekontorløsninger, EK-tjenester og helsehjelp. Skattemyndighetene ser behovet for at skattereglene bidrar til nødvendig fleksibilitet og beredskap i den ekstraordinære situasjonen som Korona skaper. Les mer om de midlertidige endringene i egen artikkel. 

Skattemyndighetene har i tillegg lempet på kravet om besøkshyppighet til hjemmet for pendlere. Koronasituasjonen og tiltak for å begrense spredning av virus medfører spesielle omstendigheter, som gir grunnlag for å fravike kravet til besøksreiser. Dette vil for eksempel klart være tilfellet når hjemreise ikke er mulig på grunn av stengte grenser, manglende flyavganger eller hjemreise vil medføre karantene i 14 dager. Les mer om dette og vår anbefaling for håndtering av slike saker i egen artikkel

Kan arbeidsgiver skattefritt dekke reise til og fra arbeid og parkering ved arbeidsplassen?

For å hindre smittespredning blant reisende på kollektive transportmidler kan det være aktuelt for arbeidsgiver å utbetale bilgodtgjørelse til arbeidstaker for bruk av bil mellom hjem og arbeidssted, dekke utgifter til parkering på arbeidsstedet og eventuelt dekke drosje.

Dekning av reisen mellom hjem og arbeidssted

Vi har ingen skatteregler som er laget spesielt for den situasjonen som har oppstått i forbindelse med spredning av korona-virus. I utgangspunktet velger vi derfor å være tydelige på at arbeidsgivers dekning av utgifter i forbindelse med privatreisen mellom hjem og arbeidssted må behandles som skattepliktig inntekt fullt ut.

Dekning av utgifter til parkering

Utgifter til parkering på arbeidsstedet er skattefritt på arbeidsgivers egne eller leide parkeringsplasser. Derimot er skatteplikt på refusjon av arbeidstaker utgifter til parkering på avgiftsbelagte parkeringsplasser ved arbeidsstedet.

Arbeidsgiver kan dekke arbeidstakers skatt

Både når det gjelder dekning av utgifter til reisen mellom hjem og arbeidssted og parkering kan det avtales at arbeidsgiver skal dekke økt skatt som følge av skattepliktig dekning. Dette gjøres ofte for at arbeidstaker skal få glede av dekningen i sin helhet og ikke betale noe ekstra for å få godet. I slike tilfeller er det ofte mulig å benytte en forenklet oppgrossingsmetode.

Arbeidsgiveravgift reduseres med 4 % – hvilken termin gjelder dette og skal jeg redusere satsen i lønnssystemet ved rapportering av arbeidsgiveravgift i a-meldingen?

Satsendringen gjøres på grunnlaget i tredje termin (mai og juni) og rapporteringen fra arbeidsgiverne skal skje som normalt. Skatteetaten tar belastningen med å beregne reduksjon.

Arbeidsgivere skal ikke gjøre endringer i rapporteringen av arbeidsgiveravgift i a-meldingene for mai og juni. Ved rapporteringen skal arbeidsgivere fortsette å oppgi arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget som normalt, og beregne arbeidsgiveravgift etter de vanlige satsene.

På grunnlag av rapportert arbeidsgiveravgiftsgrunnlag i tredje termin vil skatteetaten beregne hva den reduserte arbeidsgiveravgiften utgjør, og sende ut krav til arbeidsgiverne før forfall 3. termin.

Forutsatt at det ikke kommer flere endringer i forfallstidspunktet for fremtidige terminer, vil arbeidsgiveravgift forfalle til betaling hver måned i perioden f.o.m. august t.o.m. november:

2. termin: 17. august
4. termin: 15. september
3. termin: 15. oktober
5. termin: 16. november

Vi viser for øvrig til egen artikkel med ytterligere informasjon om behandling av refusjon for forskutterte ytelser og lønnstilskudd i sone V og Svalbard.

Vær oppmerksom på at arbeidsgiver ikke kan utbetale feriepengene i mai eller juni med redusert sats, og samtidig vente med å gjennomføre lønnstrekket i f.eks. juli eller august med ordinær sats for arbeidsgiveravgift. Praksisen med feriepengeavregning er vurdert å være innenfor ferielovens formålsbestemmelse dersom ferietrekket foretas samtidig med at feriepengene utbetales. Arbeidsgiver kan derfor ikke velge å flytte utbetalingen av feriepengene til mai og juni uten å samtidig flytte lønnstrekket. Les mer om feriepengeutbetaling i tredje termin i egen artikkel.

Til toppen av siden

Ferie, avspasering og reise

Kan arbeidsgiver pålegge ferie?

Selv om arbeidsgiver kan bestemme når ferie skal avvikles bør det skje etter avtale med arbeidstaker. Arbeidsgiver kan ikke pålegge arbeidstaker ferie på så kort varsel som kan gjøre seg gjeldende i denne situasjonen. Fastsetting av ferie skal drøftes med den enkelte arbeidstaker i god tid før ferie avvikles.

Ferielovens bestemmelser kommer til anvendelse også under en permitteringssituasjon. Ferie avvikles derfor som normalt og teller ikke med som permitteringstid. Arbeidsgiver kan, innenfor ferielovens bestemmelser, både pålegge og nekte arbeidstakere å avvikle ferie. 

Dette innebærer også at feriepengene skal utbetales ved avvikling av ferie.

Hvis det mot formodning skulle vise seg at permitteringsperioden varer utover sommerhalvåret, kan det være lurt at arbeidsgiver legger en plan for ferieavviklingen. Dette er fordi det trolig vil bli vanskelig for arbeidsgiver hvis store deler av arbeidsstokken må avvikle 4-5 ukers ferie i løpet av siste halvdel av 2020.  

Utbetaling av feriepenger ved permittering

Det er imidlertid normalt for flere virksomheter at feriepengene utbetales i juni, samtidig som det gjennomføres et lønnstrekk for feriedagene. Når arbeidstakeren er permittert, er det ikke nødvendigvis opptjent lønn som det kan gjøres trekk i. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke permittere seg vekk fra plikten til å betale feriepenger.

Utbetales feriepengene som normalt i juni når arbeidstaker er permittert, vil fratrekket i lønn gjøres når vedkommende avvikler ferien senere på året.

Arbeidstaker har normalt en plikt til å avvikle ferie, og den ansatte er da selv ansvarlig for å sette av nok penger til den kommende ferieavviklingen.

Dagens situasjon gjør det imidlertid svært vanskelig for noen virksomheter å skulle utbetale feriepenger. En mulig løsning vil kunne være å holde tilbake feriepengene frem til ferien faktisk skal avvikles (som ferieloven i utgangspunktet sier) eller til permitteringen er ferdig. Lovligheten av slike alternative løsninger og fremgangsmåten for å gjennomføre dette vil bero på hvilke avtaler arbeidsgiver er bundet av.

Underretning om feriefastsetting

Ferieloven § 6 nr. 1 krever at arbeidsgiver drøfter fastsettelse av feriefritiden i god tid før ferien sammen med den enkelte arbeidstaker, eller arbeidstakers tillitsvalgte. Loven formål med dette er at arbeidstaker skal ha mulighet for å komme med ønsker for når ferien skal avvikles. Det skal settes opp ferielister og gjennom dette underrette de ansatte om når godkjent ferie skal avvikles. Denne underretningsplikten som arbeidsgiver har, og som den ansatte kan kreve, innebærer at arbeidstaker skal få vite om fastsatt ferie senest 2 måneder før ferien starter.

Dette gjelder likevel ikke i de tilfeller særlige grunner er til hinder for det. Relatert til koronasituasjonen uttalte departementet (ASD) 21. april at den driftsmessige usikkerhet mange virksomheter opplever som følge av Covid-19, for eksempel knyttet til etterspørsel, tilgang på råvarer, bemanning mv, kvalifiserer som særlig grunn etter ferieloven § 6 nr. 2.

Se også egen artikkel: Dette er reglene for ferie og feriepenger

Kan arbeidsgiver pålegge avspasering?

Det er ingen lovregler som regulerer arbeidsgivers adgang til å pålegge arbeidstaker avspasering. Spørsmålet må avgjøres på grunnlag av avtaler i den enkelte virksomhet, men det er et godt utgangspunkt at arbeidstaker og arbeidsgiver er enige om uttak av avspasering.

Arbeidstaker kommer seg ikke tilbake til Norge etter reise i utlandet. Har vedkommende krav på lønn og kan merutgifter dekkes skattefritt?

For slike tilfeller må skilles mellom de som har vært på private feriereiser og de som har vært på reise i forbindelse med arbeid.

Feriereiser

Det vil være den enkelte ansatte som har ansvaret for å komme på arbeid til rett tid etter en privat reise. Når arbeidstaker ikke møter på arbeid, vil man ikke ha krav på lønn så lenge man ikke utfører arbeid. For å opprettholde arbeidstakers lønn i en slik situasjon kan man avtale avspaseringstimer eller bruk av flere feriedager for å dekke fraværet. Det kan vurderes om arbeidet kan utføres fra karantene i utlandet. Ev. om den ansatte har krav på sykepenger i tilfeller der man antar at personen er smittet eller smittebærer av koronaviruset.

Dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakers merutgifter til utvidet opphold og transport på en privat reise, må dekket beløp behandles som skattepliktig inntekt fullt ut.

Reiser i forbindelse med arbeid

Når arbeidsgiver har pålagt reisen til utlandet i henhold til arbeidsavtaler, er det arbeidsgiver som bærer den lønnsmessige risikoen for at arbeidstaker ikke har mulighet for å komme tilbake til arbeidet til rett tid. Ved en pandemi er det ingen tvil om at vi står overfor et forhold som arbeidstaker ikke har kontroll over, og arbeidsgiver har således lønnsplikt for karantene-oppholdet i utlandet.

Dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakers merutgifter til utvidet opphold og transport på reiser som utføres i forbindelse med arbeidet, er dekningen skattefri. Hele reisen, også utvidelsen, må anses som en reise knyttet til yrkesutøvelsen.

Kan arbeidsgiver forby arbeidstaker ferie i utlandet og vil erstatning for ikke-refunderbare reiseutgifter være skattepliktig?

Vær oppmerksom på at arbeidsgivers styringsrett ikke gjelder for den private sfære og arbeidstakers aktivitet på fritiden.

Dersom arbeidsgiver skal begrense ansattes privatreiser, vil dette kreve særskilt begrunnelse fra arbeidsgivers side – dette gjelder selv om den ansatte planlegger reiser som kan innebære smittefare.

Med dette som utgangspunkt er det viktig at arbeidsgiver legger vekt på god dialog som sørger for forståelse og enighet for at reisen ikke kan gjennomføres. Arbeidsgivers begrunnelse der hensynet til andre personers helse samt driften i virksomheten vektlegges, bør skape forståelse og enighet mellom partene i en slik spesiell situasjon.

Når det gjelder dekning av kostnader for avbestilte reiser, er utgangspunktet at de fleste har avbestillingsforsikringer. Hvis avbestillingsforsikringen i det enkelte tilfellet ikke dekker tapet, og arbeidsgiver likevel nedlegger forbud mot å gjennomføre reise, er vårt generelle råd at arbeidsgiver av rimelighetshensyn dekker arbeidstakers kostnader. Når arbeidsgiver erstatter den ansattes merutgifter på grunnlag av fremlagte kvitteringer, vil ikke dekningen være skattepliktig. Arbeidstaker har ikke økonomiske fordeler knyttet til arbeidsgivers dekning og det skal ikke foretas lønnsinnrapportering.

Til toppen av siden

Selvstendig næringsdrivende – rettigheter

Regnskap Norge har fått mange spørsmål om rettighetene til selvstendig næringsdrivende, etter at partiene på Stortinget mandag 16. mars ble enige om en krisepakke som skal hjelpe befolkningen og næringslivet gjennom krisen. 

Dagpenger

Det er kun inntekt som arbeidstaker, og inntekt utenfor tjenesteforhold som ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet, som gir rett til dagpenger. Det betyr at selvstendig næringsdrivende ikke har rett på dagpenger.

Sykepenger

Det er i utgangspunktet de ordinære reglene for næringsdrivende som gjelder når det gjelder sykepenger.

Selvstendig næringsdrivende vil nå ha rett til sykepenger fra tredje dag av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler. Dette er en midlertidig ordning. Utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

NAV har lagt ut informasjon om at i de situasjoner hvor en lege vurderer at du må holdes isolert fordi du er eller kan være smittet godkjennes som sykdom.

Av oppdatert forskrift fremgår følgende:
Bestemmelsen sikter til tilfeller der det er nedlagt forbud mot at medlemmet utfører arbeid i medhold av smittevernloven § 4-2. Det er et krav at medlemmet selv utgjør en risiko som smittekilde. Dersom det ikke er nedlagt forbud mot at medlemmet utfører arbeid skal retten til sykepenger vurderes etter § 8-4 første ledd. Vi viser til at et hovedhensyn bak smittevernlovgivningen er at tiltak skal gjennomføres med frivillighet så langt det er mulig. Det foreligger ikke rett til sykepenger etter bestemmelsen for den som må eller bør holde seg borte fra arbeidet for ikke selv å bli utsatt for smitte.

For mer informasjon om sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset på Navs nettside

Utsatt betaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende

Personlig næringsdrivende som skal betale første termin av forskuddsskatten 15. mars, får utsatt frist for innbetaling til 1. mai.

Tiltaket gjennomføres for å bedre likviditetssituasjonen, og vil kunne tilrettelegge for at selvstendig næringsdrivende med inntektsbortfall kan få nedjustert forskuddsskatten fra første termin.

Rett til omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Dersom en frilanser eller selvstendig næringsdrivende må være borte fra arbeidet for å være hjemme med barn i forbindelse med stengte skoler og barnehager, har vedkommende krav på omsorgspenger etter en ventetid på tre dager. Kravet fremmes i elektronisk søknad om utbetaling av omsorgspenger til selvstendig næringsdrivende eller frilansere.

Kompensasjonsytelse til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Fra og med 4. mai kan selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt på grunn av koronautbruddet søke om kompensasjon. Fra og med 4. mai kan selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt på grunn av koronautbruddet søke om kompensasjon. 

Hvordan virker ordningen?

Den midlertidige ordningen gjelder fra 14. mars 2020. Ordningen skal kun kompensere for tapt inntekt som følge av koronautbruddet. Den næringsdrivende må selv dekke inntektstapet for de første 16 dagene. Kompensasjonen dekker 80 prosent av tapet på inntekter inntil 6 G. Utbetalingene baseres på gamle og nye inntektsopplysninger.

Hvem omfattes av ordningen?

Ordningen gjelder de som er mellom 18 og 67 år. Man kan ikke ha fylt 67 år. Videre må man ha hatt en årlig inntekt tilsvarende 0,75G (74 894 kroner) som selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser. Det er også et vilkår at man ikke mottar annen utbetaling fra NAV som kompenserer det samme inntektstapet.

Selskapet må være registrert før 1. mars 2020 for selvstendig næringsdrivende.

Når kan du søke og når kommer pengene?

Man kan søke på ordningen fra 4. mai. Da kan man søke om kompensasjon for helt eller delvis tapt inntekt i april. Man søker altså etterskuddsvis.

Pengene kommer så snart Nav har fått behandlet søknaden.

Søknadskjema finnes på Navs hjemmesider.

Hvordan finner NAV inntekten de beregner inntektstapet fra?

Denne ordningen skal begrense tap ut fra tidligere inntekter. Nav legger sammen tidligere inntekter til en gjennomsnittsinntekt som kalles beregningsgrunnlaget.

  • For selvstendig næringsdrivende er beregningsgrunnlaget basert på personinntekt for næring i 2019. For nyetablerte selskaper kan inntekter fram til 1. mars 2020 brukes.
  • For frilansere er beregningsgrunnlaget basert på personinntekt for oppdrag de siste 12 månedene. For nyetablerte frilansere kan en kortere periode legges til grunn.

Beregningsgrunnlaget og eventuelle inntekter i måneden det søkes for, er viktige elementer i beregningen av inntektstapet.

Dekkes hele inntektstapet?

80 prosent av inntektstapet kompenseres. Den første gangen man søker må man dekke de første 16 dagene etter at inntektstapet oppstod selv.

Har man tapt hele eller deler av inntekten, kan man få kompensert 80 prosent av den tapte inntekten opp til 6G.

Hvordan beregnes kompensasjonen dersom man har inntekt som arbeidstaker i tillegg?

Ved ytterligere inntekter trekkes disse fra den øvre inntektsgrensen på 6G før kompensasjonen beregnes.

På Nav sine hjemmesider finnes flere eksempler på hvordan dette beregnes.

Må man registrere seg som arbeidssøker?

Nei, man må ikke registrere seg som arbeidssøker for å kunne benytte denne ordningen

Hva hvis man trenger penger umiddelbart?

Banker og forretningsforbindelser kan kontaktes for å finne en løsning på de økonomiske forpliktelsene.

Skulle man trenge akutt økonomisk hjelp, kan man søke sosialhjelp.

Hvor kan man finne ytterligere informasjon?

Se Navs sider for ytterligere informasjon om ordningen.

FAQ for selvstendig næringsdrivende og frilansere i forbindelse med kompensasjonsytelse

Er det et krav at skattemeldingen for 2019 er levert før utbetaling av støtte?

For næringsdrivende skal ytelsen basere seg på personinntekten fra 2019. Det er likevel ikke et krav at skattemelding og næringsoppgave er levert til Skatteetaten før søknaden sendes inn. Personinntekten for 2019 må derimot inn i søknaden, og må derfor beregnes.

Når skattemeldingen for 2019 er levert, kontrollerer NAV at tallene i søknaden samsvarer med tallene i skattemeldingen.

Hva forventes av beregning av personinntekten for søknadsperioden, f. eks. april 2020?

Regnskap Norge har foreslått at det kan tas utgangspunkt i inntekter og kostnader for perioden det søkes for, justert for andel (normalt 1/12) av forventede saldoavskrivninger og inntekts-/fradragsføring på gevinst og tapskonto.

Det er som kjent det skattemessige regnskapet som styrer personinntekten, og på nåværende tidspunkt er det umulig å finne eksakt beløp for den aktuelle søknadsperioden i 2020. Vi konkretiserte derfor forslaget med at det kan ses hen til postene som fører frem til post 9920 Driftsresultat i Næringsoppgave 1 (RF-1175), og altså justere for en andel av skattemessige avskrivninger (RF-1084) og inntekt/fradrag fra gevinst- og tapskonto (RF-1219).

NAV har svart at dette høres korrekt ut. De sier at inntektsberegninger for næringsdrivende alltid vil ha et element av anslag over seg, og at de ikke er ute etter full beregning som tar alle hensyn.

Hvorfor brukes personinntekten for 2019 når skattemeldingene i mange tilfeller ikke er klare?

Regnskap Norge har spurt hvorfor ikke sykepengegrunnlaget eller personinntekt kan brukes som et alternativ til personinntekt 2019. Dette ble vurdert og er nærmere omtalt i kongelig resolusjon fra 24. april. Konklusjonen var at det riktigste grunnlaget for beregning av det faktiske inntektstapet er å ta utgangspunkt i inntekt søkeren hadde i 2019.

Hvordan korrigeres månedlig kontantstøtte når dag 17 havner midt i søknadsmåneden, både i søknaden og beregningen? Korrigeres det for antall faktiske dager, eller på annen måte?

Det fastsettes en dagsats og ytelsen utbetales for fem dager i uken (mandag til fredag). Det kan derfor for eksempel maksimalt utbetales for 22 dager i april.

Ektefeller har ofte felles bedrift, hvor bare den ene er registrert med org.nr. Hva gjelder for disse?

Kompensasjonsordningen gjelder for frilansere og næringsdrivende. Det er yrkesstatusen til hver enkelt søker som er avgjørende. Dette er en ytelse for privatpersoner, ikke en ordning for virksomheter.

Hvordan fylle ut personinntekt for nystartede næringsvirksomheter?

Når den selvstendig næringsdrivende startet virksomheten i løpet av 2019, skal vedkommende oppgi inntekten for 2019. Den inntekten omregnes til en årsinntekt.

Startet den selvstendig næringsdrivende virksomheten i januar eller februar 2020, skal vedkommende oppgi næringsinntekt som er tatt ut fram til 1. mars 2020. Også denne inntekten omregnes til en årsinntekt.

Dette fremkommer av rundskrivet til forskriftens § 3.

Hvorfor kan ikke regnskapsfører sende søknad på vegne av kunde?

Ifølge Nav er søknads- og saksbehandlingsløsningen utviklet under svært knappe tidsrammer, noe som var viktig for å kunne utbetale kompensasjon raskt. Tilgangsfunksjonalitet for regnskapsførere har det derfor ikke vært tid til å utvikle.

Til toppen av siden

Omsorgspenger ved omsorg for barn

Skoler og barnehager – stengt og redusert åpningstid ved gradvis gjenåpning

I forbindelse med at skoler og barnehager har vært stengt og hatt redusert åpningstid i forbindelse med gradvis gjenåpning er det mest aktuelt å vurdere løsninger med hjemmekontor, uttak av avspasering og ferie eller fri uten lønn, for å imøtekomme arbeidstakers behov for å være hjemme med barn. Myndighetene oppfordrer arbeidsgivere og arbeidstakere til å være fleksible, ved at flest mulig av de foreldrene som har mulighet til å jobbe hjemmefra og mulighet til å ta i bruk fleksibel arbeidstid, benytter seg av det.

Myndighetene tillater at omsorgspenger kan benyttes av arbeidstakere som ikke har mulighet for hjemmekontor eller andre fleksible løsninger. I tillegg kan omsorgsdagene tas ut i timer for å kombinere arbeid og barnepass på samme dag. Se mer om fleksibelt uttak av omsorgsdager med bruk av timeregnskap nedenfor.

Som følge av at skoler og barnehager har hatt stengt i en lengre periode har myndighetene midlertidig endret reglene for omsorgspengedagene (syke-barn-dager) med betydning for antall dager og reduksjon av arbeidsgiverperioden for 2020. Antall omsorgsdager med lønn er doblet og arbeidsgiverperioden redusert for 1. halvår. Se mer om dette nedenfor.

Foreldres rett til omsorgspenger gjelder for barn under 12 år. Fra det tidspunktet skoler og barnehager ble gjenåpnet, ble foreldres rett til omsorgspenger begrenset til de tilfeller der barnet måtte holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med. Særlige smittevernhensyn som forsvarer at barn holdes hjemme selv etter at barnehage og skole åpner må bekreftes av lege. I slike tilfeller har foreldrene ubegrenset rett til omsorgsdager i perioden fram til og med 30. Arbeidstakere skal levere bekreftelsen til arbeidsgiver. NAV legger til grunn at arbeidstaker har levert bekreftelsen når arbeidsgiver krever refusjon for utbetalte dager med omsorgspenger.

Les mer om endringene som følger av at skoler og barnehager åpner i egen artikkel

Foreldre får dobbelt så mye omsorgspenger 1. halvår og normal kvote 2. halvår

Antall omsorgsdager for alle foreldre økes fra 10 til 20 sykedager i 1. halvår. Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barnet, har flere enn to barn, har omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn, har normalt rett på flere omsorgsdager. Denne gruppen vil også få doblet antall dager med rett på sykepenger for omsorgsdager i 1. halvår. Endringen for omsorgspenger trådte i kraft med virkning fra fredag 13. mars.

Foreldre som arbeider i samfunnskritiske funksjoner får mulighet til å overføre dager med omsorgspenger mellom seg. Med denne adgangen ønsker myndighetene å tilrettelegge spesielt for at de som arbeider i samfunnskritiske funksjoner skal kunne fortsette sitt viktige arbeid. Det er opplyst at adgang til overføring mellom foreldre er generell, men det oppfordres til at denne muligheten benyttes for å sikre viktige samfunnsfunksjoner.

Fra 1. juli nullstilles kvoten gitt som følge av midlertidige regler. For 2. halvår vil arbeidstakere igjen få en normal kvote som ved begynnelsen av hvert år. Dette innebærer at ubenyttede omsorgsdager fra 1. halvår ikke vil kunne overføres til 2. halvår. For de fleste arbeidstakere innebærer dette at de har 10 omsorgsdager med rett til lønn i 2. halvår.

Arbeidsgiverperioden kortes ned 1. halvår og normal arbeidsgiverperiode 2. halvår

For å redusere kostnadene for arbeidsgiver i forbindelse med utvidelsen av antall omsorgsdager i 1. halvår, er arbeidsgiverperioden redusert til 3 dager. Dette innebærer at fra 13. mars kan arbeidsgiver få refusjon for omsorgslønn allerede fra 4. dag. Dersom arbeidsgiver allerede har betalt 3 dager eller mer tidligere i 2020, gis refusjon fra første dag for fravær fra 13. mars og fremover.

Eksempel

Har arbeidsgiver betalt ut 5 dager før 13. mars, kan gis det refusjon fra og med 13. mars 2020. Dette fordi arbeidsgiver allerede har betalt ut mer enn de 3 dagene som vedkommende er forpliktet til å dekke.

Fra 1. juli endres arbeidsgiverperioden tilbake til 10 dager. Selv om arbeidsgiverperioden økes fra 1. juli kan arbeidsgivere trekke fra dager med omsorgslønn som allerede er dekket gjennom 1. halvår.

Fleksibelt uttak av omsorgsdager med bruk av timeregnskap

Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker er enig om en fleksibel ordning der kvoten kan tas ut i timer, f.eks. for å kombinere arbeid og barnepass på samme dag, kan antall dager med omsorgspenger omgjøres til timer. Dette innebærer at kvoten etter midlertidige regler i 1. halvår vil utgjøre 20 dager x 7,5 timer = 150 timer for de fleste arbeidstakere. Tilsvarende vil kvoten i 2. halvår utgjøre 10 dager x 7,5 timer = 75 timer.  Det føres et timeregnskap som viser hvordan arbeidstaker benytter seg av kvoten der timene regnes sammen til hele dager.

Arbeidsgiver må likevel utbetale det som er 3 hele dager med omsorgspenger før arbeidsgiver kan få refusjon etter midlertidige regler i 1. halvår. Dvs. 7,5 timer x 3 dager = 22,5 timer. Deretter forskutterer arbeidsgiver omsorgspenger med rett til refusjon fra NAV. Tilsvarende vil antall timer som arbeidsgiver må utbetale utgjøre 7,5 timer x 10 dager = 75 timer i 2. halvår. Arbeidsgiveren kan kreve refusjon fra NAV for utbetaling av omsorgsdager utover 10 dager, men dette gjelder i de tilfeller der arbeidstakeren er enslig forsørger, barnet er kronisk syk eller har en funksjonshemming.

Arbeidsgiver har samme rett til refusjon uavhengig av om kvoten med omsorgspermisjonen avvikles i hele dager eller etter timeregnskap.

Overføring av omsorgsdager til den andre forelderen

Innenfor tilgjengelige omsorgsdager er det i 2020 anledning til å overføre et valgfritt antall hele dager foreldrene imellom når barnehagen eller skolen er stengt på grunn av koronasituasjonen. Dette omfatter den andre forelderen, nåværende samboer eller ektefelle. Det er kun den av foreldrene som overfører dager som skal melde fra om dette. Melding til NAV kan gis på denne siden.

Inntektsmelding skal benyttes

Arbeidsgiver skal fortsatt forskuttere lønn til ansatte som har rett til omsorgspenger. Arbeidsgiver fører opp omsorgsdager og sender krav om refusjon til NAV i inntektsmeldingen – Inntektsmelding til NAV 08-30.01. Inntektsmeldingen er tilpasset for at refusjonskrav etter midlertidige regler i 1. halvår, og det er ikke krav til dokumentasjon utover selve inntektsmeldingen. Fristen for å sende refusjonskrav er utvidet fra 3 til 9 måneder.

Omsorgspenger fra arbeidsgiver beregnes etter de samme bestemmelsene som for sykepenger. Det skal betales 100 prosent av grunnlaget som maksimalt kan være 6 ganger grunnbeløpet (6G). Hvis full lønn overstiger 6G, er det et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om det skal utbetales full lønn til arbeidstakeren eller ikke. NAV betaler normalt feriepenger med 10,2 % av omsorgspenger ut over 10 dager.

Hjemme med syke barn eller barn i karantene

Hvis arbeidstaker må være hjemme med et barn som er sykt, eller barn som er satt i karantene, må arbeidstaker i utgangspunktet anvende dager med rett til dager med omsorgspenger for syke barn.

Vi antar at foreldre i en situasjon med syke barn eller barn i karantene kan ta kontakt med lege for å få vurdert grunnlag for sykemelding og sykepenger for seg selv.

Avhengig av den enkelte situasjon er det åpnet for at man kan ha krav på sykepenger dersom man som ledd i en slik situasjon settes i karantene for å hindre spredning av viruset. Pleiepenger fra NAV kan også bli aktuelt.

Rett til omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Dersom en frilanser eller selvstendig næringsdrivende må være borte fra arbeidet for å være hjemme med barn i forbindelse med stengte skoler og barnehager, har vedkommende krav på omsorgspenger etter en ventetid på tre dager. Kravet fremmes i elektronisk søknad om utbetaling av omsorgspenger til selvstendig næringsdrivende eller frilansere. 

Til toppen av siden

Frister

Se konsekvenser for frister, satser og tvangsmulkt

Til toppen av siden

Skatt

Utsatt betaling av formuesskatt

Det legges opp til en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020.

Ordningen gjelder personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat for inntektsåret 2020.

Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021.

Midlertidig tilbakeføring av selskapsunderskudd mot tidligere års overskudd

Som følge av koronautbruddet foreslår regjeringen at bedrifter kan tilbakeføre underskudd i virksomheten 2020 mot beskattet overskudd i 2019 og 2018.

Vilkåret for fradragsrett vil knytte seg til overskudd (positiv alminnelig inntekt) fra de to foregående inntektsårene. Det stilles dermed ikke som vilkår at det faktisk er betalt skatt for disse årene. Grunnlaget for fradrag kan ikke overstige samlet positiv alminnelig inntekt for inntektsårene 2018 og 2019.

Til toppen av siden

Mva (oppdatert 5. august)

Endring av lav mva-sats

Stortinget har vedtatt at lav mva-sats reduseres fra 12% til 6% fra 1. april til og med 31. oktober. Lav mva-sats gjelder hovedsakelig innenfor reiseliv, overnatting og persontransport og kulturområdet. Etter en del frem og tilbake mellom Regjerning og Storting er status nå at Stortinget tirsdag 31. mars har vedtatt å senke lav mva sats til 6%.

Skattedirektoratet har kommet med en prinsipputtalelse om den praktiske gjennomføringen

Før Skattedirektoratets prinsipputtalelse ble publisert skrev vi en artikkel hvor vi tok opp enkelte problemstillinger. Ikke alle er løst. Artikkelen finner du her.

Utsatt frist for betaling av mva-oppgaven

Finansdepartementet har i forskrift av 7. april vedtatt å utsette forfall for 1. alminnelige mva termin til 10. juni 2020 (opprinnelig frist 14. april). Andre oppgaver har ikke fått utsatt frist.

For å få til utsettelsen er det gjort en endring i skattebetalingsloven som gir Finansdepartementet mulighet til å gi utsatt forfallstidspunkt i enkelte situasjoner.

Tvangsmulkt skal ikke benyttes ved for sen levering

Selv om fristen for å levere oppgaven formelt sett ikke er endret, er det besluttet at tvangsmulkt ikke skal benyttes om oppgaver leveres for sent. Dette gjelder både vanlig oppgave, årstermin, og årstermin for primærnæringene. Foreløpig skal tvangsmulkt ikke benyttes for oppgaver til og med 3. termin med frist 31. august.

Redusert forsinkelsesrente

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett er det vedtatt reduksjon av forsinkelsesrente ved for sen betaling fra 9,5 til 6%. Det er også vedtatt en utvidet ordning for å søke utsatt betalingsforfall frem til og med 31. desember. 

Søknad om utsatt betalingsforfall gjøres i Altinn.

Betalingshenstand og rabatter

Finansdepartementet har kommet med en uttalelse om betalingshenstand og rabatter relatert til koronasituasjonen. Les vår artikkel.

Til toppen av siden

Regnskap (oppdatert 17. juni)

Koronaviruset – konsekvenser for årsregnskapet og regnskapsrapporteringen fremover

De økonomiske konsekvensene av koronavirusutbruddet kan bli store for mange selskaper. Hvordan skal selskapene behandle dette i regnskapet.

Hendelser etter balansedagen

Det skal tas hensyn til hendelser etter balansedagen, jf. NRS 3 og NRS 8 pkt. 6.1.1.4.2.

Koronautbruddet er en hendelse etter balansedagen som vurderes i samsvar med NRS 3 Hendelser etter balansedagen. Slike hendelser deles opp i to typer:

  1. De som gir informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen (hendelser etter balansedagen med regnskapsmessig konsekvens).
  2. De som tyder på forhold oppstått etter balansedagen (hendelser etter balansedagen uten regnskapsmessig konsekvens).
Årsregnskapet 31. desember 2019

Koronapandemien er et typisk eksempel på hendelser etter balansedagen som tyder på forhold oppstått etter balansedagen, jf. NRS 3 pkt. 2b.

Den etterfølgende spredningen av viruset ga ikke ny informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen 31.12.19. Da er det ikke krav om å innarbeide mindreverdiene som følge av pandemien i årsregnskapet per 31.12.2019. Verdifall på eiendeler som skyldes korona-situasjonen vil derfor ikke medføre nedskriving i eller tapsavsetninger i årsregnskapet for 2019, med mindre foretaket ikke lenger har evne til fortsatt drift.

Det er likevel krav til å gi fullstendige noteopplysninger, jf. NRS 3 pkt. 9 og NRS 3.20-21, om slike hendelser etter balansedagen, hvis det kan være av betydning for vurderinger og beslutninger som regnskapsbrukerne foretar basert på årsregnskapet.

I noten om hendelser etter balansedagen er det naturlig å gi en samlet og særskilt beskrivelse av alle virkninger av koronautbruddet.

Fortsatt drift

I vurderingen av forutsetningen om fortsatt drift, skal foretaket ta i betraktning informasjon om forhold oppstått både før og etter balansedagen. Dette gjelder informasjon som blir kjent helt frem til dato for styrebehandlingen av årsregnskapet. Dette følger av NRS 3 punkt 6 og NRS 8 punkt 8.13.

Foretak kan for eksempel erfare verdifall på fordringer som følge av manglende betalingsevne, verdifall på finansielle eiendeler som aksjer og obligasjoner, ukurans i varelager eller kanselleringer i leveranser eller andre avtaler.

Dersom det er stor sannsynlighet for at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. Isåfall vil hendelser som følge av korona-utbruddet allikevel kunne påvirke regnskapsstørrelsen for 2019. Regnskapet er da ikke utarbeidet under forutsetningen om fortsatt drift. I så fall skal det utarbeides et regnskap med henblikk på avvikling, se NRS 8 punkt 8.13.

Dersom det er usikkerhet om fortsatt drift, men forutsetningen om fortsatt drift legges til grunn, må selskapet i note redegjøre for den situasjonen selskapet er i.

Vi viser til egen artikkel «Hvordan kan koronaviruset påvirke årsregnskapet for 2019» som beskriver de ulike situasjoner knyttet til vurderingen om fortsatt drift.

Kundefordringer og inntektsføring

En kan ikke utelukke flere konkurser og forventet tap på kundefordringer i regnskapsrapporteringen fremover. I forbindelse med koronaviruset må det gjøres en vurdering av selskapets kundemasse og i hvilken grad den økonomiske situasjon og betalingsevne påvirkes.

Ved avleggelse av regnskapet ved årsslutt skal kundefordringer vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Transaksjonsbasert inntekt kan normalt ikke anses opptjent før en salgstransaksjon er gjennomført. Det betyr i praksis når varer er levert eller tjenester ytet. Inntekt resultatføres når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler i tilknytning til transaksjonen vil tilflyte selger, og når fordelene kan måles på en pålitelig måte. Hvis det på salgstidspunktet er klart at kjøper ikke er i stand til å gjøre opp for seg, er det ikke grunnlag for inntektsføring.

Dersom det samme inntrer etter salgstidspunktet, altså at det viser seg at kjøper ikke kan betale, må det avsettes for tap på fordringer.

Varelager og ukurans

De som opererer i markeder som er påvirket av koronaviruset, må vurdere i hvilken grad salgspris for egne varer må antas å bli redusert. Om varene selges til forbrukere, må det blant annet tas høyde for endret forbrukeradferd og konkurrenters justering av sine salgspriser.

Ukurans benyttes om produkter som av ulike årsaker ikke kan selges til ordinær pris eller anvendes til sitt opprinnelige formål. Varelager skal vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, som tilsvarer netto salgsverdi. Ukurante varer skrives ned til forventet fremtidig salgspris. Begrepet virkelig verdi er derfor det samme for ukurante som for kurante varer.

I tilfeller med særlig lang lagringstid er virkelig verdi nåverdien av fremtidig salgsverdi.

Nedskrivninger

Usikkerheten som følger av koronaviruset, eller tiltak som myndigheter og bedrifter har satt i gang for å redusere spredningen av viruset, kan vesentlig påvirke regnskapsrapporteringen fremover. En konjunkturnedgang vil blant annet kunne føre til nedskrivninger av eiendeler og goodwill.

Dersom den økonomiske nedgangen er forbigående, vil det ikke nødvendigvis være behov for å gjennomføre nedskrivninger i regnskapet fremover. Skulle nedgangen derimot vise seg å bli av langvarig art, kan det bli aktuelt for flere selskaper.

Utsatt skattefordel

Balanseført utsatt skattefordel er en immateriell eiendel som ifølge rskl § 5-3 skal vurderes etter de generelle vurderingsreglene for anleggsmidler.
Som følge av koronakrisen vil mange virksomheter regnskapsføre tap som tidligere ikke har vært forventet, samt at fremtidig inntjeningsforventninger nedjusteres. Dette kan medføre at tidligere balanseført utsatt skattefordel ikke lenger kan forsvares.

Forsvarlig utbytte

Styret må ta hensyn til den usikre økonomiske situasjonen som følger av koronautbruddet når det gjelder utdeling av utbytte for regnskapsåret 2019, og ha et spesielt fokus på forsvarlighetsvurderingen som kreves for å kunne utdele utbytte i år.

Les mer om forsvarlig utbytte.

Styrets og ledelsens ansvar

Styret og ledelsen har ansvaret for at det gjøres grundige vurderinger, og at disse dokumenteres på en tilfredsstillende måte slik at årsregnskapet gir en fyllestgjørende informasjon om alle betydelige poster.

Brukerne av finansiell informasjon forventer at regnskapene er pålitelige. Det er derfor viktig at regnskapsførerne i de tilfeller regnskapsposter krever skjønnsutøvelse innhenter god informasjon fra ledelsen, og at styret involveres for å etterprøve konklusjonene knyttet til vurderingsposter. Vi som regnskapsførere må minne styret og ledelsen om sitt ansvar, jf. GRFS 5.9.4.

Frister skattemelding og årsregnskap

Frist for levering av skattemelding for næringsdrivende er utsatt til 31. august. 

Frist for å fastsette årsregnskapet er utsatt til 31. august. Dette betyr at årsregnskap avsluttet 31.12. 2019 må være sendt inn senest 30. september 2020 for å unngå gebyr. Forsinkelsesgebyr ved for sent innleverte årsregnskap til Regnskapsregisteret ilegges fra 1. oktober.

Merk at utsettelsen for årsregnskapet ikke vil gjelde for børsnoterte foretak eller foretak som er underlagt tilsyn av Finanstilsynet. Dette inkluderer finansforetak, revisjonsforetak, regnskapsførerforetak, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak og advokater som driver eiendomsmegling eller inkasso.

Hva skjer med krav til SAF-T?

Fra og med 1. termin 2020 skulle alle næringsdrivende med elektronisk bokføring kunne levere kontrollopplysninger til skatteetaten i SAF-T-format. Skatteetaten gir dispensasjon uten krav til søknad for alle som ikke har fått dette på plass som følge av koronaviruset. 

Til toppen av siden

Kriselån

Mange bedrifter har fått eller forventes å få likviditetsmangel og andre økonomiske vanskeligheter som følge av virusutbruddet og tiltakene mot smittespredning.

For å styrke bedriftenes tilgang til lån er det vedtatt en lov om statlig garanti for lån fra finansforetak, der staten garanterer for 90 pst. av lånebeløpet som finansforetaket innvilger til lånekunder som omfattes av ordningen.

Motivet er at dette skal bidra til at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen. Loven er i første omgang vedtatt å gjelde lån som innvilges frem til 1. juni 2020, men det er åpnet for å utvide perioden. De nærer vilkårene er fastsatt i forskrift til loven.

Vilkår for garantilån og bankens risikovurdering

Garantiordningen gjaldt i første omgang lån til små og mellomstore bedrifter med virksomhet i Norge som på grunn av Koronautbruddet står overfor en akutt likviditetsmangel. Ved endring av forskriften den 2. april ble ordningen utvidet slik at også større bedrifter fikk mulighet for å søke slike statsgaranterte lån.

Maksimalt lånebeløp under garantiordningen er for små og mellomstore bedrifter 50 millioner kroner. Små og mellomstore bedrifter er her definert som bedrifter som sysselsetter maksimalt 250 personer, og som har en årsomsetning som ikke overstiger 50 millioner euro eller en samlet balanse som ikke overstiger 43 millioner euro. Større bedrifter enn dette kan låne inntil 150 millioner kroner under ordningen.

Bare bedrifter som kan forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold kan innvilges lån etter ordningen. I forarbeidene til loven uttaler komiteen at en forutsetter at denne definisjonen ikke blir praktisert for strengt. Ordningen gjelder imidlertid uansett ikke lån til bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019.

Intensjonen med ordningen er å senke kravet om sikkerhet, da ordningen er innrettet slik at den avlaster bankenes risiko ved at staten garanterer for store deler av lånet. Slik ordningen er lagt opp, vil imidlertid bankenes rom for å bruke skjønn være stort, både i vurderingen av hvilke bedrifter som skal få garantilån, og på hvilke vilkår lånene skal ytes. Stortinget understreker at garantiordningen skal komme bedriftene til gode og at intensjonen ikke er å avlaste eller redusere bankenes eksisterende risiko. Ordningen skal dermed ikke benyttes til refinansiering og fremskutt nedbetaling av eksisterende lån, og skal heller ikke føre til at dårlige lån veltes inn under garantiordningen.

Hvilke lån som kvalifiserer under garantiordningen

Reglene om hvilke lån som kvalifiserer for denne typen statsgaranterte banklån er fastsatt i lovens § 5.

For at et lån skal være omfattet av garantien må det ikke utgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019, inkludert sosiale avgifter og kostnader til innleid personell, eller overstige 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019. Hvis bedriften er etablert 1. januar 2019 eller senere og lønnskostnader skal benyttes som beregningsgrunnlag, skal lånet ikke utgjøre mer enn bedriftens anslåtte lønnskostnader for de to første driftsårene.

Videre skal lånene, så langt som mulig, ha samme betingelser som et tilsvarende lån til en tilsvarende låntaker ville hatt i en normal markedssituasjon, og heller ikke ha en løpetid på mer enn 3 år. Dette innebærer blant annet at bankene ikke kan fastsette en høyere rente på disse lånene enn renten ville ha vært under ordinære omstendigheter.

I særlig begrunnede tilfeller, og basert på en plan som tallfester bedriftens likviditetsbehov, kan lånet være større enn begrensningen til lønnskostnader eller omsetning i 2019, dersom det er nødvendig for å dekke bedriftens likviditetsbehov de neste 18 måneder.

Vi vil oppfordre regnskapsførere som ser at de har kunder som kan være i målgruppen for å få innvilget lån under ordningen, til å ta kontakt med kundene for å informere om muligheten og eventuelt bistå dem med lånesøknader.

Utbytte og bonus

Det har vært flere medieoppslag vedrørende bedriftenes adgang til å utdele utbytte og eventuelt bonuser til ledende ansatte, samtidig som bedriftene mottar støtte gjennom de ulike tiltakene som er eller blir iverksatt for å avhjelpe kriserammede bedrifter. Ved Stortingets behandling av garantilånordningen uttaler flertallet i komiteen at de legger til grunn at selskaper som benytter seg av statens hjelpetiltak så langt det er mulig, unngår å utdele utbytte fra selskapene ut over det som er nødvendig for å holde virksomhetene i drift. Flertallet legger videre til grunn at selskapene viser tilbakeholdenhet når det gjelder lønn og bonuser, og understreker at å vise tilbakeholdenhet når det gjelder utbytte og bonuser, også gjelder banker og finansinstitusjoner.

Det grunn til å minne om at aksjeloven uansett stiller krav til selskapets vurdering, når det skal tas stilling til om det er forsvarlig å utdele utbytte. Det er vel for de fleste selskaper i SMB-markedet mindre aktuelt å utdele utbytte dersom de samtidig er i en situasjon hvor selskapet har behov for å benytte seg av ordningen med kriselån.

Se eventuelt nærmere om vurdering av utbytteutdelinger i forbindelse med koronakrisen.

Evaluering av ordningen og fordeling av garantirammen

Som nevnt innledningsvis er ordningen i utgangspunktet gjeldende inntil 1. juni i år. Stortingskomiteen fremholdt ved sin behandling av lovforslaget at ordningen skal evalueres underveis for å vurdere om den er innrettet slik at den treffer riktig i forhold til formålet, og om det eventuelt bør gjøres noen justeringer. Stortingets intensjon er at lånene skal treffe bredt og møte de tiltenkte behovene. De varsler derfor at de forventer en evaluering når ca 50 pst. av den totale rammen på 50 milliarder kroner er disponert.

Komiteen påpeker at mange av de mindre bankene er spesielt viktige for næringslivet i sin region. Det er viktig å påse at disse mindre bankene får en tilstrekkelig del av rammen som skal fordeles.

Ikke bare til lånekunder

Regnskap Norge er gjort kjent med at enkelte banker har lagt til grunn at kriselån bare skulle kunne gis til kunder som allerede har finansiering fra banken. Dette er imidlertid ikke noe vilkår i de reglene som nå er vedtatt som gjeldende for ordningen. Vi legger derfor til grunn at bankene ikke kan legge et slikt vilkår til grunn ved vurdering av lånesøknader.

Til toppen av siden

Personvern

Kan vi si i fra til våre kunder og leverandører at en medarbeider er i karantene eller er smittet?

At en medarbeider er smittet, eller er i en risikogruppe og derfor holdes hjemme, er en helseopplysning som i personopplysningsloven er omtalt som en særlig kategori personopplysning. Arbeidsgiver kan derfor ikke si til sine kunder, leverandører eller andre samarbeidspartnere at en medarbeider er smittet eller er i en risikogruppe og derfor er hjemme. Arbeidsgiver kan si at medarbeideren dessverre ikke er tilgjengelig, og gi opplysninger om hvordan henvendelser skal håndteres til vedkommende er tilbake. 

Selv om det å være i karantene ikke er en helseopplysning i seg selv, skal arbeidsgiver være tilbakeholden med å opplyse om dette, og helst unngå dette. Responsen til kunden, leverandøren eller samarbeidspartneren kan dog være avhengig av om medarbeider jobber på hjemmekontor i karantenetiden eller ikke. Opplysninger om at medarbeider er på hjemmekontor er i orden, det er ganske vanlig for tiden, men kanskje ikke påpeke at det er på grunn av karantene. Ellers bør det opplyses at vedkommende desverre ikke er tilgjengelig. 

Hvordan skal vi forholde oss til personvern og elektronisk kommunikasjon i koronaperioden?

Personopplysningslovens regler gjelder som vanlig, det betyr at det ikke er anledning til å sende personopplysninger usikret over nett fra for eksempel hjemmekontoret. Alle personopplysninger som sendes elektronisk skal sendes på egnede og sikre kanaler (VPN, https://, krypterte kanaler, krypterte vedlegg mv). 

Det har vært diskusjoner i media hvorvidt Zoom er tilstrekkelig sikker i bruk som videokanal. Vi vurderer det slik at Zoom og Teams er tilstrekkelig sikret for de aller fleste videosamtaler, men at samtaler av særlig sensitiv art (for eksempel konkrete helseopplysninger, permitteringer og oppsigelser av navngitte personer) bør skje over telefon eller via annen kjent sikker kanal. Uansett, følg med på hvem som er med i videomøtet!

Kan arbeidsgiver lage elektroniske oversikter over smittede, medarbeidere i karantene og personer som er i risikogruppen?

Arbeidsgiver kan ha behov for å lage oversikter over reisemønster og helsesituasjonen for medarbeidere for å planlegge, drive effektivt og sikre inntekter i perioden med korona. Dette er behandling av personopplysninger som må vurderes oppi mot personopplysningsloven. Slik vi ser det, er dette formålet vurdert å være en tungveiende grunn for arbeidsgiver, men krever samtidig stor omtanke for personvernet. Helseopplysninger om medarbeidere skal i begrenset omfang registreres internt i selskapet, og informasjonen skal kun deles med de som har berettighet interesse. 

Ikke alle i en virksomhet har behov for å vite hvem konkret som er smittet eller i en risikogruppe. Navn skal kun oppgis for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, og orientere om mulige smittesituasjoner ved fysisk kontakt. Hvis en større gruppe har vært samlet, holder det å orientere om at en i gruppen er smittet uten å nevne navn. Den smittede må orienteres om at opplysninger deles - og til hvem. Opplysningene skal være forsvarlig sikret med begrenset tilgang til systemet hvor opplysningene lagres. Rutinen om registrering av disse opplysningene skal dokumenteres og slettes når formålet ikke lenger er til stede.

Offentlig rapportering om helsetilstand går primært over sikre kanaler som NAV og A-meldingen. 

Kan en arbeidsgiver spørre ansatte om deres fritidsreiser?

Formålet med innhenting av opplysninger om ansattes fritidsreiser i disse koronatider er for at arbeidsgiver skal kunne ivareta kravet om et sikkert arbeidsmiljø. Det må derfor anses å være innenfor regelverket å spørre ansatte om fritidsreiser for å vurdere smitterisikoen, og for å gjennomføre tilstrekkelige tiltak i organisasjonen. Opplysningene skal kun tilflyte de som har en berettighet interesse i opplysningene.

Kan en arbeidsgiver orientere andre om at en medarbeider er permittert?

Informasjon om at en ansatt er permittert er en personopplysning som må behandles med varsomhet etter prinsippene i personopplysningsloven. Det kan i enkelte tilfelle være nødvendig å orientere kollegaer og samarbeidspartnere om permitteringene sett opp i mot arbeidsoppgaver som ikke blir utført i perioden permitteringen gjelder. Opplysningene skal deles i så liten utstrekning som praktisk mulig, alternativt kun si at vedkommende ikke er tilgjengelig en periode fremover. 

Arbeidsgiver kan selv bestemme hvem som skal permitteres, men det er god kutyme å orientere tillitsvalgte underveis om planer og gjennomførte permitteringer. Tillitsvalgte bør pålegges av arbeidsgiver å ha taushetsplikt om disse opplysningene. 

Til toppen av siden