Koronakrisen – samleside for regnskapsførere

Regnskap Norge følger utviklingen og oppdaterer siden fortløpende. Her samler vi relevant informasjon, regelverk og endringer for medlemmer og regnskapsbransjen.

Aktuelle tema

Kompensasjonsordning 2 for faste uungåelige kostnader – fra september 2020

Kompensasjonsordning 1 for faste uunngåelige kostnader – perioden mars-august 2020 

Kompensasjon for utenlandske arbeidstakere

Lønnsstøtteordning

Permittering 

Sykmelding, egenmelding, fravær

Karantene, hjemmekontor og gradvis tilbakeføring av kontorarbeidsplasser

Skatt for ansattte og arbeidsgiveravgift

Ferie, avspasering og reise

Selvstendig næringsdrivende – rettigheter

Omsorgspenger ved omsorg for barn

Frister

Skatt

Mva

Regnskap 

Kriselån

Personvern

Klikk på de ulike temaene over for å navigere deg på siden.

 

Nyhetsartikler om koronasituasjonen fra Regnskap Norge 

Kompensasjonsordning 2 for faste uungåelige kostnader – fra september 2020

Den nye kompensasjonsordningen for næringslivet for foretak med stort omsetningsfall åpner 18. januar kl 08. Alle som kvalifiserer til støtte og som har gjort nødvendige forberedelser på forhånd, vil få pengene utbetalt i løpet av 2-3 virkedager etter at de har søkt.

Brønnøysundregistrene administrerer ordningen og har opprettet et eget nettsted for kompensasjonsordning 2.

Kontrollhandlingene skal gjennomføres før søknad sendes inn, slik at bekreftelse gis som del av prosessen med å sende søknad om kompensasjon.
Søknad sendes inn via kompensasjonsordning.no

Regnskap Norge har laget en beregningskalkulator i Excel som du kan benytte til å beregne tilskuddets størrelse, dokumentere innholdet i søknaden, og gjennomføre pålagte kontrollhandlinger.

Svar på spørsmål om kompensasjonsordningen

Til toppen av siden

Kompensasjonsordning 1 for faste uunngåelige kostnader – perioden mars-august 2020

Siste frist for innsending av søknad om kompensasjon for faste uunngåelige kostnader for næringslivet gikk ut 31.10.2020.
Veiledning og nærmere informasjon om ordningen.

Bekreftelse

Bekreftelse på innholdet i søknaden skal legges frem uoppfordret dersom foretaket har fått tildelt ett eller flere månedlige tilskudd over 15 000 kroner. Skatteetaten kan også be om å få slik bekreftelse fremlagt ved kontroll.

Her finner du hjelpeskjemaer som kan brukes for å dokumentere kontrollhandlingene vedrørende søknaden.

De fleste hadde forventet at bekreftelsene skulle gis sammen med innsending av årsregnskap eller skattemeldingen for 2020. Skatteetaten har valgt en helt annen løsning, og valget fremstår som fornuftig.

Bekreftelsene skal gis i en selvstendig løsning i portalen samme sted som tilskuddsmottaker kan endre sin søknad. Se løsningen her. Du velger knappen kalt "Revisorbekreftelse", logger deg inn og får opp de kunder du til vanlig er registrert med i Altinn og som har søknader som skal bekreftes.

Du kan velge om du bekrefter en eller flere søknader i én operasjon. Fristen for å sende bekreftelse er den samme som hhv. fastsettelse av årsregnskap og innsending av skattemelding men kan altså gjøres

Nærmere veiledning vedrørende krav til bekreftelse på innhold i søknaden finner du på skatteetatens hjemmesider.

Se også tidligere artikkel på Regnskap Norge sine hjemmesider vedrørende regnskapsførers bekreftelse (18.05.2020) og kompensasjon faste kostnader-ny veiledning for bekreftelse fra regnskapsfører og revisor forbedret gjennomsnittlig månedlig ordinært resultat før skattekostnad i januar og februar 2020 i forhold til ORFS (26.06.2020).

Beregningsmodell

Har du brukt kalkulatoren på kompensasjonsordning.no, kan det hende det den ikke har beregnet korrekt kompensasjon. Vi har tatt opp saken med Skatteetaten, og de bekrefter at kalkulatoren ikke tar hensyn til alle faktorer som påvirker tilskuddet.

Til toppen av siden

Lønnsstøtteordning (oppdatert 10. mai)

Den nye lønnsstøtteordningen som forvaltes av Skatteetaten trer i kraft 15. mars og gjelder ut juni 2021. Søknadsportalen åpner 3. mai.

Regjeringen foreslår å forlenge lønnsstøtteordningen for å ta permitterte tilbake i jobb ut august.

Ordningen har likhetstrekk med den forrige, men med høyere støttebeløp per ansatt og større fleksibilitet. Formålet er å få permitterte raskere tilbake i jobb, og i mange bedrifter kan ordningen bidra til bedre forutsetninger for ny vekst.

  • Ordningen gjelder for arbeidsgivere som tar tilbake egne ansatte fra permittering i perioden 15. mars til 30. juni 2021.
  • Arbeidsgivere med minst 70 prosent omsetningsfall får inntil 25 000 kroner i måneden per ansatt som tas tilbake fra permittering. Ved omsetningsfall under 70 prosent, avtar støttebeløpet gradvis ned til 10 000 kroner for et omsetningsfall på 15 prosent. Omsetningsfall under 15 prosent gir ikke rett til støtte.
  • Ansatte som tas tilbake, må ha vært helt eller delvis permittert både per 5. mars 2021 og på minst en av følgende datoer:
    • 15. november 2020
    • 1. desember 2020
    • 15. desember 2020
    • 31. desember 2020
    • 15. januar 2021

Dette bidrar til å sikre at ordningen treffer de som har vært rammet lenge, og reduserer sannsynligheten for tilfeldige utslag.

  • Støttebeløpet beregnes ut fra den ansattes stillingsbrøk, permitteringsgrad og antall kalenderdager den ansatte er tilbake i jobb.
  • For frivillige og ideelle virksomheter er støttebeløpet 15 000 kroner per måned per fulltidsansatt som tas tilbake.
  • For lærlinger som tas tilbake i jobb gis inntil 15 000 kroner per måned.
  • Maksbeløp per virksomhet og konsern er satt til:
    • 9,4 millioner kroner for perioden 15. mars–30. april
    • 12,5 millioner kroner for perioden 1. mai–30. juni.

Beløpet tilsvarer full støtte til 250 personer i hver av periodene. Virksomheter som inngår i konsern må søke på samme måte som i kompensasjonsordningen, dvs. gi samlet informasjon om søknadene i konsernet til Skatteetaten eller søke som én enhet. 

  • For å ta høyde for nye lokale nedstengninger kan ansatte på lønnsstøtte re-permitteres uten at opptjent eller fremtidig støtte går tapt.
  • Ansatte kan tas delvis tilbake fra permittering.
  • For å få støtte må den ansatte være registrert permittert gjennom A-meldingen på en av datoene 15/11, 1/12, 15/12, 31/12, 15/1 og 5/3, og må være registrert som i arbeid på dager det skal mottas støtte for i perioden 15. mars–30. juni. Det er en forutsetning at korrekt A-melding må være levert før det søkes om lønnsstøtte. Det er ikke et krav at den ansatte må være dagpengemottaker.
  • Søknadsportalen vil være åpen i periodene 3.–31. mai og 1.–30. september, med endelig søknadsfrist 30. september. Bedrifter som søker før 31. mai vil kunne få første utbetaling før sommeren, forutsatt at søknaden ikke må gjennomgå manuell behandling.

For nærmere beskrivelse om vilkårene, fremgangsmåte og frister, se detaljert informasjon fra Skatteetaten som forvalter ordningen.

Til toppen av siden

Permittering (oppdatert 3. mai)

Hva gjelder ved permitteringer som følge av koronaviruset?

Permittering kan benyttes i perioder hvor bedriften på grunn av arbeidsmangel ikke kan holde arbeidstakerne beskjeftiget. Driftsforstyrrelse med stopp i leveranser kan medføre mangel på arbeid. Videre kan virksomheten pålegges å holde stengt på grunn av risiko for virusspredning. Det er mange virksomheter som ikke kan drive virksomheten gjennom at arbeidstakere arbeider fra hjemmekontor.

I forbindelse med covid-19-pandemien er det vedtatt flere midlertidige endringer i regelverket knyttet til permitteringer og dagpenger.

TILTAK GJELDENDE REGEL STARTDATO SLUTTDATO
Permitteringsvarsel 14 dager (2 dager ved uforutsett hendelse)    
Lønnspliktperiode 1 ved permittering (arbeidsgiverperiode 1) 10 dager 1. september 2020  
Lønnspliktperiode 2 (arbeidsgiverperiode 2) Arbeidsgiver skal betale lønn i fem dager til arbeidstaker som er permittert per 1. juni 2021, og som ikke har mottatt lønn i 30 uker eller lengre de siste 18 månedene. Det blir ingen arbeidsgiverperiode II: Det foreslås i revidert budsjett for 2021 at det ikke blir innført en arbeidsgiverperiode II ved permitteringer.  
Permitteringsperiode utover 52 uker Nås maks permitteringsperiode på 52 uker, kan arbeidstakere allikevel være permitterte fram til 1. oktober.    
Ventedager for å motta dagpenger 0 dager 19. februar 2021 1. oktober 2021
Minimumskrav til permitteringsprosent for å motta dagpenger 40 % 19. februar 2021 1. oktober 2021

A) Tiltak for å begrense negative konsekvenser for arbeidsgiverne

Arbeidsgivers lønnsplikt 

Fra 1. september 2020 er arbeidsgiverperioden ved permittering 10 dager. Altså har arbeidsgiver plikt til å betale lønn til sine permitterte i ti dager fra den første arbeidsdagen permitteringen omfatter.

Arbeidsgiverperioden ved permittering var forøvrig redusert fra 15 til 2 dager i perioden 20. mars 2020 til 31. august 2020.

Lønnspliktperiode 2

Det var planlagt å innføre en arbeidsgiverperiode II fra 1. juni 2021, hvor arbeidsgivere som har hatt ansatte permittert i mer enn 30 uker sammenhengende skulle få plikt til å betale lønn i 5 nye dager for å kunne fortsette permittering.

I lys av utviklingen i pandemien og situasjonen for bedrifter med langvarige permitteringer, ble det likevel ikke innført noen arbeidsgiverperiode II.

Dette begrunnes med at en ny periode med lønnsplikt nå ikke ville vært et insentiv til å hente permitterte tilbake til jobb, men en ekstrakostnad for allerede hardt pressede bedrifter.

For mer informasjon om permitteringer og beregning av arbeidsgiverperiode 1, se NAVs veiviser for permittering.

Permitteringsperioden utvides til 1. oktober 2021

Stortinget har gitt Regjeringen i oppdrag å utvide permitteringsperioden til 1. oktober 2021.

Bedrifter som når maksimal permitteringsperiode i løpet av våren og sommeren vil da få muligheten til å ha arbeidstakerne permitterte fram til 1. oktober. 

Det var opprinnelig en begrensning på en total permitteringsperiode på 52 uker (lønnspliktperiode 1 + 2 og 49 uker permittering uten lønn), men nå kan arbeidstakere være permitterte til 1. oktober 2021 selv om de overstiger en total permitteringsperiode på 52 uker.

B) Bedre ytelser for permitterte

Regelverket rundt permitterte endres stadig.

For informasjon om gjeldende bestemmelser se beskrivelse på NAVs sider.

Arbeidstakers ventedager

Ventetiden for å motta dagpenger har endret seg mange ganger, og 19. februar 2021 ble tre dagers ventetid (ventedager) opphevet frem til 1. oktober 2021.

Den normale bestemmelsen om ventedager ble opphevet i perioden 20. mars 2020 til 31. desember 2020, så gjeninnført for en kort periode fra og med 1. januar 2021.

Permitteringsprosent under koronasituasjonen

Nå er kravet til tapt arbeidstid for å motta dagpenger under permittering endret fra minst 50 % til 40 % frem til 1. oktober 2021.

Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger ble endret til minimum 50 % fra 1. november 2020, og i perioden 20. mars 2020 til 31. oktober 2020 var kravet minimum 40 % redusert arbeidstid ifølge særregler som gjaldt om koronasituasjonen.

Feriepenger på dagpenger

Det er innført midlertidig rett til feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021 for utbetaling henholdsvis sommeren 2021 og 2022. Dette vil gjelde for de som ikke har rett til fortsatt å motta dagpenger og samtidig ta ut ferie.

C) Praktisk og administrativt om permitteringer

A-meldingen – hva skal oppgis?

Arbeidstaker som er permittert skal innrapporteres i a-meldingen som "permittering". Dette gjelder uavhengig av om permitteringen av arbeidstaker er helt eller delvis.

Permitteringen skal oppgis for den kalendermåneden permitteringen gjelder for. Oppgi datoen den dagen permitteringen iverksettes. Gjenta startdatoen i hver a-melding så lenge permitteringen varer. Oppgi en unik ID for permitteringen. IDen skal ikke gjenbrukes og er tidsuavhengig. Benyttes samme ID flere ganger vil tidligere rapporterte opplysninger om permitteringen bli erstattet med det du senere rapporterer på samme ID.

Ved delvis permittering skal arbeidsgiver oppgi hvor mange prosent permitteringen utgjør av den avtalte stillingsprosenten til arbeidstakeren.

A-melding når permitteringsprosenten endres

Dersom permitteringsprosent endres skal eksisterende permitteringsID avsluttes med den dato endringen skjedde. Deretter skal det opprettes en ny permitteringsID med ny permitteringsprosent fra påfølgende dato.

Permitteringsprosenten skal ikke endres dersom arbeidstakerne utfører arbeid mens de er permittert. I de tilfeller arbeidstaker er tilbake i ordinært arbeid i mer enn 6 uker blir permitteringen avbrutt, og de ukene arbeidstakeren har vært i jobb skal ikke med i permitteringsperioden som oppgis i a-meldingen.

A-melding ved ferie, sykefravær og permisjon

Ved ferie, sykefravær og permisjon rapporteres permitteringen på samme måte som om de ansatte var på jobb. Dette innebærer at dersom ansatte i permisjon permitteres må permisjonen avsluttes ved rapportering i a-meldingen. Sluttdatoen på permisjonen skal være dagen før startdatoen på permitteringen. Dersom arbeidstaker avvikler ferie i en periode hvor arbeidstaker er permittert, skal ikke arbeidsgiver rapportere dette spesielt på a-meldingen.

Sluttdato på permittering skal oppgis med datoen permitteringen avsluttes. Arbeidsgiver kan oppgi sluttdato frem i tid hvis datoen er kjent og må da gjenta denne i a-meldinger frem til sluttdatoen inntreffer.

Les mer om innrapporteringsplikten i forbindelse med permittering i veiledning til a-meldingen.

Viktig å levere a-melding innen fristen

Opplysningene fra a-melding er spesielt viktig for myndighetene under koronasituasjonen. Opplysningene brukes blant annet til behandling av krav om sykepenger og dagpenger fra NAV. For at kravene kan bli behandlet så raskt som mulig må opplysningene fra a-meldingen være oppdaterte. Fristen for å levere a-meldingen er fremdeles den 5. hver måned

Vi viser forøvrig til egen artikkel: A-meldinger skal fortsatt leveres.

Kan regnskapsførervirksomheten permittere den personen i virksomheten som innehar autorisasjonen?

Det er en forutsetning for autorisasjon av regnskapsførervirksomheter at virksomheten har en autorisert regnskapsfører, ofte daglig leder og vedkommende er også ofte oppdragsansvarlig.

Se Rfl §§ 3 og 6.

Dette innebærer at den autoriserte ikke kan permitteres 100%. Vedkommende kan ikke være permittert i større grad enn at pålagte oppgaver i henhold til regelverket kan ivaretas.

Det må derfor, slik Risikostyringsforskriften krever, foretas en tilpasning til situasjonen, herunder omfang og kompleksiset i virksomheten. Eksempelvis vil aktiviteten hos kundene ville måtte tas med i denne vurderingen. Ved reduksjon i oppdragsmengde vil den autoriserte kunne redusere sin aktivitet tilsvarende.

Permittering av sykmeldt arbeidstaker

Virksomhetens situasjon kan også gi grunnlag for å permittere arbeidstaker som blir sykmeldt på et tidspunkt før permitteringsvarsel er gitt og i varslingsperioden. Sykmeldte arbeidstakere har ikke noe særskilt vern mot permittering.

I slike tilfeller vil arbeidsgiver utbetale sykelønn i arbeidsgiverperioden for sykepenger begrenset til varslingsperioden for permitteringen. Når permitteringen starter vil NAV utbetale sykepenger uavhengig av om arbeidsgiverperioden er over eller ikke.

Dersom arbeidstaker friskmeldes innenfor tidsrommet for permittering, oppstår en lønnspliktperiode hvor arbeidstaker mottar lønn fra arbeidsgiver fra dato friskmeldingen startet. Den ansatte må søke NAV om dagpenger under permittering, som utbetales når lønnspliktperioden er over.

Hva skjer med arbeidsgivers innbetaling til pensjonsordning under permittering?

Etter lov om innskuddspensjon § 4-3 (3) anses ikke permittert arbeidstaker som medlem av innskuddsordningen med mindre dette følger av avtalen mellom arbeidsgiver og pensjonsleverandør.

Finanstilsynet opplyser at arbeidstakere som permitteres i utgangspunktet meldes ut av pensjonsordningen etter innskuddspensjonsloven, hvis ikke bedriften har avtalt noe annet.

Svaret på hva som skjer med innbetaling til pensjonsordning for permitterte arbeidstakere vil derfor finnes i avtalen mellom pensjonsleverandør og arbeidsgiver. I slike avtaler kan man forvente at alle regler og vilkår for pensjonsordningen og medlemmenes rettigheter er fastsatt. En slik avtale omtales som «regelverket» i loven.

Har daglig leder som er eneste ansatt i eget AS krav på dagpenger?

Daglig leder som er eneste ansatt i eget AS vil i utgangspunktet ikke ha rett til dagpenger ved en permitteringsgrad på 80 % eller mer. Ved permitteringsgrad utover 80 % kan dette framstå som en avvikling av driften, mer enn en midlertidig driftsstans.

Bakgrunnen for at man som eneste ansatt i eget AS ikke kan permitteres med mer enn 80 % knytter seg til at det ved permittering stilles krav om at bedriften skal gjøre «det som kan forventes for å skaffe fremtidige arbeidsoppdrag og redusere behovet for permittering». Grensen på 80 % er kun en «tommelfingerregel» og retten til dagpenger beror på en konkret vurdering av om vilkårene er oppfylt. Den spesielle situasjonen som har oppstått grunnet koronaviruset gjør at det er begrenset hvilke aktiviteter en arbeidsgiver kan gjøre for å skaffe nye oppdrag og redusere behovet for permittering.

Regnskap Norge presiserer at dette må forstås og anvendes som en rettesnor, og at det er NAV som forvalter regelverket for dagpenger som avklarer spørsmålet endelig.

NAVs veiviser for permittering inneholder oppdatert informasjon om følgende:

Hvordan permittere ansatte?

Når skal jeg utbetale lønn?

I permitteringsperioden

Vanlige spørsmål

Til toppen av siden

Sykmelding, egenmelding, fravær (oppdatert 6. april)

Hva om en arbeidstaker har korona-relatert sykefravær?

Arbeidstaker som er syk skal melde fra om dette, samt dokumentere fraværet med egenmelding eller sykmelding fra lege på vanlig måte. Arbeidstaker har rett på sykepenger som normalt. 

Sykefraværet må begrunnes med korona

Dersom arbeidstakeren ikke opplyser skriftlig om fraværet skyldes korona, kan ikke arbeidsgiver søke om refusjon etter den nye ordningen og de midlertidige reglene. 

For at arbeidsgiveren skal kunne kreve refusjon, må den ansatte ha opplyst i egenmeldingen at sykefraværet gjelder koronaviruset.

Ansatte som har fått sykmelding fra lege, må også opplyse arbeidsgiver om at det gjelder koronaviruset. Av hensyn til taushetsplikten kan ikke arbeidsgiver kreve å få se sykmelding med diagnose. Arbeidstakere må oppfordres til å oppgi om sykmelding skyldes korona fordi dette er grunnlaget for at arbeidsgiver kan søke refusjon etter den nye ordningen og de midlertidige reglene. Les mer om behandling av personopplysninger under personvern på siden. 

Rett til bruk av egenmelding

Arbeidstaker kan ikke kreve å få benytte egenmelding for de første 16 dagene i arbeidsgiverperioden, men arbeidsgiverne kan fortsatt velge å godta egenmelding de første 16 dagene. Retten til å benytte egenmelding igjen forutsetter som vanlig 2 måneder opptjeningstid hos arbeidsgiver. 

Redusert arbeidsgiverperiode 

Arbeidsgivere skal kun betale sykelønn for de tre første dagene med korona-relatert sykefravær og får refundert sykepenger for dag 4-16 når sykefraværet skyldes korona. Ordningen er videreført fram til og med 30. juni 2021.

Med korona-relatert sykefravær menes at den ansatte er smittet av korona, det er mistanke om at den ansatte er smittet eller den ansatte er pålagt av myndighetene å være i karantene, for eksempel ved innreise til Norge.

Les mer om dette på Navs sider.

Refusjon søkes på nytt skjema og frist for å sende refusjonskrav er utvidet

Søknad om refusjon for dag 4-16 skal ikke gjøres via den vanlige inntektsmeldingen. Inntektsmeldingen er en eksisterende melding som skal benyttes som før. Det er innført et nytt refusjonsskjema tilpasset spesielt for koronasituasjonen. Se denne siden for tilgang til søknaden.

Det er utvidet frist til 9 måneder for å sende inn refusjonskrav for fravær mellom 16. mars og 31. desember 2020. Refusjon kan altså gis inntil ni måneder etter den måneden kravet gjelder.
For fravær etter 1. januar 2021 gjelder vanlig frist på 3 måneder.

Selvpåført karanteneplikt kan medføre tap av sykepenger

Personer som bryter myndighetenes reiseråd, ved for eksempel å ha krysset grensen til Sverige, kan nektes sykepenger. Dette vil også gjelde retten til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dersom arbeidsgiver oppdager at karanteneplikt er selvpåført, er det grunnlag for å stanse utbetaling av sykepenger på samme måte som arbeidsgiver kan bestride sykemelding etter folketrygdloven § 8-4. Arbeidsgiver må ta opp forholdet med arbeidstaker og deretter varsle NAV om årsaken til at sykepenger ikke vil bli utbetalt i arbeidsgiverperioden. NAV foretar så en vurdering om vilkårene for å motta sykepenger er til stede.

Myndighetene ønsker å nekte sykepenger til personer i karantene som bevisst har brutt bryter reiserådene. Det vil fortsatt være situasjoner hvor man har god grunn for å komme hjem fra utlandet. For eksempel fra jobb eller et langvarig opphold ute, og i slike tilfeller vil vanlige karanteneregler gjelde med rett til sykepenger.

Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Fra 1. juni 2020 må frilansere og selvstendig næringsdrivende ha sykmelding fra lege fra den fjerde dagen du enten er syk, mistenkt smittet eller i pålagt karantene. Vedkommende vil fortsatt ha rett til sykepenger fra fjerde dag når sykefraværet skyldes korona.

Når perioden med egenmelding er over vil vedkommende bli anmodet om å fylle ut søknaden om sykepenger, og skal samtidig sende inn skjemaet for inntektsopplysninger. Les mer om retten til og beregning av sykepenger på NAV sine sider.

Til toppen av siden

Karantene, hjemmekontor og gradvis tilbakeføring til kontorarbeidsplasser (oppdatert 14. april)

Hvilke regler gjelder for ansatte i karantene?

Regler om karantene endres stadig, og oppdatert informasjon finnes hos helsenorge.no.

Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten ensidig pålegge arbeidstakere å holde seg borte fra jobb, dersom dette anses som et nødvendig tiltak for å forebygge smitte. I en situasjon der myndighetene gir anbefalinger eller pålegg av en slik karakter, er det et tilstrekkelig grunnlag for å bruke slike styringstiltak.

Be arbeidsgiver om egenmelding

Arbeids- og sosialdepartementet oppfordrer arbeidsgivere til å akseptere egenmelding fra sine arbeidstakere når de følger myndighetenes pålagte karantenekrav etter utenlandsopphold. Se regjeringens egne nettsider for oppfordringen. 

Arbeidstakere i karantene kan jobbe hjemmefra

Når den ansatte sitter i hjemmekarantene kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker utfører arbeidet fra hjemmekontor. Dersom f.eks. arbeidets art ikke muliggjør hjemmekontor må arbeidsgiver likevel betale lønn, ev. benytte seg av utvidet rett til egenmelding som nevnt tidligere. Arbeidsgivers plikt til å betale lønn gjelder ikke dersom arbeidstaker kvalifiserer til sykepenger i forbindelse med utvidet rett til egenmelding.

Dersom foranledning for karantene er at arbeidstaker har valgt å bryte myndighetenes reiseråd, anses det ikke urimelig at arbeidstaker også må ta ansvaret og risikoen for de konsekvenser reisen får ved hjemkomst. Les mer om at selvpåført karanteneplikt kan medføre tap av sykepenger i egen artikkel.

Selv om arbeidstaker kan utføre arbeid kan vedkommende ha rett på sykepenger i tilfeller der man antar at personen er smittet eller smittebærer av koronaviruset. Arbeidsgivere skal kun betale sykelønn for de tre første dagene med korona-relatert sykefravær. 

Sykepenger under ventekarantene

Et tiltak for å begrense smittespredning er at nærkontaktens husstandsmedlemmer eller kjæreste skal settes i ventekarantene frem til nærkontakten har fått negativt svar på koronatest.

Arbeidstaker som må i ventekarantene og ikke kan jobbe hjemmefra, kan få sykmelding og sykepenger dersom øvrige vilkår for rett til sykepenger er oppfylt.

Arbeidsgivers rett til refusjon av sykepenger fra dag 4 ved lovpålagt karantene gjelder også ved ventekarantene. Se NAVs sider for mer informasjon.

Arbeidsgivere bør tilrettelegge for hjemmekontor, fleksible arbeidstider mv.

Arbeidsgiver har plikt til å undersøke om det er muligheter for å unngå smittefare ved andre tiltak, for eksempel tilrettelegging av arbeidsoppgavene og bruk av hjemmekontor. Hvis arbeidstaker i slike tilfeller kan utføre sine arbeidsoppgaver via hjemmekontor, vil vedkommende ikke ha rett til sykepenger.

FHI sine nettsider gir oppdaterte råd for smitteforebygging på arbeidsplasser og bruk av hjemmekontor.

Arbeidstakere har ikke rett til på eget initiativ å isolere seg i hjemmet på grunn av smittefare. I et slikt tilfelle har ikke vedkommende rett til sykepenger. Arbeidstakere kan ikke velge å jobbe hjemmefra med mindre det er avtalt med arbeidsgiver.

Råd for tilbakeføring til arbeid for kontorarbeidsplasser

Arbeidstilsynet har utarbeidet en veileder som gir råd for tilbakeføring til arbeid for kontorarbeidsplasser. Det er store forskjeller på kontorløsninger, og disse rådene, basert på risikovurderinger av kontorvirksomheter, må derfor tilpasses lokale forhold. Veilederen kan bidra til å sikre gode løsninger i dette tilfellet. 

Risikovurdering av mulig smittefare ved gradvis oppstart av aktivitetene

I forbindelse med en gradvis oppstart av aktivitetene, er det viktig at arbeidsgiver gjennomfører risikovurdering av mulig smittefare. Arbeidsgiver har plikt til å iverksette tiltak for å hindre smittespredning i virksomheten. Samtidig må arbeidsgiver planlegge tiltak for å håndtere situasjoner der ansatte kan komme i kontakt med smittede på arbeidsplassen eller selv utgjøre en smittefare. Arbeidstilsynet opplyser at kartleggingen og risikovurderingen skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Verneombudet har en sentral rolle i arbeidet og har en varslingsplikt overfor arbeidstakere og arbeidsgiver på risikoforhold. Det er viktig å dokumentere dette arbeidet for å kunne tilpasse og justere tiltakene fortløpende. Les mer på Arbeidstilsynets sider om vurderingen av risikofaktorer i forbindelse med koronaviruset.

Til toppen av siden

Skatt for ansatte og arbeidsgiveravgift

Er det endringer i skattereglene som følge av koronasituasjonen?

Skattemyndighetene ser behovet for at skattereglene bidrar til nødvendig fleksibilitet og beredskap i den ekstraordinære situasjonen som Korona skaper. Dette innebærer at midlertidige og forholdsmessige hjemmekontorløsninger, EK-tjenester og helsehjelp finansiert av arbeidsgiver er skattefrie og skal ikke rapporteres.
Vær oppmerksom på at slike midlertidige ordninger er begrunnet i opprettholdelse av driften og reduksjon av smitte.

Les mer om de midlertidige endringene på Skatteetatens sider.

Kan arbeidsgiver dekke utgifter til måltider på hjemmekontor?

Utgifter til måltider på hjemmekontor er en privatutgift. Dette medfører at ansatte ikke kan få skattefri dekning av kostnader til lunsj eller overtidsmat når man jobber på hjemmekontor. Reglene om arbeidsgivers skattefrie subsidiering av kantine på arbeidsplassen ikke kan anvendes når arbeidstaker arbeider fra hjemmekontor.

Imidlertid kan arbeidsgivers servering av mat og drikke på hjemmekontor være skattefritt dersom bevertningen skjer i forbindelse med et skattefritt velferdstiltak. En av forutsetningene for at det kan regnes som velferdstiltak i skattemessige forstand, er at tiltaket har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og tilknytning til den, oftest i form av fellesarrangement. Skattemyndighetene har uttalt at hensynet til trivsel og samhold er ivaretatt også i de tilfeller man er sammen med kollegaer digitalt på f.eks. Skype eller Teams. Refusjoner likestilles med naturalytelser i slike sammenhenger og har ingen betydning for skatteplikten. Dette innebærer at den ansatte dekker utgiftene til servering ved innkjøp og kan kreve refusjon av arbeidsgiver for utlegget.

Les mer om arbeidsgivers dekning av måltider og servering på hjemmekontor i egen artikkel.

Kan arbeidsgiver skattefritt dekke reise til og fra arbeid og parkering ved arbeidsplassen?

For å hindre smittespredning blant reisende på kollektive transportmidler kan det være aktuelt for arbeidsgiver å utbetale bilgodtgjørelse til arbeidstaker for bruk av bil mellom hjem og arbeidssted, dekke utgifter til parkering på arbeidsstedet og eventuelt dekke drosje.

Arbeidsgivers dekning av reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted

I utgangspunktet vil arbeidsgivers dekning av utgifter i forbindelse med privatreisen mellom hjem og arbeidssted må behandles som skattepliktig inntekt fullt ut. Dersom hjemmekontoret blir det faste arbeidsstedet i skattemessig sammenheng, vil dette innebære at reise mellom hjemmekontoret og det ellers faste arbeidsstedet regnes som en yrkesreise. Arbeidsgiver kan dekke kostnader til reise på slike yrkesreiser skattefritt i sin helhet.

Arbeidsgivers dekning av utgifter til parkering ved arbeidssted

Parkering på arbeidsgivers egne eller leide parkeringsplasser er uansett skattefri. Derimot er det i utgangspunktet skatteplikt på refusjon av arbeidstakers utgifter til parkering ved arbeidsstedet. Dersom hjemmekontoret blir det faste arbeidsstedet i skattemessig sammenheng, vil dette innebære at reise mellom hjemmekontoret og det ellers faste arbeidsstedet regnes som en yrkesreise. Slike yrkesreiser kan dekkes skattefritt i sin helhet. Arbeidsgiver kan skattefritt dekke kostnader til parkering på slike yrkesreiser i sin helhet.

Ordningen med hjemmekontor er blitt langvarig og krever tilrettelegging for mange arbeidstakere. Kan arbeidsgiver skattefritt dekke utgifter til lokaler og utstyr på hjemmekontor?

Arbeidsgivers dekning av utgifter til lokaler for hjemmekontor

I en situasjon der hjemmekontoret vanskelig kan skilles fra fellesarealer, eller arealer man også benytter til annet enn hjemmekontor, er det ikke rom for at arbeidsgiver kan dekke noen form for kontorgodtgjørelse eller leie skattefritt. Det samme gjelder dekning av en forholdsmessig andel av faktiske utgifter til strøm, vask eller tilsvarende. Dersom arbeidstaker disponerer et rom i boligen utelukkende til hjemmekontor, kan arbeidsgiver utbetale en skattefri hjemmekontorgodtgjørelse etter satsen i takseringsreglene på 1 850 kroner årlig. Alternativt kan faktiske kostnader kreves etter en skjønnsmessig vurdering av hvor stor andel av utgifter til strøm, forsikring, husleie, kommunale avgifter mv. som kun relaterer seg til hjemmekontorbruken.

Les mer om skattereglene for dekning av utgifter til lokaler i egen artikkel 

Arbeidsgivers dekning av utgifter til utstyr på hjemmekontor

Arbeidstakere kan få tilgang til utstyr på hjemmekontor ved å låne utstyr fra arbeidsgiver, ved at arbeidsgiver gir utstyret til ansatte, ansatt kjøper selv utstyret og krever utgiften refundert av arbeidsgiver eller får utbetalt en godtgjørelse til dekning av utstyr. Arbeidsgivers skattemessige behandling avhenger av hvilken løsning som er nevnt.

Arbeidsgiver kan låne ut utstyr til hjemmekontor skattefritt til den ansatte, forutsatt at hovedformålet med utlån av utstyr er til bruk i arbeidet.

Vurderingen av om arbeidsgiver kan gi utstyr til den ansatte skattefritt krever en vurdering av om arbeidstakeren ville hatt fradragsrett dersom han hadde kjøpt utstyret selv. Dersom hovedformålet med kjøp av utstyret er bruk i arbeidet, vil arbeidstakeren ha fradragsrett for hele anskaffelsen, og arbeidsgiver vil da på tilsvarende måte kunne dekke kostnaden skattefritt.

I de tilfeller arbeidstaker kjøper utstyr til hjemmekontoret selv for deretter å få kostnadene refundert av arbeidsgiver etter bilag, vil slik refusjon være skattefri dersom utstyret er til bruk og hva som er hovedformålet med bruken av utstyret.

Dersom ansatte dokumenterer overfor arbeidsgiver at utgiftsgodtgjørelsen er benyttet til innkjøp av utstyr til hjemmekontor, vil kun et eventuelt overskudd være skattepliktig som lønn. Dette forutsetter at anskaffelsen gjelder utstyr hvor hovedformålet er til bruk i arbeidet. I tilfeller der arbeidsgiver ikke ber om kvitteringer eller informasjon om hva den ansatte bruker pengene på, vil hele godtgjørelsen være skattepliktig.

Les mer om skattereglene for dekning av utgifter til utstyr på hjemmekontor i egen artikkel.

Hvordan skal arbeidsgiver behandle naturalytelser under permittering?

Ansatte som beholder firmabil, mobiltelefon og andre naturalytelser under permittering, skal i utgangspunktet skattlegges for dette på vanlig måte.

Ved permittering har ikke arbeidsgivers dekning i kontantytelser for beregnet forskuddstrekk av naturalytelser. Arbeidsgiver oppfyller trekkansvaret ved å sende særskilt melding til skattekontoret. Av hensyn til personvern og sikker dialog anbefaler vi å benytte kontaktskjema for næringsdrivende RF-1306. Fordelen en arbeidstaker har ved naturalytelser skal rapporteres på vanlig måte i a-meldingen. Særskilt melding for å oppfylle trekkansvaret kommer i tillegg til a-meldingen.

Slipper permitterte arbeidstakere fordelsbeskatning for fri bil?

Skattedirektoratet har i prinsipputtalelse konkludert med at i tilfeller der det pga koronasituasjonen ikke vil være praktisk mulig eller tilrådelig for den ansatte å parkere bilen hos arbeidsgiver f.eks. på grunn av reiseavstand, vil den ansatte ikke bli fordelsbeskattet for firmabil. Det er imidlertid en klar forutsetning for å unngå fordelsbeskatning at firmabilen ikke benyttes privat i noen tilfeller. Skattemyndighetene bemerker i uttalelsen at det vil være en fri bevisvurdering som avgjør om en bil er brukt privat eller ikke. Les våre anbefalinger for håndteringen av slike saker i egen artikkel.

Er det fortsatt krav om besøksreiser til hjemmet for enslige pendlere?

Skattemyndighetene har lempet på kravet om besøkshyppighet til hjemmet for pendlere. Koronasituasjonen og tiltak for å begrense spredning av virus medfører spesielle omstendigheter, som gir grunnlag for å fravike kravet til besøksreiser. Dette vil for eksempel klart være tilfellet når hjemreise ikke er mulig på grunn av stengte grenser, manglende flyavganger eller kantenebestemmelser. Les mer om dette og vår anbefaling for håndtering av slike saker i egen artikkel.

Kan arbeidsgiver skattefritt dekke utgifter til midlertidig opphold i Norge som følge av avbrutt arbeidsopphold i utlandet?

Skattedirektoratet har konkludert med at arbeidsgivers dekning av kostnader til ytelser som bolig, transport, skole, barnehage mv. under midlertidig opphold i Norge på grunn av koronasituasjonen er skattefri.

Skattefri dekning gjelder i den utstrekning arbeidstaker faktisk betaler skatt av tilsvarende ytelsesdekning arbeidstakeren har i utestasjoneringslandet. Det samme gjelder der den ansatte har tilsvarende kostnader som løper i utlandet. Forutsetningen er at de aktuelle kostnadene har oppstått som følge av UDs reiseråd i koronasituasjonen, og at det gjelder et midlertidig opphold i Norge.

Les mer om det midlertidige unntaket i egen artikkel.

Vil pandemien betraktes som et upåregnelig forhold med rett til lengre opphold i Norge for de med skattenedsettelse etter ettårsregelen?

Skattemyndighetene legger til grunn at arbeid i Norge fra hjemmekontor i perioden der oppholdet i Norge skyldes upåregnelige forhold som følge av koronaviruset, ikke vil føre til at utenlandsoppholdets sammenhengende karakter avbrytes.

Les mer om øvrige forutsetninger og vilkår i egen prinsipputtalelse. 

Til toppen av siden

Ferie, avspasering og reise

Kan arbeidsgiver pålegge ferie?

Selv om arbeidsgiver kan bestemme når ferie skal avvikles bør det skje etter avtale med arbeidstaker. Arbeidsgiver kan ikke pålegge arbeidstaker ferie på så kort varsel som kan gjøre seg gjeldende i denne situasjonen. Fastsetting av ferie skal drøftes med den enkelte arbeidstaker i god tid før ferie avvikles.

Ferielovens bestemmelser kommer til anvendelse også under en permitteringssituasjon. Ferie avvikles derfor som normalt og teller ikke med som permitteringstid. Arbeidsgiver kan, innenfor ferielovens bestemmelser, både pålegge og nekte arbeidstakere å avvikle ferie. 

Dette innebærer også at feriepengene skal utbetales ved avvikling av ferie.

Hvis det mot formodning skulle vise seg at permitteringsperioden varer utover sommerhalvåret, kan det være lurt at arbeidsgiver legger en plan for ferieavviklingen. Dette er fordi det trolig vil bli vanskelig for arbeidsgiver hvis store deler av arbeidsstokken må avvikle 4-5 ukers ferie i løpet av siste halvdel av 2020.  

Utbetaling av feriepenger ved permittering

Det er imidlertid normalt for flere virksomheter at feriepengene utbetales i juni, samtidig som det gjennomføres et lønnstrekk for feriedagene. Når arbeidstakeren er permittert, er det ikke nødvendigvis opptjent lønn som det kan gjøres trekk i. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke permittere seg vekk fra plikten til å betale feriepenger.

Utbetales feriepengene som normalt i juni når arbeidstaker er permittert, vil fratrekket i lønn gjøres når vedkommende avvikler ferien senere på året.

Arbeidstaker har normalt en plikt til å avvikle ferie, og den ansatte er da selv ansvarlig for å sette av nok penger til den kommende ferieavviklingen.

Dagens situasjon gjør det imidlertid svært vanskelig for noen virksomheter å skulle utbetale feriepenger. En mulig løsning vil kunne være å holde tilbake feriepengene frem til ferien faktisk skal avvikles (som ferieloven i utgangspunktet sier) eller til permitteringen er ferdig. Lovligheten av slike alternative løsninger og fremgangsmåten for å gjennomføre dette vil bero på hvilke avtaler arbeidsgiver er bundet av.

Underretning om feriefastsetting

Ferieloven § 6 nr. 1 krever at arbeidsgiver drøfter fastsettelse av feriefritiden i god tid før ferien sammen med den enkelte arbeidstaker, eller arbeidstakers tillitsvalgte. Loven formål med dette er at arbeidstaker skal ha mulighet for å komme med ønsker for når ferien skal avvikles. Det skal settes opp ferielister og gjennom dette underrette de ansatte om når godkjent ferie skal avvikles. Denne underretningsplikten som arbeidsgiver har, og som den ansatte kan kreve, innebærer at arbeidstaker skal få vite om fastsatt ferie senest 2 måneder før ferien starter.

Dette gjelder likevel ikke i de tilfeller særlige grunner er til hinder for det. Relatert til koronasituasjonen uttalte departementet (ASD) 21. april at den driftsmessige usikkerhet mange virksomheter opplever som følge av Covid-19, for eksempel knyttet til etterspørsel, tilgang på råvarer, bemanning mv, kvalifiserer som særlig grunn etter ferieloven § 6 nr. 2.

Se også egen artikkel: Korona: Reglene for ferie og feriepenger i 2021

Kan arbeidsgiver pålegge avspasering?

Det er ingen lovregler som regulerer arbeidsgivers adgang til å pålegge arbeidstaker avspasering. Spørsmålet må avgjøres på grunnlag av avtaler i den enkelte virksomhet, men det er et godt utgangspunkt at arbeidstaker og arbeidsgiver er enige om uttak av avspasering.

Arbeidstaker kommer seg ikke tilbake til Norge etter reise i utlandet. Har vedkommende krav på lønn og kan merutgifter dekkes skattefritt?

For slike tilfeller må skilles mellom de som har vært på private feriereiser og de som har vært på reise i forbindelse med arbeid.

Feriereiser

Det vil være den enkelte ansatte som har ansvaret for å komme på arbeid til rett tid etter en privat reise. Når arbeidstaker ikke møter på arbeid, vil man ikke ha krav på lønn så lenge man ikke utfører arbeid. For å opprettholde arbeidstakers lønn i en slik situasjon kan man avtale avspaseringstimer eller bruk av flere feriedager for å dekke fraværet. Det kan vurderes om arbeidet kan utføres fra karantene i utlandet. Ev. om den ansatte har krav på sykepenger i tilfeller der man antar at personen er smittet eller smittebærer av koronaviruset.

Dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakers merutgifter til utvidet opphold og transport på en privat reise, må dekket beløp behandles som skattepliktig inntekt fullt ut.

Reiser i forbindelse med arbeid

Når arbeidsgiver har pålagt reisen til utlandet i henhold til arbeidsavtaler, er det arbeidsgiver som bærer den lønnsmessige risikoen for at arbeidstaker ikke har mulighet for å komme tilbake til arbeidet til rett tid. Ved en pandemi er det ingen tvil om at vi står overfor et forhold som arbeidstaker ikke har kontroll over, og arbeidsgiver har således lønnsplikt for karantene-oppholdet i utlandet.

Dersom arbeidsgiver dekker arbeidstakers merutgifter til utvidet opphold og transport på reiser som utføres i forbindelse med arbeidet, er dekningen skattefri. Hele reisen, også utvidelsen, må anses som en reise knyttet til yrkesutøvelsen.

Kan arbeidsgiver forby arbeidstaker ferie i utlandet og vil erstatning for ikke-refunderbare reiseutgifter være skattepliktig?

Vær oppmerksom på at arbeidsgivers styringsrett ikke gjelder for den private sfære og arbeidstakers aktivitet på fritiden.

Dersom arbeidsgiver skal begrense ansattes privatreiser, vil dette kreve særskilt begrunnelse fra arbeidsgivers side – dette gjelder selv om den ansatte planlegger reiser som kan innebære smittefare.

Med dette som utgangspunkt er det viktig at arbeidsgiver legger vekt på god dialog som sørger for forståelse og enighet for at reisen ikke kan gjennomføres. Arbeidsgivers begrunnelse der hensynet til andre personers helse samt driften i virksomheten vektlegges, bør skape forståelse og enighet mellom partene i en slik spesiell situasjon.

Når det gjelder dekning av kostnader for avbestilte reiser, er utgangspunktet at de fleste har avbestillingsforsikringer. Hvis avbestillingsforsikringen i det enkelte tilfellet ikke dekker tapet, og arbeidsgiver likevel nedlegger forbud mot å gjennomføre reise, er vårt generelle råd at arbeidsgiver av rimelighetshensyn dekker arbeidstakers kostnader. Når arbeidsgiver erstatter den ansattes merutgifter på grunnlag av fremlagte kvitteringer, vil ikke dekningen være skattepliktig. Arbeidstaker har ikke økonomiske fordeler knyttet til arbeidsgivers dekning og det skal ikke foretas lønnsinnrapportering.

Til toppen av siden

Selvstendig næringsdrivende – rettigheter

Regnskap Norge har fått mange spørsmål om rettighetene til selvstendig næringsdrivende, etter at partiene på Stortinget mandag 16. mars ble enige om en krisepakke som skal hjelpe befolkningen og næringslivet gjennom krisen. 

Dagpenger

Det er kun inntekt som arbeidstaker, og inntekt utenfor tjenesteforhold som ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet, som gir rett til dagpenger. Det betyr at selvstendig næringsdrivende ikke har rett på dagpenger.

Sykepenger

Det er i utgangspunktet de ordinære reglene for næringsdrivende som gjelder når det gjelder sykepenger.

Selvstendig næringsdrivende vil nå ha rett til sykepenger fra tredje dag av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler. Dette er en midlertidig ordning. Utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

NAV har lagt ut informasjon om at i de situasjoner hvor en lege vurderer at du må holdes isolert fordi du er eller kan være smittet godkjennes som sykdom.

Av oppdatert forskrift fremgår følgende:
Bestemmelsen sikter til tilfeller der det er nedlagt forbud mot at medlemmet utfører arbeid i medhold av smittevernloven § 4-2. Det er et krav at medlemmet selv utgjør en risiko som smittekilde. Dersom det ikke er nedlagt forbud mot at medlemmet utfører arbeid skal retten til sykepenger vurderes etter § 8-4 første ledd. Vi viser til at et hovedhensyn bak smittevernlovgivningen er at tiltak skal gjennomføres med frivillighet så langt det er mulig. Det foreligger ikke rett til sykepenger etter bestemmelsen for den som må eller bør holde seg borte fra arbeidet for ikke selv å bli utsatt for smitte.

For mer informasjon om sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset på Navs nettside

Utsatt betaling av forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende

I 2021 gjelder ordinære frister for betaling av forskuddsskatt. Det er imidlertid anledning til å endre forskuddsskatten eller skattekortet hvis skattyters økonomi har endret seg som følge av koronaviruset.

I 2020 fikk personlig næringsdrivende som skulle betale første termin av forskuddsskatten 15. mars 2020, utsatt frist for innbetaling til 4. mai 2020. 2. termin 2020 ble utsatt fra 15. mai til 15. juli 2020.

Tiltaket gjennomføres for å bedre likviditetssituasjonen, og vil kunne tilrettelegge for at selvstendig næringsdrivende med inntektsbortfall kan få nedjustert forskuddsskatten fra første termin.

Rett til omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Dersom en frilanser eller selvstendig næringsdrivende må være borte fra arbeidet for å være hjemme med barn i forbindelse med stengte skoler og barnehager, har vedkommende krav på omsorgspenger etter en ventetid på tre dager. Kravet fremmes i elektronisk søknad om utbetaling av omsorgspenger til selvstendig næringsdrivende eller frilansere.

Kompensasjonsytelse til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Fra og med 4. mai kan selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt på grunn av koronautbruddet søke om kompensasjon. Fra og med 4. mai kan selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt på grunn av koronautbruddet søke om kompensasjon. 

Hvordan virker ordningen?

Den midlertidige ordningen gjelder fra 14. mars 2020. Ordningen skal kun kompensere for tapt inntekt som følge av koronautbruddet. Den næringsdrivende må selv dekke inntektstapet for de første 16 dagene. Kompensasjonen dekker 80 prosent av tapet på inntekter inntil 6 G. Utbetalingene baseres på gamle og nye inntektsopplysninger.

Hvem omfattes av ordningen?

Ordningen gjelder de som er mellom 18 og 67 år. Man kan ikke ha fylt 67 år. Videre må man ha hatt en årlig inntekt tilsvarende 0,75G (74 894 kroner) som selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser. Det er også et vilkår at man ikke mottar annen utbetaling fra NAV som kompenserer det samme inntektstapet.

Selskapet må være registrert før 1. mars 2020 for selvstendig næringsdrivende.

Når kan du søke og når kommer pengene?

Man kan søke på ordningen fra 4. mai. Da kan man søke om kompensasjon for helt eller delvis tapt inntekt i april. Man søker altså etterskuddsvis.

Pengene kommer så snart Nav har fått behandlet søknaden.

Søknadskjema finnes på Navs hjemmesider.

Hvordan finner NAV inntekten de beregner inntektstapet fra?

Denne ordningen skal begrense tap ut fra tidligere inntekter. Nav legger sammen tidligere inntekter til en gjennomsnittsinntekt som kalles beregningsgrunnlaget.

  • For selvstendig næringsdrivende er beregningsgrunnlaget basert på personinntekt for næring i 2019. For nyetablerte selskaper kan inntekter fram til 1. mars 2020 brukes.
  • For frilansere er beregningsgrunnlaget basert på personinntekt for oppdrag de siste 12 månedene. For nyetablerte frilansere kan en kortere periode legges til grunn.

Beregningsgrunnlaget og eventuelle inntekter i måneden det søkes for, er viktige elementer i beregningen av inntektstapet.

Dekkes hele inntektstapet?

80 prosent av inntektstapet kompenseres. Den første gangen man søker må man dekke de første 16 dagene etter at inntektstapet oppstod selv.

Har man tapt hele eller deler av inntekten, kan man få kompensert 80 prosent av den tapte inntekten opp til 6G.

Hvordan beregnes kompensasjonen dersom man har inntekt som arbeidstaker i tillegg?

Ved ytterligere inntekter trekkes disse fra den øvre inntektsgrensen på 6G før kompensasjonen beregnes.

På Nav sine hjemmesider finnes flere eksempler på hvordan dette beregnes.

Må man registrere seg som arbeidssøker?

Nei, man må ikke registrere seg som arbeidssøker for å kunne benytte denne ordningen

Hva hvis man trenger penger umiddelbart?

Banker og forretningsforbindelser kan kontaktes for å finne en løsning på de økonomiske forpliktelsene.

Skulle man trenge akutt økonomisk hjelp, kan man søke sosialhjelp.

Hvor kan man finne ytterligere informasjon?

Se Navs sider for ytterligere informasjon om ordningen.

FAQ for selvstendig næringsdrivende og frilansere i forbindelse med kompensasjonsytelse

Er det et krav at skattemeldingen for 2019 er levert før utbetaling av støtte?

For næringsdrivende skal ytelsen basere seg på personinntekten fra 2019. Det er likevel ikke et krav at skattemelding og næringsoppgave er levert til Skatteetaten før søknaden sendes inn. Personinntekten for 2019 må derimot inn i søknaden, og må derfor beregnes.

Når skattemeldingen for 2019 er levert, kontrollerer NAV at tallene i søknaden samsvarer med tallene i skattemeldingen.

Hva forventes av beregning av personinntekten for søknadsperioden, f. eks. april 2020?

Regnskap Norge har foreslått at det kan tas utgangspunkt i inntekter og kostnader for perioden det søkes for, justert for andel (normalt 1/12) av forventede saldoavskrivninger og inntekts-/fradragsføring på gevinst og tapskonto.

Det er som kjent det skattemessige regnskapet som styrer personinntekten, og på nåværende tidspunkt er det umulig å finne eksakt beløp for den aktuelle søknadsperioden i 2020. Vi konkretiserte derfor forslaget med at det kan ses hen til postene som fører frem til post 9920 Driftsresultat i Næringsoppgave 1 (RF-1175), og altså justere for en andel av skattemessige avskrivninger (RF-1084) og inntekt/fradrag fra gevinst- og tapskonto (RF-1219).

NAV har svart at dette høres korrekt ut. De sier at inntektsberegninger for næringsdrivende alltid vil ha et element av anslag over seg, og at de ikke er ute etter full beregning som tar alle hensyn.

Hvorfor brukes personinntekten for 2019 når skattemeldingene i mange tilfeller ikke er klare?

Regnskap Norge har spurt hvorfor ikke sykepengegrunnlaget eller personinntekt kan brukes som et alternativ til personinntekt 2019. Dette ble vurdert og er nærmere omtalt i kongelig resolusjon fra 24. april. Konklusjonen var at det riktigste grunnlaget for beregning av det faktiske inntektstapet er å ta utgangspunkt i inntekt søkeren hadde i 2019.

Hvordan korrigeres månedlig kontantstøtte når dag 17 havner midt i søknadsmåneden, både i søknaden og beregningen? Korrigeres det for antall faktiske dager, eller på annen måte?

Det fastsettes en dagsats og ytelsen utbetales for fem dager i uken (mandag til fredag). Det kan derfor for eksempel maksimalt utbetales for 22 dager i april.

Ektefeller har ofte felles bedrift, hvor bare den ene er registrert med org.nr. Hva gjelder for disse?

Kompensasjonsordningen gjelder for frilansere og næringsdrivende. Det er yrkesstatusen til hver enkelt søker som er avgjørende. Dette er en ytelse for privatpersoner, ikke en ordning for virksomheter.

Hvordan fylle ut personinntekt for nystartede næringsvirksomheter?

Når den selvstendig næringsdrivende startet virksomheten i løpet av 2019, skal vedkommende oppgi inntekten for 2019. Den inntekten omregnes til en årsinntekt.

Startet den selvstendig næringsdrivende virksomheten i januar eller februar 2020, skal vedkommende oppgi næringsinntekt som er tatt ut fram til 1. mars 2020. Også denne inntekten omregnes til en årsinntekt.

Dette fremkommer av rundskrivet til forskriftens § 3.

Hvorfor kan ikke regnskapsfører sende søknad på vegne av kunde?

Ifølge Nav er søknads- og saksbehandlingsløsningen utviklet under svært knappe tidsrammer, noe som var viktig for å kunne utbetale kompensasjon raskt. Tilgangsfunksjonalitet for regnskapsførere har det derfor ikke vært tid til å utvikle.

Til toppen av siden

Omsorgspenger ved omsorg for barn

Skoler og barnehager – stengt og redusert åpningstid ved gradvis gjenåpning

I forbindelse med at skoler og barnehager har vært stengt og hatt redusert åpningstid i forbindelse med gradvis gjenåpning er det mest aktuelt å vurdere løsninger med hjemmekontor, uttak av avspasering og ferie eller fri uten lønn, for å imøtekomme arbeidstakers behov for å være hjemme med barn. Myndighetene oppfordrer arbeidsgivere og arbeidstakere til å være fleksible, ved at flest mulig av de foreldrene som har mulighet til å jobbe hjemmefra og mulighet til å ta i bruk fleksibel arbeidstid, benytter seg av det.

Myndighetene tillater at omsorgspenger kan benyttes av arbeidstakere som ikke har mulighet for hjemmekontor eller andre fleksible løsninger. I tillegg kan omsorgsdagene tas ut i timer for å kombinere arbeid og barnepass på samme dag. Se mer om fleksibelt uttak av omsorgsdager med bruk av timeregnskap nedenfor.

Som følge av at skoler og barnehager har hatt stengt i en lengre periode har myndighetene midlertidig endret reglene for omsorgspengedagene (syke-barn-dager) med betydning for antall dager og reduksjon av arbeidsgiverperioden for 2020. Antall omsorgsdager med lønn er doblet og arbeidsgiverperioden redusert for 1. halvår. Se mer om dette nedenfor.

Foreldres rett til omsorgspenger gjelder for barn under 12 år. Fra det tidspunktet skoler og barnehager ble gjenåpnet, ble foreldres rett til omsorgspenger begrenset til de tilfeller der barnet måtte holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med. Særlige smittevernhensyn som forsvarer at barn holdes hjemme selv etter at barnehage og skole åpner må bekreftes av lege. I slike tilfeller har foreldrene ubegrenset rett til omsorgsdager i perioden fram til og med 30. Arbeidstakere skal levere bekreftelsen til arbeidsgiver. NAV legger til grunn at arbeidstaker har levert bekreftelsen når arbeidsgiver krever refusjon for utbetalte dager med omsorgspenger.

Les mer om endringene som følger av at skoler og barnehager åpner i egen artikkel

Foreldre får dobbelt så mye omsorgspenger 1. halvår og normal kvote 2. halvår

Antall omsorgsdager for alle foreldre økes fra 10 til 20 sykedager i 1. halvår. Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barnet, har flere enn to barn, har omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn, har normalt rett på flere omsorgsdager. Denne gruppen vil også få doblet antall dager med rett på sykepenger for omsorgsdager i 1. halvår. Endringen for omsorgspenger trådte i kraft med virkning fra fredag 13. mars.

Foreldre som arbeider i samfunnskritiske funksjoner får mulighet til å overføre dager med omsorgspenger mellom seg. Med denne adgangen ønsker myndighetene å tilrettelegge spesielt for at de som arbeider i samfunnskritiske funksjoner skal kunne fortsette sitt viktige arbeid. Det er opplyst at adgang til overføring mellom foreldre er generell, men det oppfordres til at denne muligheten benyttes for å sikre viktige samfunnsfunksjoner.

Fra 1. juli nullstilles kvoten gitt som følge av midlertidige regler. For 2. halvår vil arbeidstakere igjen få en normal kvote som ved begynnelsen av hvert år. Dette innebærer at ubenyttede omsorgsdager fra 1. halvår ikke vil kunne overføres til 2. halvår. For de fleste arbeidstakere innebærer dette at de har 10 omsorgsdager med rett til lønn i 2. halvår.

Arbeidsgiverperioden kortes ned 1. halvår og normal arbeidsgiverperiode 2. halvår

For å redusere kostnadene for arbeidsgiver i forbindelse med utvidelsen av antall omsorgsdager i 1. halvår, er arbeidsgiverperioden redusert til 3 dager. Dette innebærer at fra 13. mars kan arbeidsgiver få refusjon for omsorgslønn allerede fra 4. dag. Dersom arbeidsgiver allerede har betalt 3 dager eller mer tidligere i 2020, gis refusjon fra første dag for fravær fra 13. mars og fremover.

Eksempel

Har arbeidsgiver betalt ut 5 dager før 13. mars, kan gis det refusjon fra og med 13. mars 2020. Dette fordi arbeidsgiver allerede har betalt ut mer enn de 3 dagene som vedkommende er forpliktet til å dekke.

Fra 1. juli endres arbeidsgiverperioden tilbake til 10 dager. Selv om arbeidsgiverperioden økes fra 1. juli kan arbeidsgivere trekke fra dager med omsorgslønn som allerede er dekket gjennom 1. halvår.

Fleksibelt uttak av omsorgsdager med bruk av timeregnskap

Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker er enig om en fleksibel ordning der kvoten kan tas ut i timer, f.eks. for å kombinere arbeid og barnepass på samme dag, kan antall dager med omsorgspenger omgjøres til timer. Dette innebærer at kvoten etter midlertidige regler i 1. halvår vil utgjøre 20 dager x 7,5 timer = 150 timer for de fleste arbeidstakere. Tilsvarende vil kvoten i 2. halvår utgjøre 10 dager x 7,5 timer = 75 timer.  Det føres et timeregnskap som viser hvordan arbeidstaker benytter seg av kvoten der timene regnes sammen til hele dager.

Arbeidsgiver må likevel utbetale det som er 3 hele dager med omsorgspenger før arbeidsgiver kan få refusjon etter midlertidige regler i 1. halvår. Dvs. 7,5 timer x 3 dager = 22,5 timer. Deretter forskutterer arbeidsgiver omsorgspenger med rett til refusjon fra NAV. Tilsvarende vil antall timer som arbeidsgiver må utbetale utgjøre 7,5 timer x 10 dager = 75 timer i 2. halvår. Arbeidsgiveren kan kreve refusjon fra NAV for utbetaling av omsorgsdager utover 10 dager, men dette gjelder i de tilfeller der arbeidstakeren er enslig forsørger, barnet er kronisk syk eller har en funksjonshemming.

Arbeidsgiver har samme rett til refusjon uavhengig av om kvoten med omsorgspermisjonen avvikles i hele dager eller etter timeregnskap.

Overføring av omsorgsdager til den andre forelderen

Innenfor tilgjengelige omsorgsdager er det i 2020 anledning til å overføre et valgfritt antall hele dager foreldrene imellom når barnehagen eller skolen er stengt på grunn av koronasituasjonen. Dette omfatter den andre forelderen, nåværende samboer eller ektefelle. Det er kun den av foreldrene som overfører dager som skal melde fra om dette. Melding til NAV kan gis på denne siden.

Inntektsmelding skal benyttes

Arbeidsgiver skal fortsatt forskuttere lønn til ansatte som har rett til omsorgspenger. Arbeidsgiver fører opp omsorgsdager og sender krav om refusjon til NAV i inntektsmeldingen – Inntektsmelding til NAV 08-30.01. Inntektsmeldingen er tilpasset for at refusjonskrav etter midlertidige regler i 1. halvår, og det er ikke krav til dokumentasjon utover selve inntektsmeldingen. Fristen for å sende refusjonskrav er utvidet fra 3 til 9 måneder.

Omsorgspenger fra arbeidsgiver beregnes etter de samme bestemmelsene som for sykepenger. Det skal betales 100 prosent av grunnlaget som maksimalt kan være 6 ganger grunnbeløpet (6G). Hvis full lønn overstiger 6G, er det et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om det skal utbetales full lønn til arbeidstakeren eller ikke. NAV betaler normalt feriepenger med 10,2 % av omsorgspenger ut over 10 dager.

Hjemme med syke barn eller barn i karantene

Hvis arbeidstaker må være hjemme med et barn som er sykt, eller barn som er satt i karantene, må arbeidstaker i utgangspunktet anvende dager med rett til dager med omsorgspenger for syke barn.

Vi antar at foreldre i en situasjon med syke barn eller barn i karantene kan ta kontakt med lege for å få vurdert grunnlag for sykemelding og sykepenger for seg selv.

Avhengig av den enkelte situasjon er det åpnet for at man kan ha krav på sykepenger dersom man som ledd i en slik situasjon settes i karantene for å hindre spredning av viruset. Pleiepenger fra NAV kan også bli aktuelt.

Rett til omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Dersom en frilanser eller selvstendig næringsdrivende må være borte fra arbeidet for å være hjemme med barn i forbindelse med stengte skoler og barnehager, har vedkommende krav på omsorgspenger etter en ventetid på tre dager. Kravet fremmes i elektronisk søknad om utbetaling av omsorgspenger til selvstendig næringsdrivende eller frilansere. 

Til toppen av siden

Frister

Regjeringens tiltakspakker for å håndtere de økonomiske konsekvensene medfører endringer i både satser, avgifter, regler og frister. 

Informasjonen oppdateres kontinuerlig på skatteetatens side om tiltakspakker i forbindelse med korona-situasjonen.

Se også skatteetatens side om frister og oppgaver for næringsdrivende.

Årsregnskapsfristen er utsatt med to måneder, les mer her

Til toppen av siden

Skatt

Utsatt betaling av formuesskatt

Personlige bedriftseiere og aksjonærer kan benytte en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020.

Ordningen gjelder personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat for inntektsåret 2020, og som får en fastsatt formuesskatt på minst kr 30 000 i inntektsåret 2020 knyttet til den delen av formuen som gjelder virksomhetsformuen.

Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021.

Midlertidig tilbakeføring av selskapsunderskudd mot tidligere års overskudd

Som følge av koronautbruddet får selskaper en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd i virksomheten i 2020 mot beskattet overskudd i 2019 og 2018. Maksimalt tilbakeføringsbeløp er 30 millioner kroner. Skatteverdien av tilbakeført underskudd utbetales i forbindelse med skatteoppgjøret i 2021.

Vilkåret for fradragsrett vil knytte seg til overskudd (positiv alminnelig inntekt) fra de to foregående inntektsårene. Det stilles dermed ikke som vilkår at det faktisk er betalt skatt for disse årene. Grunnlaget for fradrag kan ikke overstige samlet positiv alminnelig inntekt, det vil si summen av beskattet overskudd, for inntektsårene 2018 og 2019.

Til toppen av siden

Mva (oppdatert 24. juni)

Endring av lav mva-sats

Stortinget har vedtatt at lav mva-sats reduseres fra 12% til 6%. Lav mva-sats gjelder hovedsakelig innenfor reiseliv, overnatting og persontransport og kulturområdet. Det ble i forbindelse med revider statsbudsjett for 2021 vedtatt at den reduserte satsen skal gjelde frem til og med 30. september. 

Skattedirektoratet har kommet med en prinsipputtalelse om den praktiske gjennomføringen

Før Skattedirektoratets prinsipputtalelse ble publisert skrev vi en artikkel hvor vi tok opp enkelte problemstillinger. Ikke alle er løst. Artikkelen finner du her.

Utsatt betaling av visse skatte- og avgiftskrav

Ordningen med betalingsutsettelse gjelder frem til 30. juni 2021. Dersom du har fått innvilget en betalingsutsettelse til 28. februar 2021 tilbys du automatisk en forlengelse til 30. juni. Det er ikke nødvendig å søke på nytt for disse kravene.

Krav som er utsatt til 30. juni etter den midlertidige utsettelsesordningen kan betales i avdrag. Oppstartstidspunktet for avdragsordningen er 31. oktober 2021 (endret fra 30. juli 2021). Det er bestemt at avdragsperioden utvides fra 6 til 12 avdrag.

Les mer om betalingsutsettelse og avdragsordningen på Skatteetatens sider.

Fra 01.01.2021 gjelder ordinær forsinkelsesrente på per tiden 8%.

Søknad om utsatt betalingsforfall gjøres i Altinn.

Betalingshenstand og rabatter

Finansdepartementet har kommet med en uttalelse om betalingshenstand og rabatter relatert til koronasituasjonen. Les vår artikkel.

Tilbakegående avgiftsoppgjør

Koronasituasjonen har gitt et tregere leiemarked for utleiere. Som et midlertidig tiltak er utleiefristen for å ha rett til tilbakegående avgiftsoppgjør utvidet fra seks til tolv måneder. Les vår artikkel.

Merverdiavgift på anskaffelser til hjemmekontor

Skattediretoratet har uttalt at midlertidige og forholdsmessige tiltak som iverksettes for å begrense smitte av koronaviruset, og for å opprettholde driften til arbeidsgiver (f.eks. gjennom hjemmekontor), ikke skal anses å være til privat bruk. Regnskap Norge antar med dette at dersom bedriften kjøper inn f.eks at kontorstoler, skjermer osv. som de ansatte får disponere på hjemmekontoret, vil bedriften ha fradragsrett for inngående avgift etter bedriftens vanlige fordelingsnøkkel. Dette selv om de ansatte også vil kunne disponere dette utstyret privat. Les vår artikkel.

Til toppen av siden

Regnskap (oppdatert 17. juni)

Koronaviruset – konsekvenser for årsregnskapet og regnskapsrapporteringen fremover

De økonomiske konsekvensene av koronavirusutbruddet kan bli store for mange selskaper. Hvordan skal selskapene behandle dette i regnskapet.

Hendelser etter balansedagen

Det skal tas hensyn til hendelser etter balansedagen, jf. NRS 3 og NRS 8 pkt. 6.1.1.4.2.

Koronautbruddet er en hendelse etter balansedagen som vurderes i samsvar med NRS 3 Hendelser etter balansedagen. Slike hendelser deles opp i to typer:

  1. De som gir informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen (hendelser etter balansedagen med regnskapsmessig konsekvens).
  2. De som tyder på forhold oppstått etter balansedagen (hendelser etter balansedagen uten regnskapsmessig konsekvens).
Årsregnskapet 31. desember 2019

Koronapandemien er et typisk eksempel på hendelser etter balansedagen som tyder på forhold oppstått etter balansedagen, jf. NRS 3 pkt. 2b.

Den etterfølgende spredningen av viruset ga ikke ny informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen 31.12.19. Da er det ikke krav om å innarbeide mindreverdiene som følge av pandemien i årsregnskapet per 31.12.2019. Verdifall på eiendeler som skyldes korona-situasjonen vil derfor ikke medføre nedskriving i eller tapsavsetninger i årsregnskapet for 2019, med mindre foretaket ikke lenger har evne til fortsatt drift.

Det er likevel krav til å gi fullstendige noteopplysninger, jf. NRS 3 pkt. 9 og NRS 3.20-21, om slike hendelser etter balansedagen, hvis det kan være av betydning for vurderinger og beslutninger som regnskapsbrukerne foretar basert på årsregnskapet.

I noten om hendelser etter balansedagen er det naturlig å gi en samlet og særskilt beskrivelse av alle virkninger av koronautbruddet.

Fortsatt drift

I vurderingen av forutsetningen om fortsatt drift, skal foretaket ta i betraktning informasjon om forhold oppstått både før og etter balansedagen. Dette gjelder informasjon som blir kjent helt frem til dato for styrebehandlingen av årsregnskapet. Dette følger av NRS 3 punkt 6 og NRS 8 punkt 8.13.

Foretak kan for eksempel erfare verdifall på fordringer som følge av manglende betalingsevne, verdifall på finansielle eiendeler som aksjer og obligasjoner, ukurans i varelager eller kanselleringer i leveranser eller andre avtaler.

Dersom det er stor sannsynlighet for at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. Isåfall vil hendelser som følge av korona-utbruddet allikevel kunne påvirke regnskapsstørrelsen for 2019. Regnskapet er da ikke utarbeidet under forutsetningen om fortsatt drift. I så fall skal det utarbeides et regnskap med henblikk på avvikling, se NRS 8 punkt 8.13.

Dersom det er usikkerhet om fortsatt drift, men forutsetningen om fortsatt drift legges til grunn, må selskapet i note redegjøre for den situasjonen selskapet er i.

Vi viser til egen artikkel «Hvordan kan koronaviruset påvirke årsregnskapet for 2019» som beskriver de ulike situasjoner knyttet til vurderingen om fortsatt drift.

Kundefordringer og inntektsføring

En kan ikke utelukke flere konkurser og forventet tap på kundefordringer i regnskapsrapporteringen fremover. I forbindelse med koronaviruset må det gjøres en vurdering av selskapets kundemasse og i hvilken grad den økonomiske situasjon og betalingsevne påvirkes.

Ved avleggelse av regnskapet ved årsslutt skal kundefordringer vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Transaksjonsbasert inntekt kan normalt ikke anses opptjent før en salgstransaksjon er gjennomført. Det betyr i praksis når varer er levert eller tjenester ytet. Inntekt resultatføres når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler i tilknytning til transaksjonen vil tilflyte selger, og når fordelene kan måles på en pålitelig måte. Hvis det på salgstidspunktet er klart at kjøper ikke er i stand til å gjøre opp for seg, er det ikke grunnlag for inntektsføring.

Dersom det samme inntrer etter salgstidspunktet, altså at det viser seg at kjøper ikke kan betale, må det avsettes for tap på fordringer.

Varelager og ukurans

De som opererer i markeder som er påvirket av koronaviruset, må vurdere i hvilken grad salgspris for egne varer må antas å bli redusert. Om varene selges til forbrukere, må det blant annet tas høyde for endret forbrukeradferd og konkurrenters justering av sine salgspriser.

Ukurans benyttes om produkter som av ulike årsaker ikke kan selges til ordinær pris eller anvendes til sitt opprinnelige formål. Varelager skal vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, som tilsvarer netto salgsverdi. Ukurante varer skrives ned til forventet fremtidig salgspris. Begrepet virkelig verdi er derfor det samme for ukurante som for kurante varer.

I tilfeller med særlig lang lagringstid er virkelig verdi nåverdien av fremtidig salgsverdi.

Nedskrivninger

Usikkerheten som følger av koronaviruset, eller tiltak som myndigheter og bedrifter har satt i gang for å redusere spredningen av viruset, kan vesentlig påvirke regnskapsrapporteringen fremover. En konjunkturnedgang vil blant annet kunne føre til nedskrivninger av eiendeler og goodwill.

Dersom den økonomiske nedgangen er forbigående, vil det ikke nødvendigvis være behov for å gjennomføre nedskrivninger i regnskapet fremover. Skulle nedgangen derimot vise seg å bli av langvarig art, kan det bli aktuelt for flere selskaper.

Utsatt skattefordel

Balanseført utsatt skattefordel er en immateriell eiendel som ifølge rskl § 5-3 skal vurderes etter de generelle vurderingsreglene for anleggsmidler.
Som følge av koronakrisen vil mange virksomheter regnskapsføre tap som tidligere ikke har vært forventet, samt at fremtidig inntjeningsforventninger nedjusteres. Dette kan medføre at tidligere balanseført utsatt skattefordel ikke lenger kan forsvares.

Forsvarlig utbytte

Styret må ta hensyn til den usikre økonomiske situasjonen som følger av koronautbruddet når det gjelder utdeling av utbytte for regnskapsåret 2019, og ha et spesielt fokus på forsvarlighetsvurderingen som kreves for å kunne utdele utbytte i år.

Les mer om forsvarlig utbytte.

Styrets og ledelsens ansvar

Styret og ledelsen har ansvaret for at det gjøres grundige vurderinger, og at disse dokumenteres på en tilfredsstillende måte slik at årsregnskapet gir en fyllestgjørende informasjon om alle betydelige poster.

Brukerne av finansiell informasjon forventer at regnskapene er pålitelige. Det er derfor viktig at regnskapsførerne i de tilfeller regnskapsposter krever skjønnsutøvelse innhenter god informasjon fra ledelsen, og at styret involveres for å etterprøve konklusjonene knyttet til vurderingsposter. Vi som regnskapsførere må minne styret og ledelsen om sitt ansvar, jf. GRFS 5.9.4.

Frister skattemelding og årsregnskap

Frist for levering av skattemelding for næringsdrivende er utsatt til 20. august 2021, etter søknad. Fristen for å søke om utsettelse var 31. mai 2021. 

For årsregnskapet er fristen utsatt med to måneder, dvs. til 31. august 2021 for foretak med ordinært regnskapsår. Les mer her. 

Hva skjer med krav til SAF-T?

Fra og med 1. termin 2020 skulle alle næringsdrivende med elektronisk bokføring kunne levere kontrollopplysninger til skatteetaten i SAF-T-format. Skatteetaten gir dispensasjon uten krav til søknad for alle som ikke har fått dette på plass som følge av koronaviruset. 

Til toppen av siden

Kriselån

Mange bedrifter har fått eller forventes å få likviditetsmangel og andre økonomiske vanskeligheter som følge av virusutbruddet og tiltakene mot smittespredning.

For å styrke bedriftenes tilgang til lån er det vedtatt en lov om statlig garanti for lån fra finansforetak, der staten garanterer for 90 pst. av lånebeløpet som finansforetaket innvilger til lånekunder som omfattes av ordningen.

Motivet er at dette skal bidra til at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen. Loven er i første omgang vedtatt å gjelde lån som innvilges frem til 1. juni 2020, men det er åpnet for å utvide perioden. De nærer vilkårene er fastsatt i forskrift til loven.

Vilkår for garantilån og bankens risikovurdering

Garantiordningen gjaldt i første omgang lån til små og mellomstore bedrifter med virksomhet i Norge som på grunn av Koronautbruddet står overfor en akutt likviditetsmangel. Ved endring av forskriften den 2. april ble ordningen utvidet slik at også større bedrifter fikk mulighet for å søke slike statsgaranterte lån.

Maksimalt lånebeløp under garantiordningen er for små og mellomstore bedrifter 50 millioner kroner. Små og mellomstore bedrifter er her definert som bedrifter som sysselsetter maksimalt 250 personer, og som har en årsomsetning som ikke overstiger 50 millioner euro eller en samlet balanse som ikke overstiger 43 millioner euro. Større bedrifter enn dette kan låne inntil 150 millioner kroner under ordningen.

Bare bedrifter som kan forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold kan innvilges lån etter ordningen. I forarbeidene til loven uttaler komiteen at en forutsetter at denne definisjonen ikke blir praktisert for strengt. Ordningen gjelder imidlertid uansett ikke lån til bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019.

Intensjonen med ordningen er å senke kravet om sikkerhet, da ordningen er innrettet slik at den avlaster bankenes risiko ved at staten garanterer for store deler av lånet. Slik ordningen er lagt opp, vil imidlertid bankenes rom for å bruke skjønn være stort, både i vurderingen av hvilke bedrifter som skal få garantilån, og på hvilke vilkår lånene skal ytes. Stortinget understreker at garantiordningen skal komme bedriftene til gode og at intensjonen ikke er å avlaste eller redusere bankenes eksisterende risiko. Ordningen skal dermed ikke benyttes til refinansiering og fremskutt nedbetaling av eksisterende lån, og skal heller ikke føre til at dårlige lån veltes inn under garantiordningen.

Hvilke lån som kvalifiserer under garantiordningen

Reglene om hvilke lån som kvalifiserer for denne typen statsgaranterte banklån er fastsatt i lovens § 5.

For at et lån skal være omfattet av garantien må det ikke utgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019, inkludert sosiale avgifter og kostnader til innleid personell, eller overstige 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019. Hvis bedriften er etablert 1. januar 2019 eller senere og lønnskostnader skal benyttes som beregningsgrunnlag, skal lånet ikke utgjøre mer enn bedriftens anslåtte lønnskostnader for de to første driftsårene.

Videre skal lånene, så langt som mulig, ha samme betingelser som et tilsvarende lån til en tilsvarende låntaker ville hatt i en normal markedssituasjon, og heller ikke ha en løpetid på mer enn 3 år. Dette innebærer blant annet at bankene ikke kan fastsette en høyere rente på disse lånene enn renten ville ha vært under ordinære omstendigheter.

I særlig begrunnede tilfeller, og basert på en plan som tallfester bedriftens likviditetsbehov, kan lånet være større enn begrensningen til lønnskostnader eller omsetning i 2019, dersom det er nødvendig for å dekke bedriftens likviditetsbehov de neste 18 måneder.

Vi vil oppfordre regnskapsførere som ser at de har kunder som kan være i målgruppen for å få innvilget lån under ordningen, til å ta kontakt med kundene for å informere om muligheten og eventuelt bistå dem med lånesøknader.

Utbytte og bonus

Det har vært flere medieoppslag vedrørende bedriftenes adgang til å utdele utbytte og eventuelt bonuser til ledende ansatte, samtidig som bedriftene mottar støtte gjennom de ulike tiltakene som er eller blir iverksatt for å avhjelpe kriserammede bedrifter. Ved Stortingets behandling av garantilånordningen uttaler flertallet i komiteen at de legger til grunn at selskaper som benytter seg av statens hjelpetiltak så langt det er mulig, unngår å utdele utbytte fra selskapene ut over det som er nødvendig for å holde virksomhetene i drift. Flertallet legger videre til grunn at selskapene viser tilbakeholdenhet når det gjelder lønn og bonuser, og understreker at å vise tilbakeholdenhet når det gjelder utbytte og bonuser, også gjelder banker og finansinstitusjoner.

Det grunn til å minne om at aksjeloven uansett stiller krav til selskapets vurdering, når det skal tas stilling til om det er forsvarlig å utdele utbytte. Det er vel for de fleste selskaper i SMB-markedet mindre aktuelt å utdele utbytte dersom de samtidig er i en situasjon hvor selskapet har behov for å benytte seg av ordningen med kriselån.

Se eventuelt nærmere om vurdering av utbytteutdelinger i forbindelse med koronakrisen.

Evaluering av ordningen og fordeling av garantirammen

Som nevnt innledningsvis er ordningen i utgangspunktet gjeldende inntil 1. juni i år. Stortingskomiteen fremholdt ved sin behandling av lovforslaget at ordningen skal evalueres underveis for å vurdere om den er innrettet slik at den treffer riktig i forhold til formålet, og om det eventuelt bør gjøres noen justeringer. Stortingets intensjon er at lånene skal treffe bredt og møte de tiltenkte behovene. De varsler derfor at de forventer en evaluering når ca 50 pst. av den totale rammen på 50 milliarder kroner er disponert.

Komiteen påpeker at mange av de mindre bankene er spesielt viktige for næringslivet i sin region. Det er viktig å påse at disse mindre bankene får en tilstrekkelig del av rammen som skal fordeles.

Ikke bare til lånekunder

Regnskap Norge er gjort kjent med at enkelte banker har lagt til grunn at kriselån bare skulle kunne gis til kunder som allerede har finansiering fra banken. Dette er imidlertid ikke noe vilkår i de reglene som nå er vedtatt som gjeldende for ordningen. Vi legger derfor til grunn at bankene ikke kan legge et slikt vilkår til grunn ved vurdering av lånesøknader.

Til toppen av siden

Personvern

Kan vi si i fra til våre kunder og leverandører at en medarbeider er i karantene eller er smittet?

At en medarbeider er smittet, eller er i en risikogruppe og derfor holdes hjemme, er en helseopplysning som i personopplysningsloven er omtalt som en særlig kategori personopplysning. Arbeidsgiver kan derfor ikke si til sine kunder, leverandører eller andre samarbeidspartnere at en medarbeider er smittet eller er i en risikogruppe og derfor er hjemme. Arbeidsgiver kan si at medarbeideren dessverre ikke er tilgjengelig, og gi opplysninger om hvordan henvendelser skal håndteres til vedkommende er tilbake. 

Selv om det å være i karantene ikke er en helseopplysning i seg selv, skal arbeidsgiver være tilbakeholden med å opplyse om dette, og helst unngå dette. Responsen til kunden, leverandøren eller samarbeidspartneren kan dog være avhengig av om medarbeider jobber på hjemmekontor i karantenetiden eller ikke. Opplysninger om at medarbeider er på hjemmekontor er i orden, det er ganske vanlig for tiden, men kanskje ikke påpeke at det er på grunn av karantene. Ellers bør det opplyses at vedkommende desverre ikke er tilgjengelig. 

Hvordan skal vi forholde oss til personvern og elektronisk kommunikasjon i koronaperioden?

Personopplysningslovens regler gjelder som vanlig, det betyr at det ikke er anledning til å sende personopplysninger usikret over nett fra for eksempel hjemmekontoret. Alle personopplysninger som sendes elektronisk skal sendes på egnede og sikre kanaler (VPN, https://, krypterte kanaler, krypterte vedlegg mv). 

Det har vært diskusjoner i media hvorvidt Zoom er tilstrekkelig sikker i bruk som videokanal. Vi vurderer det slik at Zoom og Teams er tilstrekkelig sikret for de aller fleste videosamtaler, men at samtaler av særlig sensitiv art (for eksempel konkrete helseopplysninger, permitteringer og oppsigelser av navngitte personer) bør skje over telefon eller via annen kjent sikker kanal. Uansett, følg med på hvem som er med i videomøtet!

Kan arbeidsgiver lage elektroniske oversikter over smittede, medarbeidere i karantene og personer som er i risikogruppen?

Arbeidsgiver kan ha behov for å lage oversikter over reisemønster og helsesituasjonen for medarbeidere for å planlegge, drive effektivt og sikre inntekter i perioden med korona. Dette er behandling av personopplysninger som må vurderes oppi mot personopplysningsloven. Slik vi ser det, er dette formålet vurdert å være en tungveiende grunn for arbeidsgiver, men krever samtidig stor omtanke for personvernet. Helseopplysninger om medarbeidere skal i begrenset omfang registreres internt i selskapet, og informasjonen skal kun deles med de som har berettighet interesse. 

Ikke alle i en virksomhet har behov for å vite hvem konkret som er smittet eller i en risikogruppe. Navn skal kun oppgis for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, og orientere om mulige smittesituasjoner ved fysisk kontakt. Hvis en større gruppe har vært samlet, holder det å orientere om at en i gruppen er smittet uten å nevne navn. Den smittede må orienteres om at opplysninger deles - og til hvem. Opplysningene skal være forsvarlig sikret med begrenset tilgang til systemet hvor opplysningene lagres. Rutinen om registrering av disse opplysningene skal dokumenteres og slettes når formålet ikke lenger er til stede.

Offentlig rapportering om helsetilstand går primært over sikre kanaler som NAV og A-meldingen. 

Kan en arbeidsgiver spørre ansatte om deres fritidsreiser?

Formålet med innhenting av opplysninger om ansattes fritidsreiser i disse koronatider er for at arbeidsgiver skal kunne ivareta kravet om et sikkert arbeidsmiljø. Det må derfor anses å være innenfor regelverket å spørre ansatte om fritidsreiser for å vurdere smitterisikoen, og for å gjennomføre tilstrekkelige tiltak i organisasjonen. Opplysningene skal kun tilflyte de som har en berettighet interesse i opplysningene.

Kan en arbeidsgiver orientere andre om at en medarbeider er permittert?

Informasjon om at en ansatt er permittert er en personopplysning som må behandles med varsomhet etter prinsippene i personopplysningsloven. Det kan i enkelte tilfelle være nødvendig å orientere kollegaer og samarbeidspartnere om permitteringene sett opp i mot arbeidsoppgaver som ikke blir utført i perioden permitteringen gjelder. Opplysningene skal deles i så liten utstrekning som praktisk mulig, alternativt kun si at vedkommende ikke er tilgjengelig en periode fremover. 

Arbeidsgiver kan selv bestemme hvem som skal permitteres, men det er god kutyme å orientere tillitsvalgte underveis om planer og gjennomførte permitteringer. Tillitsvalgte bør pålegges av arbeidsgiver å ha taushetsplikt om disse opplysningene. 

Til toppen av siden