Korona: Dette må du som driver virksomhet vite

Koronaviruset har medført mange utfordringer for norsk næringsliv. For deg som driver virksomhet har situasjonen store konsekvenser, blant annet i form av permitteringer og redusert omsetning.

Her finner du informasjon og tips om:

Klikk på de ulike temaene i listen over for å navigere deg rundt på siden.

Sist oppdatert 28. juni.

Hvilke permitteringsregler gjelder nå?

Permittering kan benyttes i perioder hvor bedriften på grunn av arbeidsmangel ikke kan holde arbeidstakerne beskjeftiget. Driftsforstyrrelser med stopp i leveranser kan medføre mangel på arbeid. Videre kan virksomheten pålegges å holde stengt på grunn av risiko for virusspredning.

Disse permitteringsreglene gjelder fra 20. mars:

Varsling og arbeidsgivers lønnsplikt

  • Arbeidsgivers lønnsplikt er inntil videre redusert til to dager ved uforutsette hendelser som har oppstått på grunn av Korona.
  • Arbeidstaker skal motta lønn for den dagen vedkommende mottar permitteringsvarselet, i tillegg til lønn for varseltid i 2 dager. Deretter skal arbeidstaker motta lønn i arbeidsgivers lønnspliktperiode.
  • Ved delvis permittering av heltidsansatt, må delene med lønnsplikt legges sammen til de blir totalt 2 arbeidsdager . Er permitteringen 100 % blir arbeidsgiverperioden 2 dager, men er den f.eks. 50 %, vil det ta 4 dager før arbeidsgiverperioden er ferdig. Se eksempler på arbeidsgiverperiode hos NAV
  • For deltidsansatte er lønnsplikten 2 arbeidsdager. Med arbeidsdag i denne sammenheng menes en gjennomsnittsdag etter den stillingsprosenten vedkommende har.
  • Ansatte som permitteres skal varsles to kalenderdager før permitteringen starter.
  • Arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt før 20. mars, slipper flere dager med lønnsplikt. Staten tar over betalingsansvaret fra og med 20. mars.

Permittertes lønn og rett til dapenger

  • Permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20 (Gjelder fra 20. mars).
  • Etter dag 20 i permitteringstiden går arbeidstaker over på dagpenger. I regelverket for dagpenger er det vedtatt midlertidige endringer. Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G. Mellom 3G og 6G utgjør dagpengegrunnlaget 62,4 prosent. Også dette gjelder fra 20. mars. Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder.
  • Bestemmelsen om tre dagers ventetid før utbetaling av dagpenger oppheves. Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt.
  • Arbeidstaker kan permitteres deler av sin arbeidstid, men for å få dagpenger kan normalt den reduserte arbeidstiden være minimum 50 prosent. Denne stillingsprosenten er nå redusert til minimum 40 prosent. Ikrafttredelse er 20. mars. Endringen innebærer at en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger.

Gjenopptagelse av arbeid

  • Det er mulig å jobbe i korte perioder ved behov, men arbeidsgiver bør varsle arbeidstaker om gjenopptagelse med 2 dagers frist. Skjer tilbakekallet i løpet av de første 20 dagene av permitteringen, hvor den ansatte har krav på permitteringslønn fra staten, vil denne perioden bli forlenget tilsvarende. Arbeidstaker kan ikke arbeide mer enn seks uker under permittering. Vilkåret om 6 uker anses som sammenhengende arbeid eller flere perioder med arbeid slått sammen. Ved arbeid utover seks uker vil være en ny permitteringsperiode inntre og det løper ny varslings- og arbeidsgiverperiode. Myndighetene har foreløpig ikke uttalt om det gis permitteringslønn fra staten de neste 18 dagene i tilfeller med ny permitteringsperiode.

Se her for ytterligere informasjon om permitteringer.

Gå til innholdsfortegnelsen

Arbeidsgiverperioden for ansatte som er sykemeldte

Fra 16. mars er arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-relatert sykefravær redusert.

  • Arbeidsgivere skal kun betale sykelønn for de tre første dagene med korona-relatert sykefravær, også i tilfeller hvor arbeidstaker benytter egenmelding.
  • Myndighetene oppfordrer arbeidsgivere til å akseptere egenmelding i arbeidsgiverperioden slik at de slipper å belaste fastlegen eller legevakten- dersom symptomene ikke krever legekonsultasjon. 
  • De som er i karantene etter utenlandsopphold, anmodes også om å benytte egenmelding.
  • Dette er en midlertidig ordning som gjelder inntil videre.

Gå til innholdsfortegnelsen

Omsorgspenger

Foreldre får med virkning fra 13. mars dobbelt så mange dager med omsorgspenger, også kalt «sykt-barn-dager». Dette gjøres med bakgrunn i at skoler og barnehager er stengt grunnet korona-utbruddet.

  • Arbeidsgiver skal kun betale for de tre første dagene.
  • Antall dager dobles både for foreldre som har ordinær kvote på ti dager og for foreldre som har utvidet kvote
  • De nye reglene gjelder for kalenderåret 2020.
  • Det nye antallet dager gjelder generelt og er ikke begrenset til fravær knyttet til koronaviruset.
  • Arbeidsgiver må fortsatt forskuttere omsorgsdagene. I ettertid søker du om refusjon fra dag fire. Er det betalt ut 3 dager eller mer med omsorgspenger før 13. mars, kan arbeidsgiver kreve refusjon fra og med 13. mars siden arbeidsgiver allerede har betalt for sin arbeidsgiverperiode på 3 dager.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere gis rett til tilsvarende antall dager som ansatte, fratrukket en venteperiode på 3 dager.
  • Frilansere og selvstendig næringsdrivende får en kompensasjon på 100 prosent av beregningsgrunnlaget fra fjerde dag og utover.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere må søke om å få utbetalt omsorgspengene fra NAV.
  • Etter at skoler og barnehager åpnet igjen i uke 17 og 18, må behovet for omsorg bekreftes med legeerklæring. Foreldres rett til omsorgspenger begrenses til de tilfeller barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.
  • Det doble antall omsorgsdager som tidligere i år ble gitt på grunn av koronasituasjonen falt bort fra 30. juni 2020. Les mer om endring i antall omsorgsdager her

For mer informasjon om omsorgspenger se her.

Les om de nye reglene gjeldene fra åpning av barnehager og skoler her

Gå til innholdsfortegnelsen

Kompensasjonsytelse til personlig næringsdrivende og frilansere

Selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt på grunn av koronautbruddet søke om kompensasjon.  

Hvordan virker ordningen?

Den midlertidige ordningen gjelder fra 14. mars 2020. Ordningen skal kun kompensere for tapt inntekt som følge av koronautbruddet. Den næringsdrivende må selv dekke inntektstapet for de første 16 dagene. Kompensasjonen dekker 80 prosent av tapet på inntekter inntil 6 G. Utbetalingene baseres på gamle og nye inntektsopplysninger.

Hvem omfattes av ordningen?

Ordningen gjelder de som er mellom 18 og 67 år. Man kan ikke ha fylt 67 år. Videre må man ha hatt en årlig inntekt tilsvarende 0,75G (74 894 kroner) som selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser. Det er også et vilkår at man ikke mottar annen utbetaling fra NAV som kompenserer det samme inntektstapet.

Foretaket må være registrert før 1. mars 2020 for selvstendig næringsdrivende.

Når kan du søke og når kommer pengene?

Man kan søke på ordningen fra 4. mai. Da kan man søke om kompensasjon for helt eller delvis tapt inntekt i april. Man søker altså etterskuddsvis.

Pengene kommer så snart Nav har fått behandlet søknaden.

Søknadskjema finnes på Navs hjemmesider.

Hvordan finner NAV inntekten de beregner inntektstapet fra?

Denne ordningen skal begrense tap ut fra tidligere inntekter. Nav legger sammen tidligere inntekter til en gjennomsnittsinntekt som kalles beregningsgrunnlaget.

For selvstendig næringsdrivende er beregningsgrunnlaget basert på personinntekt for næring i 2019. For nyetablerte selskaper kan inntekter fram til 1. mars 2020 brukes.

For frilansere er beregningsgrunnlaget basert på personinntekt for oppdrag de siste 12 månedene. For nyetablerte frilansere kan en kortere periode legges til grunn.

Beregningsgrunnlaget og eventuelle inntekter i måneden det søkes for, er viktige elementer i beregningen av inntektstapet.

Dekkes hele inntektstapet?

80 prosent av inntektstapet kompenseres. Den første gangen man søker må man dekke de første 16 dagene etter at inntektstapet oppstod selv.

Har man tapt hele eller deler av inntekten, kan man få kompensert 80 prosent av den tapte inntekten opp til 6G.

Hvordan beregnes kompensasjonen dersom man har inntekt som arbeidstaker i tillegg?

Ved ytterligere inntekter trekkes disse fra den øvre inntektsgrensen på 6G før kompensasjonen beregnes.

På Nav sine hjemmesider finnes flere eksempler på hvordan dette beregnes.

Må man registrere seg som arbeidssøker?

Nei, man må ikke registrere seg som arbeidssøker for å kunne benytte denne ordningen

Hvor kan man finne ytterligere informasjon?

Se Navs sider for ytterligere informasjon om ordningen.

Les mer om personlige næringdrivendes rettigheter her.

Gå til innholdsfortegnelsen

Tips og råd om økonomien i virksomheten

Koronaviruset bidrar til raskere og sterkere nedgangskonjunktur. Dette stiller høye krav til bedriftene – ikke minst til virksomhetenes økonomistyring. Her får du noen enkle tips som virksomhetene alltid bør ta hensyn til, men særlig i nedgangstider.

Lån, leasing og annen kreditt

  • Snakk med banker og eventuelle andre faste kreditorer. Spør om mulighetene for forlenget kredittid, avdragsfrihet, økte lånerammer og bedre rentevilkår.
  • I tiltakspakke fra Regjeringen er det øremerket midler som bankene kan låne ut til næringslivet. Vurder om dette kan være aktuelt å benytte for din bedrift. Les mer her.
  • Er det mulig å forlenge kredittiden hos leverandørene?

Faste utgifter

  • Få oversikt over faste utgifter. Start med de største utgiftene, som ansatte og leieutgifter.
  • Vurder kostnadsreduksjoner som bedrer inntjeningen.
  • Er det for eksempel mulig å få redusert husleie i en periode?
  • Vurder permitteringer, men husk at ansatte har kortere oppsigelsestid i permitteringsperioden.
  • Er det aktuelt å ta tilbake permitterte arbeidstakere? Les mer om den nye støtteordningen som er på gang.
  • Ta i bruk kompensasjonsordningen som dekker faste uunngåelige kostnader for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen. Staten vil dekke inntil 90 prosent av faste uunngåelige kostnader. Les mer om ordningen her.

Innkjøp og investeringer

  • Sett investeringer som ikke haster på vent.
  • Kan bestillinger som ikke er helt nødvendige stanses eller utsettes? Hør med leverandør.
  • Er det mulig å oppnå billigere innkjøp hos andre leverandører? Tiden kan være inne for å sjekke å sjekke om innkjøpsbetingelsene hos faste leverandører er konkurransedyktige.
  • Innovasjon Norge og andre yter tilskudd til utviklingsprosjekter. Bør det søkes slike tilskudd nå, dersom det kan være ledig tid til gjennomføring i tiden som kommer?

Tilgang på likvider

  • Er det mulig å selge unna varelager?
  • Er det anleggsmidler som med fordel kan selges nå?
  • Vær bevisst på hvilken kreditt du gir den enkelte kunde. Følg fordringsutviklingen nøye og vurder hver kunde individuelt.
  • Vær også bevisst på hvilken kredittid kunder får nå. Gi så korte kredittider som mulig.
  • Hold deg oppdatert på kundene dine. Vurder om det er nødvendig å foreta kontroll av betalingsevnen via et kredittinformasjonsbyrå for den enkelte kunde. Bisnode tilbyr nå fire ukers vederlagsfri kredittsjekk.
  • Send ut betalingspåminnelser raskt.
  • Ha klausuler om renter og gebyrer ved sen betaling.
  • Sørg for at fakturaadressene er korrekte og oppdater disse jevnlig for å unngå feiladressering.
  • Sørg for rask oppfølging av misligholdte krav.
  • Er det aktuelt for nåværende eiere å skyte inn mer egenkapital? Eller er det aktuelt å få inn flere eiere?

Kurset "Likviditet i utfordrende tider" er spesielt tilrettelagt for deg som har ledelsesansvar. Vurder om dette kan gi deg økt innsikt og trygghet.

Gå til innholdsfortegnelsen

Årsregnskapet 2019 – hva styret må ta hensyn til

Årsregnskapet for 2019 vil for mange bli utfordrende å avlegge i år. Her er det viktig å huske at styret og daglig leder har ansvar for innholdet, og er et personlig ansvar for de involverte som må ivaretas på god måte.

Det som er spesielt i år er at mange 2019-regnskaper kan se gode ut, men Korona-situasjonen kan utfordre foretakets eksistensgrunnlag. Dette kan få konsekvenser for både regnskap og utbytte.

1. Fortsatt drift-kriteriet – Årsregnskapet skal vanligvis utarbeides under forutsetning om fortsatt drift, gitt at det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det har oppstått usikkerhet om fortsatt drift, må det redegjøres for dette i notene.

  • Dersom det er stor sannsynlighet for at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. Regnskapet er da ikke utarbeidet under forutsetningen om fortsatt drift. Det skal redegjøres for dette i notene til regnskapet. For mellomstore og store foretak skal informasjonen også fremgå i årsberetningen.
  • Les mer om  fortsatt drift-kriteriet

2. Regnskapet - Verdifall på eiendeler som skyldes korona-situasjonen vil ikke medføre nedskriving i årsregnskapet for 2019, med mindre foretaket ikke lenger har evne til fortsatt drift.

3. Notene – Ved verdifall på eiendeler som følge av koronakrisen, skal det gis opplysninger om status i note til regnskapet.

4. Utbytte – Se nedenfor under overskriften «Kan det deles ut utbytte basert på 2019-regnskapet?»

Fristen for å fastsette årsregnskap er utsatt med to måneder til 31. august. Siste frist for å levere årsregnskap til Regnskapsregisteret for å unngå forsinkelsesavgift er 30. september.

Synes du ansvaret som styremedlem har blitt vanskelig, stort og uoversiktlig? Vurder om kurset "Styrets ansvar i tøffe tider" kan være noe for deg.

Gå til innholdsfortegnelsen

Kan det deles ut utbytte basert på 2019-regnskapet?

Dersom det er ønskelig å dele ut utbytte i 2020 må dette som vanlig vurderes med bakgrunn i foreliggende årsregnskap. I tillegg er det nødvendig å vurdere om utdelingen er å anse som forsvarlig på vedtakstidspunktet (tidspunktet for når styret eventuelt beslutter utdeling). For å kunne dele ut utbytte må selskapet «til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet».

Kort oppsummert:

  • Utbytte besluttet og utdelt før krisen = OK
  • Utbytte besluttet, men ikke utbetalt før krisen = Må vurdere om forutsetningene er endret såpass mye at beslutningen må revurderes
  • Utbytte ikke vedtatt ennå = Må ta stilling til om det er forsvarlig å dele ut utbytte
  • Les mer om hvordan koronakrisen kan påvirke retten til å vedta og utbetale utbytte.

Gå til innholdsfortegnelsen

Endringer i oppgavefrister på skatte- og avgiftsområdet

Flere etater har gitt utsettelser med innlevering av offentlige oppgaver. For å finne ut av status for den enkelte etat, anbefaler vi å sjekke ut den aktuelle etats hjemmeside.

På skatte- og avgiftsområdet er det gitt flere utsettelser med betalingsfristene. Se mer om dette nedenfor.

Når det gjelder oppgavefrister er fristen for levering av skattemelding for næringsdrivende endret. For de andre oppgavetypene er bruk av tvangsmulkt ved for sen levering stanset, noe som innebærer en forståelse av og aksept for at det i denne perioden vi er inne i kan være vanskelig å levere oppgaver til rett tid. 

Her er status for de oppgavefrister som foreløpig er endret på skatte- og avgiftsområdet for 2020:

  • A-melding 5. mars, 6. april, 5. mai, 5. juni, 6. juli og 5. august: Fristen gjelder, men bruk av tvangsmulkt stoppes inntil videre. 
  • MVA-oppgave for 1. termin (frist 14. april) og 2. termin (frist 10. juni): Fristen gjelder, men bruk av tvangsmulkt stoppes inntil videre. 
  • MVA-oppgave årstermin (frist 10. mars): Fristen gjelder, men bruk av tvangsmulkt stoppes inntil videre.
  • MVA-oppgave primærnæringene (frist 14. april): Fristen gjelder, men bruk av tvangsmulkt stoppes inntil videre.
  • Skattemelding personlig næringsdrivende og selskaper: fristen er flyttet til 31. august. Det gis ikke utsettelse utover dette.

Les mer om hva midlertidig stans i bruk av tvangsmulkt innebærer her.

Gå til innholdsfortegnelsen

Endringer i betalingsfrister på skatte- og avgiftsområdet

Fristene nedenfor gjelder endringer i betalingsfrister for 2020. Se over om oppgavefrister.

Merk også at det er innført en ordning hvor det er mulig å søke betalingsutsettelse etter forenklet søknad. Det vil løpe renter, men ordningen er verdt å vurdere for bedrifter med likviditetsutfordringer. Les mer.

Innbetaling forskuddsskatt personlige skattytere

  • 1. termin med ordinær frist 16. mars, er utsatt til 4. mai.
  • 2. termin med ordinær frist 15. mai, er utsatt til 15. juli.

Innbetaling forskuddsskatt upersonlige skattytere (selskaper mv)

  • 2. termin med ordinær frist 15. april, er utsatt til 1. september 2020
    • Gjelder ikke naturressurs- og grunnrenteskattepliktige

Innbetaling arbeidsgiveravgift

  • 2. termin med ordinær frist 15. mai, er utsatt til 17. august 2020.
  • 3. termin med ordinær frist 15. juli er utsatt til 15. oktober.

Innbetaling forskuddstrekk

  • Frist for innbetaling av forskuddstrekk er ikke utsatt. 

Innbetaling finansskatt (lønnsdelen)

  • 2. termin med ordinær frist 15. mai, er utsatt til 17. august 2020.

Innbetaling merverdiavgift

  • 1. termin med ordinær frist 14. april, er utsatt til 10. juni 2020.
  • Merk at de med årsoppgave innen primærnæringene ikke har fått utsatt betalingsfristen. Fristen var 14. april.

Gå til innholdsfortegnelsen