Bør du ansette roboter?

Bør din neste lagermedarbeider være av kjøtt og blod eller av kretskort og servomotorer? Vi har snakket med Norges største leverandør av lagerrobotsystemer for å høre hvilke forhold som inngår i en slik vurdering.

For mange bedrifter er det uhyre viktig å få riktig vare fort inn og ut av lageret. Det kan føre med seg mange forskjellige typer besparelser og fordeler, som igjen kan bety mye i en knallhard konkurransehverdag.

Mer effektiv lagerføring kan for eksempel bidra til at bedriften får kortere kredittid, lavere kapitalkostnader og samtidig klarer seg med mindre (og billigere) lagerareal. For ikke å glemme at raskere leveranser gjerne gir mer fornøyde kunder.

Kraftig ekspansjon

Mange tror kanskje at distribusjonslagre bemannet av roboter er forbeholdt internasjonale netthandelsgiganter med ekstreme volumer og store ressurser. Men langt mindre selskaper kan også ha nytte av slike løsninger, og det finnes norske aktører som er langt fremme på området.

En av dem er Element Logic, som fra sitt hovedkvarter på Kløfta har ekspandert til Sverige, Danmark, Finland og Tyskland – med gryende operasjoner i Polen, Storbritannia, BeNeLux-landene og etter hvert også Frankrike.

– Det våre løsninger gjør, er å effektivisere plukk av småvarer. Det vanligste er at roboter kjører frem og tilbake på lageret for å hente kasser og varer frem til en lageroperatør som plukker enkeltelementer over i mindre forsendelser. Typisk hjelper vi kunder som selger sportsutstyr, klær, elektronikk, bildeler eller generelt mindre og håndterlige komponenter, sier Dag-Adler Blakseth, administrerende direktør og medgründer i virksomheten.

I 2017 bidro selskapets geografiske ekspansjon til at de doblet både topp- og bunnlinje, og passerte en halv milliard med god margin (580 millioner kroner i omsetning og 72,5 millioner i overskudd før skatt, fremgår det av regnskapet).

Norsk teknologi

– Robotløsningene vi selger tar utgangspunkt i produkter fra AutoStore. Dette er teknologi som kan spores til en norsk oppfinnelse som Jakob Hatteland egentlig gjorde helt tilbake på 1990-tallet, men vi i Element Logic kommersialiserte denne og solgte det første anlegget i 2004, fortsetter Blakseth.

Element Logic drev med automatisering av lager allerede før den tid, men da med enklere teknologi; vareheiser, paternostere og andre lagerløsninger. Nå har de skrevet programvare som de tilbyr kundene å legge på toppen av AutoStore-produktene som en tjeneste, men ingen behøver å kjøpe teknologien deres for å bruke AutoStore.

– Det finnes bedrifter som har policy på at de selv skal ha full kontroll på programvaren som styrer robotene, og det er naturligvis greit for oss, sier han.

Automatiserer ytterligere

Blakseth kan fortelle at de nå jobber med en leverandør som kan tilby roboter som selv kan plukke og håndtere et bredt utvalg av varer istedenfor å overlate denne jobben til et menneske.

– Som jeg nevnte, bringer tradisjonelle roboter kasser med varer frem til et plukkepunkt. Det nye blir at robotene der møtes av en ny robot, som plukker individuelle varer ferdig over i en kasse som gjøres klar til henting av Bring eller PostNord – uten at varene har vært i fysisk kontakt med mennesker.

For å få til dette har Element Logic etablert et samarbeid med Right Hand Robotics, et selskap hjemmehørende i Boston i USA.

– De er i en klasse for seg selv, og noe helt annet enn spesialopplærte eller spesialutstyrte roboter. Vi snakker om en robot som kan ta for seg en kasse med varer som den aldri før har sett og likevel evner å plukke ut individuelle enkeltvarer.

Blakseth forteller at mange e-handelsselskaper har et veldig bredt vareregister, og at en robot må kunne håndtere en svært stor andel av dette.

– Det handler om å legge et grunnlag med smart bruk av kunstig intelligens i bildegjenkjenning, og så har de konstruert et gripeverktøy med en underliggende programvare som lærer roboten å klare ting i dag som den ikke kunne i går. Dette kommer til å bli veldig viktig teknologi i mange sammenhenger, forteller han.

Blir håndteringsprisen lav nok?

På tampen av 2017 intervjuet E24 Einar Øgrey Brandsdal om dagligvarehandel på nett. Han eier blant annet BliVakker.no og Netthandelen.no, og har lang erfaring fra netthandel. Etter hans mening må en aktør ha minst 15-20 kroners fortjeneste pr. vare for at en nettbutikk skal lønne seg, ellers vil det ikke engang bli lønnsomt selv med et helautomatisert lagerhold.

– Helautomatiske anlegg er så kostbare at selv med full produksjon døgnet rundt, vil kostnaden per produkt, hverken nå eller i nær fremtid, komme ned mot rundt 50 øre eller 1 krone, sa han til E24 den gang.
Blakseth sier at de hjelper kundene med å beregne lønnsomheten ved automatisering, men at de sjelden regner dette om i pris per håndtert vare.

– Han har i hvert fall rett i den forstand at det er langt mellom historiene om netthandel med dagligvarer som drives med sorte tall på bunnlinjen. Men det blir jo vanskelig for meg å gå i rette med hans regnestykker om deres gjennomsnittlige plukkekostnader, der har jo han nødvendigvis bedre innsikt enn oss utenforstående.

– Det jeg kan si, er at når vi vurderer prosjekter, pleier vi sammen med kunden å se på hvor mange ansatte og hvor stort areal en kunde bruker på sin produksjon. Vi ser så på hvordan vi kan kutte antall ansatte og utnytte arealet bedre, og så blir det opp til kunden selv å se på vareverdien sin og regne på dette, sier Blakseth.

Ødelegger neppe arbeidsplasser

– Det skal sies at de fleste av kundene våre vokser raskt. Det er sjelden vi hører at de sier opp mennesker, det handler i større grad om å gjøre mer med den staben de allerede har. I alle land hvor vi nå opererer, er det en gjennomgående trend at det er vanskeligere og vanskeligere å få tak i god, stabil og pålitelig arbeidskraft til å jobbe på lager.

– For 20 år siden ville jeg kanskje sagt at teknologien vi leverer kanskje bidro til at noen mistet jobben sin her og der. Nå er de historiene så å si borte, slår han fast.

Han medgir også at slett ikke alle prosjektene handler om fullautomatiserte lagre hvor robotene jobber døgnet rundt uten at mennesker er involvert.

– De fleste anleggene vi har solgt i Norge er relativt enkle installasjoner, og få velger særlig automasjon utover selve AutoStore-leveransen. Operatørene som plukker varer får et litt mer moderne grensesnitt til jobben sin – de sitter ved en skjerm og styrer jobbingen sin med touch-screen eller tastatur istedenfor å gå rundt på lageret og plukke varer. Derfor er det sjelden vi hører annet enn positive tilbakemeldinger fra de ansatte, sier han.

Størrelsen betyr noe

Det er nemlig vanskelig å fullautomatisere lagre. Mellomløsninger finnes omtrent alle steder, og det tror han nok vil fortsette.

– Ta for eksempel XXL, som er en profilert kunde av oss. Uansett hvilket system man velger, vil det være vanskelig å få tennisballer og sykler inn i samme automasjonsløsning. Eller ta Ally-kanoene til Bergans – de vil sikkert ha manuell håndtering i mange år fremover. Andre kunder har utfordringer rundt pakking. Hvis man for eksempel skal selge vinglass på nett, er det ikke bare å plukke dem ut av hylla, pakke dem inn og kaste dem i en container. Det er en stund før roboter kan gjøre alle slike oppgaver like godt som mennesker, tror han.

Det har skjedd at de har truffet på folk som tidligere har vært ansatt i selskaper hvor de har opplevd hva AutoStore kan gjøre. Når de så etablerer seg med eget selskap, dunker de til med en avansert løsning fordi de føler seg trygge på vekst. Slike tilfeller er imidlertid unntaket – de fleste anleggene er langt mer beskjedne enn som så.

– Vi har en slags tommelfingerregel om at bedriften må ha seks ansatte eller mer på lageret for at det skal lønne seg å ta i bruk teknologien vi selger. Har du én lagerarbeider er terskelen for å komme i gang veldig høy – med mindre du skal vokse noe voldsomt fremover, sier han.

Sultne på mer vekst

Og nettopp dette med vekst er noe som Blakseth og Element Logic har store ambisjoner om:

– Vår strategi på kort sikt er vekst i geografiske markeder. Vi har en løsning som har veldig god aksept ute i markedet, så heller enn å finne på nye, lure løsninger eller bransjespesialiseringer, vil vi satse på å finne nye markeder.

– Tyskland er vårt største vekstmarked for øyeblikket, men utviklingen er hyggelig også i flere andre land hvor vi har etablert oss. Dette handler litt om prioritering fra vår side, men vår vurdering er at det egentlig ligger et åpent marked klart for oss her, fordi ingen har fått til det vi gjør i Norden nå, forteller Blakseth.

– Det betyr at om ikke vi tar det markedet, så kommer andre og gjør det. Teknologien er det mange som har – rennoméet er det som er vanskelig å kopiere!