Fikk støtteordning i fanget under rypejakta

Da Lars Peder Brekk i Brønnøysundregistrene dro på rypejakt i fjor høst, kom han tilbake med fire ryper – og ansvaret for regjeringens støtteordning til næringslivet. Sistnevnte har nødvendigvis skapt noen ringvirkninger.

Del
– Vi beklager behandlingstidene overfor næringslivet og andre aktører som er avhengig av jobben vi gjør, sier direktør Lars Peder Brekk i Brønnøysundregistrene. (Foto: Brønnøysundregistrene)

Hvis du synes ting tar tid i Brønnøysundregistrene nuomstunder, så er du ikke alene. Direktør Lars Peder Brekk erkjenner at organisasjonen har utfordringer med å levere, og han beklager det veldig.

– Det er riktig at vi har for lang behandlingstid på ordinære registersaker, og det er en situasjon som vi jobber kontinuerlig med å løse. Behandlingstiden varierer litt ut ifra hvilken type saker det er, og det ligger flere ulike årsaker bak, sier Brekk til Regnskap & Økonomi.

– Én av utfordringene er at tilgangen har økt mye over tid. Vi har jobbet med å effektivisere produksjonen og optimalisere organiseringen rundt dette, men dette arbeidet er ikke i mål ennå, og vi har samtidig krav på oss om å redusere budsjettene. Det er en komplisert situasjon som vi beklager veldig overfor næringslivet og andre aktører som er avhengig av jobben vi gjør, sier han videre.

Ristet av seg «fantomsmertene»

Nå ligger det naturligvis langt flere forhold enn dette bak. Ett av dem er at regjeringen på vårparten 2019 bestemte å slå sammen Altinn og Difi til Digitaliseringsdirektoratet, med virkning fra årsskiftet 2020. Altinn hadde til da vært Brønnøysundregistrenes kanskje synligste merkevare, og «fantomsmertene» som oppstod da Altinn forsvant ved inngangen til 2020, hadde knapt lagt seg før pandemien sendte hele nasjonen på hjemmekontor.

Organisasjonen hadde da allerede hendene fulle med prosjektet BRsys, som representerte en viktig modernisering. De 17 registrene som Brønnøysundregistrene håndterer, har nemlig vært behandlet i 14 ulike systemer, og målet med BRsys er å samle alle i én felles plattform. Dette ville vært krevende nok under normale omstendigheter, og våren 2020 kan vel på ingen måte sies å ha vært normale omstendigheter. Arbeidet gikk likevel fremover.

– Vi fikk etter hvert de første tjenestene overført til BRsys i august i fjor, da gikk tjenestene «Utleggstrekk» og «Intet til utlegg», som tilhører Løsøreregisteret, live på plattformen. Det var veldig vellykket, og beviste tydelig at vi hadde lykkes å bygge en plattform som det gikk an å etablere nye registre på, sier Brekk.

Lars Peder og den store rypejakten

Det spørres til stadighet hvor lenge Adam var i paradis. Langt sjeldnere lurer noen på hvor lenge Brekk var på rypejakt i Namdalsfjellene i september 2020, men svaret er «ikke så lenge som han hadde tenkt». For moderne teknologi gjorde ham tilgjengelig også midt i fjellheimen, og nettopp dit var det Nærings- og fiskeridepartementet ringte for å finne ut om direktøren trodde Brønnøysundregistrene kunne påta seg noen nye oppgaver i forbindelse med pandemien.

– Første oppgave skulle være å lage denne kompensasjonsordningen for reiseliv, men det utviklet seg etter hvert til at vi skulle overta hele stafettpinnen fra Skatteetaten, forteller Brekk.

– Vi var egentlig usikre på om vi hadde mulighet til å gjøre det. Men etter å ha diskutert dette med noen av våre dyktigste folk, fant vi ut at vi kunne lage en løsning som tok utgangspunkt i en annen kontrollmekanisme enn det Skatteetaten hadde gjort. Ved å bruke deres erfaringer, og samtidig etablere et tett samarbeid med regnskaps- og revisjonsbransjen, fant vi et konsept som kunne fungere, sier han videre.

Her understreker han at løsningen var helt avhengig av dette tette samarbeidet, og han er veldig glad for at det har fungert såpass godt. Dessuten ble den tidligere nevnte tjenesteplattformen gull verd.

– Vi prøvde etter beste evne å håndtere kontrollproblematikken og systematikken rundt dette. Vi kjente jo Altinn godt, og var trygge på å få til det de hadde gjort. Samtidig var det veldig viktig at vi, etter nøye overveielse, turte å ta i bruk BRsys for dette – det har vært utrolig vellykket. En stor andel av Brønnøysundregistrenes rundt 450 ansatte har brukt over 60 000 timer på å lage dette, på toppen av våre faste oppgaver, og jeg må si at jeg er veldig stolt over det organisasjonen her har fått til sammen med våre gode samarbeidspartnere, sier Brekk.

Nytt syn på samarbeid

Vi har alltid sagt at vi er gode på samarbeid. [...] Nå har vi fått en dypere forståelse for hvor viktig det er,

Lars Peder Brekk, direktør Brønnøysundregistrene

Nå, rundt et år senere, er fasit at Brønnøysundregistrene på svimlende effektivt vis har betalt ut 5-6 milliarder kroner i støtte til næringslivet. Støtteordningene har vært litt som å skyte på en bevegelig blink ettersom politikerne har lansert nye løsninger, men det meste har blitt løst nokså bra – inkludert kompensasjonsordningen for innreisekarantene, som er det foreløpig seneste kort i kabalen.

– Det har vært mye armer og bein og hardt arbeid, men totalt sett har det gått veldig bra. Vi er jo ikke helt i mål, for løsningene skal jo forvaltes også fremover, men jeg må si at erfaringene er veldig positive. Det har vært en veldig opptur for Brønnøysundregistrene. Som organisasjon var vi jo litt «nedfor» etter å ha mistet gode kolleger, og så leverer vi så godt på en så stor jobb i så tett samarbeid med regnskapsbransjen, revisorene, Altinn, Skatteetaten, Politiet, Arbeidstilsynet og mange andre, sier Brekk.

Snart går Registerkonferansen 2021 av stabelen. Temaet er «Samarbeid som drivkraft for innovasjon og verdiskaping», og det har nok hele organisasjonen et annet perspektiv på nå enn de ville hatt på denne tid i fjor.

– Ja, det er et krevende, men veldig lærerikt år vi har bak oss. I arbeidet med støtteordningene fikk vi tidlig etablert veldig fine kommunikasjonslinjer med NFD, hvor vi kunne ta diskusjoner om retningslinjer og forskrifter direkte med juristene i departementet. Det åpnet for effektive samtaler om hva som var enkelt, hva som var mulig, og hva som bare kunne la seg gjøre med seks-sju måneder ekstra tid.

– I utviklingsprosessen har vi vært nødt til å ta noen snarveier her og der, men vi har erfart at det går an først å levere elementer «godt nok», for deretter å forsterke og forbedre dem litt, slik at vi til slutt leverer det som er nødvendig for å få på plass en løsning i samsvar med regelverket. For oss som skal utvikle systemer fremover, er det en uvurderlig erfaring. Vi har alltid sagt at vi er gode på samarbeid, og det hadde vært umulig for oss å levere på det vi har gjort det siste året uten et svært godt samarbeid med regnskapsførere, revisorer og andre. Nå har vi fått en dypere forståelse for hvor viktig det er, sier han.

Givende og meningsfylt

Noen husker sikkert Lars Peder Brekk som Landbruksminister, for hans to runder som nestleder for Senterpartiet, eller som ordfører for Vikna kommune. Men Brekk er utdannet økonom og har også erfaring fra næringslivet. Han ble tidlig eksponert for regnskapsfaget – faren hans var regnskapsfører, og i yngre dager loggførte Brekk blant annet en god del timer på EDB-maskinen for å bistå ham i virksomheten. Etter det har han vært administrerende direktør i et oppdrettsselskap, økonomisjef i en småbåtfabrikant, filialsjef i en sparebank – og aktiv fotballspiller på Stabæk.

Dermed var det på ingen måte gitt at han skulle ende opp som sjef for Brønnøysundregistrene. Direktørjobben går på åremål for seks år av gangen, og omtrent samtidig med at Altinn forsvant ut ved forrige årsskifte, fikk Brekk fornyet tillit i jobben.

– Da jeg begynte her i 2014, var jeg nok ikke egentlig helt klar over bredden i alt registrene gjorde. Det har vært uhyre viktig å jobbe med forenkling og utvikling her, og vi har da også omorganisert oss et par ganger for fortsatt å kunne håndtere strategiske utfordringer på en måte som næringslivet kan ha nytte av.

– Organisasjonen er veldig sammensatt i form av kompetanse, og sterk på viktige områder for nasjonen, så jeg ser det som en veldig meningsfylt oppgave. Jeg er svært opptatt av innovasjon og utvikling, også i offentlig sektor, og her synes jeg at det utrettes mye, sier han.

Ser fremover

Brønnøysundregistrene er allerede i gang med å dra arbeidsmetodikken, kompetansen og erfaringene fra det seneste året inn i andre prosjekter. Nå prioriterer de å få opp systemer på den nye plattformen, sånn at det skal være mulig å automatisere mer og raskere. Det kommer inn oppgaver for Justis- og våpenforvaltningen og frivillig sektor, de skal håndtere registeret for reelle rettighetshavere for departementet, og de skal kanskje også besørge aksjonærregisteret for Skatteetaten.

Dessuten skal organisasjonen snart flytte inn i et helt nytt bygg i Brønnøysund, og hele tiden pågår arbeidet med forenkling og modernisering – samtidig som de prøver å komme á jour med saksbehandlingen.

– Vi er svært opptatt av å levere på både drift og utvikling, og få den balansen til å gå bra. Derfor er vi veldig lei oss for at vi for tiden ikke leverer så godt på saksbehandlingstid som næringslivet bør kunne forvente av oss, men vi jobber altså veldig hardt med å forbedre denne situasjonen, sier han.

Så får vi se. Etter at vi har snakket med ham, skal nemlig Brekk på rypejakt i et par dager. Hvem vet om det da vil komme nye telefoner fra departementet?