– Løft blikket i arbeidet mot hvitvasking!

Økokrim-sjef Pål Lønseth oppfordrer norske regnskapsførere til å løfte blikket opp fra reglene og også tenke på årsaken til at vi har et hvitvaskingsregelverk. – Da ville kanskje flere hvitvaskingsmeldinger holdt enda høyere kvalitet, sier han.

Pål Lønseth ser ut til å trives godt i sjefsstolen for Økokrim, som han har besittet siden juni i fjor. Hvis vi ser bort fra at det må ha vært et underlig år å begynne i jobben som Økokrim-sjef – vel, faktisk i hvilken som helst jobb, egentlig – virker det klart at han må ha visst godt hva han gikk til.

Da Lønseth var ferdig Cand jur. i Bergen i 1996, begynte han sin karriere med tre år som politijurist, før han ble dommerfullmektig og deretter statsadvokat i til sammen åtte år – kun avbrutt av et halvår som juridisk rådgiver for FN i Afghanistan (utsendt av Utenriksdepartementet for å bygge et fungerende rettssystem for narkotikabekjempelse).

Så, i de rødgrønnes andre periode, var han statssekretær i det som nå heter Justis- og beredskapsdepartementet (under tre ulike statsråder på fire år), før han ledet PwCs norske gransknings- og compliance-virksomhet i seks år. Men nå har han altså ledet Økokrim gjennom litt over et år med Covid-19.

– Det har vært et spennende år. Det ligger jo et stort potensiale i en sånn sterk fagorganisasjon som det Økokrim er. Utfordringen er bare å få skrudd oss til sånn at vi utnytter ressursene best mulig, sier han.

Viktig rapporteringsplikt

Én av ressursene som Lønseth ikke egentlig rår over, men som han også kan trekke på, er norske regnskapsførere. Det gjør han særlig i arbeidet mot hvitvasking. Regnskapsbranjens er blant dem som er såkalt rapporteringspliktige, altså lovpålagt å rapportere mistenkelige transaksjoner.

– I utgangspunktet ønsker jeg som sjef for Økokrim naturligvis at vi får mest mulig informasjon, slik at alle samvittighetsfullt vurderer når de er innenfor rapporteringsplikten og da gjør det loven pålegger dem. Samtidig er det viktig at den informasjonen vi mottar, er av god kvalitet, slår han fast.

Han understreker at dette er et viktig arbeid, fordi norske myndigheter mottar stadig flere henvendelser fra utenlandske enheter med spørsmål om ulike forhold. Økokrim mottar da også stadig flere hvitvaskingsmeldinger fra rapporteringspliktige.

– Et veldig viktig budskap er at det er viktig å rapportere – til tross for hva enkelte medier sier. Like før ferien kom det for eksempel en domfellelse i Oslo tingrett i en terrorfinansieringssak. Den startet med at en rapporteringspliktig meldte inn en mistenkelig transaksjon til Økokrim, og våre undersøkelser gjorde at vi videresendte det til PST, som igangsatte en etterforskning som endte med en fellende dom, forteller han.

– Jeg skulle naturligvis gjerne sett at regimet med meldinger virket enda bedre, men at det virker, må ingen tvile på, sier Lønseth.

Kvalitet i hvitvaskingsmeldingene

Så spørs det om Økokrim-sjefen – i sin bekymring over kvaliteten på de innkomne hvitvaskingsmeldingene – får så mye sympati fra regnskapsførere og andre rapporteringspliktige som nå er dynget ned i formalkrav og dokumentasjonspålegg fra ulike etater og myndigheter. Kan han ha sympati med at enkelte fagområder synes det blir veldig mye pålegg, papirarbeid og fokus på formaliteter?

– Jeg er helt enig i at det er et dilemma som vi må diskutere videre. Jeg er veldig redd for at rapporteringspliktige, og da kanskje spesielt bankene, bruker veldig mye tid på lavrisikokunder og lavrisikotransaksjoner, og mindre tid på å reellt avdekke kriminalitet, sier han.

Lønseth mener imidlertid at dette er en ganske stor diskusjon som Finanstilsynet må være involvert i – det er de som definerer kravene til de rapporteringspliktige, mens Økokrim bare tar imot meldingene.

– Men en riktig balanse her betyr veldig mye både for den kvaliteten vi får, og for den kvaliteten som rapporteringspliktige evner å ha i sitt arbeid. Det er klart at hvis vi får dårlig informasjon, blir det dårlig arbeid fra oss – er det «shit in», blir det «shit out».

Råd til rapporteringen?

Et tilbakevendende spørsmål i regnskapsbransjen er om bedriftene bør bygge på faste sjekklister i sine risikovurderinger, eller om det virker bedre med et bredere og mer åpent perspektiv når risiko skal vurderes. Økokrim-sjefen er klar på at hans prioritet ligger på kvaliteten i de enkelte meldingene, men nøyaktig hvordan nasjonens regnskapsførere bør gå frem for å sikre kvaliteten på det de sender inn, virker det vanskeligere for ham å si noe enkelt om.

– La oss som et eksempel ta utgangspunkt i Akrim-feltet: Sett at et selskap som driver virksomhet bare innenlands, med importert arbeidskraft, regelmessig sender ut lønn til sine ansatte. Hvis de da plutselig begynner å få penger tilbake fra arbeidstakerne, følger ikke det normalt av virksomheten – og det vil jo en regnskapsfører kunne se. Slikt må meldes inn, sier Lønseth.

Han viser igjen til veiledninger fra Finanstilsynet, og understreker betydningen av at regnskapsførere kjenner sin kunde og vet hva deres virksomhet normalt genererer av transaksjoner.

– Jeg er opptatt av at regelverket skal være så enkelt som mulig, og at regelverket er sånn at de rapporteringspliktige får lov til å bruke ressursene sine der risikoen er størst. Noen minimumskrav må naturligvis oppfylles, men om du kjenner kunden din og må bruke mye tid på banale ting uten nevneverdig risiko, ja da går kanskje mye tid bort på det fremfor å vurdere de mer mistenkelige transaksjonene litt nøyere.

– Et budskap fra meg kan derfor være at regnskapsførerne bør prøve å løfte blikket og tenke på hvorfor vi har et hvitvaskingsregelverk – da ville kanskje flere hvitvaskingsmeldinger holdt enda høyere kvalitet. Det er jo for å avdekke hvitvasking og den økonomiske kriminaliteten som skjer forut for den. Sett fra min side, handler derfor det meste om hva man bruker tiden og ressursene på for å komme det formålet i møte, sier Lønseth.