Ny skattedirektør med fullbooket førjulsturne

– Om vi lykkes med å gjøre det enklere for næringslivet, frigir vi jo også kapasitet for oss selv til å følge opp og veilede skattyterne, sier Nina Schanke Funnemark, Norges nye skattedirektør. Frem mot jul «turnerer» hun hele Norge på video for å drikke kaffe med sine ansatte.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
NY PÅ SKATTETOPPEN: Nina Schanke Funnemark er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo, og har 22 års fartstid i Skatteetaten. Foto: Skatteetaten

Vi er mange som har fått et 2020 som ble helt annerledes enn vi hadde sett for oss. Det gjelder også Norges nye skattedirektør, Nina Schanke Funnemark.

Da det ble klart at hennes forgjenger og tidligere sjef, Hans Christian Holte, skulle forlate sin nylig påbegynte seksårige åremålsperiode for å overta sjefsjobben i NAV, fikk hun etter hvert litt å tenke på. Funnemark var egentlig inne i år to av seks i en åremålsperiode som adm. direktør i Lånekassen, og trivdes godt med det.

Forlengs ut av Lånekassen

– Jeg hadde vært nesten hele min yrkesaktive karriere i Skatteetaten, og det var veldig fint å få erfaring med noe annet. Lånekassen er jo en mye mindre organisasjon enn skatteetaten, men fyller like fullt en viktig samfunnsrolle på mer enn én måte, sier hun.

– Stipend og studielån er mange unge menneskers første selvstendige møte med staten, og da er det utrolig viktig at de får et godt og positivt inntrykk. De har forventninger om enkle, digitale løsninger og forventer raske svar, og derfor er det viktig at Lånekassen er en omstillingsdyktig organisasjon med stor innovasjonskraft. Jeg pleide å si at jeg gjerne skulle kombinert utviklings- og innovasjonskraften i Lånekassen med Skatteetatens erfaring i å håndtere store prosjekter.

Funnemark er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo, og har 22 års fartstid i Skatteetaten. Der var hun seksjonssjef for seksjon Revisjon, og da hun gikk av hadde hun også vært assisterende skattedirektør i tre år. Erfaringen hennes gjorde henne til en svært sterk kandidat til sjefsjobben i Skatteetaten, og etter samråd med ektemannen ble konklusjonen at dette var en utfordring hun ikke kunne la passere.

Fullbooket Norgesturné

Funnemark ble formelt utnevnt til Skattedirektør tidlig i september. Den gang hadde landet ennå et lønnlig håp om at vi kanskje hadde ristet pandemien av oss, men da hun en måneds tid senere troppet opp på Helsfyr for å innta sjefsstolen, ble det fort klart at Covids klør slett ikke hadde sluppet taket.

– De første to ukene var mesteparten av ledergruppen på kontoret, men det kom jo fort strengere begrensninger, og da var det bare å trekke hjem. Det er likevel veldig spennende og interessant å komme tilbake. Før jeg forlot Skatteetaten i 2018, var jeg med på å skissere opp den nye organisasjons-
strukturen, men fordi jeg sluttet noen måneder etter at den nye ledergruppen var på plass, var jeg ikke med på å implementere den.

– Selv om jeg kjenner etaten, har jeg bedt om å få samme introduksjon som om jeg hadde kommet utenfra. Likevel er det naturligvis er en fordel at jeg kjenner organisasjonen godt – særlig sånn som ting er nå, sier hun.

Funnemark er nå inne i sin femte uke i den nye jobben. Nylig satte hun av et fast tidspunkt i kalenderen sin hver morgen, slik at hun begynner dagen med virtuelle kaffemøter med grupper og lokalkontorer landet rundt. Dette er blitt et godt alternativ til den planlagte rundreisen til distriktskontorer over hele landet, for på denne måten kan hun treffe flere personer på flere steder, i mindre grupper, og med et mye mindre belastende reiseopplegg.

– Denne uken har jeg «møtt» folk i Lofoten, Tønsberg, Lillestrøm og litt forskjellig. Da stiller de jeg møter spørs-
mål, og jeg får høre hva som skjer rundt omkring. Jeg er allerede fullbooket frem til jul, og gleder meg til å høre mer!

I front på utvikling

– Vi skal gjøre det enklest mulig for den seriøse delen av næringslivet å gjøre det som er riktig.

Nina Schanke Funnemark, direktør i Skatteetaten

Hva er det så de nå mer enn 7.500 ansatte i Skatteetaten får høre fra sin nye topp- sjef? Hvilke ambisjoner er det hun har satt seg, og hvilke utfordringer ser hun?

– Jeg skal nok bruke litt tid ennå på virkelig å formulere forventningene og ambisjonene jeg skal legge til grunn for mitt lederoppdrag, men det er noen grunnleggende ting jeg er opptatt av.

– Skatteetaten er utviklingsorientert og innovativ, og dette er noe vi må fortsette å ha fokus på hele tiden. Vi skal på den ene siden være forutsigbare på hvordan vi fortolker regler og håndterer enkeltsaker sånn at skatteyterne vet hva de har å forholde seg til. På den andre siden må vi også henge med i utviklingen på digitale løsninger og brukerkontakt – helst være helt i front.

Det er ingen liten oppgave når utviklingen går i et så forrykende tempo. Utfordringen er desto større når Skattedirektøren samtidig er opptatt av å fortsette arbeidet med forenkling.

– Vi skal gjøre det enklest mulig for den seriøse delen av næringslivet å gjøre det som er riktig, slik at de kan etterleve pliktene sine på en enkel måte. Derfor er det så viktig at vi i Skatteetaten klarer å samarbeide godt med fagmiljøene innen regnskap og revisjon – de som ser konsekvensene av regelverket i hverdagen, sier hun.

Godt samarbeid

Sånt liker adm. direktør Christine Lundberg Larsen i Regnskap Norge godt å høre. Hun setter stor pris på den gode dialogen foreningen har med Skatteetaten.

– Med sine 400.000 kunder, er jo regnskapsbransjen «hele Norges øko- nomisjef». For oss er det derfor veldig lett å se betydningen av at det blir så enkelt som mulig for den seriøse delen av næringslivet å etterleve reglene og gjøre ting rett, sier Lundberg Larsen.

– Ja, vi har felles ambisjoner her. Om vi lykkes med å gjøre det enklere for næringslivet, frigir vi jo også kapasitet for oss selv til å følge opp og veilede de skatteyterne som trenger tettere oppfølging – uansett om årsaken er at de ikke får det til eller om det er at de bare ikke ønsker å etterleve. Det er viktige utfordringer vi står i her, så etatens samarbeid med regnskapsførere og revisorer er viktig, sier Funnemark.

Mer omstilling?

En krevende del av jobben med å lede Skatteetaten, er at etaten hele tiden får nye oppgaver og stadig vokser seg større. I 2015 overtok de Statens innkrevingssentral, i 2016 overtok de mva- og avgiftsoppgaver fra Tolletaten, og i 2018 overtok de NAV Innkreving. I år hadde Funnemark knapt rukket å sitte stolen varm før Skatteetaten overtok skatteoppkrevingen fra kommunene. Hvordan lykkes de med alt dette?

– Ja, Skatteetaten har vært gjennom mange omstillinger de siste årene. Noen av dem er store, hvor vi har fått inn både nye folk og oppgaver, eller at vi har gått fra fem regioner til landsdekkende divisjoner. Noen har vært mindre – nye systemer som krever nye
arbeidsformer, eller der man ser at man må løse ting på nye måter. Videre skjer noe på etatens eget initiativ, mens annet vedtas eksternt, så dette er et sammensatt bilde.

– Men vi ser nøye på hvilke oppgaver det er vi trenger å løse og på hva skal vi oppnå. All omstilling, enten det er digitalisering, omorganiseringer eller hva som helst, handler først og fremst om mennesker og hvordan vi jobber med kultur. Det må til så vi kan danne oss et felles bilde av hvor vi skal og hva vi skal oppnå med å komme dit.

Funnemark har lært at det å kommunisere en retning, å få et budskap til å synke inn, er en oppgave som aldri slutter. Ledergrupper sitter i dette hele tiden, de får alle argumentene under huden og har de andre lederne med seg i diskusjonene underveis. De får sine spørsmå besvart fortløpende, og kan lett glemme at det samme ikke gjelder resten av organisasjonen, som heller ikke har fått budskapet jentatt like mange ganger. Ledere må gjenta til man blir ordentlig lei av sin egen stemme, er budskapet hennes.

– Det er en stor oppgave å rigge en organisasjon for omstilling. Vi bruker mye egne folk som kjenner «businessen» vår, og som vet hva vi skal gjøre. Vi får naturlig nok støtte fra eksterne konsulenter av og til vi også, men det er veldig viktig at vi har egne folk som er engasjert i detaljene her og vet hva vi skal gjøre. Når vi kommer til implementeringsfasen er det de som skal ha oversikten over hvor langt vi har kommet, hva vi har fått til, hvor langt vi har igjen, og om vi fremdeles har de samme ambisjonene om hva vi skal oppnå.

Stadig nye forenklinger

«Enklere å gjøre ting riktig» har vært en hyppig gjentatt parole i skattediskusjoner år etter år. Da er det kanskje naturlig å spørre også denne skattedirektøren om hvordan etaten bør jobbe med forenklinger?

– For det første er «forutsigbarhet» et viktig nøkkelord her. Vi forvalter et komplisert og sammensatt regelverk, og det er faktisk grenser ikke bare for hvor enkelt noe kan gjøres, men i noen tilfeller også hvor enkelt det bør gjøres. Noen ting må være kompliserte, og da er vår viktigste jobb å bli enda mer forutsigbare – regler må tolkes likt i like situasjoner over hele landet, de berørte må forstå hvor de kan henvende seg for veiledning, og alle som spør om det samme må få samme svar.

– Når det er sagt, er det alltid viktig at vi tenker gjennom hvordan ting kan fungere på enklest mulige måte når vi utvikler nye løsninger. Vi jobber for eksempel med å utvikle en ny skattemelding for næringsdrivende. Her legger vi opp til tette, integrerte pro-
sesser inn mot årsoppgjørssystemene, slik at vi kan videreutvikle prosessen med automatiserte overføringer som gjør ting enklere, og her kommer vi til å kjøre en liten pilot til neste år for enkeltpersonforetak. Den nye skattemeldingen skal rulles ut med årlige leveranser frem mot 2024, og jeg tror det kan bli veldig bra.

– Vi jobber også med systemet for merverdiavgift. Vi har begynt med å gjøre det enklere for selskaper å registrere seg. Det som tidligere kunne ta opptil tre uker, skjer nå på bare timer. Men mva er et av de mer kompliserte regelverkene, så her skal vi fortsette
å utvikle oss, blant annet gjennom å innarbeide mer veiledning i systemet.

Annerledesåret 2020

Da Funnemark begynte i jobben, var noe av det aller første hun måtte fortelle sine ansatte – som andre sjefer over hele Norge – at det ikke blir noe julebord i år.

– Vi hadde jo trengt det etter et sånt år, men det er vi i Skatteetaten ikke alene om. De enkelte enhetene løser det vel
litt ulikt, tenker jeg, det blir nok noen digitale varianter rundt omkring.

I skrivende stund har det så smått begynt å dukke opp lovende nyheter om effektive vaksiner, noen av dem kan være på vei til Norge like over nyåret. Likevel – mange virksomheter har hatt et svært utfordrende år, og selv i beste fall er det ennå en stund til vi er ute av tunnelen. Funnemark kan likevel ikke love at et krevende 2020 vil påvirke hvordan Skatteetaten utøver sitt arbeid annerledes i 2021.

– Vi forsøker alltid å bruke tilpassede virkemidler. Vi skal opptre profesjonelt og bruke ressurser på veiledning og tilretteleggelse. Samtidig vil vi måtte jobbe for å identifisere forhold som unndragelser og skattekriminalitet, som er en kjerneoppgave for oss. Dette endrer med andre ord ikke inngangen på det vi kommer til å gjøre, men vi må jobbe med å være mer treffsikre på virkemidlene vi bruker, sier den nye skattedirektøren.