Slik unngår du konkursryttere

Tidligere i år endret regjeringen reglene rundt konkurskarantene. Nå er det derfor lett å undersøke om potensielle kunder eller forretningsforbindelser er underlagt karantene.

Reglene om konkurskarantene ble innført i 1976, men før endringene tidligere i år, hadde ordningen vært gjenstand for stadig krassere kritikk: Selv om det de siste årene har vært mellom 600 og 700 personer som har vært ilagt konkurskarantene, har det nemlig vært upraktisk å finne ut hvem. Kritikken har gått på at ordningen ikke har gavnet samfunnet i den grad den kunne gjort dersom dette var enklere.

Konkursregisteret i Brønnøysund har holdt oversikt over konkurser og -karantener siden det ble opprettet i 1993, men tidligere kunne man bare undersøke en konkret person dersom man hadde vedkommendes fullstendige fødsels- og personnummer.

Folkeregisteret har riktignok vært pålagt å utlevere denne informasjonen til alle som ville bruke den til å avklare om en person var ilagt karantene, men selv blant hardbarkede byråkrater skal det ha vært dem som mistenkte at ordningen hverken var trygg eller brukervennlig.

Problemet med «vanlige navn»

Regjeringen utarbeidet derfor et forslag til å endre reglene slik at det skulle holde med etternavn og (minst) ett fornavn for å gjøre søk som kan avklare om en person har konkurskarantene.

Regnskap Norge var blant høringsinstansene som støttet en slik lempning, med betingelser om hvordan ordningen burde fungere. Blant annet ønsket ikke organisasjonen åpne nettsøk i registeret, både av personvernhensyn og fordi det bør være en minsteterskel for å kunne foreta søk. Samtidig pekte de på behovet for tiltak som kunne redusere risikoen for misforståelser.

– Ved å åpne opp for søk kun på navn, øker risikoen for feiltreff og misforståelser, spesielt ved søk på personer med «vanlige navn». Vi mener derfor at det bør oppstilles krav om at det ved søket må føyes til noe mer informasjon enn bare etternavn og fornavn, skrev adm. direktør Christine Lundberg Larsen og advokat Jørgen Strøm-Andresen i Regnskap Norge i organisasjonens høringsuttalelse.

Selv om også andre høringsinstanser pekte på de samme utfordringene, var det bare Datatilsynet som mente dette var et så alvorlig problem at hensynet til personvernet gjorde at den tidligere ordningen burde videreføres. Selv om utfallet altså ble en oppmykning av reglene, er det implementert mekanismer som reduserer muligheten for denne problemstillingen i løsningen som regjeringen lot utvikle da høringsrunden var ferdig.

Vanskeligere å skjule seg

– Når vi gjør det enklere å finne konkursgjengangere, blir det enklere å kontrollere dem. I tillegg vil det fungere allmennpreventivt når en ikke kan skjule seg like enkelt som før, uttalte justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i forbindelse med lanseringen av søketjenesten.

Så nå påhviler det bare alle som benytter seg av den nye søkemuligheten å bruke det man finner med omhu. Vanlige navn er én problemstilling, men like viktig er det å passe på at man har rett person selv med mindre vanlige navn. Når søkeresultatet også oppgir fødselsår og bostedskommune, er det for at man skal kunne undersøke grundig at disse stemmer overens med den aktuelle personen. I tvilstilfeller gjelder dessuten fremdeles den gamle ordningen som pålegger folkeregisteret å utlevere personnummer til bruk for slike søk.

---

Fakta: Slik gjør du det

• Gå til https://konkurskarantene.brreg.no/oppslag
• Identifiser deg som du vanligvis gjør ved pålogging til for eksempel nettbank eller Altinn (ved hjelp av BankID, Buypass eller lignende)
• Oppgi etternavn og minst ett fornavn på personen du vil undersøke.
• Dersom det foreligger konkurskarantene, vil du få opp navn og fødselsår, samt hvilken kommune vedkommende bor i, og perioden karanten gjelder for.

Opplysningene er fra registreringstidspunktet for konkurskarantenen. Hvis du vil vite mer, for eksempel om personen er fjernet fra eksisterende verv, må du slå dette opp i en tjeneste som tilbyr slik informasjon, eller ta kontakt med Konkursregisteret. Endringer av fødselsnummer, d-nummer, navn eller adresse i Folkeregisteret vil ikke være oppdatert i søkeresultatet. Personen du søker på vil ikke få vite at det er blitt gjort noe søk på ham eller henne.

Fakta: Dette er konkurskarantene

• Når et selskap eller en stiftelse går konkurs, kan sentrale personer som formelt eller reelt har vært styremedlem, varamedlem av styret eller administrerende direktør i enkelte tilfeller ilegges konkurskarantene (konkurslovens § 142, ledd 1, 5 og 6). Tilsvarende gjelder skyldnere som har gått personlig konkurs.
• Karantene kan ilegges hvis det foreligger «skjellig grunn til mistanke» mot vedkommende for en straffbar handling i forbindelse med konkursen eller den virksomhet som har ført til insolvensen. Slik karantene varer vanligvis i to år fra konkursåpningen.
• Den som er i konkurskarantene kan ikke stifte aksjeselskap og enkelte andre typer virksomheter (§ 142, 5. ledd). De kan heller ikke påta seg, eller reelt utøve, nye verv som medlem eller varamedlem av styret eller som administrerende direktør i selskaper eller stiftelser som nevnt.
• Alternativt kan karantene benyttes dersom det må antas at vedkommende på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte et nytt selskap eller å være styremedlem eller administrerende direktør i et slikt selskap.
• Personer i karantene kan likevel kjøpe aksjer i et eksisterende aksjeselskap og eie disse i karanteneperioden. De kan også begynne ny virksomhet i form av enkeltmannsforetak, ansvarlig selskap eller annen selskapsform som ikke omfattes av karantenereglene.

Kilde: www.konkursradet.no