Regnskap Norge gjennom 50 år

Foreningen ble stiftet 9. mai 1969 under navnet Norske Regnskapsbyråers Forening. Den skulle først og fremst ivareta felles faglige og økonomiske interesser, samt opptre som et fellesorgan overfor bransjeorganisasjoner, næringsliv og myndigheter.

Det var merverdiavgiftsloven, og kravene som fulgte, som var foranledningen til at Regnskap Norge ble stiftet. Innføringen av merverdiavgift i 1970 førte til en nærmest eksplosiv vekst i regnskapsbransjen. Drahjelp kom også fra den raske teknologiske utviklingen; mulighetene for regnskapsføring på data og omlegging av arbeidsrutiner ledet mange virksomheter til å søke bistand hos et regnskapskontor.

Foreningens viktigste oppgaver var blant annet å høyne bransjens kompetansenivå, utvide medlemsbedriftenes tjenestetilbud og gi kundene sikkerhet for nødvendige kvalifikasjoner.

Servicekontoret blir til

Foreningen utviklet seg raskt de første årene. Medlemsmassen vokste og antallet aktiviteter steg: regelverk for god regnskapsføringsskikk (etiketteregler) ble utviklet, foreningen begynte sine første internasjonale samarbeid og gjorde seg klar til å starte opp kursvirksomhet. Alt dette skapte stadig flere administrative gjøremål og økte behovet for et serviceapparat. Etter mange års drøftelser ble det derfor i 1977 vedtatt å opprette et servicekontor, som åpnet dørene 1. januar 1978.

Åttitallet var også et begivenhetsrikt tiår. Første utgave av «Regnskapsføreren», forløperen til magasinet du nå leser, kom i 1980. ERFA-grupper overtok for de tidligere lokallagene fra rundt 1981, og i 1986 ble Institutt for Godkjenning av Regnskapsførere (IGR) etablert.

Fra 1987 har foreningen vært bygget på personlig medlemskap, mens regnskapsbedriftene fortsatte å ha tilknytningen sin til Servicekontoret. Dette lå bak da foreningen i 1987 skiftet navn til Norske Regnskapsøkonomers Forening. Bare fem år senere vedtok foreningen igjen navneskifte, denne gang til Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF). Dette skjedde fra samme tid som den lenge etterlengtede loven om autorisasjon ble gjort gjeldende.

Autorisasjon og økt kompetansekrav

Lov om autorisasjon av regnskapsførere kom i 1993, og påla alle som utførte regnskap for andre å autorisere seg, og oppfylle lovens kvalifikasjonskrav. Begrunnelsen for loven var å gi kjøperne av regnskapstjenester trygghet for tilstrekkelig kvalitet i regnskapsføringen. Etter dette ble også autorisasjon en forutsetning for å bli medlem i foreningen.

Autorisasjonsordningen var en flaggsak for foreningen helt siden stiftelsen i 1969, og det var dermed et viktig mål som ble nådd da loven trådte i kraft. Kampen var imidlertid ikke over: Autorisasjonsordningen ble utfordret tidlig på 2000-tallet, men Regnskap Norge klarte å berge både ordningen og Finanstilsynets fortsatte forvaltning av den (sistnevnte ble innført alt i 1999).

Andre store milepæler kom også etter årtusenskiftet. I 2001 utviklet foreningen de første bransjestandardene (som ble rettslig standard i 2006) og i 2004 ble regnskapsførerne underlagt hvitvaskingsloven. I 2009 ble risikoforskriften innført for bransjen, og i 2011 ble revisjon frivillig for mindre aksjeselskaper. Dette er kanskje den største enkelthendelsen som har bidratt til synligheten og betydningen av vår profesjon etter innføring av autorisasjonsordningen.

Næringspolitisk aktør

Regnskap Norge er en politisk pådriver som har kjempet – og fått gjennomslag – for flere viktige saker for både bransjen og næringslivet generelt. Den aktive deltakelsen gir foreningen mulighet til å fremme egne synspunkt og påvirke utviklingen av bransjen.

Vi har etterlatt oss mange fotavtrykk i tillegg til autorisasjonsordningen, der flytting av momsfristen til 31. august, nytt ligningsår, redusert oppbevaringstid, innføring av frivillig revisjon og SAF-t er noen få av dem.

De siste årene har vi særlig jobbet for varslingsrutiner ved tvangsmulkt, styrking av skattyters rettssikkerhet og forenklinger for næringslivet. I tillegg har vi markert oss som en aktiv bidragsyter i omstillingen til sirkulærøkonomi.

Bransjens møteplasser

Én av årsakene til dannelsen av foreningen, var behovet for å samle regnskapsførerne slik at de i fellesskap kunne løse sine utfordringer – uavhengig av om de oppstod som følge av endringer i regelverk og lover, eller i forbindelse med ny teknologi. Det skjedde først gjennom lokalavdelinger, og senere gjennom ERFA-gruppene, som det nå finnes over 30 av.

Dette er ikke de eneste møteplassene Regnskap Norge har etablert gjennom årene: IT-forum i 1996, Storforum i 2006 og nylig U35 i 2018. Den møteplassen som til dagsdato samler flest bransjefolk er Overskudd. Konferansen ble arrangert for første gang i 2017 og tiltrekker seg mer enn 500 engasjerte og fremoverlente regnskapsfolk fra hele landet.

Regnskap Norge i dag

Verden rundt oss er i stadig forandring. Rammebetingelser, lover og regler, nye kommunikasjonsformer, strukturendringer og ikke minst teknologien – alt er i kontinuerlig forandring. Den nye hverdagen krever innsikt i utviklingstrekk og evne til omstilling.

Regnskap Norge skal ligge i front, og gi medlemmene kunnskap og løsninger som gjør dem i stand til å møte morgendagens utfordringer. Målet vårt er fortsatt å yte medlemsservice av høy kvalitet og verdi for medlemmene, arbeide for gode rammebetingelser, være bransjens viktigste talerør og en attraktiv samarbeidspartner og arbeidsgiver.

I år skal vi feire foreningens 50 år. Vi håper dere ønsker å ta del i feiringen!