Fakta om økonomisystemer

Her finner du informasjon om de mest brukte økonomisystemene i regnskapsbransjen og blant våre medlemmer. For eksempel hvilke systemer passer for hvem, hvilket system har de mest fornøyde brukerne, og hva koster de ulike systemene i snitt per oppdrag / bedrift per måned.

Bruk gjerne innholdsfortegnelsen nedenfor til å navigere rundt på siden. Den er indeksert og lenker til informasjon og diagrammer.

Kilder er vår teknologiundersøkelse, sist gjennomført høsten 2021, og en priskartlegging gjennomført blant leverandørene av de mest brukte økonomisystemene. Vi gjør oppmerksom på at resultater fra teknologiundersøkelsen kun gjenspeiler våre medlemmers synspunkter, og at andre brukergrupper / markeder kan vurdere de samme systemene annerledes.

Innhold på siden

Hvilke økonomisystemer passer for hvem
Markedsandel og andel brukere per system
Hvor fornøyd er medlemmer i Regnskap Norge
Funksjonskart for de mest bruke systemene
Rangering av gjennomsnittspris per oppdrag / bedrift per måned
Pris og fornøydhet sett i sammenheng
Om teknologiundersøkelsen

Hvilke økonomisystemer passer for hvem

Leverandører av økonomisystemer har gjerne ulik strategi og markedshorisont. Dette gir seg utslag i at noen tilbyr løsninger for små foretak, andre for store bedrifter. Enkelte er tilrettelagt for regnskapsbyråer, andre for foretak som selv tar hånd om regnskapsførsel.

Diagrammet nedenfor viser hvem brukerne (våre medlemmer) mener de ulike systemene passer best for. Velg system i filteret. Du kan også ekspandere diagrammet (åpne i fullskjermmodus) ved å klikke på den skråstilte pilen nederst til høyre. 

Til toppen av siden

Markedsandel og andel brukere per system

I teknologiundersøkelsen spør vi medlemmene om hvilke systemer de benytter, inklusive systemer hvor sluttkunden er abonnent (og de jobber i kundens system). Medlemmer med eksternt oppdragsansvar har i tillegg spesifisert hvilke systemer oppdragene utføres i. Resultatene er gjengitt i diagrammet nedenfor. 

Merk at andel av regnskapsoppdrag er den mest robuste indikatoren på systemenes markedsandel i regnskapsbransjen. Dette fordi et regnskapsoppdrag utføres i ett og samme system, og telles bare en gang. 

Andel bedriftsbrukere er de systemene som oftest inngår i systemporteføljen til en bedrift. Andel personbrukere er de systemene som oftest inngår i systemporteføljen til en person. Andel regnskapsbyråbrukere er de som systemene som oftest inngår i systemporteføljen til et regnskapsbyrå. Disse andelene vil ikke summeres til 100 prosent da personer (og bedriftene de jobber i) gjerne benytter flere systemer. 

Velg målevariabel i filteret. Du kan også ekspandere diagrammet (åpne i fullskjermmodus) ved å klikke på den skråstilte pilen nederst til høyre. 

Til toppen av siden

Hvor fornøyd er medlemmer i Regnskap Norge

I diagrammet nedenfor har vi rangert systemene etter hvor fornøyd brukerne er. Merk at rangeringen er basert på medlemmenes vurdering av egne systemer.  Det er altså ikke en faglig eller klinisk vurdering som ligger bak, men medlemmenes egne erfaringer og brukeropplevelser. Skalaen spenner fra 1 til 6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd.

Fornøydhet ble målt langs fire dimensjoner. Herunder hvor fornøyd brukerne er totalt sett, hvor fornøyd de er med forbedringer og utvikling av systemet, med priser og betingelser, og med support og servicegrad. 

Diagrammet viser gjennomnsittsscore, antall avgitte svar og feilmargin (til snittscoren). Lavt antall svar og stort sprik i svarene gir brede konfidensintervaller (høy feilmargin). Et høyt antall svar og lite sprik i svarene gir smale konfidensintervaller (lav feilmargin). 

Velg målevariabel i filteret. Du kan også ekspandere det (åpne i fullskjermmodus) ved å klikke på den skråstilte pilen nederst til høyre. 

Til toppen av siden

Funksjonskart for de mest brukte systemene

Programvare kategoriseres som regel etter funksjonalitet. Vi har forsøkt å klargjøre hvilke produktkategorier de mest bruke systemene egentlig tilhører. Merk at i tabellen nedenfor benyttes forkortelser i overskriftene. De betyr følgende:

FMS - Financial Management System (programvare for løpende regnskapsførsel / økonomisystem)

PSA - Payroll Software Application (programvare for lønn)

FCS - Financial Close Software (programvare for årsoppgjør og skatt)

BI - Business Intelligence (programvare for analyse, rapportering og beslutningsstøtte)

CRM - Customer Relationship Management (programvare for kundeadministrasjon, salg og markedsstøtte)

HRM - Human Resource Management (programvare for personaladministrasjon og evt. lønn)

SCM - Supply Chain Management (programvare for logistikk og forsyningskjeder)

Systemer som omfatter alle ovennevnte funksjoner klassifiseres gjerne som ERP - Enterprise Resource Planning. Det vi beskriver som økonomisystemer, eller regnskapssystemer, tilhører i all hovedsak kategorien FMS - Financial Management System.

Du kan ekspandere diagrammet (åpne i fullskjermmodus) ved å klikke på skråstilte pilen nederst til høyre. 

Til toppen av siden

Rangering av gjennomsnittspris per oppdrag / bedrift per måned

I diagrammet nedenfor har vi rangert de meste brukte økonomisystemene etter gjennomsnittlig pris per oppdrag / bedrift per måned. 

Disse resultatene stammer fra en priskartlegging som ble gjennomført samtidig med teknologiundersøkelsen. Vi vil presisere at det er leverandørene som har bidratt med prisinformasjon, ved å besvare en skjemaundersøkelse utformet av Regnskap Norge.

Kort fortalt ble det utarbeidet et prisskjema i Excel. Dette skjemaet tar utgangspunkt i fem eksempelkunder, som etterspør en løsning på regnskap, lønn, timeregistrering og reise/utlegg. Vi spesifiserer videre et månedlig forbruksmønster for hver eksempelkunde, herunder et gitt antall brukere, antall inngående faktura, antall utgående faktura, antall lønnsslipper og lignende. Tanken er altså at ulike leverandører skal beregne pris på samme grunnlag.

Vi ser et mønster i at prismodellene består av tre byggesteiner, henholdsvis abonnement, pris per bruker og pris per enhet. Flere leverandører tar i bruk alle disse tre.

Det har imidlertid vært krevende å sammenligne priser fra ulike leverandører. I utgangspunktet ønsker vi ikke å sammenligne priser på "epler og pærer", men utfordringen er at leverandørene prissetter ulike ting, og har forskjellige måter å presentere priser på. Noen oppgir pris overfor sluttkunden, andre overfor regnskapsbyrået. For at disse skal få et noenlunde likt utgangspunkt benytter vi gjennomsnittspris per oppdrag og per direktekunde som sammenligningsgrunnlag. 

I tilfeller hvor pris er oppgitt overfor regnskapsbyrået vet vi at det kommer et påslag (fra RF) overfor sluttkunden. I de tilfeller hvor sluttkunden er direktekunde ytes det gjerne kicback / rabatt til regnskapsfører. I diagrammet nedenfor prøver vi å angi hvilket ledd i verdikjeden prisene faktisk gjelder (ordinær pris til RF og ordinær pris til sluttkunde).

Merk også at enkelte leverandører har oppgitt pris på en løsning som omfatter mer enn det vi har spurt om, for eksempel inklusive moduler for CRM, logistikk eller årsoppgjør. Dette har sammenheng med at de tilbyr en grunnfunksjonalitet / grunnpakke som ikke kan velges bort. Dette gjelder for eksempel 24SevenOffice, Xledger og Duett.

Du kan ekspandere diagrammet (åpne i fullskjermmodus) ved å klikke på den skråstilte pilen nederst til høyre. 

Til toppen av siden

Pris og fornøydhet sett i sammenheng

I diagrammet nedenfor ser vi fornøydhet og prisnivå i sammenheng.

Pris er i utgangspunktet målt i NOK, og fornøydhet er målt på en skala fra 1 til 6. I diagrammet nedefor er imidlertid målepunktene standardisert ved hjelp av et statistisk mål som kalles z-score (dvs at observasjoner måles i antall standardavvik fra gjennomsnittet). Denne transformasjonen gjør at indikatorene kan presenteres på samme skala (fra - 2,5 til + 2,5). 

Dess høyere opp i i diagrammet jo mer fornøyd er brukerne (y-aksen). Dess lengre til høyre i diagrammet jo høyere er gjennomsnittsprisen per oppdrag / kunde (x-aksen). Du kan også ekspandere diagrammet (åpne i fullskjermmodus) ved å klikke på den skråstilte pilen nederst til høyre. 

Til toppen av siden

Om teknologiundersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført digitalt, i perioden fra 8. til 22. september 2021. Alle autoriserte personmedlemmer i Regnskap Norge ble invitert til å delta i undersøkelsen, totalt 8 078 personer. Av disse besvarte 2 266 hele undersøkelsen, og 547 deler av den.  

Omtrent 77 prosent av våre personmedlemmer er tilknyttet regnskapsbransjen, og 23 prosent tilhører andre bransjer (er ansatt i en intern økonomiavdeling). Denne fordelingen finner vi også blant respondentene i undersøkelsen (ikke signifikant forskjellig målt ved 95% KI). Hva gjelder sammensetningen av antall medlemmer per byråstørrelse er ikke bildet helt i overensstemmelse med medlemsbasen. Vi ser at personmedlemmer tilknyttet små og mellomstore regnskapsbyråer er overrepresentert, og at medlemmer ansatt i store regnskapsbyråer er noe underrepresentert. 

Til tross for små skjevheter mener vi likevel at resultatene har god statistisk utsagnskraft, og speiler medlemsmassen på en god måte.