Regnskap Norge

Regnskap Norge viser til høringsbrev av 16. februar 2026 med forslag om forenklinger i reglene om bærekraftsrapportering. Saken er behandlet i vårt fagutvalg.

Overordnede vurderinger

Forslaget innebærer en betydelig innsnevring av virkeområdet for pliktig bærekraftsrapportering ved at kravene kun skal gjelde for foretak med over 1 000 ansatte og årlig omsetning over 5,3 milliarder kroner. Dette vil, slik departementet også peker på, redusere antallet rapporteringspliktige foretak i Norge vesentlig sammenlignet med gjeldende regler.

Samtidig innebærer innsnevringen at en stor gruppe foretak som tidligere var omfattet av regnskapsloven § 3-3 c om redegjørelse for samfunnsansvar, nå står uten lovpålagt rapportering om bærekraftsforhold i regnskapsloven. Dette kan skape et informasjonsgap, særlig sett i lys av at interessenter som banker, forsikringsselskaper, kunder og offentlige aktører fortsatt vil etterspørre bærekraftsinformasjon for å kunne vurdere risiko, seriøsitet og etterlevelse. Dette vil, som departementet også peker på, kunne bidra til redusert beslutningsgrunnlag for brukere og gi potensielle blindsoner i enkelte sektorer med tydelig påvirkning eller risiko knyttet til bærekraftsforhold.

Regnskap Norge legger til grunn at frivillig bærekraftsrapportering derfor vil få økende betydning fremover. Forenklinger i pliktig rapportering må følges av løsninger som gjør frivillig rapportering håndterbar, sammenlignbar og nyttig – både for rapporterende foretak og for brukerne av informasjonen.

Frivillig rapportering og standarder (VSME)

Regnskap Norge støtter tydelig bruk av én felles, strukturert frivillig standard for foretak som velger å rapportere bærekraftsinformasjon utenfor pliktig virkeområde. Dersom virksomheter først rapporterer frivillig, bør dette skje etter en anerkjent standard, for å sikre sammenlignbarhet, etterprøvbarhet og effektiv bruk av ressursene. Dette må imidlertid ikke forveksles med at foretaket som kan rapportere etter eget ønske eller drive med «cherry picking». 

EU-kommisjonen anbefaler VSME-standarden som et egnet rammeverk dersom virksomheten ikke rapporterer etter ESRS. Standarden gir et felles minimumsnivå for hvilke opplysninger som kan forventes, uten å være uforholdsmessig omfattende for små og mellomstore virksomheter. Dette er særlig viktig i lys av reguleringen av informasjonskrav i verdikjeden, hvor rapporteringspliktige foretak ikke skal kunne kreve mer informasjon fra såkalte «skjermede foretak» enn det som følger av den frivillige standarden.

Et slikt «verdikjedetak» forutsetter at standarden faktisk brukes og anerkjennes i praksis. En tydelig forventning om bruk av en felles frivillig standard vil kunne bidra til å dempe fragmenterte forespørsler og individuelle spørreskjemaer fra ulike aktører, noe som samlet sett kan redusere belastningen for foretak i verdikjeden. Her vil det være avgjørende at regjeringen er tydelig på at den frivillige standarden erstatter egenutviklede spørreskjemaer fra for eksempel bank, forsikringsforetak eller andre systemleverandører slik at rapporteringsbyrden for rapporteringsbyrden for skjermede foretak blir mindre. 

Nasjonale, forenklede krav for foretak utenfor virkeområdet

Regnskap Norge viser til departementets vurdering av at direktivet ikke er til hinder for å innføre enklere og mindre omfattende nasjonale krav til bærekraftsrapportering for foretak utenfor virkeområdet. Dersom regjeringen vurderer å gjeninnføre en plikt til redegjørelse om samfunnsansvar, bør det gjøres i en modernisert og mer standardisert form, for eksempel ved at redegjørelsen kan oppfylles gjennom rapportering etter VSME (eller den frivillige EU-standarden som fastsettes med utgangspunkt i VSME).

For eksempel har Danmark videreført plikten til redegjørelse om samfunnsansvar (Årsregnskabsloven § 99 a i tidligere form) frem til virksomheten blir omfattet av CSRD-kravene. For virksomheter som faller utenfor CSRD, blir VSME i økende grad benyttet som et egnet rammeverk for å møte forventninger om mer standardisert bærekraftsinformasjon.

Regjeringen bør samtidig se en eventuell plikt i sammenheng med åpenhetsloven, slik at man i størst mulig grad unngår dobbeltrapportering og legger til rette for gjenbruk av informasjon. En slik løsning kan bidra til mer ensartet og sammenlignbar informasjon, samtidig som byrden holdes på et proporsjonalt nivå.

Samordning av regelverk

Høringsnotatet peker på at virkeområdet for bærekraftsrapportering etter regnskapsloven nå avviker fra blant annet åpenhetsloven og regelverket om likestilling og redegjørelsesplikt. Regnskap Norge mener at denne utviklingen tydeliggjør behovet for en mer helhetlig tilnærming til virksomhetenes samlede rapporteringsforpliktelser.

Samordningen av regelverk må derfor også omfatte tersklene for når rapporteringsplikt inntrer. Dersom virkeområdet for pliktig bærekraftsrapportering etter regnskapsloven snevres vesentlig inn, bør tilsvarende justeringer vurderes i åpenhetsloven og annet tilgrensende regelverk. Spesielt skaper to ulike regelverk som definerer «store foretak» med ulike terskler, slik som regnskapsloven og åpenhetsloven, unødvendig usikkerhet. 

Det er viktig at foretak ikke fortsatt pålegges rapporteringskrav eller andre byrder gjennom andre lover, når formålet med skjermede foretak nettopp er å skjerme dem mot unødvendige rapporteringsbyrder fra pliktige foretak.

Manglende samordning kan føre til overlappende rapporteringskrav, ulik struktur på informasjonen og økt administrativ belastning – uten at dette nødvendigvis gir bedre beslutningsgrunnlag for brukerne. Samtidig er det etter Regnskap Norges vurdering et betydelig potensial for å legge bedre til rette for gjenbruk av informasjon, slik at opplysninger som utarbeides i én sammenheng også kan benyttes for å oppfylle krav etter andre regelverk.

Bør gis adgang til Brønnøysundregistrene 

Brønnøysundregistrene og Regnskapsregisteret har en sentral infrastruktur for innrapportering og tilgjengeliggjøring av selskapsinformasjon. I dag er det kun foretak med plikt til bærekraftsrapportering som kan sende inn slik rapportering til Regnskapsregisteret.

Regnskap Norge mener at også foretak som rapporterer frivillig etter anerkjent standard som ESRS og VSME, bør gis adgang til å sende inn og offentliggjøre sin bærekraftsrapport i Regnskapsregisteret. En slik løsning vil kunne bidra til større åpenhet, bedre sammenlignbarhet og lettere tilgang til informasjon. Samtidig vil det kunne redusere antallet henvendelser til virksomhetene og dermed lette den samlede rapporteringsbelastningen.

«Nedre bølge 1» (overgang 2026) – tydelig kommunikasjon

Vi anbefaler at departementet kommuniserer klart og tidlig til berørte foretak om hva som forventes fra 2026 og videre, herunder hvordan overgangen fra dagens trinnvise innføring (bølge 1) til nytt virkeområde håndteres i praksis.

Regnskap Norge har ved flere anledninger etterspurt avklaringer fra myndighetene i lys av EU-kommisjonens forenklingsforslag (Omnibus I). Ved innføring av nye regelverk fra EU er det nødvendig at norske myndigheter følger endringene tett og bidrar til tydelige avklaringer så tidlig som mulig for potensielle konsekvenser i norsk regelverk og for norske virksomheter.

Regnskap Norge støtter forslaget om forenklinger i regelverket for bærekraftsrapportering og deler departementets mål om et mer proporsjonalt og målrettet regelverk. Samtidig er det viktig at forenklingene følges av tiltak som legger til rette for frivillig, standardisert og samordnet rapportering.

Vi ser frem til videre dialog med Finansdepartementet om den praktiske oppfølgingen av regelverket, og om hvordan frivillig rapportering, samordning av regelverk og bruk av eksisterende registre best kan bidra til både byrdereduksjon og bedre informasjonsgrunnlag.