Fakta om regnskapsbransjen
Her finner du oversikt over sentrale nøkkeltall, trender og utviklingstrekk i regnskapsbransjen. Siden inneholder informasjon om omsetning, største aktører, markedsstruktur, konsolidering, sysselsetting, priser, oppdragsmengde og lønnsomhet. Bruk gjerne tabellen nedenfor til å navigere rundt på siden. Alle tema er indeksert og lenker til informasjon og diagrammer.
Kilder er konsesjonsregisterert til Finanstilsynet, årsregnskapsdata hentet fra Bisnode, tabeller fra SSB og egne undersøkelser.
---------------------------------------------------------------------------------------------
Skrevet av: Svein Austheim, Regnskap Norge
---------------------------------------------------------------------------------------------
Regnskapsbransjen
Regnskapsbransjen består av autoriserte regnskapsforetak og statsautoriserte regnskapsførere som driver virksomhet gjennom enkeltpersonforetak. Bransjeomsetning er akkumulert inntekt fra salg av regnskapstjenester.
Utvikling i bransjeomsetning
Omsetningsveksten siste år er 10,3 prosent, målt i markedspriser.
Diagrammet nedenfor viser utviklingen i årlig bransjeomsetning, målt i både markedspriser (nominell vekst) og faste 2023-priser (volumvekst). Med faste priser menes at vi korrigerer for inflasjon, slik at omsetningen fra tidligere år er justert til prisnivået i 2023. Dette gir et mer nøyaktig bilde av den reelle veksten i omsetningen over tid.
Tallene er oppgitt i tusen NOK.
Volumvekst og produktivtetsutvikling
Diagrammet nedenfor viser årlige endringer i volumvekst, med dekomponering i sysselsettingsvekst og produktivitetsvekst.
Sysselsettingsvekst refererer til endringen i antall ansatte i bransjen. En økning i sysselsettingen kan indikere at flere ansatte er nødvendig for å møte økt etterspørsel etter tjenester.
Produktivitetsvekst måles som endring i omsetning per ansatt (justert for prisendringer). Dette viser hvor effektivt hver ansatt bidrar til omsetningen. En økning i produktiviteten kan skyldes bedre teknologi, mer effektive arbeidsmetoder, eller økt kompetanse blant de ansatte.
Det kan være flere årsaker til at bransjeomsetningen øker fra år til annen. Regnskapsbransjen blir påvirket av både ytre og indre faktorer, alt fra samfunnsøkonomiske forhold til teknologiutvikling og etterspørsel etter regnskapstjenester.
Vi ser likevel at produktivitetsveksten, altså omsetningen per ansatt (målt i faste priser), er en sterkere vekstimpuls enn økning i antall ansatte. Dette tyder på at forbedringer i effektivitet og teknologi spiller en viktigere rolle i omsetningsveksten enn bare å øke arbeidsstyrken.
|
Kilde for utvikling i antall ansatte: https://www.ssb.no/statbank/table/13470 |
Omsetning per tjenesteområde
Diagrammet nedenfor viser andel av omsetning per tjenesteområde.
Resultatene stammer fra en spørreundersøkelse gjennomført blant Regnskap Norges medlemsbedrifter.
En tilsvarende kartlegging ble gjennomført i 2018, og er omtalt i Bransjerapporten 2018 (PDF).
10 største aktører
De 10 største aktørene omsatte for omtrent 8 milliarder i 2023, dette tilsier en markedsandel på 34,5 prosent.
Hold musepeker over diagrammet for mer informasjon. Omsetning oppgitt i tusen NOK.
Markedsstruktur
Alle som påtar seg å føre regnskap for andre i næring har i utgangspunktet autorisasjonsplikt etter regnskapsførerloven. Retten til å selge regnskapstjenester oppnås kun ved å etablere selskap / kontorsted i Norge, og det må være et autorisert regnskapsforetak (evt. autorisert innehaver hvis EPF). Markedet for salg av regnskapstjenester er derfor nasjonalt.
Regnskapsbedrifter betjener i all hovedsak lokalt næringsliv, men store aktører har ofte et bredere nedslagsfelt. Prisnivå og grad av konkurranse varierer i lokale markeder, og på tvers av ulike kundesegmenter.
Fordeling av bransjeomsetning
Det finnes svært mange små, og noen få store tilbydere av regnskapstjenester. Diagrammet nedenfor viser aggregert omsetning i tusen NOK fordelt på desiler.
Dette betyr at regnskapsforetakene er delt inn i 10 liker store grupper (samme antall i hver gruppe), og deretter rangert synkende. Altså fra desil 10 (som inneholder de 10 prosentene med høyest omsetning) til desil 1 (som inneholder de 10 prosentene med lavest omsetning).
Datagrunnlaget er her basert på omsetning per juridisk enhet, uavhengig av kjede- og konserntilknytninger.
Markedskonsentrasjon
Vi benytter Gini-koeffisient og Herfindal indeks som mål på hvor konsolidert omsetningen i regnskapsbransjen egentlig er. Begge disse målene er skalert til en verdi mellom 0 og 100. Gini koeffisienten måler imidlertid ulikhet, hvor 0 indikerer ingen ulikhet og 100 indikerer høy ulikhet. Både ordinær Herfindal indeksen, og den normaliserte versjonen, måler graden av markedskonsentrasjon. I en normalisert indeks indikerer 0 perfekt konkurranse, og at alle firma har lik markedsandel, mens 100 indikerer monopol.
P90 er omsetningen til det foretaket som har høyere omsetning enn 90 prosent av alle. P10 viser omsetningen til det foretaket som har lavere omsetning enn 90 prosent av alle.
Datagrunnlaget tar høyde for kjede- og konsertilknytning (dvs. omsetning er konsolidert på kjede- og konsernivå).
Sysselsetting og rekruttering
Til tross for at arbeidsprosesser og oppgaver blir stadig mer automatisert blir det ikke færre ansatte i verken yrket eller bransjen. Det kan se ut til at eventuelle tapte arbeidstimer, på grunn av teknologiutvikling og effektivisering, kompenseres ved at man tar inn flere kunder og/eller finner nye ben å stå på.
Antall statsautoriserte, ansatte i regnskapsbransjen og med yrkeskode "regnskapsfører".
Antall statsautoriserte regnskapsførere har vokst betydelig siden autorisasjonsordningen ble innført i 1993. Statistikken påvirkes av at revisjonsplikten for små selskaper bortfalt i 2012, og at et betydelig antall revisorer da tok ut autorisasjon som regnskapsfører. Majoriteten av disse valgte imidlertid å si den fra seg i løpet av 2016.
Totalt er det nær 2,8 millioner sysselsatte i Norge. Av disse jobber omtrent 29 000 innen NACE 69.2 - Regnskap, revisjon og skatterådgivning. Dette gjør regnskaps- og revisjonsbransjen til den 26. største næringen i Norge, av totalt 273.
Yrkeskoder settes av arbeidsgiver og rapporteres via a-meldingen. Yrkeskoden "regnskapsfører" tilhører hovedgruppe 3-høyskoleyrker. Merk at den benyttes på alle som jobber med regnskap og regnskapsrelaterte arbeidsoppgaver. Yrkeskoden er uavhengig av autorisasjon, bransje, lønn, utdanningsnivå mv.
|
Kilder: Utvikling i antall statsautoriserte: https://www.finanstilsynet.no/publikasjoner-og-analyser/arsrapport/ |
Priser på regnskapstjenester
Regnskap Norge har ikke anledning til å kartlegge priser på regnskapstjenester blant egne medlemsbedrifter. Det skyldes at Konkurransetilsynet mener det vil føre til samordning og koordinering av prisnivåer i markedet.
SSB følger utviklingen i priser på regnskap- og bokføringstjenester, men uten å spesifisere kronebeløp, prismodeller eller produktkategorier.
Prisutvikling regnskap vs revisjon
Prisindeksen til SSB viser at priser på regnskapstjenester har steget mer enn priser på revisjonstjenester dersom vi legger hele perioden til grunn (siden 2006). Prisnivået på regnskap og bokføringstjenester har også steget mer enn det gjennomsnittlige lønnsnivået til statsautoriserte regnskapsførere siden 2012 (målt i nominelle verdier).
I senere år har imidlertid priser på revisjonstjenester steget noe mer enn priser på regnskapstjenester.
|
Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/09529 |
Oppdragsmengde
Oppdragsmengde utledes av antall aktive regnskapsoppdrag registrert via samordnet registermelding. Statistikken tar høyde for at et og samme foretak kan benytte to eller flere eksterne regnskapsførere. Oppdragsmengden er altså ikke samsvarende med antall foretak som benytter ekstern regnskapsfører, men marginalt høyere.
Medlemsbedrifter i Regnskap Norge utfører 78 prosent av alle regnskapsoppdrag.
Utvikling i antall oppdrag
Antall regnskapsoppdrag har steget betydelig i senere år. I henhold til Finanstilsynets dokumentbaserte tilsyn var det omtrent 207 000 oppdrag i 1999.
Diagrammet viser utvikling i antall oppdrag fra 2007. Vi gjør oppmerksom på at enkelte år, i perioden mellom 2007 og 2014, er oppdragsmengden estimert (ikke basert på faktiske målinger). Fra 2015 er datagrunnlaget utarbeidet av Dun & Bradstreet på vegne av Regnskap Norge.
Lønnsomhet
Analysen av lønnsomhet omfatter kun selskaper (med konsesjon som regnskapsførerselskap).
Det er mange bransjer / næringsgrupper (NACE) representert i konsesjonsregisteret hos Finanstilsynet. Det vi omtaler som regnskapsbransjen inneholder med andre ord også virksomheter som er registrert med andre næringskoder. I analysen av lønnsomhet har vi inkludert alle virksomheter som innehar godkjenning som regnskapsførerselskap. Det er likevel rimelig å anta at de som opererer i andre bransjer hovedsakelig tjener inntekt fra andre forretningsområder, og at lønnsomheten vil være påvirket av dette.
I diagrammet nedenfor kan resultatene filtreres på bakgunn av årstall, fylke og nettopp bransje.
Du kan velge mellom 4 ulike nøkkeltall. De beregnes slik:
- Driftsmargin = Driftsresultat (EBIT) / omsetning
- EBITDA margin = EBTIDA / omsetning
- Egenkapitalavkastning = Årsresultat (etter skatt) / Egenkapital
- Nettoresultatmargin = Årsresultat (etter skatt) / Omsetning
Alle nøkkeltall benytter median som mål på sentraltendens.
| Til toppen av siden |