Regnskap Norge

Samtidig gir forslaget viktige avklaringer for foretak som allerede er i gang med rapportering for 2026, og for mindre foretak som fortsatt kan møte krav om bærekraftsinformasjon fra kunder, banker og andre aktører i verdikjeden.

Kraftig innstramming av virkeområdet

Etter gjeldende regler er over 1 000 norske foretak omfattet av krav om bærekraftsrapportering. Det foreslås nå å endre dette betydelig. Plikten skal etter forslaget kun gjelde foretak som oppfyller begge disse kriteriene:

• Salgsinntekter over 5 milliarder kroner
• Mer enn 1 000 årsverk

Departementet anslår at mellom 120 og 160 norske foretak vil ha rapporteringsplikt fra regnskapsåret 2027. Endringen følger av de vedtatte EU-endringene i Omnibus I-regelverket, som har som formål å redusere rapporteringsbyrden for europeisk næringsliv. Lovproposisjonen skal behandles av Stortinget.

Viktig avklaring for 2026

For foretak som er rapporteringspliktige i dag, men som faller ut av det nye virkeområdet fra 2027, foreslås det en hjemmel til å fastsette overgangsregler. Departementet tar sikte på å bruke denne blant annet til å gi unntak fra rapporteringsplikt for regnskapsåret 2026. Anslagsvis 40 norske foretak kan bli omfattet av dette.

Beskyttelse av SMBer i verdikjeden

Lovforslaget setter tydeligere grenser for hvilken bærekraftsinformasjon store, rapporteringspliktige foretak kan kreve fra leverandører og samarbeidspartnere med færre enn 1 000 ansatte.

Grensen vil følge en ny frivillig rapporteringsstandard som EU-kommisjonen skal fastsette, basert på kommisjonsanbefalingen om VSME-standarden. Forslaget innebærer at foretak med færre enn 1 000 ansatte ikke skal måtte levere bærekraftsinformasjon utover rammen i denne standarden når informasjonen etterspørres for å oppfylle krav til bærekraftsrapportering. Det kan være nyttig å kjenne til når mindre foretak mottar slike forespørsler fra store kunder eller andre aktører i verdikjeden.

EU-kommisjonen sendte 6. mai 2026 et utkast til standard for frivillig bærekraftsrapportering på høring. Etter lovproposisjonen skal standarden fastsettes som en delegert rettsakt og deretter gjennomføres i norsk forskrift.

Frivillig rapportering – fortsatt aktuelt for mange

Fritak fra plikt er ikke det samme som fritak fra forventninger. Selv om færre foretak får lovpålagt plikt, legger departementet til grunn at mange fortsatt vil rapportere frivillig – blant annet fordi långivere, investorer og andre interessenter fortsatt vil ha behov for slik informasjon. Regjeringen har tidligere anbefalt norske foretak som rapporterer frivillig å se hen til VSME-standarden.

Regnskap Norge deltar, sammen med Revisorforeningen, NHO, Finans Norge, BITS og Brønnøysundregistrene, i arbeidet med en praktisk norsk veileder for frivillig bærekraftsrapportering. Veilederen skal gi konkret og tilgjengelig veiledning tilpasset norske forhold, og er planlagt publisert etter sommerferien.

Hva bør regnskapsfører gjøre nå?

• Avklar om kunder som tidligere var omfattet av rapporteringsplikten, fortsatt vil være det etter de foreslåtte tersklene.
• Vurder om foretak som allerede er i gang med rapportering for 2026, kan bli omfattet av fritaket.
• Hjelp mindre foretak med å håndtere informasjonskrav fra større kunder, banker og andre aktører i verdikjeden.
• Følg utviklingen i den frivillige standarden og den norske veilederen for frivillig bærekraftsrapportering.

Hovedbildet er derfor at færre foretak vil få lovpålagt rapporteringsplikt, men at behovet for god og relevant bærekraftsinformasjon ikke forsvinner. For mange regnskapsførere og rådgivere blir oppgaven å hjelpe kundene med å forstå hva som er plikt, hva som er frivillig, og hvilke krav som likevel kan komme gjennom verdikjeden.

For foretak som mottar mange ulike informasjonsforespørsler, bør det også vurderes om rapportering etter den frivillige standarden kan bidra til å gjøre rapporteringen mer enhetlig, redusere dobbeltarbeid og ta ned den samlede rapporteringsbyrden.