Slik kan næringslivet spare milliarder på bærekraftsrapportering
Fakta er nøkkelen for å få ned klimaavtrykket. Selv om bare store bedrifter får formelle krav til bærekraftsrapportering, vil alle bedrifter i praksis bli avkrevd informasjon om sine avtrykk. Det bør skje enkelt og billig. Og det finnes det en løsning for.
Kronikk av områdedirektør NHO, Idar Kreuzer, administrerende direktør i Finans Norge, Kari Olrud Moen, administrerende direktør i NHO Byggenæringen, Nina Solli, administrerende direktør i Bits, Eivind Gjemdal, administrerende direktør i Revisorforeningen, Karen Kvalevåg, og administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen.
Til tross for at EU-kommisjonen har foreslått utsettelser og store forenklinger i pliktig bærekraftrapportering, vil norske virksomheter fortsatt møte økt etterspørsel etter bærekraftinformasjon.
Mange er interessert i virksomheters bærekraftprofil. Investorer og långivere vil blant annet vite hvem som har forberedt seg på klimaendringer og innrettet forretningsmodellen sin til å håndtere knappe ressurser, komplekse verdikjeder og økte krav til åpenhet om sosiale forhold i verdikjeden. Kunder vil vite hva underleverandører gjør på bærekraft og hvilke karbonavtrykk de har.
Rapporteringen vil også treffe SMB-er
Dette informasjonsbehovet gjelder helt uavhengig av innslagspunkt for pliktig bærekraftsrapportering (bærekraftsrapporteringsdirektivet, CSRD), der de største virksomhetene pålegges å rapportere bærekraftinformasjon. Som en konsekvens vil også små og mellomstore virksomheter de facto bli avkrevd bærekraftinformasjon.
I Norge utgjør små og mellomstore foretak 99 % av foretakene, og opp mot 50 % av verdiskapingen. Disse står overfor en økende administrativ byrde i å svare ut forespørsler om bærekraftinformasjon, oftest i form av ukoordinerte spørreskjemaer, fra kunder, bankforbindelser og andre. Arbeidet med dette påfører næringslivet en økt administrativ byrde, det koster milliarder som kan brukes bedre på annet vis. Men det finnes en god løsning.
Frivillig standardisert rapportering ett sted
Våren 2025 har NHO, sammen med Finans Norge, NHO Byggenæringen, Revisorforeningen, Regnskap Norge, Bits og Brønnøysundregistrene gjort en vurdering av en mulig felles løsning for digital kostnadseffektiv bærekraftsrapportering, både for de som rapporterer og de som skal bruke informasjonen.
Resultatene fra arbeid er nå klart, og potensialet for forenkling og kostnadsreduksjon er betydelig.
EU-kommisjonen er godt kjent med utfordringen SMB-ene står i. Løsningen deres er å erstatte disse skjemaene med en frivillig standard (VSME, Voluntary Sustainability Reporting Standard for non-listed SMEs), som i tillegg til å forenkle og standardisere rapporteringen fra små og mellomstore foretak, også kan utgjøre et hensiktsmessig rammeverk for å arbeide med bærekraftstiltak.
Skal forenklingene VSME innebærer lykkes, må det være enkelt for de ikke-pliktige foretakene å rapportere, og brukerne av rapporteringen må oppleve at informasjonen både er relevant og lett tilgjengelig.
Vi jobber nå aktivt i fellesskap med å etablere enighet om VSME som en felles standard for rapportering, både blant de som skal rapportere og de som etterspør slik informasjon, på tvers av næringer. Det vil gjøre det betydelig enklere for de som skal rapportere – ett spørreskjema som dekker det aller meste.
Manuelle spørreskjemaer er ineffektive - både for de som fyller ut og de som mottar informasjonen. Dette kan løses på en mer kostnadseffektiv måte ved å utnytte potensialet ved å digitalisere skjemaene, når de er på én standard. For denne type digitalisering er Norge i verdenstoppen. Og det er ett naturlig sted som utmerker seg for å legge slik informasjon; Brønnøysundregistrene.
Ved å legge til rette for at virksomheter som ønsker å rapportere bærekraftinformasjon på denne felles standarden, kan sende dette til Brønnøysundregistrene der disse tilgjengeliggjøres, vil bærekraftarbeidet i norsk næringsliv forenkles betydelig. Små og mellomstore foretak unngår bruk av unødig tid på utfylling av skjemaer for å møte etterspørsel etter bærekraftsinformasjon fra ulike hold. Samtidig kan banker, offentlig sektor og øvrige interessenter enkelt kunne hente nødvendig bærekraftinformasjon samlet hos Brønnøysundregistrene.
Dette vil kreve en liten utviklingskostnad hos Brønnøysundregistrene som må tas over Statsbudsjettet. Liten fordi samfunnsgevinsten på den investeringen vil være i milliardklassen når vi summerer opp alle de tapte timene i kaoset av at hver enkelt interessent skal lage sine egne skjemaer og bedrifter i verdikjeden skal rapportere i en voldsom menge ulike plattformer og formater, uten at brukerne har ett sted å hente innrapportert informasjon.
Derfor oppfordrer vi regjeringens budsjettkonferanse til å legge til rette for én rapporteringsstandard, levert og tilgjengeliggjort ett sted.
Kronikken ble publisert i E24 16. september 2025.