Utredning fra Verdipapirlovutvalget om bærekraftsrapportering
Utredning tar for seg nødvendige lovendringer og en vurdering av ulike medlemslandopsjoner i direktivet.
Mandag overleverte utvalgsleder Filip Truyen i Verdipapirlovutvalget en utredning om gjennomføring av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) i norsk rett til finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Regnskap Norge har hatt et innvalgt medlem i Verdipapirlovutvalget for denne utredningen.
Hvem påvirkes av endringene?
Rundt 2.100 norske virksomheter vil måtte rapportere på sin bærekraft i styrets årsberetning. Implementeringen av rapporteringskravet skjer i puljer fra regnskapsåret 2024 til 2026.
Virkeområdet blir store foretak, det vil si hvor to av tre vilkår må være overskredet; omsetning på 320 millioner, balansesum på 160 millioner og gjennomsnittlig antall ansatte på 250. I tillegg kommer små og mellomstore foretak som er noterte foretak. Øvrige små og mellomstore foretak som ikke er noterte blir ikke direkte rammet av regelverket, men disse kan indirekte bli påvirket når de store foretakene må innhente bærekraftsdata fra sin verdikjede.
Styrets årsberetning blir omfattende
Innføringen av CSRD i norsk rett medfører endringer i flere lover hvor hovedtyngden av endringene skjer i regnskapsloven og revisorloven.
Virksomhetens bærekraftsrapport skal være en tydelig og avgrenset del av styrets årsberetning, noe som understreker den sterke sammenhengen mellom bærekraftsrisiko og dets påvirkning på regnskapet.
Bærekraftsrapporten skal også attesteres av en uavhengig tredjepart, enten av virksomhetens valgte revisor, en annen ekstern statsautorisert revisor eller, slik utvalget foreslår, en alternativ tilbyder av attestasjonstjenester. En alternativ tilbyder av attestasjonstjenester trenger ikke å være en statsautorisert revisor, men vil være underlagt de samme kravene til uavhengighet, kompetanse, etterutdanning, organisering og kvalitetsstyring som en statsautorisert revisor.
Hva skal det rapporteres på?
EFRAG som er et rådgivende organ for EU-kommisjonen jobber løpende med å utvikle bærekraftsstandarder som skal benyttes som grunnlag for rapporteringen. European Sustainability Reporting Standards (ESRS) har flere delstandarder innen miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG). Disse er pr nå:
- Generelle krav til arbeidet med rapporteringen (ESRS 1)
- Generelle informasjonskrav om virksomheten (ESRS 2)
- Klimaendringer (ESRS E1)
- Utslipp (ESRS E2)
- Vann og marine ressurser (ESRS E3)
- Biodiversitet og økosystemer (ESRS E4)
- Ressursbruk og sirkulærøkonomi (ESRS E5)
- Egen arbeidsstyrke (ESRS S1)
- Arbeidere i verdikjeden (ESRS S2)
- Berørte samfunn (ESRS S3)
- Konsumenter og sluttbrukere (ESRS S4)
- Selskapsstyring, risikostyring og intern kontroll (ESRS G1)
- Forretningsatferd (ESRS G2)
EFRAG jobber for tiden med en standard for små og mellomstore foretak som er noterte foretak, og en frivillig standard for små og mellomstore foretak som ikke er noterte foretak.
Høring
NOU 2023: 15 er sendt ut på høring, og høringsfristen er 4.9.2023.