Er du klar for årsoppgjøret?

Viktige forberedelser og sjekkliste til kundene.

En strukturert årsoppgjørsplan gir et solid grunnlag for å gjennomføre årsoppgjøret effektivt og innen fastsatte frister. 

For å lykkes er det avgjørende med tett oppfølging og regelmessig dialog med kundene. Informer dem tidlig om frister og hvilke opplysninger du trenger for å kunne levere årsoppgjøret i tide. 

For revisjonspliktige kunder anbefaler vi å planlegge årsoppgjøret i samarbeid med revisor. Dette bidrar til jevn arbeidsbelastning og sikrer at skattemeldinger og årsregnskaper leveres innen gjeldende frister.  

Sjekkliste til kunder 

Regnskap Norge har utarbeidet en sjekkliste som regnskapsfører kan sende til sine kunder i forbindelse med årsoppgjøret for å innhente relevant informasjon. 

Last ned sjekklisten her 

Krav til kvalitetssikring og dokumentasjon 

Regnskapsfører skal kvalitetssikre at grunnlaget for pliktig og periodisk rapportering oppfyller lovkrav, basert på en risikobasert tilnærming (jf. GRFS 9.3). Eventuelle avvik skal følges opp. Pliktig rapportering omfatter blant annet mva-melding, a-melding, skattemelding og årsregnskap. 

Eksempler på risikobasert tilnærming: 

Store, uvanlige eller komplekse regnskapsposter kvalitetssikres mer grundig enn små og enkle poster.  
Eksempler: vesentlig tilgang av driftsmidler eller store avvik fra året før.

• Poster med særskilte regnskaps-, skatte- eller avgiftsregler kontrolleres ekstra nøye.
• Eksempler: skattemessige fradrag for gaver og representasjon og vurdering av vedlikehold med hensyn til aktivering i balansen eller kostnadsføring.

Kvalitetssikringen kan utføres løpende eller periodisk, og enten manuelt eller automatisk.  

Eksempler på metoder for kvalitetssikring: 

• Teste automatisk bokføring av rutineposter.
• Avstemminger mot underliggende dokumentasjon.
• Regnskapsanalyser og nøkkeltallsvurderinger.
• Vurdering av uvanlige transaksjoner og mva-koder.
• Flere metoder bør kombineres for tilstrekkelig kvalitetssikring.   

Kvalitetssikring av grunnlag for årsoppgjøret 

Regnskapsfører skal (jf GRFS 10.3): 

• Sørge for at alle balansekontoer dokumenteres, med mindre de er ubetydelige jf. bokføringsloven § 11, bokføringsforskriften kap 6 og NBS 5 Dokumentasjon av balansen.
• Sørge for at rapporteringsgrunnlaget er tilstrekkelig kvalitetssikret i samsvar med GRFS 9.3.
• Gjennomgå saldobalansen og vurdere dokumentasjonen av vesentlige beløp som fremstår som urimelige eller usannsynlige.
• Følge opp eventuelle avvik.   

Dokumentasjon av balanseposter 

Generelt: 
Alle balanseposter bør som hovedregel dokumenteres, uavhengig av beløpsmessig størrelse. Arbeid med mindre poster kan avdekke feil i verdsettelse, periodisering eller andre forhold som gjør posten vesentlig.  

Verdivurdering: 
Verdivurdering av balanseposter skal dokumenteres særskilt med beskrivelse av beregningsmetode og forutsetninger. Eksempler: 

• Estimat for tapsavsetning på kundefordringer.
• Vurdering av virkelig verdi ved ukurans i varelager.
• Se flere eksempler i NRS 5 punkt 8.  

Skattemessige verdier: 
Verdier som avviker fra regnskapsmessige verdier, og som ikke fremgår av skattemeldingen, skal dokumenteres særskilt. Formuesverdier i skattemeldingen kreves ikke dokumentert som del av balansedokumentasjonen.  

Eksempler på dokumentasjon: 

• Eksterne bekreftelser (bankinnskudd, lån og saldobekreftelser).
• Opptelling av fysiske beholdninger (kontantkasse og varelager).
• Annen dokumentasjon (anleggskartotek, saldolister for kunder og leverandører).
• Se flere eksempler i NRS 5 punkt 7. 

Dokumentasjon av avsetninger og periodiseringer 
Bilag skal inneholde dokumentasjon av årsaken til bokføring av avsetninger eller periodiseringer. Det er ikke tilstrekkelig at periodiseringer dokumenteres med kontoutskrifter som viser at de går i null i senere periode.  

Ikke tilstrekkelig dokumentasjon: 
Kontospesifikasjoner eller rapporter fra regnskapssystemet kan ikke alene benyttes som dokumentasjon av balanseposter. 

Kunnskap og vurderinger

Regnskapsførers oppgaver i forbindelse med årsoppgjøret omfatter blant annet:

Forstå virksomheten: 
Opparbeide tilstrekkelig innsikt i oppdragsgivers virksomhet for å kunne identifisere usikkerhetsmomenter, estimater og andre forhold som påvirker årsregnskap og skattemelding.  

Dialog og vurderinger: 
Drøfte vesentlige usikkerheter, vurderinger og estimater med oppdragsgiver for å sikre korrekt regnskaps- og skattemessig behandling.  

Usikre tider og konfliktområder: 
Være særlig oppmerksom på skjønnsmessige vurderinger av forhold som påvirker årsregnskap og skattemelding for oppdragsgivere som har virksomhet knyttet til konfliktområder.  

Hendelser etter balansedag: 
Vurdere hendelser mellom balansedag og tidspunkt for avleggelse av årsregnskapet jf. NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak punkt 6.1.1.4, se også veiledning i NRS 3 Hendelser etter balansedagen 

Hendelser som gir ny informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen, skal tas med i vurderingen av eiendeler og forpliktelser.  
Eksempel: Dom i rettssak etter balansedagen, der det stadfestes at foretaket hadde en forpliktelse på balansedagen. 

Hendelser som gjelder forhold oppstått etter balansedagen, tilhører en senere periode og skal periodiseres i fremtidige regnskap. 
Eksempel: Fall i markedsverdi på investeringer etter balansedagen. Slikt fall vil normalt være relatert til omstendigheter som har funnet sted etter balansedagen. Det kan være behov for å gi tilleggsinformasjon dersom verdifallet er vesentlig, se omtale av notekrav for små foretak nedenfor.

Fortsatt drift: 

Vurdering av fortsatt drift i henhold til regnskapsloven § 4-5. Dersom det foreligger usikkerhet skal dette opplyses om i note, jf. GRS 8 God regnskapsskikk for små foretak punkt 8.10. 

Notekrav for små foretak 

Notekrav for små foretak krever vurderinger. Det skal gis obligatoriske notekrav samt tilstrekkelige noteopplysninger vurdert ut ifra vesentlighet. 

Notekrav for små foretak kan deles inn i: 

• Obligatoriske opplysninger som alltid skal gis.
• Opplysninger som må gis, men kan utelates dersom de er uvesentlige.
• Tilleggsinformasjon for å bedømme foretakets resultat og stilling ut over spesifikke notekrav.

Obligatoriske notekrav omfatter: 

• Antall årsverk, det skal opplyses særskilt om foretaket ikke har ansatte.
• Egne aksjer, dersom selskapet har kjøpt, solgt eller har en beholdning av egne aksjer pr 31.12.
• Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere mv, dersom det er gitt slike lån eller stillet slik sikkerhet.

Noteopplysninger som må gis, men som kan utelates dersom de er uvesentlige: 

• Notekrav i regnskapsloven § 7-35 til 7-46.
• Eksempel: driftsmiddelnote kan unnlates dersom det ikke er viktig for regnskapsbrukeren å få slik informasjon, typisk ved små beløp.

Vesentlig opplysning: 

En opplysning er vesentlig dersom unnlatelse eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forvente så påvirke beslutninger som regnskapsbrukere av årsregnskapet tar jf. regnskapsloven § 1-10. 

Aksjonærregisteroppgaven frist 31. januar 2026 

En regnskapsfører som påtar seg oppdrag med å sende inn Aksjonærregisteroppgaven (RF-1086) for sine kunder, er helt avhengig av å ha full oversikt over alle de forhold som forutsettes innrapportert i disse oppgavene. Dette fordrer tett dialog med kunden. Vi anbefaler sterkt at en i så fall sørger for å innhente skriftlig bekreftelse fra selskapet på alle forhold som er relevant for utfylling av oppgaven. Dersom det eksempelvis er opprettet låneavtaler mellom selskap og aksjonær eller aksjonærers nærstående, bør en sørge for å få en kopi av avtalen. 

Les mer her: Aksjonærregisteroppgaven 2025 -brevmal og sjekkliste 

Skattemelding frist 31. mai 2026 

Alle selskaper og andre næringsdrivende som er skattepliktige til Norge skal levere skattemelding og næringsspesifikasjon. Det har tidligere år vært mulig å søke om utsatt frist til 30. juni. Det er ikke klart nå om det eventuelt vil være mulig å søke om utsettelse for det kommende årsoppgjøret. 

Årsregnskap og årsberetning frist 30. juni 2026 

Årsregnskap og årsberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Plikten til å utarbeide årsberetning gjelder ikke for små foretak. Fristen for utarbeidelse av årsregnskapet sammenfaller med fristen for når generalforsamlingen skal behandlet årsregnskapet og årsberetningen. For revisjonspliktige kunder må årsregnskapet ferdigstilles i god tid før fristen, slik at revisor får tilstrekkelig tid til å gjennomføre revisjon. 

Innsending av årsregnskapet senest 31. juli 2026 

Årsregnskapet skal sendes til Regnskapsregisteret via Altinn innen en måned etter at det er fastsatt av generalforsamlingen eller tilsvarende organ, og senest innen 31. juli. 

Det skal opplyses når årsregnskapet er fastsatt.