Regnskap Norge

Da de første standardene for god regnskapsføringsskikk ble publisert 10. september 2001, var regnskapsbransjen i en annen fase enn i dag. Autorisasjonsordningen var etablert, Finanstilsynet hadde overtatt forvaltnings- og tilsynsansvaret, og behovet for tydeligere krav til selve yrkesutøvelsen var økende.

Første utgave besto av to standarder: én om forutsetninger for å påta seg oppdrag, og én om regnskapsførers plikter ved bokførings- og årsoppgjørsoppdrag. 

Ambisjonen med de foreløpige standardene var tydelig: Bransjen skulle selv bidra til å konkretisere hva som kjennetegner forsvarlig og profesjonell regnskapsføring. Det handlet ikke bare om å beskrive etablert praksis, men om å løfte kvaliteten i en bransje som stadig fikk større betydning for næringslivet, myndighetene og samfunnet. 

Fra bransjenorm til rettslig standard 

En viktig milepæl kom i 2006, da regnskapsførerloven ble endret slik at oppdrag skulle utføres både i samsvar med lov og forskrift og i samsvar med god regnskapsføringsskikk. I forarbeidene ble det lagt til grunn at standardene bransjeorganisasjonene utarbeidet, skulle være retningsgivende for hva som anses som god regnskapsføringsskikk. Dermed fikk standardene en tydelig rettslig status og ble en norm for alle autoriserte regnskapsførere – ikke bare for medlemmer av organisasjonene som utviklet dem. 

Dette har vært avgjørende for standardens betydning. GRFS har gitt innhold til en rettslig standard som ellers ville vært krevende å praktisere likt. Den har gjort kravene til oppdragsutførelsen mer konkrete, mer tilgjengelige og mer etterprøvbare – både for regnskapsforetakene selv, for kundene og for tilsynsmyndighetene. 

En standard som har fulgt bransjens utvikling 

Gjennom 25 år har GRFS blitt utviklet i takt med endringer i regelverk, teknologi, arbeidsformer og forventninger til regnskapsførers rolle. I 2006 ble standarden utvidet med foreløpige standarder for lønn og fakturering. I 2014 ble flere separate standarder samlet i én felles standard, blant annet for å gjøre regelverket enklere å bruke, tydeliggjøre sammenhenger mellom ulike oppdragsområder og redusere behovet for gjentakelser og krysshenvisninger. 

Den gjeldende standarden ble publisert i desember 2022 og trådte i kraft 1. januar 2023, samtidig med ny regnskapsførerlov. Den viderefører hovedlinjene i tidligere standarder, men er samtidig modernisert og tilpasset dagens regnskapsbransje gjennom større fokus på regnskapsforetaket og virksomhetsforståelse, tydeliggjøring av oppdragsansvaret og risikobasert tilnærming.

Videre har standarden fått en tydeligere struktur, flere og kortere kapitler, egne kapitler for ulike oppdragstyper og en klarere sammenheng mellom krav til regnskapsforetaket og krav til det enkelte regnskapsoppdraget. 

Et kvalitetsløft for kunder, bransje og samfunn 

Betydningen av GRFS kan neppe måles bare i antall kapitler, punkter eller revisjoner. Standarden har først og fremst bidratt til å gjøre kvalitet mer konkret. Den beskriver hvilke vurderinger regnskapsfører må gjøre før et oppdrag påtas, hvordan oppdraget skal avtales og organiseres, hvilke krav som gjelder for utførelsen, og hvordan arbeidet skal dokumenteres. 

For kundene har dette bidratt til tryggere og mer forutsigbare tjenester. For regnskapsforetakene har GRFS gitt et felles faglig språk og en felles norm for god yrkesutøvelse. For myndighetene har standarden bidratt til at regnskapsførere i større grad kan fungere som en profesjonell førstelinje i etterlevelsen av bokførings-, regnskaps-, skatte- og avgiftsreglene. 

I denne perioden har bransjen samtidig vokst betydelig. Stadig flere virksomheter bruker ekstern regnskapsfører, oppdragsmengden har økt, og regnskapsførerrollen har endret seg fra tradisjonell registrering av bilag til mer systemorientert arbeid med rutiner, kvalitetssikring, avvikshåndtering, rapportering og rådgivning. GRFS har vært en viktig del av denne profesjonaliseringen. 

Like aktuell etter 25 år 

Det som gjør GRFS særlig viktig, er at den kombinerer stabilitet og utvikling. Den gir felles forventninger til kvalitet og ansvar, men er samtidig bygget som en dynamisk norm som kan utvikles i takt med praksis, teknologi og regelverk. Det er nødvendig i en bransje der digitale løsninger, automatisering og nye samarbeidsformer stadig endrer hvordan regnskapsoppdrag utføres. 

Etter 25 år står god regnskapsføringsskikk derfor fortsatt sentralt i reguleringen av regnskapsførerrollen. Standarden er både et uttrykk for hva bransjen har vært, og et verktøy for hva den skal være: kompetent, ansvarlig, tillitsbyggende og i stand til å levere tjenester med høy kvalitet i et stadig mer komplekst regelverks- og teknologilandskap.