Endringer i regnskapsførerloven om praksis og yrkeskvalifikasjoner
Videre er det gjort en endring som innebærer at de som søker om godkjenning som regnskapsfører i Norge med yrkeskvalifikasjoner fra andre land enn EØS-land, Sveits og Storbritannia, må oppfylle de ordinære kravene i regnskapsførerloven for godkjenning som statsautorisert regnskapsfører.
Praksis fra revisjonsforetak
Etter regnskapsførerloven må den som søker om godkjenning som statsautorisert regnskapsfører oppfylle krav om praksis. For søkere med bachelorgrad kreves det minst tre års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen, der minst to år skal gjennomføres i et regnskapsforetak. For søkere med mastergrad er kravet hhv. minst to og ett år.
For godkjente revisorer gjelder et unntak ved at revisjonspraksis er likestilt med praksis fra et regnskapsforetak. Etter unntakets ordlyd gjelder unntaket generelt for revisjonspraksis, og er ikke skilt på praksis fra privat revisjon og fra offentlig revisjon. Da bestemmelsen ble utredet i NOU 2018: 9 var det imidlertid lagt til grunn, og også formulert i lovforslaget, at den likestilte praksisen skulle være praksis fra et revisjonsforetak, dvs. praksis fra privat revisjon. Denne presiseringen ble imidlertid ikke med videre i den ordlyden som senere ble vedtatt, uten at det ble nærmere kommentert eller ment som en materiell endring.
For at det ikke skal være tvil om forståelsen er det derfor nå klargjort i lovteksten at revisjonspraksisen må være fra et revisjonsforetak. Bakgrunnen for avgrensningen er å bidra til å sikre at søkerne har praktisk erfaring både med regelverk som skal oppfylles på vegne av oppdragsgiverne og annet regelverk som gjelder likt for revisjonsforetak og regnskapsforetak.
Klargjøringen er gjort i regnskapsførerloven § 3-2 annet ledd første punktum, endring i kursiv:
«For revisorer som er godkjent etter revisorloven, likestilles praksis fra revisjonsforetak med praksis fra et regnskapsforetak etter første ledd.»
Personer med yrkeskvalifikasjoner fra andre land
Etter regnskapsførerloven § 2-3 kan det på gitte vilkår gis godkjenning som statsautorisert regnskapsfører til person med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat, Sveits eller Storbritannia (jf. yrkeskvalifikasjonsloven). Det har også vært åpning for å kunne gi godkjenning til personer med yrkeskvalifikasjoner fra andre land – såkalte tredjeland. Det siste er nå strammet inn, slik at personer fra disse tredjelandene ikke lenger kan få godkjenning på basis av yrkeskvalifikasjoner. Endringen innebærer at de som søker om godkjenning som regnskapsfører i Norge med yrkeskvalifikasjoner fra andre land enn en EØS-stat, Sveits eller Storbritannia, må oppfylle de ordinære kravene i regnskapsførerloven for godkjenning som statsautorisert regnskapsfører.
Endringen er tatt inn i regnskapsførerloven § 2-3 nytt annet ledd som et unntak fra yrkeskvalifikasjonsloven:
«Yrkeskvalifikasjonsloven § 2 tredje ledd om yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland gjelder ikke for personer fra andre land enn de som er omfattet av regnskapsførerloven § 2-3 første ledd annet og tredje punktum.»
Samtidig er det fastsatt en forskriftshjemmel dersom det senere skulle bli aktuelt å avgrense unntaket om yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland utenfor EØS, Sveits og Storbritannia. Forskriftshjemmelen er tatt inn i regnskapsførerloven § 2-3 første ledd nytt fjerde punktum:
«Departementet kan i forskrift fastsette at personer fra andre land enn nevnt i dette leddet kan gis godkjenning etter annet eller tredje punktum.»
Ikrafttredelse
Endringene trer i kraft fra 1. juli 2026.
Forarbeider
Om ønskelig, les mer om endringene her: