Caiano vant i Høyesterett
Høyesterett har i dom 21. april 2026 gitt Caiano AS medhold i tilleggsskattesaken mot Staten v/Skatteetaten. Høyesteretts flertall kom til at det forelå en åpenbar skrivefeil, og at vilkårene for unntak fra tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b dermed var oppfylt.
Nærmere om faktum i saken
Saken gjelder inntektsåret 2021. Caiano AS hadde i skattemeldingen fylt ut næringsoppgaven ved hjelp av et standard årsoppgjørsprogram. Medarbeideren som sto for utfyllingen, klikket på feil alternativ i en nedtrekksmeny, noe som førte til at det ble oppgitt for lav inntekt til skattemyndighetene. Dette ledet igjen til en ilagt tilleggsskatt på kr 6 847 190 kroner.
Feilen bestod i at utbyttet fra et børsnotert datterselskap ved en feil ble tilbakeført i post 0815, som ikke skal brukes for resultatført utbytte på aksjer som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Årsaken til feilen var at utfylleren i nedtrekksmenyen for post 0815 i årsoppgjørsprogrammet valgte alternativet «Hent fra verdipapirregister» i stedet for «Hent fra kontoplan».
Utbytte av investeringer som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden, inngår i post 0830. Tilbakeføringen av utbyttet fra det aktuelle datterselskapet inngikk derfor allerede i summen som fremgikk av post 0830. Ettersom tilbakeføringen på datterselskapet også ble ført i post 0815 ble dermed samme fradrag ført opp to ganger. Dette førte igjen til at den skattepliktige inntekten som ble overført til skattemeldingen, var for lav.
Skatteetaten la til grunn at feilen ikke skyldtes forsøk på skatteunndragelse, men mente likevel at det skulle ilegges tilleggsskatt på 20 prosent, fordi feilen ikke kunne anses som en åpenbar regne- eller skrivefeil.
Tingretten opphevet vedtaket om tilleggsskatt og kom – i motsetning til Skatteetaten – til at det forelå en åpenbar skrivefeil. Lagmannsretten kom deretter til motsatt resultat.
Høyesterett - Tastefeilen utgjorde en «skrivefeil», og feilen er «åpenbar»
Høyesterett har altså kommet til samme resultat som tingretten, og dermed gitt selskapet medhold i at tastefeilen i saken utgjorde en «skrivefeil», samt at feilen måtte anses som «åpenbar». Vilkårene for unntak fra tilleggsskatt var dermed oppfylt.
Vilkåret om «skrivefeil»
Høyesterett fastslår i dommen at utilsiktede tastefeil eller feilklikk ved elektronisk utfylling må likestilles med tradisjonelle skrivefeil. Det avgjørende er i begge tilfeller om det som er ført inn, ikke samsvarer med det utfylleren hadde til hensikt å oppgi. Høyesteretts flertall kom til at det var tilfellet i denne saken. (Et mindretall på to dommere mente derimot at feilen skyldtes en vurderingssvikt som faller utenfor begrepet «skrivefeil».)
Staten v/Skatteetaten hadde blant annet pekt på at klikket i nedtrekksmenyen var en “bevisst handling”, og at tallet i post 0815 straks kom til syne. Høyesteretts førstvoterende uttaler i denne forbindelse følgende:
«Jeg kan ikke se at dette har avgjørende betydning. Også klassiske skrivefeil oppstår i forbindelse med bevisste handlinger, og uriktige innføringer blir umiddelbart synlige. Hvis disse aspektene ved en feil skulle frata den karakter av skrivefeil, ville unntaket miste mye av sin tiltenkte betydning.» Basert på Høyesteretts forståelse av skrivefeil var den aktuelle feilen omfattet, «såfremt feilen var utilsiktet og førte til at det ble skrevet inn noe som utfylleren ikke mente å sette inn.»
Åpenbart-vilkåret
Den vanlige forståelsen av ordet åpenbar er at noe er tydelig, forståelig for alle, eller opplagt. Terskelen ligger med andre ord høyt. I Eksportfinans-dommen (Rt.2006.593) fremgår det at det med grunnlag i skattyters oppgaver «lett må kunne konstateres» at det foreligger en feil:
«For en som kontrollerer oppgavene, må det ved normal grundighet i gjennomgangen ‘springe i øynene’ at her er det noe galt. Det er en objektiv vurdering som må foretas, slik at det ikke er avgjørende om en ligningsfunksjonær faktisk oppdager at det er en feil eller ikke. Kan det som ser påfallende ut, ha en plausibel forklaring og derfor være riktig, er man utenfor bestemmelsens anvendelsesområde.»
Det er for øvrig tilstrekkelig at det er åpenbart for skattemyndighetene at noe er feil. Det behøver ikke å være klart hva feilen består i.
I Caianos skattemelding fremgikk det av næringsoppgaven, sett i sammenheng med skjemaet RF-1359 («Gevinst, tap, utbytte på aksjer mv.»), at det tilbakeførte utbyttet i post 0815 stammet fra det aktuelle børsnoterte datterselskapet. Skattemyndighetene var imidlertid ikke kjent med at investeringen i dette datterselskapet var regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Feilen kunne derfor ikke avdekkes ved å betrakte post 0815 isolert.
Også feil som springer i øynene når poster ses i sammenheng, kan imidlertid være åpenbare. Høyesterett fant at det var tilfelle i denne saken. Etter Høyesteretts vurdering var det sentralt at innretningen av næringsoppgaven var slik at det skulle være en sammenheng mellom regnskapspostene på side 2 og tilbakeføringene på side 4. Det skulle også bety at en post på side 4 nødvendigvis måtte ha en (eller flere) motpost(er) på side 2. Har den ikke det, foreligger det en feil.
I denne saken mente Høyesterett det var klart at summen av tilbakeføringene på side 4 i næringsoppgaven var for høye sammenholdt med summen av relevante inntektsføringer på side 2.
Høyesterett konkluderte etter dette med at feilen må ha fremstått som «åpenbar» for skattemyndighetene, fordi de “ikke kunne unngå å oppdage” at det forelå en feil i oppgaven.
Siden det ikke kan pålegges tilleggsskatt ved utilsiktede og åpenbare skrivefeil, ble Skatteetatens vedtak opphevet.
Regnskap Norge og Revisorforeningens involvering i saken
Forut for ankebehandlingen for Høyesterett hadde Regnskap Norge og Revisorforeningen engasjert seg i saken gjennom et felles støtteskriv til belysning av allmenne interesser.
Regnskap Norge og Revisorforeningen gjorde i støtteskrivet gjeldende at lagmannsretten hadde lagt til grunn en uriktig tolkning av fritaket fra tilleggsskatt for åpenbare regne- og skrivefeil. Under enhver omstendighet var det etter foreningenes syn behov for avklaring av hvordan regler utviklet for manuell behandling av skattemeldingen skulle anvendes etter overgang til digital masseforvaltning.
Det er rimelig å anta at bransjeforeningenes innlegg til støtte for anken hadde betydning for ankeutvalgets beslutning om å tillate saken fremmet for Høyesterett.