Til hovedinnhold

Regnskap Norge

Regnskap Norge

Skatt og merverdiavgift i forslag til statsbudsjett 2027

Skrevet av Jørgen Strøm-Andresen og Sebastian Bodtkorb
Sist endret 07.10.26
Penger flyttes på i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Foto: AdobeStock
Penger flyttes på i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Foto: AdobeStock
Nedenfor finner du Regnskap Norges oppsummering av Støre-regjeringens skatte- og avgiftsforslag i statsbudsjettet for 2027.

SKATT

Skattefunn – Innfører samlet fradragsramme for konsern, og opphever den årlige garantifristen 

Regjeringen foreslår flere endringer i Skattefunn-regelverket for å motvirke uønskede skattetilpasninger og skatteunndragelser gjennom ordningen. Herunder foreslås det innføring av en samlet fradragsramme for konsern. 

Regjeringens forslag oppsummert: 

  • For konsern, skal kostnadsrammen på 25 millioner kroner gjelde samlet for konsernet, og ikke som i dag for hvert enkelt konsernselskap. Forslaget anslås å påvirke om lag 50–70 konsern, og å øke de årlige skatteinntektene med om lag 130 millioner kroner på sikt. Forslaget skal ikke påvirke prosjekter som allerede er godkjent av Norges forskningsråd.  
  • Kostnader som er pådratt i samme inntektsår som Norges forskningsråd har godkjent prosjektet, men forut for dato for godkjenningen, skal ikke lenger gi rett til Skattefunn-fradrag. 
  • Videre oppheves den såkalte «garantifristen», dvs. garantien om at Skattefunn-søknader mottatt av Forskningsrådet før 1. september skal realitetsbehandles innen utløpet av inntektsåret. 
  • Søknaden må opplyse om hvilken kompetanse prosjektet krever og hvem som skal utføre arbeidet. 
  • Søknaden må inneholde en finansieringsplan som styret har godkjent. 
  • Det innføres skjerpet dokumentasjonsplikt for kjøp fra nærstående, der risikoen for overfakturering er størst. 
  • Det gis ikke fradrag for kostnader fra land utenfor EØS som Norge ikke har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. 
  • Skatteetaten og Norges forskningsråd får utveksle taushetsbelagte opplysninger løpende, også utenfor den enkelte kontrollsaken. 
  • Endringene foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2027. Videre foreslås det overgangsregler til forslag til endring av sktl. § 16-40 tredje og sjette ledd, samt opphevelse av § 16-40 femte ledd. 

Endrer reglene for privat bruk av bil i arbeidsforhold 

Regjeringen foreslår forbedringer i firmabilbeskatningen slik at den i større grad skal gjenspeile kostnadsforskjeller mellom ulike motortyper. Hensikten er dermed å gi en mer treffsikker verdsetting av skattepliktig fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil. 

Etter gjeldende regler fastsettes fordelen ved bruk av arbeidsgivers bil som hovedregel etter en sjablong som tar utgangspunkt i bilens listepris som ny, jf. skatteloven § 5-13 og FSFIN § 5-13-5. I 2026 settes fordelen til 30 pst. av bilens listepris som ny inntil 370 300 kroner, og 20 pst. av overskytende verdi. Beløpsgrensen justeres årlig med forventet vekst i konsumprisindeksen. Biler som er eldre enn tre år, verdsettes med utgangspunkt i 75 pst. av bilens listepris som ny. Videre gjelder særregler i enkelte tilfeller, blant annet ved omfattende yrkeskjøring og for visse vare- og lastebiler. 

Departementet foreslår en justert modell der fordelen settes til 20 pst. av bilens listepris som ny, tillagt et beløp for kostnader ved bilholdet. Det innebærer at fordelen ved å holde firmabil beregnes som summen av to komponenter: 

  • En bilpriskomponent - avhengig av listepris som ny 
  • En kostnadskomponent - avhengig av fremtidsteknologi (motortype) 

Kostnadskomponenten fastsettes av departementet i forskrift. For inntektsåret 2027 foreslås komponenten differensiert som følger: 

- 16 200 kroner for bil med elektrisk motor 

- 22 400 kroner for bil med ladbar hybrid motor (elektrisk og bensin eller diesel) 

- 28 100 kroner for bil med forbrenningsmotor (diesel) 

- 39 700 kroner for bil med forbrenningsmotor (bensin) 

Endringene foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2027. 

Utvider aksjesparekontoordningen 

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med aksjesparekonto til å omfatte aksjer og egenkapitalbevis på multilateral handelsfasilitet (MHF), slik som Euronext Growth. 

Endringene foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2027. 

Departementet opplyser videre at de vurderer ytterligere utvidelse av ordningen for investeringer i obligasjoner, rentefond og kombinasjonsfond, og tar sikte på å fremlegge et eget høringsforslag om dette i løpet av høsten 2026. 

Endring i reglene om skatteplikt og fradragsrett for bolig og fritidsbolig mottatt ved arv eller gave 

Regjeringen foreslår en mindre endring i regelen om realisasjon av bolig og fritidsbolig ervervet ved arv eller gave. 

Departementet foreslår at hvis man arver eller mottar en bolig eller fritidsbolig i gave, og selger denne med gevinst i løpet av 1 år etter overtakelsen, trenger man ikke å betale skatt av gevinsten. Hvis man selger den samme boligen eller fritidsboligen med tap i løpet av 1 år, har man ikke rett til fradrag for tapet. Forutsetningen er at arvelater eller giver på det tidspunktet kunne solgt eiendommen skattefritt. 

Forslaget skal sikre at den som mottar boligen eller fritidsboligen, har det samme skattefritaket som arvelateren eller giveren ville hatt i 1 år etter at eiendommen er mottatt i arv eller gave. Samtidig bidrar forslaget til at arve- eller gavemottaker ikke får fradrag for tap på samme måte som arvelater eller giver heller ikke ville hatt rett på fradrag for tap. 

Reglene for år 2 vil fortsatt være som i dag. Det foreslås ikke endringer i andre deler av skattereglene for beregning av gevinst og tap ved realisasjon av bolig mottatt ved arv eller gave.  

Ordningen foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2027. 

Formuesskatt 

Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra 1 900 000 kroner til 1 990 000 kroner (3 980 000 kroner for ektepar). 

Beløpsgrensen for lav verdsetting av primærbolig på 14 mill. kroner og innslagspunktet på 21,5 mill. kroner for trinn 2 i formuesskatten videreføres nominelt fra 2026 til 2027. 

Regjeringen opplyser for øvrig at de tidlig i 2027 vil komme tilbake til Stortinget med en sak om helhetlig skattereform og forslag til oppfølging av anbefalingene fra Skattekommisjonen (NOU 2026: 9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem), som blant annet gjaldt endringer i formuesskatten. 

Endringer i personfradraget og minstefradraget 

Personfradraget økes fra 114 210 kroner til 120 180 kroner i 2027. 

Øvre grense i minstefradragene i lønn, trygd og pensjon justeres med anslått lønns- og pensjonsvekst på henholdsvis 4,0 og 3,35 pst. Øvre grense i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt økes dermed til 99 550 kroner, mens øvre grense i minstefradraget i pensjonsinntekt økes til 77 950 kroner. 

Satsene for minstefradraget videreføres uendret på 46 pst. for lønn/trygd og 40 pst. for pensjon. 

Endringer i trygdeavgiften og trinnskatten 

Trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,2 prosentenheter i 2027, til henholdsvis 7,4 og 10,6 prosent. 

Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent. 

Nedre grense for å betale trygdeavgift videreføres uendret på 99 650 kroner. 

Satsene i trinnskatten holdes uendret i 2027. Det gir satser på 1,7 prosent i trinn 1, 4,0 prosent i trinn 2, 13,7 prosent i trinn 3, 16,8 prosent i trinn 4 og 17,8 prosent i trinn 5. 

Innslagspunktene i trinnskatten justeres med anslått lønnsvekst på 4,0 prosent. Det gir innslagspunkt på 235 150 kroner for trinn 1, 331 050 kroner for trinn 2, 754 050 kroner for trinn 3, 1 019 300 kroner for trinn 4 og 1 525 900 kroner for trinn 5. 

Endringer i suppleringsskattereglene 

Suppleringsskatteloven som ble vedtatt i januar 2024, gjennomfører et modellregelverk for global minimumsskatt i norsk rett, basert på OECDs Pilar 2-regelverk. Reglene skal sikre at store konsern skattlegges med en minimumssats på 15 pst., uavhengig av hvor de driver sin aktivitet. 

Regjeringen foreslår flere endringer i suppleringsskatteloven for å oppdatere norsk rett i tråd med nye administrative veiledninger fra Inclusive Framework fra januar og mai 2026. Forslaget innebærer særlig at nye og eksisterende Safe Harbour-regler skal forankres tydeligere i loven gjennom egne forskriftshjemler, samtidig som det materielle innholdet fortsatt skal reguleres i forskrift. 

Endringene i suppleringsskatteloven foreslås i hovedsak å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2025. Det foreslås at opphevelsen av eksisterende forskriftshjemmel for Safe Harbour-bestemmelser, suppleringsskatteloven § 5-7, trer i kraft 4. januar 2027. 

Havbruk – Avgrensninger i retten til fratrekk for produksjonsavgift 

Etter innføringen av grunnrenteskatt på havbruk i 2023 kan avgift på oppdrettsfisk trekkes fra krone for krone mot fastsatt grunnrenteskatt. Departementet opplyser at med dagens regelverk går fratrekksretten lenger enn grunnrenteskatteplikten ved at avgift på tillatelser til særlige formål som ikke er grunnrenteskattepliktige, likevel kan trekkes fra i grunnrenteskatten. 

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å avgrense fratrekksretten for produksjonsavgift til å gjelde de samme tillatelsene som er grunnrenteskattepliktige. 

Endringene foreslås med virkning fra inntektsåret 2027. 

Andre skatteendringer:

  • Produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk, hval og sel settes ned fra 1,6 prosent til 1,2 prosent. 
  • Pensjonsskattefradraget justeres slik at minste pensjonsnivå for enslige fortsatt vil være skattefritt. 

Omtalesak – Skattemessig innbetalt kapital 

Forslag til endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital er fortsatt til vurdering i departementet. Det foreslås derfor ikke endringer med virkning fra 1. januar 2027, slik det ble lagt opp til i høringsforslaget 15. oktober 2025. Høringsnotatet skisserte to likestilte alternative løsningsforslag: 

  • Alternativ 1: Skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens inngangsverdi på aksjen. 
  • Alternativ 2: Skattefrihet inntil aksjonærens inngangsverdi på aksjen, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. 

Departementet presiserer ellers at den skatterettslige omgåelsesregelen kan anvendes ved skattemotiverte tilpasninger til reglene, jf. også Borgarting lagmannsretts dom 24. november 2025 (LB-2024-93254), som nå er rettskraftig. 

MERVERDIAVGIFT 

Endringer i mva-fritaket for elbiler 

Forslaget om nedtrapping av mva-fritaket for elbiler ble opprinnelig fremmet i statsbudsjettet for 2026. Regjeringen foreslo at beløpsgrensen skulle reduseres fra 500 000 kroner til 300 000 kroner fra 1. januar 2026, og varslet samtidig at fritaket skulle fjernes helt fra 1. januar 2027.  

Under budsjettforhandlingene på Stortinget i 2025 ble dette endret. I budsjettforliket ble partene enige om en gradvis nedtrapping, og Stortinget vedtok å be regjeringen redusere beløpsgrensen med 150 000 kroner i statsbudsjettet for 2027 og med ytterligere 150 000 kroner i statsbudsjettet for 2028, forutsatt godkjenning fra ESA. Fritaket ble dermed ikke vedtatt fjernet i sin helhet fra 2027, men redusert trinnvis. I forslaget for 2027 følges vedtaket opp ved at beløpsgrensen foreslås redusert fra 300 000 kroner til 150 000 kroner fra 1. januar 2027. 

Leasingavtaler inngått før 1. januar 2027 omfattes av overgangsregler og beholder 300 000-kronersgrensen når vilkårene er oppfylt. 

Utvidelse av fritaket for transport av postsendinger 

Forslaget ble sendt på høring 17. juni 2026. Bakgrunnen er at merverdiavgiftsloven § 6-28 første ledd som hovedregel fritar transporttjenester som skjer direkte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet. Etter gjeldende regler gjelder det likevel et særskilt unntak for Posten Bring AS’ transport av enkeltforsendelser av brev til utlandet. Unntaket ble opprinnelig begrunnet med at det ved kjøp av porto ikke var mulig å skille mellom frankering brukt på brev til mottakere i Norge og i utlandet. Den teknologiske utviklingen gjør det nå mulig å dokumentere mottakerens utenlandske adresse ved kjøp av flere posttjenester. 

Forslaget innebærer at enkeltforsendelser av postsendinger til utlandet omfattes av fritaket når det kan dokumenteres at sendingen skal til en angitt mottaker i utlandet. Endringen gjelder dermed leverandører av slike dokumenterbare transporttjenester, herunder Posten Bring AS. Salg av frimerker og andre frankeringsmidler merket «Norge» eller «Noreg», hvor mottaker og mottakersted ikke dokumenteres, vil fortsatt være merverdiavgiftspliktig. Masseforsendelser til utlandet er allerede fritatt. 

Endringen skal gi en mer nøytral og ensartet avgiftsbehandling av posttransport. Provenytapet er anslått til om lag 25 mill. kroner. 

Omtalesak - merverdiavgiftskompensasjon for kommuner mv. 

Forslaget til endringer i frist- og rapporteringsreglene for kompensasjonsberettigede virksomheter ble sendt på høring 29. november 2024. Bakgrunnen for endringene er blant annet at de gjeldende fristene for å fremme og korrigere kompensasjonskrav har vært vesentlig kortere enn fristene som ellers gjelder på skatte- og avgiftsområdet. 

Fristen for å kreve merverdiavgiftskompensasjon utvides til tre år etter utløpet av den aktuelle skattleggingsperioden. Den kompensasjonsberettigede får samtidig adgang til å endre en tidligere levert kompensasjonsmelding innen den samme treårsfristen. Dersom en feil oppdages etter at fristen for egenendring er utløpt, kan den kompensasjonsberettigede be skattemyndighetene om å ta saken opp til endring. Den ordinære endringsfristen for skattemyndighetene settes til fem år. 

Årsoppgaven i sjette termin avvikles. Krav skal i stedet knyttes til den enkelte skattleggingsperioden, men de utvidede fristene gjør det mulig å levere flere kompensasjonsmeldinger samlet, for eksempel én gang i året. Kravet om revisorbekreftelse videreføres som en kontrollmekanisme. Samlet skal endringene gjøre regelverket mer oversiktlig, gi de kompensasjonsberettigede bedre tid til å fremme og korrigere krav og bringe fristreglene nærmere de alminnelige reglene på skatte- og avgiftsområdet. Departementet legger til grunn at endringene først og fremst innebærer administrative forenklinger og ikke har vesentlige provenyvirkninger. 

Donering av næringsmidler 

Dette er en omtalesak og ikke et nytt lovforslag som har vært sendt på egen høring. Omtalen gjelder spørsmålet om merverdiavgiftsreglene kan gjøre det mer attraktivt for næringsdrivende å destruere næringsmidler enn å donere dem til veldedige formål. Bakgrunnen er en anmodning fra Stortinget om å sikre at avgiftsreglene ikke motvirker donasjon av mat og andre næringsmidler som ellers kunne ha kommet til nytte. 

Etter gjeldende regler er det fritak for beregning av merverdiavgift ved uttak av næringsmidler som gis bort til veldedige formål. Formålet med fritaket er å fjerne en avgiftsmessig barriere for donasjon, slik at virksomheter ikke skal måtte beregne uttaksmerverdiavgift når varene gis bort i stedet for å bli solgt.  

Departementet legger til grunn at fritaket i hovedsak fungerer etter hensikten, og at regelverket derfor ikke gir et avgiftsmessig insentiv til å velge destruksjon fremfor donasjon. Det foreslås derfor ingen regelendringer. Stortingets anmodning anses fulgt opp gjennom vurderingen av gjeldende regler og konklusjonen om at dagens fritak er tilstrekkelig. 

Regnskap Norge, Skattebetalerforeningen og Revisorforeningen har i 2024 foreslått endringer på dette området for å fremme en mer sirkulær økonomi. Forslaget vårt var å innføre et generelt fritak for uttaksmerverdiavgift og -skatt for  varer som gis til veldedige organisasjoner 

Etter vår oppfatning gjør de samme hensyn seg gjeldende for alle varer som ellers ville  

blitt destruert. Klesbutikker og sportsforretninger, eksempelvis, har et insentiv til å  destruere overskuddsvarer fremfor at de doneres bort. Hensynet til  konkurransenøytralitet kan vi ikke se står mer sentralt for andre varer enn  næringsmidler, forutsatt at alternativet til å gi dem bort er destruksjon. 

 Særavgifter 

  • Satsen i CO2-avgiften for kvotepliktig innenriks sjøfart økes fra 797 til 972 kroner per tonn CO2 i tråd med den lineære opptrappingsbanen. 
  • Offshorefartøy som blir kvotepliktige fra 2027, ilegges den reduserte CO2-avgiftssatsen for kvotepliktig innenriks sjøfart. 
  • Det innføres CO2-avgift med redusert sats for ikke-kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser. 
  • Satsen for veksthusnæringen økes fra 29,1 til 71,6 pst. av den generelle CO2-avgiftssatsen. 
  • Fritaket for lette elektriske varebiler i trafikkforsikringsavgiften utvides til å gjelde alle elektriske varebiler. 
  • Fritaket for sukkeravgift på råstoff i vareproduksjon foreslås utvidet til også å omfatte mindre håndverksbakerier, kafeer mv. hvor produksjon, salg og servering skjer i samme lokale. 
Publisert 07.10.26 kl 15:46.