Forberedelse til årsoppgjøret

Vi gir deg ulike tips og triks du kan ta med deg inn i årets årsoppgjør og gjentar siste års suksesser! Gratis webinar med tips til et effektiv og strukturert årsoppgjør.

Enda en gang er vi på vei inn i en ny og hektisk årsoppgjørsperiode. Regnskapene skal ferdigstilles, skattemeldinger skal innleveres og årsregnskapet står på trappene. Vi i Regnskap Norge skal som vanlig bidra til at denne perioden blir så smidig som mulig for deg. Vi kommer derfor med et webinar med tips til hvordan du best mulig kan forberede deg til et godt årsoppgjør.

INNHOLD I WEBINARET:

⚖️ Gjennomgang av balanseposter 
🔎 Hva skal sjekkes i resultatet?
🧾 Hvilken dokumentasjon kreves til avstemmingspostene?
⏰ Hvilke regelendringer skal du være spesielt oppmerksom på

DELTAKERE:

🙋‍♀️ Rakhee Malhotra (Regionsdirektør, Statsautorisert regnskapsfører) fra Admento.
🙋‍♂️ Jan Arild Steen (Seniorrådgiver fagstøtte, Statsautorisert regnskapsfører) fra Regnskap Norge.

AKTUELLE KURS:

Årsoppgjør for små foretak - del 1

Årsoppgjør for små foretak - del 2

Årsoppgjør for små foretak - del 3

Praktisk årsoppgjør for konsern

Årsoppgjør i praksis for AS

Dokumentasjon av balansen

Praktisk informasjon

Dato: Fredag 16. januar, kl. 10.00-11.30

Pris: Gratis

Passer for: Alle som skal jobbe med årsoppgjør

NB. Dette webinaret gir ikke oppdateringstimer.

Ved spørsmål - ta gjerne kontakt

 

Lenke til PDF av presentasjonen

Logg inn

For å melde deg på webinaret må du være innlogget på regnskapnorge.no.

Spørsmål fra webinaret

  • Skatteloven inneholder ikke særskilte regler om hvilket verdsettelsestidspunkt et ikke-børsnotert aksjeselskap som eier aksjer i et et annet ikke-børsnotert selskap skal benytte. Hvis lovens ordlyd skal følges fullt ut, vil det i slike tilfeller oppstå en ytterligere tidsforskyvning. Det er derfor i praksis lagt til grunn at det ikke skal skje noen slik tidsforskyvning ved verdsettelsen av de underliggende aksjene ved fastsettelsen av selskapsformuen i det aksjeeiende selskapet. Verdien av aksjene i det eide selskapet skal med andre ord verdsettes på samme tidspunkt som verdsettelsen av aksjene i det aksjeeiende selskapet. Hovedregelen for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer for formueskatt er 80 prosent av aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar i inntektsåret, det vil si året før skattefastsettingsåret, jf. skatteloven § 4-12 (2). Dette verdsettelsestidspunktet er begrunnet ut fra praktiske hensyn, da selskapets formuesverdi for det aktuelle året ofte ikke er fastsatt når aksjonærene skal levere sine skattemeldinger, jf. SKNS1-2018-205.

  • Man kan velge om vil klassifiser som varelager eller konto 1590.
    Så konto 1888 blir feil? Bør den da fjernes fra kontoplanen deres? (Skatteetaten klassifiserer det som et finansielt omløpsmiddel i skattemeldingen, men det kan godt hende at klassifiseringen etter regnskapsloven er en fordring eller et varelager). 
    1888 er vel koblet opp mot SAFT. Jeg sjekker med riktig person om hva vi skal gjøre med den.

  • Her må man skille på om det er i AS eller i ENK. ENK har krav om bilskjema uavhengig av bruken. Hvis bilen er stilt til disposisjon for den ansatte, skal det innberettes etter sjablong.

  • Notekrav er ikke en del av dette webinaret, men NRS 8 vil gjelde for årsoppgjøret 2025.
    Kan de seie meir om dette? Kven gjeld notekravet for?
    NRS 8 gjelder for små og mellomstore foretak.
    Betyr ikkje dette at små føretak ikkje skal opplyse om "arten av virksomheten og hvor virksomheten drives"?           
    § 7-1. Opplysningsplikt        Små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap kan unnlate å gi slike tilleggsopplysninger om forhold knyttet til konsernets stilling og resultat.

  • For å kunne dokumentere bruken av bilen er det praktisk å avlese og notere kilometerstand per 31.12. Dette gjelder særlig for firmabiler som normalt står parkert på arbeidsplassen, slik at man kan sannsynliggjøre faktisk bruk gjennom året.

  • Ved lån mellom nærstående selskaper er det et grunnleggende prinsipp i skatteretten at transaksjonene skal skje på armlengdes vilkår, altså som om de var mellom uavhengige parter. Dette innebærer at det som hovedregel skal beregnes rente på slike lån, og at renten skal være markedsmessig. Skjermingsrenten vil kunne være et slikt nivå.

  • Hvis faktura som er mottatt i 2026 tilhører regnskapsåret 2025, skal det periodiseres til riktig år.

  • Det må tas en vurdering av om det er oppgradering eller vedlikehold. 
    Hvis det klassifiseres som oppgradering skal det aktiveres og av skrives over levetiden. Ja avskrives seperat.
    Er avskrivninger 3 år på nettside greit? Finner ikke riktig sats i regelverket.  Må  det hentes   vurdering  av levetid på  3 år fra daglig leder? 
    Her må det en konkret vurdering til og beskrives - hva er det som er lagt til grunn når man sier at en nettside har en levetid på 3 år. Jeg ville ha innhentet en vurdering fra DL.

  • Så lenge det ikke er ferdig utviklet skal det ikke avskrives. Det skal klassifiseres som "anlegg under utførelse" eller "prosjekt under arbeid"

  • Her tror jeg vi har snakket forbi hverandre. Det er kun ved kapitalendringer at verdsettelses tidspunktet for ikke- børsnoterte aksjer kan endres.
    Dersom et aksjeselskap eier aksjer i et annet aksjeselskap, mener jeg at formuesverdien 31.12,25 skal brukes og ikke verdien fastsatt 31,12,24, tar jeg feil der?

    Håper du tek feil. Dette vil komplisere arbeidet vårt vesentleg.

    For inntektsåret 2025 skal aksjer eid av et aksjeselskap verdsettes til 100 % av aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar 2026, altså i skattefastsettingsåret

    Ja, vi opplever dette som svært komplisert, og vi har valgt å anslå verdien skjønnsmessig og sende korrigert skattemelding dersom faktisk verdi avviker vesentlig fra skjønnsmessig verdi. 
    Her kan de gjerne presisere kva som er gjeldande rett.

  • Opplysninger om arten av virksomheten og hvor den drives, inkludert informasjon om eventuelle filialer, skal gis i årsberetningen, ifølge regnskapsloven § 2-2 (1). Dette er også bekreftet i forarbeidene til loven, hvor det fremgår at «Etter første ledd skal det i årsberetningen gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives. Hvis man da ikke har årsberettning kan det legges som en innledning til notene.

  • Lønnsforskudd er for en bestemt måned så da skal det betales skatt av beløpet ved neste lønnskjøring - hvis jeg forstår spm riktig.

     

  • Det bør fremkomme en beskrivelse av hva som utgjør differanse og legg ved innbetalinger som kommer i januar 2026.

  • Hvis det er differanse mellom årsoppgave og lånesaldo i regnskapet så må man forklare differansen. Det gjøres med å skrive på bilaget med en utregning hva som utgjør differansen.
    Jeg bruker forfallsdato som fakturadato på disse bilagene. Det er jo kun en betaling og ikke en faktura for varekjøp. 

  • Nei, kun for næringsdrivende.

  • Alle A meldingene må tas vare på som en del av oppdragsdokumentasjon til regnskapsføreren.

  • Så lenge det er begjæret konkurs så kan man føre det som tap gitt at man har dokumentasjonen som underbygger det.
    Så da må ikke konkursbehandlingen være gjennomført? Ser at det på Proff står aktiv på konkursbehandlingen på en kunde her. Kan dette da føres som konstatert tap med mva kode T
    Forutsetningen er at kravet er sendt til konkursbuet

  • Regnskapsmessig skal aksjer verdsettes etter laveste verdis prinsipp: Lavest av anskaffelseskost og virkelig verdi.

  • Hvis det er varer som brukes i produksjonen så skal de telles og balanseføres.
    Det er kjøp av deler som brukes til reparasjon av produksjonsutstyr/driftsmidler. 
    Ja, de har en verdi som må hensyntas

  • Å benytte separate, fortløpende nummerserier for fakturaer for hvert regnskapsår, for eksempel ved å starte en ny serie for hvert kalenderår, er i tråd med regnskapsprinsippene, så lenge hver serie er fortløpende og det er enkelt å kontrollere fullstendigheten av faktureringen. Dette ivaretar behovet for sporbarhet og kontroll som regelverket legger opp til.

  • Justeringsbeløp som oppstår etter anskaffelsen av eiendommen skal normalt kostnadsføres (eller inntektsføres) i regnskapet, og ikke legges til eller trekkes fra avskrivningsgrunnlaget på eiendommen.

  • Du er pålagt å ha den dokumentasjon. Så du bør etterlyse underdokumentasjonen fra den som har hatt regnskapet før.
    Bilagene må være vedlagt føringen i regnskapet når anleggsmidlene ble kjøpt
    Vi har jobbet hardt for å få tak i dokumentasjon, men bilagene er ikke å oppdrive. Hvordan løser vi da dette i praksis? Kan IB sannsynligjøres/bekreftes av selskapet?
    Vanskelig dette. Hvordan vet man hva som ligger i de forskjellige saldoene når man ikke har underbilag. Stort sett så har vel ikke kunden oversikt over det. Får dessverre ikke gitt noe fasit svar her.