En samtale rundt et middagsbord ble begynnelsen på Riktig Regnskap. Ideen var å skape et regnskapsforetak for gründere og tilby små selskaper den rådgivningen Emil Follaug og samarbeidspartneren selv hadde savnet.
Veien fra idé til eget foretak har både vært lærerik og krevende, forteller den unge gründeren:
– Vi tok sats og hoppet i det. Men jeg var nok ikke helt klar over hva jeg begav meg ut på, sier Emil.
Den første store tabben
En av de største tabbene Emil gjorde som fersk gründer dreier seg om pris. Foretaket priset seg nemlig for lavt.
– Den største tabben jeg gjorde, var at jeg skulle levere over på kvalitet og under på pris, forteller Emil åpent.
Erfaringen førte imidlertid til et tydelig standpunkt: Riktig Regnskap skal ikke konkurrere på lavest pris. Tilbudene tilpasses kundenes behov, oppdragets kompleksitet og omfang, såkalt verdibasert prising.
– Kvaliteten skal være så høy som overhodet mulig. Både opplevd kvalitet, men også hva vi føler vi kan stå inne for, og som gir oss yrkesstolthet.
Emil ble ikke skremt av å pristabben, heller tvert imot:
– Jeg skal gjøre feil, sier han og forteller at man lærer av å snuble litt.
Regnskapsføreren og psykolog
Riktig Regnskap ønsker å være det lokale kontoret på hjørnet, med en åpen dør og tid til en kopp kaffe.
For Emil er den menneskelige nærheten en viktig del av regnskapsførerens verdi. Kunden skal kunne dele både planer og bekymringer med en fast kontaktperson.
– Vi vil dekke den delen av markedet som kanskje trenger å bli holdt litt i hånda, liker jeg å si. Noe trenger å komme til oss, og noen trenger kanskje å gråte en skvett innimellom, forteller han og legger til:
– Jeg har hørt fra flere i bransjen at de føler seg mer og mer som psykologer. Og noen har også sagt at de til og med er psykologer for psykologene.
Riktig Regnskap-gründeren peker på den teknologiske utviklingen som en av faktorene som skaper bekymring.
– Ting går fortere. Vi mister kanskje litt fotfestet, litt av følelsen av trygghet. Trenger man noen å holde i hånda, så er det kanskje regnskapsføreren, sier han.
Kunstig intelligens løser ikke alt
Teknologi og kunstig intelligens gir nye muligheter, men også nye krav til struktur, sikkerhet og kontroll. Den unge gründeren mener bransjen må unngå å bruke ny teknologi ukritisk.
– Du kan ikke trykke på en knapp som er merket med KI, og så er problemene løst. Det å sørge for at vi er compliant, at vi har sikkerheten på plass, og, ikke minst, at de ansatte på kontoret også er ivaretatt, er veldig viktig, sier han.
Han tror regnskapsføreren i større grad vil kontrollere automatiserte prosesser fremover, og har tro på kvalitet fremfor kvantitet.
– Kanskje skal vi ikke alltid gjøre ti ganger mer, men løfte kvaliteten på det vi allerede gjør.
En bransje med plass til flere
Selv har Emil erfaring fra blant annet regnskap, revisjon, byggingeniørstudier, forskning, butikkarbeid og arbeid som maskinfører. Den varierte bakgrunnen har styrket troen hans på at regnskapsbransjen trenger flere typer mennesker og kompetanser.
– Jeg anbefaler alle å se mot regnskapsbransjen, uavhengig av hva du tror du får til, eller hva du tror du er anlagt for. Jeg tror regnskapsbransjen har plass til alle, uansett bakgrunn og kompetanse, så lenge du er villig til kontinuerlig læring innenfor et stort område.
Og er det én ting han liker med bransjen, så er det nettopp læringen:
– Jeg har fortsatt ikke møtt en eneste regnskapsfører som sier: «Nå har jeg lært alt. Nå kan jeg alt.» Og det liker jeg veldig godt med den bransjen vi er i.
Dette får du høre mer om
I episoden får du blant annet høre om:
- hvordan en samtale rundt middagsbordet ble starten på et regnskapsforetak
- hvorfor underprising ble en viktig lærepenge
- verdibasert prising og betydningen av kvalitet og yrkesstolthet
- hvorfor regnskapsføreren fortsatt er viktig i en mer automatisert hverdag
- hvordan nettverk og synlighet kan gi kunder, kompetanse og samarbeidspartnere
- hvilke bakgrunner og ferdigheter regnskapsbransjen trenger fremover
Hør episoden der du vanligvis hører podkast!