Stadig flere regnskapsførere rapporterer til Økokrim

Regnskapsførere meldte i 2025 inn 278 saker til Økokrim. Revisorer og advokater meldte inn henholdsvis 82 og 24 saker.

Økokrims analyseenhet Financial Intelligence Unit (FIU) legger i årsrapporten for 2025 særlig vekt på at kriminelle nettverk har stort behov for profesjonelle tilretteleggere. Slike nettverk har ofte utenlandske forgreininger, og disse har et stort behov for norske regnskapstjenester, juridiske tjenester, innsidere, stråmenn og profesjonelle transaksjonsrådgivere. Dette handler både om å profesjonalisere hvitvaskingen og å forhindre avdekking.

I årsrapporten fremgår det at de kriminelle nettverkene benytter korrupsjon både som innledende insentiv og som senere pressmiddel for å opprettholde samarbeidet. Noen profesjonelle aktører blir utnyttet som uvitende brekkstenger for nettverkene, andre blir utsatt for trusler og utpressing for å tvinge frem samarbeid. 

- Det er helt avgjørende for kampen mot kriminelle nettverk at de ikke får innpass hos profesjonelle tjenesteytere. Til syvende og sist er det bransjeaktørene selv som bærer det største ansvaret for å forhindre dette, sier avdelingsdirektør for etterretning og forebygging i Økokrim, Gunnar Holm Ringen i en pressemelding om årsrapporten.

God økning fra regnskapsførere

143 regnskapsforetak meldte inn i alt 278 mistenkelige transaksjoner i 2025. Dette utgjør en økning på 37 % fra året før og dobling fra 2023. Regnskapsførere og eiendomsmeglere er sektorene med størst økning i innrapporterte forhold. 

Innrapporteringer fra revisorbransjen og advokatene synes å ha stabilisert seg. Økokrim uttrykker bekymring for at advokatene sammen med forsikringsbransjen har en reduksjon i antall innrapporteringer.

I tillegg til å være den sektoren med høyest økning i antall innrapporteringer, er regnskapsbransjen også den sektoren som har størst økning i antall  bransjeutøvere som rapporterer inn mistenkelige transaksjoner. Det at flere rapporterer, gir god indikasjon på at regelverket i stadig større grad blir ivaretatt i bransjen. 

Type innrapporteringer

I årsrapporten er det inntatt oversikt over hva slags type saker de respektive sektorene innrapporterer. Tallene omfatter innrapporteringer for 2024 og 2025. Her gjengis tallene fra regnskaps- og revisjonsbransjen:

Økt hvitvasking av kontanter i Norge

Etter flere år med nedgang i kontantinnskudd i Norge, har trenden nå snudd. Innskudd av kontanter øker igjen, noe som kan indikere at kontanter i større grad enn tidligere hvitvaskes i Norge.

Denne trenden ses i sammenheng med at det i 2023 ble innført restriksjoner i norske bankers oppkjøp av norske kontanter i utlandet. Restriksjonene har gjort det mindre attraktivt å smugle kontanter ut av Norge, da de har blitt vanskeligere å få vekslet inn i andre land. 

Økokrim ser videre at gull og andre lett omsettelige verdiobjekter brukes for hvitvasking. Det samme gjelder utstedelse av falske fakturaer og kvitteringer for handel av verdiobjekter.

FIU oppfordrer alle rapporteringspliktige til å være ekstra oppmerksomme 
på nye transaksjonsstrømmer for kontanter, valutaspekulasjon med norske kontanter i utlandet og handel med lett omsettelige verdiobjekter.

Viruell IBAN 

Kriminelle benytter i økende grad virtuell IBAN (vIBAN), særlig som et 
verktøy for å gjennomføre svindel og hvitvaske midler. En vIBAN er svært 
utfordrende å skille fra en normal IBAN, noe som vanskeliggjør sporing av 
pengestrømmen. En vIBAN er heller aldri endestasjonen for en transaksjon, og kan således ikke ha en saldo. Penger overført til en vIBAN overføres automatisk og umiddelbart videre til en annen forhåndsbestemt bankkonto som er ukjent for avsender.

Dersom regnskapsfører opplever bruk av virtuell IBAN, bør forholdet undersøkes nærmere som mistenkelig transaksjon.

Terrorfinansiering

Regnskapsførere innrapporterte i 2024 3 saker og i 2025 én sak hvor regnskapsfører krysset av for mistanke om terrorfinansiering.

I årsrapporten sier Økokrim at det sentrale for rapporteringspliktige er å merke seg om kundenes midler på noen måte kan tenkes å bli anvendt til å finansiere terrorister, terrorhandlinger eller terrororganisasjoner. Det er ikke en forventning om at rapporteringspliktige foretar en tilstrekkelig kvalifisert og selvstendig vurdering av hvorvidt forholdene faktisk representerer terrorfinansiering eller ikke. Det viktigste er at rapporteringspliktige rapporterer inn til FIU når det avdekkes forhold som er utenfor markedsnormen og at mistankegrunnlaget beskrives tydelig.

I alt ble det innrapportert 879 mistenkelige transaksjoner om mulig terrorfinansiering i 2025. Året før var tallet på 1243. Sakene omfattet i stor grad transaksjonsstrømmer til utlandet, der den endelige destinasjonen for midlene eller mottaker er ukjent. 

I relasjon til dette temaet er det også en bekymring for at unge lokkes inn i et radikaliseringsløp, noe som også krever oppmerksomhet om midler som innføres til Norge uten tilsynelatende legitim årsak.

Fra MT-melding til MF-rapport

I slutten av mars i år etablerer Økokrim nytt rapporteringsskjema for innrapportering av mistenkelige forhold. Som ledd i dette endres også begrepsbruken fra det transaksjonsorienterte begrepet "mistenkelige transaksjoner" til det mer generelle "mistenkelige forhold". 

Nytt rapporteringsskjema vil være tilgjengelig på Økokrims hjemmeside fra 16. mars 2026. Dette vil bli omtalt som MF-rapport.

Den gamle MT-meldingen avvikles i Altinn 31. mai.

Les mer

• Økokrims pressemelding
• Årsrapporten fra Økokrims FIU for 2025

Husk også veilederen Økokrim har utarbeidet for henholdsvis regnskapsførere og revisorer, som begge er relevante i antihvitvaskingsarbeidet.