Regnskap Norge

Nå er partene i arbeidslivet enige om årets lønnsoppgjør. I tillegg til en lønnsramme på 4,4 %, er de blitt enige om at arbeidsgiver skal forskuttere syke‑, pleie‑ og foreldrepenger fra NAV i inntil fire måneder. 

Denne endringen innebærer en forskyvning av det offentliges ansvar til virksomhetene. Den økonomiske risikoen knyttet til den ansattes sykepenger flyttes med andre ord til arbeidsgiver. 

Fra adgang til plikt 

I dagens ordning betaler arbeidsgiver sykepenger i arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager. Deretter overtar NAV betalingsansvaret. I praksis har mange arbeidsgivere valgt å forskuttere sykepenger også etter arbeidsgiverperioden, og deretter krevd refusjon fra NAV. 

Denne forskutteringen har vært frivillig, og har i praksis vært begrenset til virksomheter med tilstrekkelig likviditet og administrative ressurser. For andre har løsningen vært at arbeidstaker selv søker NAV om utbetaling, med den saksbehandlingstiden det innebærer. 

Med den nye avtalen pålegges alle arbeidsgivere å forskuttere ytelsene i inntil fire måneder. Endringen trer i kraft 1. januar 2027 for flere av forbundene og noen kan vente til juni 2027. 

For ordens skyld må det presiseres at avtalen om at arbeidsgivere skal forskuttere syke‑, pleie‑ og foreldrepenger fra NAV i inntil fire måneder, i utgangspunktet er fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet og formelt gjelder virksomheter som er bundet av tariffavtale. Samtidig velger noen virksomheter uten tariffavtale  å følge ordninger som er avtalt mellom hovedorganisasjonene. I praksis vil endringen derfor kunne få bredere betydning enn bare for organiserte virksomheter. 

Hvorfor kan dette bli utfordrende? 

Det er i hovedsak tre mulige utfordringer med at arbeidsgiver pålegges å forskuttere sykepenger for den ansatte: 

1. Likviditetshensyn
   Arbeidsgiver må kunne betale ut penger på forskudd når den ansatte blir syk. For små og mellomstore bedrifter kan dette føre til en presset økonomi, og i verste fall økt konkursfare. 
2. Økte administrative kostnader knyttet til å sørge for korrekte søknader om refusjon av syke‑, pleie‑ og foreldrepenger
   For bedrifter uten egen HR-avdeling kan det innebære å kjøpe inn tjenesten eller å sette seg inn i kompliserte refusjonsregler. 
3. Prinsippet om at det offentlige bør kunne løse egne oppgaver uten økonomisk hjelp fra bedriftene
   Bakgrunnen for kravet er at NAV tidvis har for lang saksbehandlingstid, og at den ansatte dermed ikke får utbetalt sykepenger i tide. 

Hva må lønnmedarbeideren gjøre? 

Oppsummert innebærer den nye avtalen at mer av risikoen og likviditetsbelastningen flyttes til arbeidsgiver, samtidig som arbeidstaker i større grad sikres forutsigbar utbetaling.  

For lønnsmedarbeidere er det viktig å bruke tiden fram mot 1. januar 2027 til å avklare rutiner, dokumentasjonskrav og refusjonsprosess mot NAV, slik at forskutteringen kan håndteres korrekt fra første dag. 

Dette er partene enige om: 

• Begrenset til det beløpet som refunderes fra NAV 
• Begrenset til inntil 4 måneder (inkludert arbeidsgiverperioden ved sykepenger) 
• Krav om sammenhengende ansettelse i minst 6 måneder*. NHO Reiseliv og NHO Service og handel oppgir henholdsvis 9 og 10 måneder.  
• Plikt til forskuttering bortfaller dersom arbeidstaker ikke søker om sykepenger, eller NAV avslår søknaden. 
• Arbeidstaker har tilbakebetalingsplikt ved feil eller urettmessig forskuttering. 
• Ved sykmelding fra lege utenfor EØS inntrer forskutteringsplikten først etter at NAV har bekreftet at sykmeldingen gir rett til refusjon. 
• Arbeidstaker skal i forbindelse med sykmelding opplyse om andre arbeidsforhold/bierverv. 
• Uenighet om forskutteringsbeløp gir ikke grunnlag for tvistebehandling. 

(Kilde: Jørgen Willie, Tariffoppgjøret 2026, Abelias Lønnskonferanse 14. April 2026) 

Fram mot 1. januar 2027 bør virksomheter sikre klare rutiner, tydelig rollefordeling og et realistisk likviditetsgrunnlag for å håndtere forskutteringen. 

For lønnsmedarbeidere og regnskapsførere som kjører lønn for andre, er det særlig viktig å avklare om kunden er bundet av tariffavtale og hvilke vilkår som gjelder i den aktuelle overenskomsten. Dette er krav som i utgangspunktet gjelder foretak som er bundet av tariffavtaler, men som den 5. ferieuken, kan man velge å følge fremforhandlede rettigheter uten å være en part.   

Det må være tydelig avtalt hvem som har ansvar for oppfølging av sykefravær, innsending til NAV, kontroll av dokumentasjon og håndtering av eventuelle avslag eller tilbakebetalingskrav.  

Den som kjører lønn, bør også sikre at lønns- og fraværssystemene er satt opp riktig og at forskuttering ikke skjer utover det som gir rett til refusjon.