Hva er vanlig lønnsnivå for statsautoriserte regnskapsføre?

58 prosent av alle statsautoriserte tjener mindre enn gjennomsnittet. Denne artikkelen forklarer hvorfor det er slik, og hvordan lønnsstatistikken bør brukes for å forstå lønnsnivåer.

Regnskap Norge publiserer årlig lønnsstatistikk for medlemmene. I 2025 er gjennomsnittlig årslønn for statsautoriserte regnskapsførere i full stilling på 889 770 kroner.

Mange vil ikke kjenne seg igjen i dette tallet, og vil sannsynligvis påstå at det er for høyt. Det er fordi gjennomsnittlig årslønn ikke nødvendigvis gir et godt bilde på hva som er «vanlig lønn» for den enkelte. 

Sammenligning med fjorårets tall fra SSB

Ifølge SSB (tabell 11418) var gjennomsnittlig månedslønn for heltidsansatte med yrkeskode «3313 Regnskapsfører» på 62 080 kroner i 2024. Det tilsvarer en årslønn på 766 080 kroner.

Til sammenligning er gjennomsnittlig årslønn for statsautoriserte regnskapsførere med oppdragsansvar og inntil 10 års erfaring i 2025 på 743 168 kroner.

Altså viser vår lønnsstatistikk at selv med statsautorisasjon og oppdragsansvar, må du ha over 10 års erfaring for å tangere snittnivået for alle regnskapsførere i Norge - for ett år siden.

Hvordan tolke at flertallet ligger under snittet?

For å forstå hvordan lønnsnivået spriker blant statsautoriserte regnskapsførere starter vi med å rangere alle lønnsnivåer fra lavest til høyest. Fordelingen ser da ut som i diagrammet under, hvor de fleste befinner seg i midten, mens noen få med svært høye lønninger befinner seg til høyre.

Du kan filtrere diagrammet på bransje og stillingsnivå. 

Gjennomsnittslønn beregnes ved å summere lønnsnivået til alle som har svart på undersøkelsen, og dividere på antallet. I 2025 var gjennomsnittet for alle autoriserte på 889 770 kroner, men dersom vi kun inkluderer de som er oppdragsansvarlige i en regnskapsbedrift, blir snittet på 803 948 kroner. 

Median og prosentiler gir et mer nyansert bilde

Medianlønn er et mål som flere kan relatere seg til. I motsetning til gjennomsnittet påvirkes ikke medianen på samme måte av de aller høyeste lønningene, og ligger vanligvis lavere enn gjennomsnittet.

Når vi sorterer alle lønninger fra lavest til høyest, er medianen verdien som ligger akkurat på midten. Halvparten av alle tjener med andre ord mindre enn medianlønnen og halvparten tjener mer.

Et annet ord for median er 50 prosentil. Med andre ord det nivået som 50 prosent ligger over og 50 prosent ligger under. Men vi kan beregne terskelverdier for hvert enkelt prosentil. I diagrammet nedenfor er lønningene delt inn i 100 like grupper. Dette gjør det mulig å sammenligne gjennomsnittslønn på tvers av gruppene. Prosentil 1 utgjør da den ene prosenten med de laveste lønningene, mens prosentil 100 utgjør den øverste prosenten med de høyeste lønningene.

Nedre kvartil er det samme som prosentil 25, og øvre kvartil tilsvarer 75 prosentil.

Diagrammet viser at den øverste prosenten har et mye høyere lønnsnivå sammenlignet med de øvrige 99 prosentene av lønningene. Vi ser også at i enden av øvre kvartil – altså blant de 25 prosentene med høyest lønn - stiger lønnsnivået kraftig mot slutten av fordelingen. Dette illustrerer hvorfor gjennomsnittslønn kan gi et misvisende bilde på hva som er «vanlig lønn».

Konfidensintervall for gjennomsnitt og BA-regioner

Når vi presenterer gjennomsnittslønn, er det viktig å være klar over at dette tallet er basert på et utvalg – nemlig de som har svart på vår lønnsundersøkelse. For å si noe om hvor presist dette gjennomsnittet er, beregner vi et konfidensintervall. Dette intervallet viser et spenn der det faktiske gjennomsnittet for hele populasjonen (alle statsautoriserte) sannsynligvis ligger, gitt svarene vi har mottatt.

Konfidensintervaller kan beregnes ved hjelp av statistiske formler og fordelingsantakelser, men en intuitiv måte å forstå prinsippet på er gjennom en metode som kalles bootstrapping.

Tenk deg at vi har fått svar fra 50 personer i undersøkelsen. For å beregne konfidensintervaller starter vi med å skrive lønnsnivået til hver respondent på en ball. Totalt har vi da 50 baller, som vi legger i en bolle. Vi trekker én ball, skriver ned lønnsnivået, og legger den tilbake. Dette gjentar vi 50 ganger – altså like mange ganger som vi har baller – og beregner gjennomsnittet av disse trekningene. Dette gjennomsnittet skriver vi ned på en liste.

Deretter gjentar vi hele prosessen 100 ganger, og får dermed 100 ulike gjennomsnitt. Disse representerer mulige utfall av gjennomsnittslønnen, gitt vårt datagrunnlag.

Ved å sortere disse og ta ut den 2,5. og 97,5. prosentilen, får vi et 95 % konfidensintervall – altså et intervall som med høy sannsynlighet inneholder det sanne gjennomsnittet.

I diagrammet nedenfor viser vi dette intervallet etter bo- og arbeidsmarkedsregion. Du kan filtrere diagrammet på bransje og stillingsnivå for å se hvordan feilmarginen varierer mellom ulike grupper.

Merk at diagrammet inneholder ikke alle bo- og arbeidsregioner i Norge, det viser kun de som har minimum 20 observasjoner (lønnsnivåer) bak beregningen.

Dersom intervallet er bredt indikerer det stor «strekk i laget» og at det er relativt få observasjoner bak gjennomsnittsberegningen. 

Lønnsnivået påvirkes av flere faktorer

Lønn påvirkes ikke bare av om du har statsautorisasjon og oppdragsansvar. Alder, erfaring, stillingsnivå, personalansvar, utdanning, og bransje er også viktige faktorer som påvirker lønnsnivået.

I lønnsstatistikken finner du en kalkulator i Excel hvor du kan sortere årslønn etter flere av disse variablene. Dette gir et mer presist bilde av lønnsnivået for ulike grupper – og kan være nyttig om en vil forstå mer om lønn og lønnsforskjeller.