Lønnsstatistikk

Her finner du lønnsstatistikk for statsautoriserte regnskapsførere. Statistikken bygger på Regnskap Norges årlige lønnsundersøkelse, sist gjennomført høsten 2026. 

Merk at tabeller og diagrammer inneholder kun ansatte (lønnsmottagere) som aktivt jobber i 100 prosent stilling (dvs lønnsnivået er ikke påvirket/avkortet på grunn av f. eks fødselspermisjon, ulønnet permisjon mv.). 

-------------------------------------------------------------------------------------
Skrevet av: Svein Austheim, Regnskap Norge
-------------------------------------------------------------------------------------

Prognose på lønnsvekst

Statistisk Sentralbyrå sine anslag på fremtidig årslønnsvekst og inflasjon (KPI) i Norge er som følger:

Kilde: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/konjunkturer/statistikk/konjunkturtendensene

Utvikling i lønnsnivå

Fra 2012 til 2026 økte gjennomsnittslønnen for statsautoriserte regnskapsførere med 73 prosent, mot 64,9 prosent for lønnstakere generelt. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på henholdsvis 4,0 og 3,6 prosent. Lønnsutviklingen har dermed vært noe sterkere for de statsautoriserte gjennom perioden, særlig etter 2020. I 2026 var veksten 4,4 prosent, omtrent på nivå med den generelle lønnsveksten på 4,3 prosent.

Tallene beskriver utviklingen i gjennomsnittslønnen i utvalget, og ikke nødvendigvis lønnsveksten til den enkelte regnskapsfører.

Lønn for overtidsarbeid

Diagrammet nedenfor viser type godtgjørelse for overtidsarbeid etter årstall og stillingsnivå. 

I 2026 oppgir 47,5 prosent av respondentene at de får betalt for overtidsarbeid. Hvem som får overtidsbetaling, henger særlig sammen med stillingsnivå og hvor man arbeider.

Blant de 2 182 respondentene får 25,5 prosent ikke overtidsbetaling, mens 22,9 prosent kan avspasere for opptjent overtid. Ytterligere 4,1 prosent oppgir andre ordninger, ofte en kombinasjon av betaling og avspasering eller særskilte regler i årsoppgjørsperioden.

Analysen viser tydelige forskjeller mellom stillingsnivåene. Oppdragsansvarlige får langt oftere overtidsbetaling enn topp- og mellomledere. Overtidsbetaling er også mindre vanlig blant personer med personalansvar. Dette kan blant annet skyldes at overtid oftere er innbakt i lønnen eller regulert på andre måter i lederstillinger, men undersøkelsen fastslår ikke årsaken.

Geografi ser også ut til å ha betydning. I kommuner med færre enn 10 000 innbyggere får 63,8 prosent overtidsbetaling, mot 42,8 prosent i kommuner med minst 250 000 innbyggere. Forskjellen består når det tas hensyn til blant annet stillingsnivå, erfaring, utdanning og virksomhetsstørrelse.

Kvinner oppgir noe oftere enn menn at de får betalt for overtid. Den forskjellen forsvinner imidlertid når bakgrunnsfaktorene kontrolleres. Det er derfor ikke grunnlag for å si at kjønn i seg selv forklarer hvem som får overtidsbetaling.

Samlet tyder resultatene på at overtidsordningen først og fremst følger rollen man har og hvor man arbeider. 

Pensjonsordning

Alle ansatte har rett til en tjenestepensjonsordning, og lovens minimumskrav er at arbeidsgiver sparer minst 2 prosent av lønnsinntekt opp til 12G. I disse resultatene har vi kun inkludert arbeidsgivers pensjonssparing – eventuelle egne innskudd er ikke medregnet.

For innskuddsbaserte ordninger kan arbeidsgiver sette en grunnsats på inntil 7 prosent av lønn opp til 12G. I tillegg kan det gis en tilleggssats på inntil 18,1 prosent for lønn mellom 7,1G og 12G (totalt 25,1 prosent). Tilleggssparing er med andre ord kun relevant for ansatte med lønn over 924 136 kroner (7,1G i 2025).

53 prosent av medlemmene i RN oppgir at de har en pensjonsordning hvor arbeidsgivers sparing overstiger minimumskravet på 2 prosent. Blant disse har tre av fire høyere grunnsparing, altså en sats mellom 2 og 7 prosent. En av fire oppgir at de også har tilleggssparing for lønn over 7,1G.

Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlige sparesatser for arbeidsgivers pensjonssparing - blant de som har sparing utover minimumskravet:

Mest vanlige fordeler / frynsegoder / naturalytelser dekt av arbeidsgiver

I diagrammet nedenfor har vi rangert fordeler / frynsegoder / naturalytelser etter utbredelse.

I 2026 oppgir 91 prosent av respondentene at de får minst ett frynsegode eller en fordel dekket av arbeidsgiver. Mobiltelefon og bredbånd er den klart vanligste ordningen. Gjennomsnittet er 8,4 ulike goder, mens medianen er åtte.

Mobiltelefon eller bredbånd dekkes for 79,5 prosent. Deretter følger helse- eller behandlingsforsikring med 65,3 prosent, julebord med 61,3 prosent og utdanning og kurs med 60,1 prosent. Gruppelivsforsikring og pensjon utover minimumskravet er også blant de vanligste ordningene.

Tilgangen til frynsegoder øker med virksomhetens størrelse. I virksomheter med færre enn ti ansatte har 86,9 prosent minst ett gode, mot 95,5 prosent i virksomheter med 50–249 ansatte. Sammenhengen består også når det tas hensyn til blant annet stillingsnivå, erfaring, utdanning og arbeidssted.

Ansatte som ikke arbeider fulltid, har lavere sannsynlighet for å motta frynsegoder enn heltidsansatte. Derimot finner vi ingen statistisk sikre forskjeller knyttet til kjønn, erfaring, personalansvar eller geografi når øvrige kjennetegn holdes konstante.

Samlet viser resultatene at frynsegoder er en etablert del av arbeidsgivernes samlede tilbud. Forskjellene handler først og fremst om virksomhetens størrelse og arbeidstakerens stillingsomfang – ikke kjønn eller bosted. 

NB! Hold musepeker over diagrammet for mer detaljert informasjon (verktøytips).