Regnskap Norge

Kort sagt ser kontrolløren etter en tydelig sammenheng mellom risiko, rutiner, gjennomføring, dokumentasjon og forbedring. Det er ikke nok at foretaket har gode rutinebeskrivelser. Foretaket må også kunne vise at rutinene er tilpasset virksomheten og brukes i de konkrete oppdragene. 

En del av tilsynet med bransjen 

Regnskap Norges kvalitetskontroll gjennomføres av statsautoriserte regnskapsførere med praktisk erfaring fra bransjen. Ordningen inngår i Finanstilsynets tilsynsarbeid og bygger på forpliktende retningslinjer for blant annet kontrollomfang, planlegging og rapportering. 

Kontrollen omfatter både medlemsforetaket og de statsautoriserte regnskapsførerne som har oppdragsansvar. Formålet er å bidra til at virksomheten drives forsvarlig og i samsvar med regnskapsførerloven, god regnskapsføringsskikk og annet relevant regelverk. Samtidig skal kontrollen støtte opp under tilliten til regnskapsbransjen og kvaliteten i regnskap og rapportering. 

Sammenhengen mellom foretak og oppdrag 

Kvalitetskontrollen består av to deler. På foretaksnivå vurderes det hvordan virksomheten er organisert og styrt, og om ansvar, kapasitet, kompetanse, risikostyring og kvalitetsstyring legger til rette for forsvarlig drift. På oppdragsnivå undersøkes det om arbeidet er utført forsvarlig, i samsvar med avtalen med kunden og i tråd med regelverket. 

Det sentrale er sammenhengen mellom nivåene. Et foretak kan ha omfattende rutiner og gode beskrivelser, men kontrolløren vil også se om de faktisk brukes i de konkrete oppdragene. Det avgjørende er ikke bare om foretaket har rutiner, men om rutinene fungerer i praksis.  

Risikovurderingene skal styre arbeidet 

Kontrolløren ser etter om foretakets risikovurderinger beskriver den faktiske virksomheten, eller om de fremstår som generelle dokumenter som kunne tilhørt hvilket som helst regnskapsforetak. Identifisert risiko må få konsekvenser for rutinene, kontrolltiltakene og oppfølgingen. 

Dette gjelder også etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket. Foretaket må kunne vise hvordan virksomhetens og kundenes risiko er vurdert, hvordan risikoklassifiseringen er begrunnet, og hvilke kundetiltak og oppfølging som er gjennomført. Ved høyere risiko må det være mulig å følge sporet videre til forsterkede tiltak og tettere oppfølging. 

Typiske svakheter er for generelle risikovurderinger, standardiserte rutiner, mangelfulle begrunnelser og oppfølging som er utført, men ikke dokumentert. Da brytes den røde tråden mellom risiko, rutiner og praksis. 

Kvalitetsstyringen må være tilpasset virksomheten 

En standardmal kan være et godt utgangspunkt, men kvalitetsstyringssystemet må tilpasses virksomhetens tjenester, risiko og arbeidsform. Rutinene må være kjent, brukt og utformet slik at de støtter en forsvarlig oppdragsutførelse. 

Kontrollen omfatter også hvordan foretaket følger opp de oppdragsansvarlige. Det må finnes et systematisk og risikobasert kontrollopplegg som viser hva som er kontrollert, hvorfor disse områdene er valgt, hva kontrollen viste og hvordan eventuelle funn er fulgt opp. Målet er ikke like kontroller for alle, men relevante kontroller der risikoen og behovet er størst. 

Kvalitetsstyringssystemet skal dessuten evalueres. Svakheter og forbedringsbehov må fanges opp, og nødvendige tiltak må følges opp slik at systemet holdes levende og utvikles over tid. 

Oppdragsansvaret må være synlig 

Kontrollen ser etter reell involvering fra oppdragsansvarlig gjennom hele oppdraget. Det innebærer blant annet at: 

• planleggingen er tilpasset kunden og risikoen 
• eget og medarbeidernes arbeid følges opp 
• nødvendig kvalitetssikring gjennomføres og dokumenteres 

Involveringen trenger ikke være samlet i ett bestemt skjema. Kontrolløren følger sporene gjennom virksomhetsforståelsen, vurderingen av kundens rutiner, planleggingen, oppfølgingen, kvalitetssikringen og håndteringen av avvik. Summen av disse sporene skal vise hvordan oppdragsansvaret faktisk er ivaretatt. 

Når andre utfører deler av regnskapsføringen, må også arbeidsdelingen, kompetansen, kommunikasjonen og kontrolltiltakene være vurdert. Foretaket må kunne vise hvordan det sikrer kvaliteten i arbeidet, uavhengig av hvem som utfører det. 

Virksomhetsforståelsen må brukes 

Virksomhetsforståelsen skal gi et reelt bilde av den enkelte kunden. Det er ikke tilstrekkelig å beskrive kundens formål og aktivitet; relevante forhold ved virksomheten må identifiseres og vurderes. Tilsvarende må kundens interne rutiner kartlegges og vurderes ut fra hvilken betydning de har for regnskapsoppdraget. 

Hvis vurderingene avdekker risiko eller svakheter, skal dette kunne ses i planleggingen, kvalitetssikringen og oppfølgingen av oppdraget. Det finnes ikke ett bestemt tiltak som alltid er riktig, men det må være en tydelig sammenheng mellom vurderingene som er gjort, og det som faktisk gjøres. 

God kvalitet bygger tillit 

På tvers av kontrollområdene ser kvalitetskontrollen etter de samme grunnleggende sammenhengene: Arbeidet skal være tilpasset virksomheten og risikoen, vurderingene skal få betydning for praksis, gjennomføringen skal kunne dokumenteres, og svakheter og avvik skal følges opp og brukes til forbedring. 

Når disse leddene henger sammen, viser virksomheten at den arbeider systematisk og forsvarlig med kvalitet.  Det styrker kvaliteten i det enkelte foretak og tilliten til regnskapsbransjen som helhet.