De små aktørene som utfordrer etablerte økonomisystemer

Etablerte økonomisystemer er dyre og lite sammenlignbare, men det finnes mindre nykommere som utfordrer dem ved å tilby enklere systemer for mindre kompliserte oppdrag. Noen av disse er til og med gratis i (enkel) bruk.

Del
Skybaserte løsninger og andre fremskritt gjør det billigere å programmere selv komplekse systemer. Det utnytter nykommere, som nå vil kapre markedsandeler fra etablerte regnskapssystemer. Foto: (Unsplash/Tim van der Kuip)

Prisingen av etablerte økonomisystemer kan være høy og lite sammenlignbar.

Dette viste Regnskap Norges prisundersøkelse i 2021 veldig tydelig. Den viste også at flere av aktørene er flinke til å ta seg betalt – både pr. kunde, pr. bruker, pr. transaksjon og kanskje også pr. litt-av-hvert.

Lenge før Regnskap Norges prisundersøkelse satte fingeren på dette, hadde flere mindre, men fremadstormende miljøer, sett seg lei på utviklingen. Noen av dem har jobbet for å lage alternativer, og det er viktig både for bedrifter og særlig regnskapsbransjen generelt på flere måter: En sak er at noen av dem er regnskapssystemer laget av og for regnskapsførere, en annen er at samtlige legger opp til mye lavere kostnader enn etablerte løsninger.

Ut mot dyre transaksjoner

Tom Nielsen, CentigaEtt slikt system er Centiga. I den nevnte prisundersøkelsen kom de svært heldig ut på listen over de rimeligste økonomisystemene i 2021. De har åpnet for at regnskapsvirksomheter kan bruke systemet deres til en fast, lav pris og helt uten transaksjonskostnader.

– En analyse som Oslo Economics for en tid tilbake utarbeidet for regjeringen, viser at norske bedrifter sender rundt 386 millioner fakturaer i året. Siden bedriftene i snitt betaler rundt 3 kroner pr. faktura, tilsvarer dette nær 1,2 milliarder kroner. Videre betaler de over 400 millioner kroner for å motta fakturaer, så fakturaer koster samlet sett norske bedrifter rundt 1,6 milliarder kroner bare i transaksjonsgebyrer.

Det sier Tom Nielsen. Han er Markedssjef i Centiga – et system laget av og for regnskapsførere. På eiersiden finner man blant annet regnskapskjeden Intunor, men selskapet er helt frittstående i konkurransen mot de andre systemene på markedet.

– Når vi vet at transaksjoner med KID ofte ilegges et ekstra gebyr på 3 kroner pr. transaksjon – og at bankene også tar seg betalt for å overføre pengene på toppen av dette – blir bildet enda verre. Systemleverandørenes jobb er i det store og hele ikke mer avansert enn å sende eller motta en e-post, og det tar de seg betalt for på toppen av allerede høye månedlige avgifter!

Nielsen kan fortelle at systemet allerede, etter bare litt over et år i markedet, har passert 8.000 aktive kunder, og at løsningen i det siste har vokst med over 800 nye brukere i måneden.

– Vi ønsker oss flere fornøyde regnskapsførere som partnere, og jobber mye for å gjøre løsningen så attraktiv som mulig for dem. Svært få sluttkunder bryr seg noe større om hvilket system regnskapet føres på – det viktige for dem er at regnskapsbedriften hjelper dem med å holde kontroll på økonomien på rimelig vis.

– Ett viktig salgsargument for vår løsning er derfor at den gjør det mulig for regnskapsbedriftene å flytte kunder fra dyrere systemer over til vår langt billigere løsning, for deretter å inkludere systemkostnadene som en integrert del av prisen kundene betaler. Slik kan byråene generere mer inntekter på kundene, samtidig som kundene får lavere regnskapskostnader totalt, sier Nielsen.

Lagde sitt eget drømmesystem

Frode Kølner, CatacloudCentiga er imidlertid ikke alene om å ønske seg en slik posisjon. I Tønsberg er Frode Kølner nettopp kommet ut av startblokka med systemet Catacloud, som han og Håkon Holhjem sammen har utviklet. Kølner har 20 års erfaring som autorisert regnskapsfører, og driver fortsatt i bransjen. Han forteller at en rettesnor i utviklingen av systemet har vært å lage det systemet han helst skulle hatt gjennom disse årene:

– Vårt system er laget med profesjonelle regnskapsførere i mente. Der «andre løsninger» har tatt i bruk enkelt språk og 12-14 klikk i et forsøk på å gjøre oppgaver så tilgjengelige at folk uten regnskapserfaring skal kunne utføre dem, bruker vi fagbegrepene og effektive skjermbilder på en måte som passer for profesjonelle fagfolk, forteller Kølner.

Prisen er såpass lav at folk som mener seg kapable til å føre regnskapet for sitt eget selskap likevel skal kunne gjøre det, men den primære hensikten er at bransjefolk skal kunne kjenne seg igjen i verktøyet og identifisere seg med tankegodset som ligger til grunn og måten systemet fungerer på.

– Når sluttkunder oppdager systemet vårt gjennom websiden vår, anbefaler vi dem vanligvis å få hjelp fra en regnskapsbedrift. Vi vet jo at mange ufaglærte oppdager på den harde måten at regnskapsføring er vanskeligere enn de trodde, så et slagord fra oss er at systemet er «så rimelig at du slipper å gjøre regnskapet selv», sier han.

– Et annet hensyn har vært at vi ikke bare vil ta systemet ut av en server og opp i skyen, vi har ønsket å løfte også arbeidsprosessene opp i skyen på en måte som effektiviserer samarbeidet mellom regnskapsfører og kunde. På den måten kan regnskapsfører og kunde gi hverandre oppgaver uten å lesse hverandre ned med ineffektiv e-post, i et system som har lånt litt tankegods fra prosjektverktøyet Trello, forteller han videre.

Som tidligere nevnt er startpistolen bare så vidt fyrt av for Catacloud. Seks regnskapsbedrifter er mer eller mindre beta-testere for løsningen, men selskapet har nå også rundt 600 kunder, og etter å ha ansatt to selgere de siste to månedene er de for alvor på vei ut i markedet.

– Vi fikk høre at det skulle være så vanskelig å konkurrere med gigantene som hadde enorme summer å legge på bordet for brukerdesign og denslags, men foreløpig synes jeg vi treffer nisjen vår godt. Vårt system skal være et mer lettbent alternativ til enterprisesystemene, og tilby regnskapsbedrifter en attraktiv pakke sånn at de kan ta systemet i bruk på mindre kompliserte oppdrag uten å kvie seg for kostnadene. Inntrykket mitt er at det er et behov mange kunder har følt på, sier Kølner.

Catacloud har funksjonalitet for å håndtere avdelings- og prosjektregnskap, og løsningen har et API (programmeringsgrensesnitt) som gjør den i stand til å kommunisere med andre systemer for mer spesialiserte oppgaver som for eksempel lønn.

– Systemet er kostnadseffektivt og skalerer bra, og det bidrar til å gjøre jobben enklere for fagfolk. Og vi utvikler jo hele tiden ny funksjonalitet, så dette kommer bare til å bli bedre, slår Kølner fast.

Medisin mot skvisen

Ben Fischer, Luca LabsLuca Labs ble stiftet i 2016, og har en løsning som ifølge egne nettsider er skreddersydd for enkeltpersonforetak og små bedrifter – alt til en rimelig pris. Selskapet jobber allerede med regnskapsbedrifter som Nordea Regnskap, Value Group, Sum Regnskap og digiTALL. ECIT og ViewLedger er dessuten med på eiersiden, og der regner adm. direktør Ben Fischer med at de kan få følge av flere regnskapsbedrifter.

– Vår opplevelse er at regnskapsbedriftene føler seg skviset av de store systemleverandørene og utfordret av bankene. Det spiser litt av marginbildet som regnskapsbedriftene tradisjonelt har hatt, og da kan det være fint for dem både å ha et system som gjør at de kan sitte igjen med mer, og å komme inn på eiersiden hos oss og nyte godt av oppsiden, sier han.

Fischer forteller at sluttkunder kan bruke systemet selv, særlig hvis de har litt regnskapskompetanse, men Luca Labs ser helst at alle bruker ekstern regnskapsfører.

– Vi forstår naturligvis at små bedrifter som må kjempe om hver eneste krone kan oppfatte det som dyrt med en regnskapsfører. Derfor legger vi opp systemet slik at de selv skal kunne utføre enkle oppgaver som for eksempel fakturering. Samtidig vi vil jo at de skal ha en regnskapsfører, slik at de kan ha tilgang på kompetanse og forsikre seg om at ting gjøres riktig.

I motsetning til mange systemer som begynte med et tilsvarende sett av funksjonalitet som Luca Labs, ser ikke Fischer for seg å «vokse oppover» i næringskjeden for å gjøre løsningen attraktiv for større virksomheter.

– Vårt segment er de minste bedriftene med mellom 0 og 10 ansatte, det er deres behov vi skal oppfylle. Hadde vi siktet mot større bedrifter med funksjonalitet som er relevant for dem, ville brukergrensesnittet blitt vanskeligere å navigere i. Vi tilbyr fakturering, regnskap og lønn, og har gode integrasjoner til Altinn for mva-rapportering og A-melding. Kundene kan også bruke oss til årsregnskap og skattemelding for AS og ENK, så hos oss finner små bedrifter den funksjonaliteten de faktisk trenger, sier Fischer.

– Mye rom for innovasjon ennå!

Joachim Øvang, SystimaEn annen nykommer er Systima. De startet som et fakturaprogram ved årsskiftet 2019/2020, og det passerte nylig 3 000 brukere. I løpet av første halvår 2022 skal de lansere regnskapsprogrammet som har vært under utvikling siden oppstarten. Et lønnsystem er også underveis, med ambisjoner om lansering samtidig. Det forteller Joachim Øvang, som har bygget opp Systima sammen med Robin Røed.

– Robin og jeg har drevet andre bedrifter i flere år, og der har vi med svært gode resultater utviklet egne systemer for å forenkle driften betraktelig. Det er kommet mye teknologi som gjør det lettere å fullautomatiserte ting, samtidig som skybaserte systemer kan gjøres enkle og intuitive for brukerne. Regnskapssystemet er bygget over denne lesten, sier han.

Også for Systima er det små og mellomstore bedrifter med regnskapsfører som er målgruppen, og de går direkte på begge kategorier.

– Vi mener bedrifter er best tjent med å ha tilgang til denne kompetansen, så utfordringen er å gjøre systemet avansert nok til at regnskapsfører trives med det, samtidig som kundene kan beherske de elementene og oppgavene de kan håndtere selv. I arbeidet med å tilpasse dette har vi fått hjelp av flere regnskapsbedrifter på utforming og testing av systemet. Det har vært veldig viktig med slike samarbeidspartnere, og vi legger stor vekt på å treffe behovene og ønskene til denne gruppen, sier Øvang

Han forteller at utviklingen med faktura- og regnskapssystemet har pågått i to år, og for en liten aktør har det vært krevende både kapital- og utviklingsmessig. Selskapet er nå i sving med en emisjon som skal tilføre frisk kapital til lanseringen og ambisjonene fremover. Emisjonen er allerede overtegnet, og interessen er stor, forteller han:

– Det har vært en lang og kompleks prosess å bygge dette systemet, og det har krevd målrettet arbeid gjennom lange dager over flere år for å nå målet. Oppsiden er at vi har et sterkt produkt hvor vi har laget all koden selv fra bunnen av. Det gir oss en fleksibilitet og muligheter som blir svært spennende når vi lanserer.

– Ambisjonen er at vi skal fortsette å være innovative og tørre å pushe grensene, det er absolutt mer som kan gjøres enklere og bedre, så det er mye rom for innovasjon på dette feltet ennå. Vi har i hvert fall ingen planer om å sette oss ned og tenke «nå er vi fornøyd», gliser Øvang.