En praktiker med utestemme

Med en tenåring som var russ og giret på å «rulle» natten lang, har han møtt sin datter på vei hjem ved morgengry denne våren. Harald Fredrik Strandenæs er velsignet med høy arbeidsglede og skapertrang. Ikke rart han på si har bygget tre bad, en hybel og byttet panel på to yttervegger.

– Jeg har visst bare gamle ting, men jeg er en praktiker som klør i fingrene, forteller Harald Strandenæs (65) som ofte omtales uten mellomnavnet sitt, vel og merke etter eget ønske.

Nå skal han være med på å forme Regnskap Norge, i rollen som nyvalgt styreleder. Han tenker ikke å rive ned noen vegger, men antyder å pusse på fasaden når han iverer etter å fortelle om sine tre tydelige hovedmål for Regnskap Norge:

• Stramme opp regulerende myndigheter
• Tilpasse oss kundenes behov, både de små og mellomstore
• Sørge for verdiøkning for kundene som genererer høyere overskudd

Biler, hus og seilbåt

Men først noen fakta om Harald. Partner i Aider Legal, etter å drevet eget advokatkontor frem til årsskiftet. Gift med Berit Strandenæs (55), som ble med fra advokatkontoret og er nå økonomidirektør i Aider Legal. Sammen har de datteren Pernille (19) – ja, nettopp - hun som har rullet store deler av våren. Med mine, dine og våre barn teller barneflokken fire.

Det er også andre interessante tall på privaten til styrelederen: Han har tre eldre, verdiløse biler, en nyere og en helt ny bil, to hus (på Larkollen og på Røa i Oslo, der han bor) og en hytte (på Sjusjøen, den gamle firmahytta til Norgesgruppen, kjøpt til en «gunstig pris»). Og en seilbåt fra 1984 som han har hatt i 30 år.

Vi lar jordisk gods ligge, og iverer etter å ha høre hva Harald vil stå for i sin nye rolle. Iveren etter å fortelle er enda større enn vår trang til å vite. Med først mer om hans vei inn i bransjen, som har gitt ham erfaringer han nå vil bruke til å løfte bransjens stemme – både overfor myndighetene og på vegne av kundene.

Juss og markedsføring

Harald har jobbet med skatt, jus, regnskap og regnskapsførere i store deler av yrkeslivet. Det var ikke gitt at veien fra jusstudier, lærergjerning og markedsføringsstudier skulle ende i et sterkt engasjement for regnskapsførerbransjen.

Men for den nye styrelederen i Regnskap Norge har nettopp kombinasjonen av jus, økonomi og praktisk næringslivserfaring blitt et utgangspunkt for å forstå hvilken rolle regnskapsføreren spiller i norsk næringsliv.

– Jeg har egentlig aldri helt klart å bestemme meg for hva jeg synes er mest spennende, økonomi eller jus. Men jeg har vel kommet til at det er jussen som ligger nærmest, sier han.

Oppdaget regnskapsførerens betydning

Etter studiene jobbet han først i advokatfirma i Oslo, med vanlige familierettslige saker og praktisk advokatvirksomhet. Deretter fulgte seks år i Skattedirektoratet, hvor han de siste tre årene hadde ansvar for juridiske tilpasninger knyttet til innføringen av IT-systemer.

Arbeidet omfattet blant annet tredjemannsoppgaver, oppgaver fra næringslivet, konsesjoner fra Datatilsynet og forenkling av regelverk. Det ble mer spennende enn han hadde sett for seg.

– Det var veldig lærerikt. Jeg ble faktisk overrasket over hvor spennende det var, sier han.

Det var også i Skattedirektoratet han for alvor fikk øynene opp for regnskapsførernes betydning. Han trekker frem sin daværende sjef, Bjarne Hope, som en viktig person i den erkjennelsen.

– Han viste meg hvor enormt viktige regnskapsførerne var, og ikke minst hvor viktige de ville bli.

Tretti år tett på bransjen

Da han etablerte eget advokatfirma i 1996, tok han raskt kontakt med den daværende regnskapsførerforeningen. Siden har forholdet til bransjen vært nært. Han har arbeidet med oppdragsavtaler, skadesaker, god regnskapsføringsskikk og et stort antall skatte-, regnskaps- og transaksjonsrelaterte oppdrag.

Gjennom tre tiår som advokat har han drevet et firma med om lag 7 til 15 ansatte, og hatt hovedvekt på skatt, regnskap, revisjon og forretningsmessige problemstillinger. Han anslår at han har håndtert flere hundre, kanskje over tusen, skadesaker – mange av dem med regnskapsførere involvert.

– Jeg føler helt genuint at jeg har et veldig godt forhold til regnskapsførerne, både kulturelt og faglig.

– Regnskapsføreren leter etter det «riktige»

Engasjementet handler ikke bare om fag. Det handler også om mennesketypen og arbeidsformen som han mener kjennetegner gode regnskapsførere.

– Jeg mener helt oppriktig at en god regnskapsfører er bedre enn en god revisor. Det er enormt med kunnskap hos regnskapsførerne og enormt med ansvarsfølelse, sier han.

Han peker på en grunnleggende forskjell i tilnærming: Mens revisjonen leter etter feil, leter regnskapsføreren etter om dette er riktig. I den forskjellen ligger det, mener han, en viktig del av bransjens verdi.

– Mange regnskapsførere undervurderer sin egen kompetanse. For meg som advokat er det sjelden å møte yrkesbrødre som underdriver sin egen kompetanse, sier han.

KLAR TALE: – Jeg mener helt oppriktig at en god regnskapsfører er bedre enn en god revisor, sier Harald. Foto: Aider

Vil lede et sterkt styre

Som styreleder ser han sin rolle først og fremst som å lede arbeidet i styret. Etter det første styremøtet sitter han igjen med et tydelig inntrykk av både kompetanse og engasjement.

– Der er det mange dyktige mennesker. Det kan bli både lett og vanskelig på samme tid. Det er mange flinke mennesker som vet hva de vil.

Blant de viktigste sakene fremover peker han særlig på behovet for at Regnskap Norge er en tydelig stemme for medlemmene i møte med økende byråkratisering.

Advarer mot farlig byråkratisering

Han mener regnskapsførere i økende grad pålegges krav som i praksis må betales av kundene. Spørsmålet er om betalingsviljen er stor nok – og om samfunnet får nok igjen for byrdene som legges på bransjen.

– Det legges stadig større krav på regnskapsføreren. Det gjelder kriminalitetsbekjempelse, kvalitetssystemer og hvor grundig hvitvaskingsarbeidet skal gjennomføres der risikoen antageligvis er moderat.

Han understreker at mye av regelverket bygger på internasjonale forpliktelser. Likevel mener han det er viktig å diskutere hva kravene fylles med i praksis, og hvor grensen går for når man faktisk er compliant.

– Man må stille spørsmålet: Står byråkratiet i forhold til det vi oppnår i samfunnet?

Kundens behov må tilbake i sentrum

Samtidig frykter han at den sterke vekten på regulatoriske forhold kan skygge for en annen avgjørende oppgave; å sette kundens behov i sentrum.

Han mener regnskapsføreren står i en unik posisjon. Nærheten til kunden, tilliten og den løpende innsikten i virksomheten gjør at regnskapsføreren kan være både fortrolig, sparringspartner og rådgiver.

– Ordet rådgivning har vært sagt i regnskaps- og revisjonsbransjen siden antagelig Aristoteles. Men jeg tror det aldri har vært sannere og riktigere enn nå.

Han peker på verdiøkende tjenester som et stort mulighetsrom: hjelp til finansiering, gode digitale løsninger og praktisk bistand med utfordringer kunden står i. Behovet i næringslivet er stort, mener han, og regnskapsførerne bør ta sin naturlige plass.

– Hjelper du kundene dine til å skape verdi, vil det helt åpenbart også dryppe noe på deg.

Et talerør for små og mellomstore virksomheter

Den nye styrelederen ønsker også at Regnskap Norge skal være et tydeligere talerør for medlemmenes kunder – særlig de små og mellomstore virksomhetene. Han mener rammebetingelsene for næringsvirksomhet ofte mangler en tydelig stemme for de mindre bedriftene.

– De små norske bedriftene er ryggraden i det private næringslivet. Det er flott med de store flaggskipene, men verdiskapningen skjer i stor grad i de små.

Han understreker samtidig at Regnskap Norge ikke skal være en partipolitisk organisasjon. Likevel mener han det å legge til rette for privat virksomhet handler om mer enn næringspolitikk.

– Jeg kan ikke tenke meg noe land som greier å opprettholde et demokrati med rettsikkerhet uten en solid privat næringsvirksomhet i ryggen.

Nye risikoer krever ny oppmerksomhet

Fremover ser han flere store saker for bransjen. Digitaliseringen har gitt regnskapsførerne et betydelig fortrinn, men gjør også virksomhetene mer sårbare. Hybrid krigføring og økte krav til IT-sikkerhet vil prege bransjen mer enn før.

Han tror også Finanstilsynet vil kunne legge større vekt på krav til outsourcing av IT-systemer i sine kontroller. I tillegg peker han på krypto som et område der det ligger betydelige omgåelsesmuligheter, blant annet knyttet til handelsrestriksjoner og regnskapsmessig håndtering.

– Hvordan håndterer du transaksjoner med krypto i regnskapet? Det er nok et område som må fokuseres

For ham handler dette likevel ikke bare om risiko og kontroll. Det handler også om å bruke bransjens digitale modenhet til å skape merverdi for kundene.

– Det digitale fortrinnet kan utnyttes også i de verdiøkende tjenestene, ved å være en bidragsyter til å føre kunden videre.

Vi kunne ha sitte et helt døgn med styrelederen. Putt på en femøring og du får en 100-lapp tilbake. Men nå som sommerferien står for døren, trenger selv en arbeidsmaur å hvile.

– Hvor jeg reiser? Gjerne Italia eller Spania. Trives best i varme omgivelser der vindruer vokser. Late dager som kan nytes. Jeg har en kropp som er bygd for komfort, ikke fart og spenning!