Er pensjonsordningen god nok? Dette bør du sjekke
Mange bedrifter har hatt den samme pensjonsordningen i årevis. De oppfyller lovkravet og antar at det er godt nok. Det er ikke alltid tilfelle.
Små forskjeller i sparing og kostnader kan gi store utslag over tid. Likevel er det få som ser på hva ordningen faktisk betyr for de ansatte. Her kan du som regnskapsfører gjøre en forskjell ved å ta temaet opp i kundemøtet.
Minimum er lovlig, men er det godt nok?
Alle bedrifter må ha obligatorisk tjenestepensjon. Minstekravet er 2 prosent av lønn opp til 12 G.
For en ansatt med 600 000 kroner i lønn tilsvarer det rundt 12 000 kroner i årlig sparing. Økes innskuddet til 5 prosent, blir sparingen 30 000 kroner. Over et helt yrkesliv utgjør det en stor forskjell.
– Mange arbeidsgivere opplever at de har en god ordning fordi de oppfyller loven. Men minimum sier lite om hva den ansatte faktisk får å leve av som pensjonist, sier Cecilie Tvetenstrand, pensjonsekspert i Storebrand.
For lønn over 7,1 G kan bedriften spare mer enn minimum. Innskuddet kan være opptil 18,1 prosent. Dette er en mulighet mange ikke bruker.
Hva utgjør ett prosentpoeng ekstra?
Ta en ansatt med 600 000 kroner i lønn og 30 år igjen til pensjon.
Ved 2 prosent sparing settes det av 12 000 kroner i året. Ved 3 prosent øker beløpet til 18 000 kroner. Forskjellen i innbetalinger er rundt 180 000 kroner over 30 år, før avkastning.
– Små justeringer kan gi tydelige utslag over tid, sier Tvetenstrand.
Kostnader får lite oppmerksomhet
Sparenivået er synlig på lønnsslippen. Kostnadene er det færre som følger med på.
En forskjell på 0,3 prosentpoeng i årlig forvaltningskostnad kan redusere pensjonsbeholdningen med 8–10 prosent over 30 år. På én million kroner tilsvarer det 80 000–100 000 kroner.
– Kostnadene er den stille tyven. De merkes lite fra år til år, men har stor betydning over tid.
Spørsmålet er enkelt: Hva betaler bedriften og hva får de ansatte igjen for det?
Tidligere opptjening samles – men kan også flyttes
De fleste ansatte med innskuddspensjon har egen pensjonskonto. Her samles pensjon fra tidligere og nåværende arbeidsgivere automatisk.
Den ansatte kan likevel velge å flytte pensjonen til en annen leverandør. Det kan gi tilgang til flere fond og større valgfrihet. Samtidig kan kostnadene bli høyere. I arbeidsgivers ordning er det ofte forhandlet frem lavere priser enn det den enkelte får på egen hånd.
– Mange er opptatt av hvilke fond de kan velge. Men kostnadene har ofte minst like stor betydning for sluttresultatet, påpeker pensjonsekspert Cecilie Tvetenstrand.
Som regnskapsfører kan du oppfordre arbeidsgivere til å ta opp dette temaet med de ansatte.
Når skal dette tas opp?
Det er særlig relevant å se nærmere på pensjonsordningen hvis:
- bedriften ligger på minstekravet og har aldri vurdert å øke nivået
- kostnadene er ikke sjekket på flere år
- pensjon ikke brukes aktivt i rekruttering eller medarbeidersamtaler
- de ansatte ikke vet hva som faktisk spares
Spørsmål du kan stille kunden
Som regnskapsfører har du en naturlig inngang til disse samtalene.
Disse spørsmål som kan åpne for en gjennomgang:
- Vet du hva dere sparer til pensjon per ansatt i året?
- Når sjekket dere sist kostnadene?
- Bruker dere pensjonsordningen aktivt i rekruttering?
- Kjenner de ansatte til hva de faktisk får?
TA EN SJEKK: – Mange er opptatt av hvilke fond de kan velge. Men kostnadene har ofte minst like stor betydning for sluttresultatet, påpeker pensjonsekspert Cecilie Tvetenstrand.
Fakta:
- Minstekravet er 2 prosent av lønn opp til 12 G
- Én prosent ekstra i sparing over 30 år kan utgjøre rundt 200 000–300 000 kroner, avhengig av lønnsutviklingen
- En kostnadsforskjell på 0,3 prosent kan over tid koste den ansatte 80 000–100 000 kroner
- Tidligere opptjening påvirkes også av kostnadsnivået
En enklere vei videre:
Som medlemsbedrift i Regnskap Norge har din bedrift medlemsfordeler på tjenestepensjon i Storebrand. Dette gjelder også kundene dine.
Sjekk medlemsfordeler Medlemsbedrifter i Regnskap Norge har en fordelaktig avtale om tjenestepensjon. - Storebrand