«Fiktiv fakturering er ikke så godt skjult»

En regnskapsfører og en revisor har skrevet masteroppgaven «Regnskapsførers rolle i å avsløre fiktiv fakturering». Funnene overrasker de to masterstudentene i regnskap og revisjon.

Det er advokat Toralf Wågheim, en av Norges fremste jurister på profesjonsansvar, som fører saken på vegne av Gjensidige forsikring og regnskapsforetaket.

Saken gjelder et tilfelle av direktør-svindel, hvor et sentralt tema er hvor ansvar ligger i forhold til kunde og regnskapsforetak. I et webinar Regnskap Norge har med Gjensidige 25. september, vil Wågheim komme nærmere inn på problemstillingene denne saken reiser. 

Gir en trygghet 

– Du kan forsikre deg mot et eventuelt rettslige erstatningsansvar for formueskade som din kunde har fått, og som kunden krever at du skal erstatte. Det er ingen selvfølge at forsikringen kommer deg til unnsetning, hvis du selv kan lastes for tapene kundene er påført, men forsikringen gir likevel en trygghet om du blir holdt rettslig ansvarlig, sier jurist Cathrine Edvardsdal i Gjensidige forsikring før hun legger til:   

– Vi er aldri ute etter en syndebukk, vi fokuserer heller på hva regnskapsforetakene rent faktisk har gjort og ikke gjort, og deretter hva som kan gjøres for å forebygge eventuelle svakheter, slik at regnskapsforetaket ikke rammes en gang til, sier Edvardsdal som for øvrig deltar i webinaret sammen med Wågheim.  

Mange saker   

Medlemmer av Regnskap Norge er forpliktet til å ha en profesjonsansvarsforsikring. Regnskap Norge har en kollektiv avtale hos Gjensidige for dem som vil benytte seg av den. Ansvarsforsikringen dekker det rettslige erstatningsansvar regnskapsføreren kan påføre kunden sin, med visse unntak i vilkårene i forsikringsavtalen.    

Siden 2021 og frem til i dag er flere hundre saker meldt til Gjensidige fra medlemmer av Regnskap Norge som har den kollektive forsikringen. Regnskapsførere får ofte erstatningskrav mot seg som ikke er berettiget. I de tilfellene får de bistand av Gjensidige til å avslå erstatningskravet.   

Tydelige avtaler et must   

I sakene der regnskapsførerne kan lastes, er det noen bakenforliggende årsaker som utpeker seg.   

– Vi ser at det ofte foreligger uklare oppdragsavtaler. Hvem har ansvar for å sende inn ulike skjemaer til offentlige myndigheter – er det avtale om at regnskapsføreren skal ta seg av alt eller kun deler av det? Og hva når kunden vil søke støtte til energisertifisering og trodde at regnskapsføreren skulle sende inn skjema, mens regnskapsføreren oppfattet at det var kundens ansvar? Tydelige og skriftlige oppdragsavtaler rydder tvilen til side. Og ikke minst: Rediger og oppdater jevnlig den enkelte avtale, slik at begge parter til enhver tid er klar over hva som skal utføres og hvem som har ansvar, sier Edvardsdal.   

Feilene som går igjen   

Men det er ikke bare en uklar oppdragsavtale som kan være utfordrende. Mangelfull rådgivning og mangelfullt utørt oppdrag fra regnskapsfører, kan påføre kunden et økonomisk tap.   

Dette er noe av det som går igjen: Uriktig utbetaling på grunn av eksempelvis valutafeil, sent eller mangelfullt innlevert regnskap, feil eller mangler i skattemelding og uriktig rådgivning knyttet til mva. Svindeltilfeller forekommer også, og disse sakene kan omfattes av forsikringen om det foreligger et rettslig erstatningsansvar.    

– Vi ser at det er mange saker som skyldes at regnskapsfører ikke har tilstrekkelig kunnskap om for eksempel mva. og skatteregler. Dette er en viktig del av regnskapsførers arbeidsoppgaver, og felt hvor det stadig kommer endringer som vi må legge til grunn at en profesjonell aktør som regnskapsfører er oppdatert på.  Jeg vil gi honnør til Regnskap Norge som tilbyr kurs med oppdatert innhold på flere fagområder, blant annet mva. Jeg tror flere regnskapsførere vil ha nytte av å følge med på alle endringer som skjer innenfor feltet til en regnskapsfører, sier Edvardsdal.   

Kunden ble svindlet  

En sak som regnskapsbransjen var spent på utfallet av tidligere i år, var en dom som ble anket fra Nord-Troms og Senja tingrett til Hålogaland lagmannsrett. Her kom lagmannsretten 13. februar 2025 fram til samme resultat som tingretten, som innebar at regnskapsforetaket ble frifunnet etter å ha blitt stevnet av kunden. Dommen er rettskraftig.  

Bakgrunnen for saken var at regnskapsførers kunde ble svindlet. Kunden til regnskapsfører hadde hatt datainnbrudd, og svindlere overtok kontrollen av kundens e-post adresse, men i tillegg også kundens regnskapssystem. Regnskapsfører betalte falske fakturaer som ble mottatt på e-post fra svindlere som utga seg for å være kunden. Regnskapsfører la noen av fakturaene direkte til betaling uten attestering.    

Dette var et avvik fra den skriftlige oppdragsavtalen. Partene var uenig om dette avviket likevel var avtalt mellom partene. Regnskapsfører anførte at de hadde gjort det på denne måten mange ganger, og at kunden hadde akseptert denne måten å gjøre det på. Kunden bestred at det var avtalt noen endring fra oppdragsavtalen.    

Utvist uaktsomhet   

Retten kom til at endring av rutiner hvor attestering ikke ble ivaretatt var kritikkverdig og bidro til å svekke sikkerheten for kunden. Retten fant at det var et brudd på regnskapsførers profesjonsansvar når den type endring ikke kommer tydelig til uttrykk i en endringsavtale med kunden. Retten sa videre at det ikke var nok å anta at endringen var omforent. Retten kom etter dette til at regnskapsfører hadde utvist uaktsomhet.   

Selv om retten kom til at regnskapsfører hadde opptrådt uaktsomt, kom den til at det likevel ikke var grunnlag for å pålegge regnskapsfører erstatningsansvar, fordi kunden ville ha lidt et økonomisk tap selv om regnskapsfører hadde lagt fakturaene inn i regnskapssystemet for attestering. Svindlerne hadde nemlig også kontroll over regnskapssystemet, og ville ha attestert fakturaene dersom regnskapsføreren hadde lagt de inn for attestering. Kunden fikk dermed ikke erstatning.    

Fokus på omsorgsplikten    

I ankerunden for lagmannsretten, prosedert av advokat Toralf Wågheim på vegne av Gjensidige, ble særlig spørsmål om rekkevidden av regnskapsførers omsorgsplikt drøftet, nærmere bestemt om regnskapsfører burde ha skjønt at fakturaene var falske og tatt muntlig kontakt med kunden før betaling fant sted. Hvis regnskapsfører hadde ringt kunden, ville fakturaene ikke blitt betalt og kunden hadde ikke fått et økonomisk tap.     

– Spørsmålet er altså, påhviler det en plikt for regnskapsfører å kvalitetssikre hver og en faktura, og ringe kunden for å sjekke at fakturaene faktisk skal betales? Lagmannsretten legger i denne saken en nokså høy terskel for at det inntrer en plikt for regnskapsfører til å drøfte grunnlaget for betalingen med oppdragsgiver. Ifølge lagmannsretten er de konkrete omstendighetene og den kunnskap regnskapsføreren hadde på skadetidspunktet. Vurdering skal ikke skje på bakgrunn av etterpåklokskap, sier jurist Cathrine Edvardsdal i Gjensidige forsikring.