Fakta om regnskapsbransjen
Regnskapsbransjen er i stadig utvikling, preget av digitalisering og konsolidering. Her finner du oversikt over sentrale nøkkeltall, trender og utviklingstrekk. Siden inneholder informasjon om omsetning, største aktører, markedsstruktur, konsolidering, sysselsetting, priser, oppdragsmengde og lønnsomhet. Bruk gjerne tabellen nedenfor til å navigere rundt på siden.
Kilder er konsesjonsregisterert til Finanstilsynet, årsregnskapsdata hentet fra Bisnode, tabeller fra SSB og egne undersøkelser.
---------------------------------------------------------------------------------------------
Skrevet av: Svein Austheim, Regnskap Norge
---------------------------------------------------------------------------------------------
Regnskapsbransjen
Regnskapsbransjen består av autoriserte regnskapsforetak og statsautoriserte regnskapsførere som driver virksomhet gjennom enkeltpersonforetak. Bransjeomsetning er akkumulert inntekt fra salg av regnskapstjenester.
Utvikling i bransjeomsetning
Omsetningen i regnskapsbransjen var 24,6 milliarder kroner i 2024, en økning på 6 prosent fra året før, målt i markedspriser.
Diagrammet nedenfor viser utviklingen i årlig bransjeomsetning, målt både i markedspriser (nominell vekst) og i faste 2024-priser (volumvekst). Med faste priser menes at omsetningen fra tidligere år er justert for inflasjon, slik at den reflekterer prisnivået i 2024. Dette gir et mer presist bilde av den reelle veksten over tid.
Tall oppgitt i tusen NOK.
Volumvekst og produktivtetsutvikling
Diagrammet nedenfor viser årlige endringer i volumvekst, med dekomponering i sysselsettingsvekst og produktivitetsvekst.
Sysselsettingsvekst refererer til endringen i antall ansatte i bransjen. En økning i sysselsettingen kan indikere at flere ansatte er nødvendig for å møte økt etterspørsel etter tjenester.
Produktivitetsvekst måles som endring i omsetning per ansatt (justert for prisendringer). Det viser hvor effektivt hver ansatt bidrar til omsetningen. Enkelt forklart betyr produktivitetsvekst at man får mer ut av innsatsen – altså at hver ansatt klarer å produsere mer enn før, uten nødvendigvis å jobbe mer. Dette kan skyldes bedre teknologi, mer effektive arbeidsmetoder eller økt kompetanse.
Det kan være flere årsaker til at bransjeomsetningen øker fra år til annen. Regnskapsbransjen blir påvirket av både ytre og indre faktorer, alt fra samfunnsøkonomiske forhold til teknologiutvikling og etterspørsel etter regnskapstjenester.
Vi ser likevel at produktivitetsveksten, altså omsetningen per ansatt (målt i faste priser), er en sterkere vekstimpuls enn økning i antall ansatte. Dette tyder på at forbedringer i effektivitet og teknologi spiller en viktigere rolle i omsetningsveksten enn bare å øke arbeidsstyrken.
|
Kilde for utvikling i antall ansatte: https://www.ssb.no/statbank/table/13470 |
Omsetning per tjenesteområde
Resultatene stammer fra en kartlegging som gjennomføres årlig blant Regnskap Norges medlemsbedrifter (siden 2022). En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2018, og er omtalt i Bransjerapporten 2018 (PDF).
Merk at i 2022 og 2023 ble data innhentet ved at medlemmene ble bedt om å fordele omsetning per tjenesteområde i prosent. Fra og med 2024 har de i stedet fordelt den i kroner.
Denne endringen kan ha påvirket hvordan medlemmene vurderer fordelingen, og svarene før 2024 er ikke direkte sammenlignbare. Dette fordi når omsetningen fordeles i prosent, trenger den ikke nødvendigvis å gjenspeile hvordan tjenestene faktisk er fakturert – for eksempel kan det være vanskelig å trekke et entydig skille mellom hva som er rådgivning og hva som er regnskap. Ved fordeling i kroner er det rimelig å anta at beløpene i større grad allokeres til det faktiske fakturerte tjenesteområdet, som «rådgivning» – hvilket gjelder for kartleggingen i 2024 og 2025.
Vi har undersøkt om variasjon i omsetning fra ulike tjenesteområder henger sammen med lønnsomhet. For at et tjenesteområde skal fremstå som lønnsomt, bør det ha:
- Negativ korrelasjon med personalkostnadsandel (lavere lønnskostnader gir bedre marginer)
- Positiv korrelasjon med resultatgrad (høyere lønnsomhet)
Dette skyldes både årsakssammenheng og samvariasjon mellom lønnskostnader og driftsresultat: Jo høyere personalkostnadsandel, desto lavere resultatgrad – og omvendt.
Det vi finner er at rådgivningstjenester har negativ korrelasjon med personalkostnadsandel og positiv korrelasjon med resultatgrad. Dette kan tyde på at rådgivning gir bedre marginer og høyere pris per time.
Årsoppgjør / skattemelding har negativ korrelasjon med resultatgrad, noe som kan indikere at disse tjenestene er mer ressurskrevende eller lavere priset. Vi ser imidlertid at regnskapsbedrifter som benytter fastpris på årsoppgjør oppfyller betingelsen om lavere personalkostnadsandel og høyere resultatgrad. Det er med andre ord indikasjoner på at fastpris synes å være den mest fordelaktige prismodellen for dette tjenesteområdet.
Øvrige tjenesteområder viser liten korrelasjon med personalkostnadsandel og resultatgrad, noe som kan tyde på at de er stabile, men ikke nødvendigvis svært lønnsomme.
10 største aktører
Oversikten er utarbeidet i samarbeid med de største aktørene, som har kvalitetssikret både tallgrunnlaget og hvilke selskaper som skal innlemmes i deres virksomhet. Analysen avgrenser seg til omsetning fra regnskap i Norge.
Blant de 10 største aktørene ser vi at flere tilbyr mer enn bare regnskapstjenester – som IT-tjenester, juridiske tjenester og HR-tjenester. Noen har også et internasjonalt nedslagsfelt. Vi avgrenser analysen til den norske delen av virksomheten, og inkluderer kun omsetning fra forretningsområdet regnskap.
De 10 største aktørene har en markedsandel på 38,4 % per oktober 2025 - målt i omsetningstall for 2024.
Markedsstruktur
Alle som påtar seg å føre regnskap for andre i næring har i utgangspunktet autorisasjonsplikt etter regnskapsførerloven. Retten til å selge regnskapstjenester oppnås kun ved å etablere selskap og kontorsted i Norge, og virksomheten må være et autorisert regnskapsforetak (evt. autorisert innehaver hvis EPF). Markedet for salg av regnskapstjenester er derfor nasjonalt.
Regnskapsbedrifter betjener i hovedsak lokalt næringsliv, men større aktører har ofte et bredere geografisk nedslagsfelt. Prisnivå og grad av konkurranse varierer mellom lokale markeder og ulike kundesegmenter.
Fordeling av bransjeomsetning
Det finnes svært mange små, og noen få store tilbydere av regnskapstjenester. Diagrammet nedenfor viser aggregert omsetning (i tusen kroner) fordelt på prosentiler.
Regnskapsforetakene er delt inn i 100 like store grupper, basert på omsetning. Hver prosentil inneholder en prosent av foretakene, rangert fra lavest til høyest omsetning. Prosentil 1 inneholder de med lavest omsetning, mens prosentil 100 inneholder de en prosent av regnskapsbedriftene som har aller høyest omsetning.
Merk at du kan velge ulike mål på sentraltendes i diagrammet, og at vi viser verdien for prosentil 99 og 100 (konstanlinjer for y-aksen)
Markedskonsentrasjon
Vi benytter Gini-koeffisient og Herfindal indeks som mål på hvor konsolidert omsetningen i regnskapsbransjen egentlig er. Begge disse målene er skalert til en verdi mellom 0 og 100.
Gini koeffisienten måler imidlertid ulikhet, hvor 0 indikerer ingen ulikhet og 100 indikerer høy ulikhet. Både ordinær Herfindal indeksen, og den normaliserte versjonen, måler graden av markedskonsentrasjon. I en normalisert indeks indikerer 0 perfekt konkurranse, og at alle firma har lik markedsandel, mens 100 indikerer monopol.
P90 er omsetningen til det foretaket som har høyere omsetning enn 90 prosent av alle. P10 viser omsetningen til det foretaket som har lavere omsetning enn 90 prosent av alle.
Datagrunnlaget er konsolidert på kjede- og konsernnivå. Dette gir et mer presist bilde av den reelle markedsstrukturen.
Sysselsetting og rekruttering
Til tross for at arbeidsprosesser og oppgaver blir stadig mer automatisert blir det ikke færre ansatte i verken yrket eller bransjen. Det kan se ut til at eventuelle tapte arbeidstimer, på grunn av teknologiutvikling og effektivisering, kompenseres ved at man tar inn flere kunder og/eller finner nye ben å stå på.
Antall statsautoriserte, ansatte i regnskapsbransjen og med yrkeskode "regnskapsfører".
Antall statsautoriserte regnskapsførere har vokst betydelig siden autorisasjonsordningen ble innført i 1993. Statistikken påvirkes av at revisjonsplikten for små selskaper bortfalt i 2012, og at et betydelig antall revisorer da tok ut autorisasjon som regnskapsfører. Majoriteten av disse valgte imidlertid å si den fra seg i løpet av 2016.
Totalt er det i overkant av 2,8 millioner sysselsatte i Norge. Av disse jobber omtrent 29 000 innen bransjen "Regnskap, revisjon og skatterådgivning". Dette gjør regnskaps- og revisjonsbransjen til den 27. største næringen i Norge i 2024, av totalt 273 (NACE på 3-siffernivå).
Yrkeskoder settes av arbeidsgiver og rapporteres via a-meldingen. Yrkeskoden "regnskapsfører" tilhører hovedgruppe 3-høyskoleyrker. Merk at den benyttes på alle som jobber med regnskap og regnskapsrelaterte arbeidsoppgaver. Yrkeskoden er uavhengig av autorisasjon, bransje, lønn, utdanningsnivå mv.
|
Kilder: Utvikling i antall statsautoriserte: https://www.finanstilsynet.no/publikasjoner-og-analyser/arsrapport/ |
Priser på regnskapstjenester
Regnskap Norge har ikke anledning til å kartlegge priser på regnskapstjenester blant egne medlemsbedrifter. Det skyldes at Konkurransetilsynet mener det vil føre til samordning og koordinering av prisnivåer i markedet.
SSB følger utviklingen i priser på regnskap- og bokføringstjenester, men uten å spesifisere kronebeløp, prismodeller eller produktkategorier.
Prisutvikling regnskap vs revisjon
Prisindeksen til SSB viser at priser på regnskapstjenester har steget mer enn priser på revisjonstjenester dersom vi legger hele perioden til grunn (siden 2006). Prisnivået på regnskap og bokføringstjenester har også steget mer enn det gjennomsnittlige lønnsnivået til statsautoriserte regnskapsførere siden 2012 (målt i nominelle verdier).
I senere år har imidlertid priser på revisjonstjenester steget noe mer enn priser på regnskapstjenester.
|
Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/09529 |
Våre undersøkelser indikerer at omtrent 60 prosent av omsetningen i bransjen kommer fra timebaserte prismodeller, mens 24 prosent stammer fra fastpris. Dette bildet er imidlertid i endring, og andelen fastpris ser ut til å øke.
Fastpris benyttes ofte på årsoppgjør og lovpålagte oppgaver, mens timepris foretrekkes for løpende arbeid og når risikoen ved fastpris anses som høy. Forutsigbarhet trekkes frem som en fordel med fastpris, mens timepris oppleves som mest rettferdig og enklere å administrere.
Flere medlemmer påpeker at kombinasjonsmodeller og verdibasert prissetting kan bli mer relevant, og at automatisering gjør fastpris mer aktuelt fremover. Samtidig uttrykkes bekymring for risiko og utfordringer med å sette riktig fastpris, særlig for små kontorer.
Oppdragsmengde
Oppdragsmengde utledes av antall aktive regnskapsoppdrag registrert via samordnet registermelding. Statistikken tar høyde for at et og samme foretak kan benytte to eller flere eksterne regnskapsførere. Oppdragsmengden er altså ikke samsvarende med antall foretak som benytter ekstern regnskapsfører, men marginalt høyere.
Medlemsbedrifter i Regnskap Norge utfører 78 prosent av alle regnskapsoppdrag.
Utvikling i antall oppdrag
Antall regnskapsoppdrag har steget betydelig i senere år. I henhold til Finanstilsynets dokumentbaserte tilsyn var det omtrent 207 000 oppdrag i 1999.
Diagrammet viser utvikling i antall oppdrag fra 2007. Vi gjør oppmerksom på at enkelte år, i perioden mellom 2007 og 2014, er oppdragsmengden estimert (ikke basert på faktiske målinger). Fra 2015 er datagrunnlaget utarbeidet av Dun & Bradstreet på vegne av Regnskap Norge.
Lønnsomhet
Analysen av lønnsomhet omfatter kun selskaper (med konsesjon som regnskapsførerselskap).
Det er mange bransjer / næringsgrupper (NACE) representert i konsesjonsregisteret hos Finanstilsynet. Det vi omtaler som regnskapsbransjen inneholder også virksomheter som er registrert med andre næringskoder. I analysen av lønnsomhet har vi inkludert alle virksomheter som innehar godkjenning som regnskapsselskap. Det er likevel rimelig å anta at de som opererer i andre bransjer hovedsakelig tjener inntekt fra andre forretningsområder, og at lønnsomheten vil være påvirket av dette.
Nøkkeltall og statistisk fordeling
For å forstå hvordan lønnsomheten spriker blant regnskapsselskapene starter vi med å rangere lønnsomheten fra lavest til høyest. Deretter definerer vi intervaller, og teller hvor mange som befinner seg i hver kategori. Fordelingen ser da ut som i diagrammet nedenfor, hvor de fleste befinner seg i midten. Antallet synker vanligvis dess lenger ut fra midtstreken man beveger seg (i begge retninger).
Nøkkeltallene beregnes slik:
- Driftsmargin = Driftsresultat (EBIT) / omsetning
- EBITDA margin = EBTIDA / omsetning
- Nettoresultatmargin = Årsresultat (etter skatt) / Omsetning
Utvikling fra 2020 til 2024
Nøkkeltall er vanligvis basert på et øyblikksbilde, men vi har også undersøkt hvor stabilt regnskapsbedriftene presterer over tid.
Analysen omfatter regnskapsselskaper som har eksistert gjennom hele perioden 2020–2024. Vi sorterer resultatene og deler datagrunnlaget inn i ti like store grupper (desiler) – fra de 10 prosentene med best resultater til de 10 prosentene med svakest resultater.
Deretter ser vi på mobiliteten: Hvor mange av bedriftene som var i toppsjiktet i 2020, er fortsatt der i 2024? Hvor mange har klatret opp, og hvor mange har falt ned? For å tydeliggjøre mønsteret har vi slått sammen desilene til tre hovedgrupper:
- Høy – de 30 prosentene med best resultater (desil 1–3)
- Medium – de 40 prosentene i midtsjiktet (desil 4–7)
- Lav – de 30 prosentene med svakest resultater (desil 8–10)
Mobiliteten er illustrert i diagrammet nedenfor.
Konklusjonen ble som følger:
- Målt ved driftsmargin tilhører 61 % av regnskapsbedriftene samme gruppe som for fire år siden. Samtidig er det mobilitet: 17 % har rykket en kategori opp (fra lav til medium eller medium til høy), og omtrent like mange har rykket en kategori ned. Kun 3 % har gjort et stort hopp – to kategorier opp eller ned.
- Målt ved omsetning per ansatt tilhører 65 % samme gruppe som i 2020. Her ser vi også bevegelse: 16 % har rykket én kategori opp, og omtrent like mange en kategori ned. Kun rundt 2 % har beveget seg to kategorier opp eller ned.
Resultatene viser at prestasjoner er relativt forutsigbare: Seks av ti bedrifter befinner seg i samme kategori fire år senere. Det er altså stabilitet i bransjen, og store hopp – fra laveste til høyeste nivå eller motsatt – er svært sjeldne. Mobiliteten vi ser, skjer hovedsakelig innenfor én kategori opp eller ned, noe som tyder på at endringer i prestasjoner skjer gradvis og ikke dramatisk