Her finner du nyttig informasjon om de mest brukte produksjonssystemene blant våre medlemmer og i regnskapsbransjen.
Kilden er vår teknologiundersøkelse, sist gjennomført desember 2025. Vi gjør oppmerksom på at resultater fra teknologiundersøkelsen kun gjenspeiler våre medlemmers synspunkter, og at andre brukergrupper eller kundesegmenter kan vurdere de samme systemene annerledes.
Bruk gjerne innholdsfortegnelsen til høyre for å navigere rundt på siden. Den er indeksert og lenker til informasjon og diagrammer.
---------------------------------------------------------------------------------------------
Skrevet av: Svein Austheim, Regnskap Norge
---------------------------------------------------------------------------------------------
Hvilke produksjonssystemer passer for hvem
Produksjonssystemene varierer i både pris, funksjonalitet og markedshorisont. Noen er utviklet for små foretak med enkle behov og lav betalingsvilje, mens andre retter seg mot store bedrifter med høyt transaksjonsvolum og komplekse forretningsmodeller.
Diagrammet nedenfor viser hvem brukerne (våre medlemmer) mener de ulike systemene passer best for.
Klikk på pilen nederst til høyer for å åpne diagrammet i eget vindu (fullskjermmodus).
Effektive kombinasjoner av pris og fornøydhet
I det interaktive diagrammet nedenfor presenteres systemene etter opplevd prisnivå langs x-aksen og fornøydhet langs y-aksen. Størrelsen på sirkelen angir systemets markedsandel. Vi synliggjør også Pareto-fronten, som representerer de systemene som gir høyest fornøydhet til lavest mulig pris sammenlignet med andre alternativer.
Et system på Pareto-fronten anses som et rasjonelt valg i markedet: Du kan ikke finne et system med høyere fornøydhet uten å gå opp i pris, og du kan ikke finne et billigere system uten at det går på bekostning av fornøydheten.
Klikk på pilen nederst til høyre for å åpne diagrammet i eget vindu (fullskjermmodus).
I kategorien "regnskapssystemer" viser diagrammet at Siffer, Systima, Unimicro og PowerOffice ligger på Pareto-fronten og dermed vurderes som effektive valg gitt medlemmenes pris- og kvalitetsoppfatning.
Dette betyr likevel ikke at systemene er direkte substitutter for hverandre. Resultatet må tolkes i lys av at metodikken ikke vurderer hvilke systemer som passer for hvilke typer virksomheter. Pareto-fronten sier kun noe om forholdet mellom pris og fornøydhet – ikke om systemene dekker like behov eller er egnet for de samme brukerne.
Kombinatorisk fornøydhet og andel felles brukere
I den interaktive visualiseringen nedenfor kan du velge systemer fra ulike leverandører og se total fornøydhet. Ved valg av to eller flere systemer vil du også se andelen felles brukere (du får en forklaring på hvordan dette tallet skal tolkes under diagrammet).
Resultatene påvirkes av at mange medlemmer benytter flere systemer samtidig, og systemer som ikke nødvendigvis brukes i kombinasjon vil likevel ha felles brukere fordi brukergruppene overlapper.
Klikk på pilen nederst til høyre for å åpne diagrammet i eget vindu (fullskjermmodus).
Medlemmenes kommentarer viser at systemer med høy tilfredshet ofte oppleves som brukervennlige, oversiktlige, effektive og moderne. Det som trekker ned, er særlig høy pris, funksjonsmangler og utilfredsstillende support.
Samtlige av de mest brukte leverandørene får tilbakemeldinger som trekker i begge retninger, noe som understreker at fornøydhet er sammensatt og påvirkes av flere forhold samtidig.
Slik forstår du andelen felles brukere
Logikken bak felles brukere kan best illustreres med et eksempel. Tenk at regnskapssystem A har 100 brukere og lønnssystem B har 50 brukere. Ved å filtrere dataene ser vi at 25 personer benytter begge systemene. Det betyr at vi totalt forholder oss til 125 unike enkeltindivider (75 som kun bruker A, 25 som kun bruker B, og 25 som bruker begge).
Andel felles brukere blir da 20 prosent (25 / (100 + 50 - 25)). Dette kalles også en Jaccard-indeks eller samsvarsgrad.
Det er verdt å merke seg at resultatet påvirkes sterkt dersom ett av systemene har veldig mange flere brukere enn de øvrige. Hvis samtlige 50 brukere av lønnssystem B også brukte regnskapssystem A, ville andelen likevel bare blitt 50 prosent (50 / (100 + 50 – 50)).
Når vi analyserer flere systemer samtidig, synker andelen ofte raskt fordi vi måler hvor mange i det totale brukerfellesskapet som benytter samtlige valgte systemer.
En lav prosentandel betyr derfor ikke nødvendigvis at systemene sjelden brukes i kombinasjon, men kan skyldes at systemene har ulikt antall brukere i utgangspunktet.
Bruk av AI-tjenester
Kunstig intelligens oppleves som både spennende og utfordrende. Mange medlemmer ser potensialet for automatisering og effektivisering, men peker på at dagens løsninger gir upresise svar og krever omfattende kvalitetssikring.
Det er bekymring for GDPR, feilinformasjon og at kunder stoler blindt på AI-resultater. Flere mener at AI aldri kan erstatte menneskelig fagkompetanse, men kan være et nyttig verktøy for gjentakende oppgaver og innsikt – forutsatt kritisk bruk og kontroll. Samtidig advares det mot overdreven hype og risiko for tap av kunnskap og vurderingsevne. Nøkkelen til suksess blir et godt samspill mellom menneske og maskin.
Diagrammet nedenfor viser hvilke generative AI-tjenester medlemmene benyttes i sin arbeidshverdag, hva de først og fremst benyttes til, og innenfor hvilke systemkategorier de tror AI vil ha størst nytterverdi og effektiviseringspotensial i årene fremover.
Bruken av AI‑løsninger synker gradvis med alderen, og er noe lavere i regnskapsbransjen enn blant ansatte i interne økonomi- og regnskapsfunksjoner.
Vi har også spurt medlemmer med oppdragsansvar hvor mange av kundene deres som har tatt i bruk en AI‑løsning for automatisering av leverandørfaktura. Svaret ble 7 prosent. Blant medlemmer som jobber i interne økonomiavdelinger er andelen dobbelt så høy, og 14 prosent oppgir at virksomheten deres har tatt i bruk en slik løsning.
Andre digitale arbeidsverktøy
Diagrammet nedenfor viser brukerfrekvens på andre digitale verktøy som medlemmene benytter i sin arbeidshverdag (i tillegg til produksjonssystemer og AI-tjenester).
Om teknologiundersøkelsen
Teknologiundersøkelsen gjennomføres årlig, og senest i desember 2025 hvor den ble besvart av omtrent 1 500 personmedlemmer. Undersøkelsen kartlegger blant annet:
- Hvilke systemer medlemmene benytter i sin arbeidshverdag
- Hvor fornøyd de er med egne systemer
- Hvordan de rangerer systemene prismessig
- Produksjonsmengde målt i antall regnskapsoppdrag, lønnsslipper og årsoppgjør.
Omtrent 77 prosent av våre personmedlemmer er tilknyttet regnskapsbransjen, og 23 prosent tilhører andre bransjer (ansatt i intern økonomi - / regnskapsavdeling). Denne fordelingen finner vi igjen blant respondentene i undersøkelsen.
Hva gjelder sammensetningen av antall medlemmer etter regnskapsforetakene størrelse er ikke bildet helt i overensstemmelse med medlemsbasen. Vi ser at personmedlemmer tilknyttet små og mellomstore regnskapsbyråer er noe overrepresentert blant respondentene, og at medlemmer ansatt i store regnskapsbyråer er noe underrepresentert.
Med et stort og omfattende datagrunnlag i bunn, mener vi at resultatene har god statistisk utsagnskraft, og speiler medlemsmassen vurderinger på en god måte.
I denne portalens ånd kan det også opplyses om at for å produsere innholdet har jeg brukt følgende systemer:
- Forsta
- Excel
- Python
- PowerQuery
- PowerBI
- Photoshop
- Copilot
- Gemini
- Optimizely