Åpenhetsloven er ferdig evaluert
Barne- og familiedepartementet har publisert sin evalueringsrapport om åpenhetsloven. Departementet foreslår ingen endringer i loven, men funnene i rapporten vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet.
Da åpenhetsloven ble vedtatt i 2021, var det allerede varslet i forarbeidene til åpenhetsloven at loven skulle evalueres etter den hadde virket en periode. Evalueringen skulle også gjennomføres med tanke på EUs aktsomhetsdirektiv og annet relevant EU-regelverk i etterkant av lovens ikrafttredelse 1. juli 2022.
Omnibus I påvirker videre arbeid
I etterkant av innføringen av den norske åpenhetsloven, har EUs aktsomhetsdirektiv (Corporate Sustainability Due Diligence – CSDDD) blitt formelt vedtatt i EU 2024. Til tross for at det er kort tid siden regelverket ble vedtatt, har EU-kommisjonen foreslått flere endringer.
I februar i år la EU-kommisjonen frem et forenklingsforslag, iblant annet i bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD), og aktsomhetsdirektivet (CSDDD), kjent som Omnibus I. Forslaget innebærer en rekke endringer og forenklinger for pliktig bærekraftsrapportering og aktsomhetsvurderinger. Derfor må disse endringene tas høyde for i videre utvikling av åpenhetsloven.
Departementet påpeker i rapporten at det i utgangspunktet er tidlig å evaluere en lov etter to år. Men på grunn av den internasjonale regelverksutviklingen, samt at åpenhetsloven er en særnorsk lov, mener departementet det var nødvendig å vurdere hvordan loven har virket i forkant av implementering av aktsomhetsdirektivet.
Endringer i loven krever utredning
Dersom det skal foreslås endringer i loven, påpeker departementet at det vil kreve en grundig utredning, og eventuelle endringsforslag vil bli fremmet i et høringsnotat og sendt på høring. Derfor har ikke departementet foreslått endringer i loven, men ønsker med sin rapport å redegjøre blant annet for hovedinnspillene som har kommet.
Kunnskapsgrunnlag fra KPMG og SIFO
Som et ledd i å evaluere åpenhetsloven, innhentet Barne- og familiedepartementet mer kunnskap om hvordan loven har virket, gjennom å tildele utredningsoppdrag til KPMG og SIFO. Departementets evalueringsrapport bygger derfor på disse utredningsrapportene. I tillegg har det blitt avholdt et innspillsmøte, samt at det har vært mulig å sende skriftlig innspill. Regnskap Norge har bidratt med innspill i forbindelse med utredningsoppdraget til KPMG.
Behov for mer veiledning om mindre skjemavelde
Til tross for at mange virksomheter har rapportert at pliktene i loven i stor grad oppleves som klare og gjennomførbare, fremkommer det at det likevel at det er et stort behov for presiseringer og mer veiledning.
Loven stiller krav om at virksomhetene skal kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og i virksomhetens leverandørkjede. Aktsomhetsvurderingen skal være forholdsmessige og risikobaserte.
I KPMGs rapport har virksomhetene rapportert at de opplever økt arbeidsbyrde som følge av mer internt byråkrati, samt besvarelse av spørreskjemaer. Departementet skriver i rapporten at de registrerer utfordringene rundt økt arbeidsbelastning og bruk av spørreskjemaer for informasjonsinnhenting. De skriver videre at dette kan indikere at det ikke er tydelig nok kommunisert hva prinsippene om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet faktisk innebærer.
I rapporten skriver departementet at de understreker at det ikke er i tråd med åpenhetslovens intensjon å sende standardiserte spørreskjemaer til alle leverandører og forretningspartnere for å kartlegge deres arbeid med aktsomhetsvurderinger. Departementet vil derfor se nærmere på løsninger som kan bidra til å motvirke de utilsiktede konsekvensene knyttet til informasjonsinnhenting.
Regnskap Norge har spilt inn at Brønnøysundregistrene bør være mottager av virksomhetenes aktsomhetsvurderinger, slik at interessenter som trenger informasjon om aktsomhetsvurderinger kan hente disse ett sted. Det vil redusere arbeidsbyrden og skjemavelde.
Sentrale problemstillinger til vurdering
I lovens forarbeider ble det belyst at tre sentrale problemstillinger skulle vurderes nærmere i forbindelse med evaluering av loven:
- Vurdering av terskelverdier
- Vurdering av lovens saklige virkeområde
- Informasjon om produksjonssted
Disse temaene har også vært tema i utredningsoppdragene.
Vurdering av terskelverdier
I rapporten fremkommer det at det er ulike synspunkter knyttet til terskelkriterier i loven. Mange aktører er bekymret for ressurssituasjonen og de administrative byrdene det påfører de mindre virksomhetene, mens noen sivilsamfunnsorganisasjoner ønsker en utvidelse.
Det påpekes også at flere virksomheter mener terskelverdiene er hensiktsmessige, samtidig som flere ønsker harmonisering med annet regelverk, både på nasjonalt og europeisk nivå.
Regnskap Norge har i sine innspill påpekt at terskelkriteriene i åpenhetsloven bør samkjøres med eksisterende terskelverdier i regnskapsloven.
Åpenhetsloven og miljø
I forarbeidene til åpenhetsloven fremgår det at grunnleggende menneskerettigheter inkluderer miljøpåvirkning, som resulterer i negativ påvirkning på menneskerettighetene. Miljøpåvirkning er ikke omfattet av åpenhetsloven ut over dette. Det ble drøftet i forarbeidene om miljøpåvirkning skulle omfattes på selvstendig grunnlag i forbindelse med evaluering av åpenhetsloven.
Departementet skriver i sin rapport at det er mange som allerede utfører aktsomhetsvurdering knyttet til miljø. Det har likevel fremkommet at det er ulik forståelse for hva som menes med å utføre aktsomhetsvurderinger. Departementet vil innhente nærmere erfaringer fra virksomheter som gjennomfører denne type aktsomhetsvurderinger.
Offentliggjøring av informasjon om produksjonssted
I rapporten fremkommer det at det er sprikende synspunkter på om det bør innføres en bestemmelse i loven som pålegger virksomheter å offentliggjøre informasjon om produksjonssted.
Åpenhet om produksjonssted kan gi journalister og organisasjoner mulighet til å kontrollere virksomhetens rapportering, men kan også gi negative konsekvenser. Det har kommet innspill om at slike krav kan utgjøre en risiko for arbeidernes sikkerhet, samt forringe samarbeidet mellom virksomheter og leverandør. Det fremkommer også at det er krevende å definere hva som utgjør et produksjonssted.
Evalueringen har hatt verdi
De reelle effektene av loven er for tidlig å fastslo etter to år. Departementet mener evalueringen likevel har verdi da det er kartlagt erfaringer så langt. Loven har gitt økt bevissthet rundt ivaretagelse av grunnleggende menneskerettgihterer og anstendige arbeidsforhold, samtidig som det rapporteres om at mange fortsatt er i startfasen.
Rapporten vil danne grunnlag for videre arbeid med regelverksendringer, samt at den internasjonale utviklingen på området må hensyntas.
Relevante lenker: