Innfører krav om kjønnsbalanse i styrene i norske foretak av en viss størrelse

De nye reglene innføres «gradvis» gjennom fem trinn, hvorav kravene etter første trinn må være oppfylt inn utgangen av 2024.

I norske foretak er bare 20 prosent av styrerepresentantene kvinner. For 20 år siden var tallet 15 prosent.

Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med, og legger derfor fram krav til kjønnssammensetningen i norske styrer. Dette fremgår av Nærings- og fiskeridepartementets pressemelding 19.06.2023. Regjeringen opplyser at forslaget skal være utarbeidet i nært samarbeid med LO og NHO.

Hvilke foretak omfattes av de nye reglene

Kravet til styresammensetning etter de nye reglene vil omfatte følgende foretak med minst tre styremedlemmer:

• De som har slike krav etter regelverket i dag
• Aksjeselskaper, samvirkeforetak eller boligbyggelag som enten har mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller har flere enn 30 ansatte. Det samme gjelder ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere.
• Samvirkeforetak eller boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer/andelseiere
• Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem

Gradvis innføring fra 2024

Med unntak for der det allerede er krav til sammensetningen i styret, vil reglene innføres «gradvis» gjennom fem trinn fra 2024 og frem til 1. juli 2028.

Kravet etter første trinn skal oppfylles innen utgangen av 2024, og vil omfatte foretak med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Kravet etter femte trinn skal være oppfylt senest 30. juni 2028, og vil omfatte de foretak som vist over.

Ifølge departementet viser beregninger at det vil bli behov for å rekruttere nesten 13 000 nye styrerepresentanter frem mot 2028. Når første trinn innføres i løpet av neste år vil dette alene gi «behov for om lag 6 600 nye styrerepresentanter, de fleste av disse kvinner».

Hva med ansatterepresentanter og varamedlemmer?

Når det gjelder varamedlemmer, samt styre- og varamedlemmer som velges av og blant de ansatte, vil det stilles «egne krav» til kjønnssammensetningen. Konkret hva disse egne kravene går ut på, fremgår ikke av pressemeldingen.

Regnskap Norges høringssvar

Under høringsrunden uttrykte Regnskap Norge i sitt høringssvar 13.03.2023 støtte til arbeidet med kjønnsbalanse i norske styrer. Imidlertid innvendte vi at regjeringens forslag ville gripe inn i aksjonærdemokratiet og selskapets selvfølgelige adgang til selv å kunne velge hvilke personer som anses som skikket og egnet til å sitte i styret, helt uavhengig av kjønn.

Dersom departementet likevel gikk videre med forslaget anførte vi at terskelverdiene for å  omfattes av reglene burde knyttes opp mot regnskapslovens grenser for små foretak. Dette av praktiske hensyn og i forenklingsøyemed. Etter regnskapsloven § 1-6 regnes «små foretak» som «regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1-5 og som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

1. salgsinntekt: 70 millioner kroner,
2. balansesum: 35 millioner kroner,
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.»

Slik det fremgår går departementet altså ikke inn for dette, men foreslår i stedet ovennevnte egne definerte terskelverdier. Disse vil også favne bredere enn avgrensningen basert på definisjonen av små foretak.