Regjeringen forvansker forenklingen for næringslivet

I statsbudsjettet for 2022 foreslås bevilgninger til et register som innebærer nye administrative byrder for næringslivet.

Del
Administrerende direktør i Regnskap Norge, Rune Aale-Hansen. Foto: CF-Wesenberg

I forslag til statsbudsjett setter Regjeringen søkelys på forenklinger for næringslivet. Det er bra, men regnskapet som presenteres og ambisjoner fremover er ikke gode nok. På toppen av det hele har regjeringen vedtatt en forskriftsendring som trer i kraft 1. november og innebærer nye administrative byrder for næringslivet.

I forslag til statsbudsjett skriver regjeringen at den «arbeider systematisk med å redusere næringslivets kostnader ved rapportering og etterlevelse av lover og regler. Fra 2017 er det gjennomført tiltak som er beregnet å redusere årlige kostnader for næringslivet med 11 mrd. kroner.»

Det er gjennomført mange gode forenklingstiltak de senere årene. Bildet blir imidlertid mer sammensatt når man samtidig ser på økte byrder som er kommet gjennom nye reguleringer – eksempelvis er det vedtatt mer omfattende og kompliserte regler for naturalytelser. Det er altså ikke godt nok å få til lettelser i administrative byrder på den ene siden, når man i neste omgang skaper nye.

Rett før sommeren fattet stortinget vedtak om ytterligere reduksjon i administrative byrder og kostnader for næringslivet på 11 milliarder kroner. Dette sier Regjeringen at den «vil komme tilbake til på egnet måte». Det er litt skuffende, men gir samtidig store muligheter for påtroppende regjeringen til å levere på det løftet de selv har vedtatt. Norge trenger å få fart på økonomien på vei ut av pandemien. Da er smart regulering viktig. Det innebærer både å se på avreguleringer og forsiktighet mot å vedta nye byrder.

Ny merbyrde for næringslivet

Dessverre har regjeringen nettopp gjort det stikk motsatte. I skjul (?) av budsjettet har Finansdepartementet fastsatt en forskrift med utfyllende regler til lov om register over alle rettighetshavere. Dette er litt teknisk. Essensen er at staten pålegger en merbyrde for næringslivet som trer i kraft allerede 1. november – uten at næringslivet er forberedt på det.

Dette er et godt eksempel på forvansking.

Oppdatert eierskapsregister løsningen?

Regnskap Norge har i mange år anbefalt å utrede etablering av et løpende oppdatert eierskapsregister til erstatning for aksjeeierboken. Et slikt register kan samle og sammenstille informasjon fra flere andre registre, både innenlandske og utenlandske, og komme til nytte på en rekke områder både i det offentlige, frivillig sektor og næringslivet.

En slik satsning vil passe godt inn i myndighetenes digitaliseringsstrategi:

Vi mener det vil være enklere å oppnå tilfredsstillende kvalitet på et register som beskrevet, enn hva et særskilt register over reelle rettighetshavere realistisk sett har mulighet til.