Regnskap Norge-podden: Gullalderen til norsk økonomi er over

Sjeføkonom i NHO spår utfordrende år for norsk økonomi. De mange hundre milliardene brukt på krisetiltak er én av årsakene.

Del
Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, snakker i ukens podkast-episode om kompensasjonsordningen, norsk økonomi og forenklinger.

Etter to veldig gode tiår – en gullalder for norsk økonomi – mener Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, at Norge nå står foran noen ganske krevende utfordringer.

– Regjeringer med skiftende farge har de siste ti årene hatt 17 milliarder kroner ekstra hvert år til diverse satsinger. Litt forenklet sagt; hvis man hadde brukt mindre de siste årene, så ville vi hatt mer å bruke de kommende. Og de samme regnstykkene brukt på de neste åtte årene sier at det var 17 milliareder årlig til fest og moro. Veibygging for eksempel, så er det de kommende åtte årene null til overs. Det vi har holdt på med de aller siste årene, altså 2020 og 2021, hvor vi har brukt 250 milliarder kroner på krisetiltak, er ikke noe vi kan fortsette med slik oljeprisprognosene ser ut fremover.

Koronapandemien er ikke alene om å utfordre norsk økonomi. Eldrebølgen er her. Ifølge Øystein er dessuten klimaomstillingen vår tids suverent største og viktigste utfordring.

– Noe av det som skjer på strømprisområdet nå, er en forsmak på hva et grønnere energisystem vil bety. Man kan si mye stygt om kull og gass, men de er stabile energileverandører, mens vind og sol til de grader er væravhengig energi. Spådommene er at vi står foran høyere og mer variable energipriser på sikt. Det vi har opplevd nå er kanskje veldig ekstremt. La oss håpe det, sier han.

Sammenligner kompensasjonsordningen med statens veibygging

Det skurret for sjeføkonomen da han først fikk vite at bedrifter skulle betales for omsetnings- og inntektssvikt. Øystein mener i prinsippet at bedrifter skal drives for eiers regning og risiko, og at det er bedriftens ansvar om det skjer noe uventet.

– Jeg kom ganske kjapt til en erkjennelse om at dette var en helt annen type krise enn tidligere. Det var ikke markedskreftene som stod i fare for å vippe bedriftene utenfor stupet, men myndighetspålagte smitteverntiltak. Så vi skulle i gang med en nasjonal dugnad, og i den dugnaden ble noen virksomheter plassert i frontlinjen – nemlig de som drev med personrettet tjenesteyting, fordi det er der smittefaren er størst.

Han sammenligner kompensasjonsordningen med statens veibygging. Hvis det bygges en vei over tomten din, så får du betalt for det. Det er derfor ikke urimelig at bedrifter får kompensasjon når de blir pålagt å stenge. Sjeføkonomen mener kompensasjonsordningen også handler om legitimere smittevernstiltakene.

– Vi har ennå ikke klart å komme opp med sikker kunnskap om hva som er forholdsmessige tiltak. Hvis alle skal være med på dette, så må tiltakene ha en form for legitimitet. Å bli kompensert er også en måte å legitimere tiltakene på.

Videre forteller han at NHO har vært opptatt av det ikke skal skilles på små og store bedrifter. Isteden burde det være hvor hardt hver enkelt bedrift er rammet som avgjør hvor mye den får i støtte.

Store og små virksomheter rammes av samme regelverk

Skillet mellom store og små kommer også i tale når det er snakk om hvordan forenklinger og nye regelverk rammer.

– Det er uinteressant om det fjernes ett sett med regler og så får du et nytt. Det er heller ingen tvil om at det forholdsmessig er de små virksomhetene som taper på dette, fordi reglene veldig ofte er like for store og små, og den lille har kanskje en kontorsjef mens den store har en juridisk avdeling til å håndtere de samme reglene. I forbindelse med en del av disse støtteordningene, så har det nesten ikke vært bryet verdt for noen å søke, fordi kostnadene til å komme seg igjennom papirmølla motsvares av det du får i støtte, forteller han.

I arbeidet med forenklinger er det for sjeføkonomen to viktige stikkord: – Ett stikkord er bevissthet og bevisstgjøring. Man må til hver tid spørre seg: «Er denne regelen nødvendig, eller kan den utformes på en annen og enklere måte?» Det andre er åpenbart digitalisering.

Det er tydelig at sjeføkonomen er enig med Rune Aale-Hansen og Regnskap Norge som etterlyser nettoregnskapet når det kommer til forenklingsarbeidet.

– Det er ingen grunn til at regler og tilpasninger til dem skal ta mer ressurser enn nødvendig, sier han.

Hør Regnskap Norge-podden på Spotify    

Hør Regnskap Norge-podden på Apple Podcasts    

Hør Regnskap Norge-podden på PC