Regnskap Norge-podden: Regnskapsforetak får store hvitvaskingsbøter
Flere regnskapsførerforetak kan få bøter fra Finanstilsynet for manglende oppfølging av hvitvaskingsloven. Ukens gjest synes loven er for komplisert.
11 regnskapsforetak ble i vår plukket ut til stedlig kontroll av Finanstilsynet i forbindelse med oppfølgingen av hvitvaskingsloven. Ukens gjest, Knut Høylie, er sikker på at flere foretak vil få store bøter.
Knut Høylie er fagansvarlig for kompetanse i Regnskap Norge sin avdeling for kompetanseprodukter og tjenester. I tillegg er han ansvarlig for hvitvaskingsregelverket internt. Han mener loven er altfor vanskelig.
– Jeg er opptatt av at man skal tenke litt enkelt. Hvitvaskingsloven er jo en veldig vanskelig lov – altfor vanskelig, synes jeg. Og det som er synd er at den har veldig stort fokus på det som opprinnelig ble kalt ID-kontroller.
Ifølge Knut handler omtrent hele loven om ID-kontroll. Kontrollene tar så stor plass at det de rapporteringspliktige faktisk skal følge opp i det daglige blir glemt.
– Det tror jeg er en begrunnelse for lave innrapporteringstall, sier han.
Kjenn din kunde og deg selv
Hvitvaskingsloven har bestått av tre sentrale ledd: Du skal kjenne din kunde, du har en undersøkelsesplikt som eventuelt følges opp av en rapporteringsplikt, og i tillegg skal du dokumentere. Knut nevner dessuten et fjerde ledd:
– Du skal også kjenne deg selv som rapporteringspliktig; hvor er det du har dine svakheter og hva slags utfordringer står du ovenfor både i forbindelse med tjenestene du leverer og hvilken type kunder du har.
Knut understreker viktigheten ved dokumentasjon når det kommer til rapporteringspliktiges oppfølging av hvitvaskingsloven.
– Det som ikke dokumenteres, det er i utgangspunktet heller ikke gjort. Så det er noe å huske på når du skal forberede deg på en kontroll.
Angiversamfunnet
Innrapportering kan i noen situasjoner være ubehagelig, særlig hvis du som rapporteringspliktig har en relasjon til den innrapporterte. Det kan oppleves som om vi nærmer oss angiversamfunnet. Regnskapsførerne har imidlertid en fordel.
– Det som er fint for regnskapsførerne er hvis de klarer å avdekke noe før det er gjennomført, eller kanskje klarer å reversere noe som slettes ikke var bra, da har de ikke innrapporteringsplikt. Motsatt er revisorene gjerne involvert i ettertid, og har ikke mulighet til å reparere en skade, forteller Knut.
Knut påpeker samtidig at regnskapsførerne ikke nødvendigvis skal bevise at en kunde har utført noe kriminelt. Langt derifra. Regnskapsførerne skal innrapportere saker til Økokrim i tilfeller hvor de ikke har fått svar på noe de lurer på.
Hør Regnskap Norge-podden på Spotify