Regnskap Norge-podden: Regnskapsforetak får store hvitvaskingsbøter

Flere regnskapsførerforetak kan få bøter fra Finanstilsynet for manglende oppfølging av hvitvaskingsloven. Ukens gjest synes loven er for komplisert.

Del
Knut Høylie, fagansvarlig for kompetanse i Regnskap Norge sin avdeling for kompetanseprodukter og tjenester, snakker om hvitvaskingsloven i Regnskap Norge-podden.

11 regnskapsforetak ble i vår plukket ut til stedlig kontroll av Finanstilsynet i forbindelse med oppfølgingen av hvitvaskingsloven. Ukens gjest, Knut Høylie, er sikker på at flere foretak vil få store bøter.  

Knut Høylie er fagansvarlig for kompetanse i Regnskap Norge sin avdeling for kompetanseprodukter og tjenester. I tillegg er han ansvarlig for hvitvaskingsregelverket internt. Han mener loven er altfor vanskelig.  

– Jeg er opptatt av at man skal tenke litt enkelt. Hvitvaskingsloven er jo en veldig vanskelig lov – altfor vanskelig, synes jeg. Og det som er synd er at den har veldig stort fokus på det som opprinnelig ble kalt ID-kontroller. 

Ifølge Knut handler omtrent hele loven om ID-kontroll. Kontrollene tar så stor plass at det de rapporteringspliktige faktisk skal følge opp i det daglige blir glemt.  

– Det tror jeg er en begrunnelse for lave innrapporteringstall, sier han.  

Kjenn din kunde og deg selv 

Hvitvaskingsloven har bestått av tre sentrale ledd: Du skal kjenne din kunde, du har en undersøkelsesplikt som eventuelt følges opp av en rapporteringsplikt, og i tillegg skal du dokumentere. Knut nevner dessuten et fjerde ledd: 

– Du skal også kjenne deg selv som rapporteringspliktig; hvor er det du har dine svakheter og hva slags utfordringer står du ovenfor både i forbindelse med tjenestene du leverer og hvilken type kunder du har. 

Knut understreker viktigheten ved dokumentasjon når det kommer til rapporteringspliktiges oppfølging av hvitvaskingsloven. 

– Det som ikke dokumenteres, det er i utgangspunktet heller ikke gjort. Så det er noe å huske på når du skal forberede deg på en kontroll. 

Angiversamfunnet 

Innrapportering kan i noen situasjoner være ubehagelig, særlig hvis du som rapporteringspliktig har en relasjon til den innrapporterte. Det kan oppleves som om vi nærmer oss angiversamfunnet. Regnskapsførerne har imidlertid en fordel.  

– Det som er fint for regnskapsførerne er hvis de klarer å avdekke noe før det er gjennomført, eller kanskje klarer å reversere noe som slettes ikke var bra, da har de ikke innrapporteringsplikt. Motsatt er revisorene gjerne involvert i ettertid, og har ikke mulighet til å reparere en skade, forteller Knut.  

Knut påpeker samtidig at regnskapsførerne ikke nødvendigvis skal bevise at en kunde har utført noe kriminelt. Langt derifra. Regnskapsførerne skal innrapportere saker til Økokrim i tilfeller hvor de ikke har fått svar på noe de lurer på. 

Hør Regnskap Norge-podden på Spotify   

Hør Regnskap Norge-podden på Apple Podcasts   

Hør Regnskap Norge-podden på PC