Sommer, sol og svindel – hvordan unngå å bli lurt?

Fakturabedrageri utgjør en betydelig risiko for norsk næringsliv og ikke minst for regnskapsbransjen.

Vi opplever at svindlerne blir stadig mer avanserte og utspekulerte i sine metoder for å oppnå sine mål. Dette har ført til fortsatt økning i ansvarssaker som har sammenheng med at regnskapsfører blir forledet til å gjennomføre fiktive betalingsoppdrag.

Alle kan bli lurt og sommeren er høysesong for denne type svindel.

Som regnskapsfører kan dere verken forhindre eller påvirke hvordan deres kunder sikrer seg mot kriminelle. Tilgang til e-postadresser er et nøkkelredskap for svindlere, og alle bedrifter bør ha stadig fokus på sikring av virksomheten. Uavhengig av om deres kunde prioriterer datasikkerhet eller ikke, forekommer svindel. Det er kunden som blir svindlet, men det er regnskapsfører som blir lurt!

I ansvarssakene er det en fellesnevner at kunden mener at det er regnskapsfører sin feil at svindelen lot seg gjennomføre. Kunden vil i de fleste sakene kreve full erstatning av regnskapsfører som lot seg lure. I noen tilfeller må regnskapsfører erstatte kundens tap i disse tilfellene. Vurderingen skjer på bakgrunn av gjeldende norsk rett for regnskapsføreres erstatningsansvar.

Noen ganger kan konklusjonen bli at regnskapsfører må betale høye erstatningsbeløp til kunden på grunn av skade som det i utgangspunktet er kriminelle som har forvoldt ved å svindle kunden. Det anbefales derfor blant annet å alltid sjekke at mailadresser stemmer, sjekke konto-nummeret, sjekke valuta, ikke akseptere endrede betalingsrutiner kun via e-post og være ekstra oppmerksom hvis kunden har hastverk.

Dekker profesjonsansvarsforsikringen regnskapsførers eventuelle erstatningsansvar?

Ansvarsforsikringen dekker det rettslige erstatningsansvar regnskapsfører kan pådra med de begrensningene som er inntatt i forsikringsavtalen.

Dersom regnskapsfører praktiserer en betalingsmåte som ikke er slik som forutsatt i forsikringsavtalen, risikerer regnskapsfører i verste fall å stå helt uten forsikringsdekning for det erstatningsbeløpet kunden måtte ha krav på. Konsekvensen er at regnskapsfører må utbetale erstatning mer eller mindre av egen lomme.

Hva kan du som regnskapsfører gjøre for å hindre at du selv må betale hele eller deler av erstatningsbeløpet når ulykken er ute?

Svaret er enkelt; sørg for å alltid ha en to trinns verifisering for hvert enkelt betalingsoppdrag på vegne av kunder. To trinns verifisering betyr at kunden skal bekrefte at det faktisk er kunden som har gitt betalingsoppdraget. Denne autentiseringen må skje gjennom en annen kanal enn den betalingsoppdraget kom gjennom. Dersom betalingsoppdraget kommer i en e-post, må regnskapsfører ringe til kunden og faktisk snakke med kunden for å få bekreftet at betalingsoppdraget er reelt. Et annet alternativ er at fakturaen legges inn i betalingssystemet slik at kunden selv må logge seg inn og godkjenne fakturaen i nettbanken. Det er ingenting i veien for at fremgangsmåtene kombineres. Husk at i tillegg kan ikke samme person internt hos regnskapsfører både registrere og godkjenne betalingen.

Ikke bare minsker denne fremgangsmåten risikoen for at dere blir lurt, den sikrer også at dere ikke mister forsikringsdekningen som følge av at sikkerhetsforskriften er oversittet. Det er viktig å merke seg at det er uten betydning at det er kunden som har insistert på andre betalingsmåter. Hvis kunden for eksempel ikke kan eller vil nås på telefon, bør rett og slett ikke oppdraget gjennomføres – bedre føre var enn etter snar!