Regnskap Norge

Pensjon er en viktig del av den samlede kompensasjonen til arbeidstakere, og gode pensjonsordninger kan styrke virksomhetens evne til å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Artikkelen er avgrenset til innskuddspensjon i private virksomheter. 

Når oppstår plikten til å ha tjenestepensjonsordning?  

Et foretak omfattes av OTP-loven når minst ett av vilkårene i OTP-loven § 1 første ledd er oppfylt: Foretaket har minst to personer som begge har arbeidstid og lønn tilsvarende minst 75 prosent av full stilling; minst én arbeidstaker uten eierinteresse med arbeidstid og lønn tilsvarende minst 75 prosent av full stilling; eller personer som hver har arbeidstid og lønn tilsvarende minst 20 prosent av full stilling, og som samlet utfører minst to årsverk.  

Opplysninger om arbeidsforhold, stillingsprosent, lønn og eierforhold er derfor sentrale i vurderingen. Arbeidsgiver har selv ansvaret for å følge med på når vilkårene blir oppfylt. Pensjonsordningen skal være opprettet senest seks måneder etter dette tidspunktet, jf. OTP-loven § 2 andre ledd. Retten til pensjonssparing gjelder likevel fra det tidspunktet arbeidstakeren skulle vært omfattet av ordningen.  

Hva inngår i pensjonsgrunnlaget?  

Pensjonsgrunnlaget følger innskuddsplanen og reglene i innskuddspensjonsloven § 5-5. Utgangspunktet er arbeidstakerens skattepliktige lønnsinntekt, men innskuddsplanen kan innenfor lovens rammer fastsette et særskilt lønnsgrunnlag og holde enkelte ytelser utenfor.

Det kan blant annet avtales at godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og andre varierende eller midlertidige tillegg ikke skal inngå. Det er derfor ikke slik at alle trekkpliktige ytelser i a-meldingen automatisk gir pensjonsopptjening.

Arbeidsgiver må kontrollere at lønnsartene i lønnssystemet er koblet riktig mot pensjonsavtalen. Korrekt rapportering av lønn og arbeidsforhold i a-meldingen er samtidig viktig for medlemskap og beregning av innskudd. Skillet mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende har også betydning, fordi den kollektive tjenestepensjonsordningen er knyttet til arbeidsforholdet.  

Arbeidstakers rettigheter knyttet til obligatorisk tjenestepensjon  

Pensjonsordningen skal som hovedregel omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 13 år, jf. innskuddspensjonsloven § 4-2. Arbeidstakeren skal tas opp som medlem fra første arbeidsdag. I regelverket kan det fastsettes at arbeidstakere som har fylt 75 år, ikke skal tas opp som medlemmer.

Medlemskapet er knyttet til arbeidsforholdet, ikke til eierskapet. En eier som samtidig er arbeidstaker og mottar lønn, kan derfor omfattes på samme måte som andre arbeidstakere når vilkårene er oppfylt. Selvstendig næringsdrivende uten ansatte, personlige deltakere i selskaper med deltakerfastsetting og frilansere kan velge å opprette egen innskuddspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 andre ledd.   

Obligatorisk tjenestepensjon er en kollektiv ordning   

Pensjonsordningen skal samtidig være felles for arbeidstakere som omfattes av ordningen. Riktig registrering av arbeidsforhold er derfor viktig for å sikre korrekt medlemskap og pensjonsopptjening. Arbeidsgivere skal samtidig spare minst 2 prosent av pensjonsgrunnlaget fra første krone og opp til 12 G, jf. OTP-loven § 4 første ledd. 

Arbeidsgiverens innskudd inngår ikke som skattepliktig lønn for arbeidstakeren. Lønnssystemet må derfor være satt opp slik at arbeidsgiverinnskudd, arbeidstakerinnskudd og pensjonsgrunnlag behandles og rapporteres korrekt i a-meldingen og i pensjonsordningen. 

Tidfesting og arbeidsforhold har betydning for pensjonsordningen  

A-meldingen inneholder månedlige opplysninger om inntekt og arbeidsforhold. Lønn og andre kontantytelser rapporteres som hovedregel i den måneden de utbetales, mens arbeidsforholdet skal rapporteres med riktige start- og sluttdatoer hver måned så lenge det består.

Feil i stillingsprosent, arbeidsforholdstype eller datoer kan påvirke vurderingen av OTP-plikt og pensjonsinnretningens registrering av medlemskap. Arbeidsgivers innbetalinger til pensjonsordningen skal ikke rapporteres som lønn på den enkelte arbeidstaker. 

Dersom arbeidstakeren trekkes i lønn for eget tilskudd til en godkjent pensjonsordning, skal det trukne bruttobeløpet derimot rapporteres som fradraget «premie til pensjonsordninger» i den kalendermåneden trekket foretas. Fradraget reduserer grunnlaget for forskuddstrekk, men ikke grunnlaget for arbeidsgiveravgift.  

Et arbeidstakerinnskudd på 2 prosent av lønn innebærer derfor ikke nødvendigvis at den utbetalte lønnen reduseres tilsvarende. Siden innskuddet rapporteres som fradraget «premie til pensjonsordninger», reduseres samtidig grunnlaget for forskuddstrekk. Nettoeffekten på lønnsutbetalingen blir derfor normalt lavere enn selve pensjonsinnskuddet. 

Er pensjonsordningen god nok, eller bare lovlig?   

«Når grunnleggende behov som lønn og jobbsikkerhet er på plass, kan en god pensjonsordning være et viktig virkemiddel for å tiltrekke og beholde kvalifisert arbeidskraft.»   

Mange virksomheter legger seg på lovens minimumskrav på 2 prosent. Regelverket åpner imidlertid for betydelig høyere pensjonssparing.   

I en innskuddspensjonsordning kan pensjonsplanen ha ordinært innskudd på inntil 7 prosent av lønn. For den delen av lønnen som ligger mellom 7,1 G og 12 G, kan pensjonsplanen i tillegg fastsette et innskudd på inntil 18,1 prosent av dette lønnsintervallet. Det skal ikke betales innskudd for lønn over 12 G.   

Bakgrunnen er at pensjonsopptjeningen i folketrygden i hovedsak stopper ved 7,1 G. Det høyere innskuddet kan dermed bidra til å kompensere for manglende opptjening i folketrygden for lønn over dette nivået.   

Tabellen nedenfor viser de maksimale innskuddssatsene som regelverket åpner for:   

Det er viktig å skille mellom pensjonsplanens samlede innskudd og arbeidstakerens eget tilskudd. Pensjonsplanen kan fastsette et ordinært innskudd på inntil 7 prosent av lønn inntil 12 G og et tilleggsinnskudd på inntil 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G, jf. innskuddspensjonsforskriften § 4-2.

Arbeidstakerens eget tilskudd reguleres særskilt av innskuddspensjonsloven § 5-6: Det kan ikke overstige 4 prosent av lønn, og heller ikke være høyere enn arbeidsgiverens innskudd for den aktuelle arbeidstakeren. Tilleggsinnskuddet på inntil 18,1 prosent er en egen ramme for pensjonsplanen for lønn mellom 7,1 G og 12 G og må ikke forveksles med arbeidstakerens adgang til egenbetaling.  

Kan arbeidsgiver og arbeidstaker spleise på en bedre pensjonsordning?   

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale økt pensjonssparing gjennom trekk i lønn. Etter innskuddspensjonsloven § 5-6 kan arbeidstakers årlige innskudd ikke overstige 4 prosent av lønn og heller ikke være høyere enn innskuddet arbeidsgiver betaler for den aktuelle arbeidstakeren.  

Samtidig kan samlet innskudd for lønn opptil 12 G ikke overstige 7 prosent etter innskuddspensjonsforskriften § 4-2.   

En ordning med 4 prosent innskudd fra arbeidsgiver kan derfor normalt bare kombineres med 3 prosent innskudd fra arbeidstaker. Samlet innskudd blir da 7 prosent. 

Begge begrensningene gjelder samtidig. Selv om arbeidstakers innskudd etter loven kan utgjøre inntil 4 prosent av lønn, vil arbeidsgivers innskudd ofte være den praktiske begrensningen. Dersom arbeidsgiver sparer 2 prosent, kan arbeidstaker heller ikke bidra med mer enn 2 prosent. Ved arbeidsgiverinnskudd på 4 prosent vil grensen for samlet innskudd på 7 prosent normalt begrense arbeidstakers bidrag til 3 prosent.    

Tabellen viser hvordan grensen for arbeidstakerinnskudd samvirker med grensen for samlet innskudd: 

Tabellen illustrerer hvordan arbeidsgiver og arbeidstaker innenfor regelverkets rammer kan øke den samlede pensjonssparingen utover lovens minimumskrav. Dersom arbeidstaker skal bidra gjennom trekk i lønn, må dette være avtalt skriftlig mellom partene, jf. arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav b.   

Hvorfor kan arbeidstakere være interessert i økt pensjonssparing gjennom trekk i lønn?   

For arbeidstakere som ellers ikke sparer jevnlig i aksjer, fond eller andre investeringer, kan et slikt trekk bidra til å bygge opp pensjonskapital over tid. Pensjonssparingen blir dermed en form for langsiktig og disiplinert sparing som skjer automatisk gjennom arbeidsforholdet.

Arbeidstakerens innskudd rapporteres samtidig som fradraget «premie til pensjonsordninger» i a-meldingen. Innskuddet reduserer dermed grunnlaget for forskuddstrekk, slik at den faktiske reduksjonen i utbetalt lønn normalt blir lavere enn selve innskuddet. 

Etter innskuddspensjonsloven § 7-4 skal alderspensjonen som hovedregel utbetales over minst ti år og minst til fylte 77 år. Pensjonssparingen har derfor ofte en langt lengre tidshorisont enn mange er klar over, også etter at pensjonsutbetalingene har startet.   

For arbeidstakere med lang tid igjen til pensjon kan både investeringsprofil og forvaltningskostnader ha betydning for størrelsen på den fremtidige pensjonen. Med egen pensjonskonto samles opptjent innskuddspensjon på ett sted, noe som kan gjøre det enklere å følge opp pensjonssparingen over tid.   

Dette bør arbeidsgiver og regnskapsfører kontrollere  

• om foretaket oppfyller ett av vilkårene for OTP-plikt i OTP-loven § 1  
• at alle arbeidstakere som skal omfattes, meldes inn fra riktig dato  
• at stillingsprosent, arbeidsforholdstype og start- og sluttdatoer er riktige i a-meldingen  
• at lønnsartene er koblet korrekt mot pensjonsavtalens lønnsgrunnlag  
• at arbeidstakerens eget tilskudd er skriftlig avtalt, holder seg innenfor lovens grenser og rapporteres korrekt som fradrag i a-meldingen  
• at feil rettes både hos pensjonsinnretningen og i a-meldingen når feilen gjelder rapporterte opplysninger  

Oppsummering  

Selv om a-meldingen først og fremst er en rapportering til myndighetene, brukes opplysningene også i tjenestepensjonsordningen. Korrekt rapportering er derfor viktig for å sikre riktig medlemskap, korrekt pensjonsgrunnlag og riktig pensjonssparing.   

Pensjon er en viktig del av arbeidstakerens samlede kompensasjon. For virksomheter som konkurrerer om kvalifisert arbeidskraft, kan en god pensjonsordning være forskjellen på å oppfylle lovens minimumskrav og å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver.   

«Pensjon er en viktig del av arbeidstakerens samlede lønnspakke. Gode pensjonsordninger kan samtidig bidra til å tiltrekke og beholde kvalifisert arbeidskraft.»