Like kvalifikasjoner gir lik lønn i regnskapsbransjen

Resultatene fra årets lønnsundersøkelse viser at regnskapsbransjen fortsetter å være et forbilde for likelønn, men det er fortsatt rom for forbedring i fordelingen av topplederposisjoner.

Del
Regnskapsbransjen har oppnådd reell likelønn og stadig bedre kjønnsbalanse i lederstillinger. Foto: Corporate+

Totalt sett er det betydelig flere kvinner enn menn som innehar statsautorisasjon og jobber med regnskap. Da er det viktig at bransjen kan tilby samme karrieremuligheter for kvinner og menn, og at alle får samme uttelling for sine kvalifikasjoner lønnsmessig.

Tallene for 2025 viser at kvinner og menn med lik bakgrunn og stilling har mer eller mindre nøyaktig lik lønn. Gjennomsnittslønnen for menn er 785 178 kroner, mens kvinner har et snitt på 784 252 kroner. Medianlønnen er 780 000 kroner for kvinner og 775 000 kroner for menn – marginalt forskjellig i favør av kvinner.

Dette bekrefter bildet vi har sett over flere år, og vi er stolte av å kunne konstatere at dette faktisk er en bransje med reell likelønn. Kvinner og menn får betalt det samme for den samme jobben.

Kvinner tar personalansvar, men ikke som øverste leder

Andelen kvinner som har personalansvar er helt i tråd med den generelle kjønnsfordelingen. Blant statsautoriserte regnskapsførere er kvinneandelen ganske nøyaktig 60 prosent, og årets lønnsundersøkelse viser at 6 av 10 kvinner har personalansvar. Dette er også viktig fordi personalansvar er en av de forholdene som har størst betydning for lønnsnivået.

Det som likevel har aller størst betydning er stillingsnivå, og her er vi ikke helt i mål ennå. På det øverste stillingsnivået – CEO, administrerende direktør eller tilsvarende – finner vi at kun omtrent halvparten er kvinner.

Dette tilsier at kvinner fortsatt er underrepresentert i topplederstillinger, til tross for at de utgjør flertallet i bransjen totalt.

Kvinner er mer mobile enn menn

Det er omtrent like mange kvinner og menn som har vurdert å bytte jobb i løpet av det siste året. Vi ser imidlertid at motivasjonen for å bytte jobb synker i takt med alderen. Her er det likevel noen interessante kjønnsforskjeller: Kvinner ser ut til å være mer tilbøyelige til å bytte jobb enn menn i voksen alder. Forskjellene starter ved omtrent 40 år, og de øker jevnt frem til pensjonsalder.

Både kvinner og menn oppgir et ønske om høyere lønn som den viktigste årsaken til å bytte jobb, men bildet er mer sammensatt blant kvinner. For menn utpeker ønsket om høyere lønn seg som helt klart viktigere enn alle andre forhold. For kvinner er bildet mer sammensatt – de ønsker nye utfordringer og et miljøskifte nesten like mye som høyere lønn. I tillegg er det flere kvinner enn menn som oppgir ønsket om å bli «sett og hørt på arbeidsplassen» som en viktig årsak for å vurdere jobbskifte.

Rekrutteringen oppleves som noe enklere

Det er fremdeles høy etterspørsel etter nye medarbeidere i bransjen, og 7 av 10 ledere oppgir at de har ansatt en eller flere personer i løpet av det siste året. Samtidig viser statistikken at rekrutteringen går noe smidigere enn for et år eller to tilbake. Andelen som oppgir at de måtte fire på kvalifikasjonskrav for å komme i mål er synkende, det gjelder også andelen som måtte utsette eller avlyse planlagte ansettelser.

Veien videre

Regnskapsbransjen har oppnådd reell likelønn og stadig bedre kjønnsbalanse i lederstillinger. Utfordringen fremover blir å sikre at kvinner også i større grad får topplederroller, og at bransjen fortsetter å tilby like muligheter for alle – uavhengig av kjønn.

Krav til likhet i bakgrunn og erfaring

Kriteriene som ligger til grunn for beregningen av lønnsforskjeller er som følger:

  • Mellom 3 og 5 års høyere utdanning
  • Mellom 5 og 15 års arbeidserfaring
  • Jobber i 100 prosent stilling (ikke deltid)
  • Har ikke godkjenning som revisor (i tillegg til statsautorisasjon)
  • Oppnådd statsautorisasjon før 2020 
  • Stillingsnivå 3 (oppdragsansvarlig / fagspesialist / rådgiver og lignende - men har ikke personalansvar)
  • Må forhandle om lønn med arbeidsgiver (dvs. kan ikke selv bestemme lønnsnivået fordi de driver egen regnskapsbedrift o.l.)