Livsløpsinntekt for regnskapsførere – effekten av statsautorisasjon

Denne artikkelen viser hvordan lønnsnivået for regnskapsførere utvikler seg gjennom hele yrkeskarrieren, og hvor mye det «lønner seg» å bli statsautorisert.

I dag må de som ønsker å jobbe med regnskap og økonomi ta høyere utdanning. Det er nesten utenkelig å droppe studier for å komme raskere i jobb, men det er likevel et reelt alternativ å satse på en karriere innen regnskap uten å oppnå statsautorisasjon. Vi har derfor sett nærmere på hvor mye det faktisk «lønner seg» å bli statsautorisert, og hvor stor forskjellen blir når vi summerer all inntekt gjennom hele yrkeslivet.

Statsautorisasjon og økt ansvar påvirker lønnsnivået

Dersom du har fullført en bachelorgrad og fått din første jobb i et regnskapsforetak, vil det ta minst tre år før du kan søke om statsautorisasjon. Autorisasjon innebærer gjerne oppdragsansvar, lovpålagt etterutdanning og en årlig tilsynsavgift til Finanstilsynet. Samtidig gir statsautorisasjon ofte en betydelig økonomisk gevinst i form av høyere lønn.

Data fra vår årlige lønnsundersøkelse viser at mange opplever et markant lønnsløft det året de oppnår autorisasjon. Økningen henger sammen med at man også får oppdragsansvar, og det er kombinasjonen av økt ansvar og statsautorisasjon som gir merkbar uttelling på lønnsnivået.

Rammeverk for beregning av livsløpsinntekt

For å beregne livsløpsinntekt benytter vi et rammeverk tilsvarende det SSB bruker i rapporten «Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper». 

Vi lager en inntektsprofil for alle år i intervallet mellom 20 og 67 år - en for de med statsautorisasjon, og en for de uten. For begge profilene legger vi til grunn tre stadier i karriereløpet:

• Studietid fra 20 til 24 år. Her tildeles en standardisert inntekt som består av stipend, studielån og noe deltidsarbeid. Det er en glidende overgang til lønnsinntekt fra 23 og 24 år, hvor vi vekter studieinntekt og arbeidsinntekt etter hvor mange som faktisk tar fire og fem års høyere utdanning. 
• Tidlig karriere fra 25 til 35 år. De første yrkesaktive årene hvor vi gradvis justerer for inntektseffekten av statsautorisasjon på den ene profilen (siden autorisasjonstidspunktet i praksis varierer).
• Ordinær karriere fra 36 til 67 år. Den ene profilen har statsautorisasjon alle år, den andre ikke.

Datagrunnlag

Analysen bygger på data fra Regnskap Norges lønnsundersøkelse i 2024 og 2025. Datagrunnlaget inkluderer kun personer i 100 prosent stilling og uten personalansvar, for å isolere effekten av autorisasjon og erfaring.

Merk at en og samme person kan telles med to ganger. Dette gjelder respondenter som har startet karrieren i 2018 eller senere. De har oppgitt startlønn tilbake i tid (før autorisasjonstidpunktet), og lønnsnivået i 2025 (som for mange er etter autorisasjonstidspunktet). Startlønn justeres opp til 2025-nivå ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI).

Pengeverdi og neddiskontering

Alle lønnsnivåer (for alle alderstrinn) er målt i 2025-kroner slik at profilene reflekterer dagens inntektsstruktur og pengeverdi.

Livsløpsinntekt beregnes som nåverdien av framtidige arbeidsinntekter. Dette innebærer at inntekt som opptjenes langt fram i tid er mindre verdt enn inntekt i dag, fordi dagens inntekt kan spares og gi avkastning, eller forhindre gjeldsopptak med rentekostnader. 

I denne analysen er det brukt en diskonteringsrente på 1 prosent, i tråd med SSBs rammeverk og hva OECD bruker i beregning av fremtidige pensjonsforpliktelser. Dette gir en realistisk verdsetting av inntekt over livsløpet. 

Verdien av statsautorisasjon for regnskapsførere

Livsløpsinntekten for en statsautorisert regnskapsfører beregnes til 28,3 millioner kroner, mens den er 25,4 millioner uten statsautorisasjon. Effekten av autorisasjon utgjør omtrent 2,9 millioner, tilsvarende en økning på 11,3 prosent.

Diagrammet nedenfor viser tydelig hvordan inntektsprofilene for regnskapsfører med og uten statsautorisasjon er forskjellig. 

Konklusjon

Denne analysen bygger på en rendyrket yrkesprofil og viser at statsautorisasjon har stor påvirkning på lønnsnivået gjennom hele karrieren. Forskjellen tiltar ved 25 år og forsterkes opp til 35 år, for deretter å holde seg relativt stabil gjennom resten av karriereløpet. 

Metodikk og matematisk rammeverk

Siden inntekt gjerne utvikler seg med personers erfaring, mer enn alder, benyttes ikke alder direkte i modellen. Vi knytter heller erfaring til alder ved å beregne inntekt ved alder s, med observasjoner som har e års arbeidserfaring, der s = e + U, hvor U er alderen når utdanningen fullføres gitt normert progresjon.

For respondenter som startet sin yrkeskarriere i 2018 eller senere har vi spurt om startlønn på ansettelsestidspunktet. Disse lønnsnivåene korrigeres for utviklingen i KPI slik at de måles i 2025-kroner.

Der rt,2025 er kumulativ prisvekst mellom år t og 2025.

Beregning av inntekt i studietiden

For alder 23 og 24 år er det lagt til grunn at deler av kohorten fortsatt befinner seg i høyere utdanning. Den forventede inntekten i disse årene er derfor beregnet som et vektet gjennomsnitt av ordinær lønnsinntekt og studiefinansiering (stipend, lån og deltidsarbeid), basert på andelen som ifølge vår lønnsundersøkelse faktisk tar fire og fem års utdanning:

Der yA (s) er forventet lønnsinntekt for personer i arbeid ved alder s og yU (s) er estimert inntekt for personer i utdanning (stipend, lån og deltidsarbeid). Andelen i arbeid (ωs) er 70 prosent ved 23 år og 85 prosent ved 24 år. 

Beregning av inntekt i yrkesaktive år

Modellen som benyttes til å predikere forventet lønnsinntekt i yrkesaktive år er en funksjon av erfaring og autorisasjon, den spesifiseres slik:

Hvor y er forventet lønnsinntekt ved alder s, og (s – U) representerer antall års erfaring gitt alder ved fullført utdanning U. Autorisasjon uttrykkes ved A og er en binær variabel om tar verdien 1 hvis statsautorisasjon, og ellers 0.

Lønnseffekten av statsautorisasjon innføres gradvis i intervallet mellom 26 og 35 år.

Beregning av livsløpsinntekt

Livsløpsinntekt beregnes som nåverdien av fremtidig lønnsinntekt for alle alderstrinn mellom 20 og 67 år

Der δ er (1+r)^-1 som tilsvarer diskonteringsfaktoren per år, der r er den reelle diskonteringsrenten. Summeringen skjer over alle år, fra 20 til 67 år.