Regnskap Norge

Startlønnen har økt – men ikke holdt tritt

For dem som er på vei inn i regnskapsføreryrket, er lønnsutviklingen noe mindre positiv enn for yrkesgruppen samlet.

I 2018 var gjennomsnittlig startlønn for en person med treårig bachelor 410 421 kroner. I 2025 hadde den steget til 538 217 kroner. Det tilsvarer en nominell vekst på 31 prosent.

Men startlønnen har ikke økt like mye som lønnen til statsautoriserte regnskapsførere.

Dersom startlønnen hadde fulgt den samme utviklingen, ville den vært rundt 566 000 kroner i 2025. Det betyr et etterslep på nesten 28 000 kroner, eller rundt 5 prosent.

Det foreløpige startlønnsnivået for 2026 ligger på rundt 530 000 kroner, men tallet må tolkes med forsiktighet fordi det bygger på ytterst få observasjoner. Vi kan med andre ord ikke si noe sikkert om hvordan startlønnen har utviklet seg det siste året.

Samme tendens i revisjons- og rådgivningsbransjen

Regnskapsbransjen ser ikke ut til å være alene om denne utviklingen.

Ifølge Dagens Næringsliv har startlønnen for nyutdannede hos de fire store revisjons- og rådgivningshusene ligger på rundt 580 000 til 600 000 kroner. I 2022–2023 lå de fleste på rundt 550 000 til 560 000 kroner.

Det innebærer en relativt moderat oppjustering i en periode hvor den generelle lønnsveksten har vært rundt fem prosent årlig.

Tallene er ikke direkte sammenlignbare med vår lønnsundersøkelse. De gjelder forskjellige grupper, perioder og trolig også ulike lønnsbegreper. Likevel peker de i samme retning: Startlønnen for nyutdannede har flere steder utviklet seg svakere enn det generelle lønnsnivået.

Nyansatte kommer inn med mer utdanning

De som kommer inn i regnskapsbransjen i dag har gjennomgående mer formell utdanning enn generasjonene som startet for flere tiår siden.

Blant dem som startet i regnskapsyrket før 1990, har 20,1 prosent fire til fem års høyere utdanning. For dem som startet mellom 2020 og 2025, er andelen 30,1 prosent.

Nyere arbeidstakere kommer altså inn med mer formell utdanning enn tidligere generasjoner, samtidig som startlønnen har sakket akterut.

Rekrutteringspresset har avtatt noe

Rekrutteringstallene tyder samtidig på at arbeidsmarkedet har blitt noe mindre stramt. 

Andelen regnskapsforetak som hadde ansatt nye medarbeidere i løpet av det siste året, falt fra rundt 70 prosent i 2024 til 59 prosent i 2026.

Samtidig opplever flere av dem som faktisk rekrutterer, at det har blitt enklere å få tak i medarbeidere. I 2024 svarte 17 prosent at rekrutteringsprosessen var enkel. I 2025 var andelen 22,1 prosent, og i 2026 hadde den økt til 26,4 prosent.

Andelen som måtte fire på kvalifikasjonskravene, falt samtidig fra 23 til 19 prosent.

Dette kan være en del av forklaringen på utviklingen i startlønn, men tallene kan ikke fortelle oss sikkert om det finnes en direkte sammenheng. De tegner likevel et bilde av et arbeidsmarked hvor konkurransen om nye medarbeidere er mindre intens enn den var for bare to år siden.

Lønn utløser ønske om jobbskifte – trivsel får ansatte til å bli

At rekrutteringspresset avtar, betyr ikke at lønn har mistet betydning for de ansatte.

Ønsket om høyere lønn er den hyppigst oppgitte driveren for jobbskifte. 44 prosent peker på dette som en grunn til å vurdere en annen jobb. Deretter følger misnøye med ledelse, kolleger eller bedriftskultur, som oppgis av 36 prosent.

Det er imidlertid først og fremst andre forhold som får medarbeiderne til å bli. 70 prosent trekker frem at de trives godt i nåværende jobb. Frihet og fleksibilitet oppgis av 46 prosent, mens 38 prosent peker på et godt arbeidsmiljø og hyggelige kolleger.

Tallene viser dermed to sider av det samme arbeidsmarkedet: Lønn kan utløse ønsket om å skifte jobb, mens trivsel, fleksibilitet og arbeidsmiljø bidrar til at medarbeiderne ønsker å bli.

Det kan gjøre startlønnen til en krevende balansegang for arbeidsgiverne. Et mindre presset arbeidsmarked kan dempe behovet for å løfte tilbudene til nyutdannede. Samtidig kan en startlønn som over tid sakker akterut, gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg og beholde medarbeidere når konkurransen om arbeidskraft tiltar igjen.