MVA-meldingen blir ny fra 2022

Fra 2024 foreslås det i tillegg å utvide rapporteringsplikten til et omfang vi aldri har sett maken til. 800 millioner transaksjoner skal rapporteres til Skatteetaten.

Del

Skatteetaten har en stor moderniseringsprosess på gang innenfor mva-området. Første steg kom med den nå ferdigstilte registreringsløsningen for mva-pliktige. Neste steg er helt ny mva-melding, som kommer 1. januar 2022.

Det tredje og siste steget i denne omgang handler om å rapportere alle transaksjoner, slik at kontrollmulighetene blir formidable. Men blir de treffsikre?

Ny mva-melding

Mva-meldinger som sendes inn for terminer etter 1. januar 2022 må leveres på helt nytt format. Foretak med termin helt nede på ukenivå kan levere den nye oppgaven allerede fra mandag 10. januar 2022.

Den nye mva-meldingen skal bygge på standard SAF-T MVA-koder, noe som gjør at kontoplanen må tilpasses dette kodeverket. Endringen inkluderer standardisering av mva-kodene.

Den nye rapporteringen vil være kodebasert og legge til rette for digital samhandling. Dagens nummererte poster erstattes av en dynamisk liste av spesifikasjonslinjer. Det vil dessuten bli mulig å gi merknader både samlet og per linje. Validering skal gi færre feilkilder.

Bli kjent med den nye mva-meldingen (nettkurs på 1 oppdateringstime).

Salgs- og kjøpsmelding fra 2024

Skattedirektoratet har sendt på høring et forslag som innebærer en omfattende omlegging av rapporteringskravene. Dette går ut på at det skal komme en såkalt Salgs- og kjøpsmelding, hvor alle transaksjoner mellom næringsdrivende skal spesifiseres. Skattedirektoratet anslår at det er snakk om 800 millioner transaksjoner. Omtrent en tredjedel vil rapporteres både fra kjøper og selger. Resten av transaksjonene gjelder handel med privatpersoner, import, eksport og handel med virksomheter som ikke er rapporteringspliktige.

Salgs- og kjøpsmelding skal være en melding som kommer i tillegg til den ordinære mva-meldingen.

Pålegget om å rapportere skal ligge på bokføringspliktige virksomheter og offentlig virksomhet. I tidsbruk mener Skatteetaten at det vil ta 5 minutter å oppfylle rapporteringsplikten for den enkelte termin, gitt at rapporteringen skjer fra regnskapssystem.

I høringsnotatet reises det spørsmål ved om bokføringspliktige med driftsinntekter på enten 200 000 kroner eller 500 000 kroner skal være unntatt fra rapporteringsplikten. Dette særlig av hensyn til foretak som ikke benytter elektroniske regnskapssystemer, og som i så fall må rapportere alle opplysningene manuelt i skjemaløsning.

Det som skal rapporteres er virksomhetens bokførte salgs- og kjøpstransaksjoner, men med unntak av enkelttransaksjoner ved kontante salg og kjøp som ikke kreves spesifisert i kunde- og leverandørspesifikasjonen.

Innrapporteringen gjør det mulig for Skatteetaten å sjekke om selger tar med omsetning både i avgifts- og skatterapporteringen. Skatteetaten skal med andre ord avstemme at både selger og kjøper har rapportert de samme opplysningene.

Opplysningsplikten vil også omfatte salg til og kjøp fra privatpersoner, og handel i form av import og eksport. Dette gjelder selv om dette er transaksjoner som ikke kan verifiseres mot en rapportering fra motpart.

Det skal ikke rapporteres hva den enkelte transaksjon gjelder. Derimot skal begge parter rapportere følgende om den enkelte transaksjon:

  • Salgsdokumentets nummer (fakturanummer)
  • Dokumentasjonsdato (fakturadato)
  • Navn og org.nr. på den andre transaksjonsparten

Selger skal i tillegg rapportere:

  • Vederlaget, eksklusiv mva.
  • beregnet mva., spesifisert med avgiftssatser og beløp

Kjøper skal på sin side, i tillegg til de tre første punktene, rapportere:

  • Vederlaget, redusert for fradragsberettiget mva
  • fradragsført mva., spesifisert med avgiftssatser og beløp

Rapportering skal for merverdiavgiftspliktige virksomheter skje samtidig med levering av mva-meldingen. Offentlig virksomhet skal rapportere to-månedlig. Andre opplysningspliktige skal rapportere årlig.

Som nevnt innledningsvis er dette et forslag som ønskes innført fra 2024.

Betenkeligheter ved salgs- og kjøpsmelding

Regnskap Norge har vært i flere møter med Skattedirektoratet om den nye rapporteringsplikten, og har også hatt dialog med andre myndigheter. I disse møtene har vi tatt opp en rekke betenkeligheter, herunder stilt spørsmål ved om dette kan forsvares som et treffsikkert virkemiddel mot svart økonomi. 

Blant de forhold vi er betenkt over er at Skatteetaten legger opp til maskinelle kontroller, hvor det skal sendes ut automatiske brev ved avvik mellom det selger og kjøper har rapportert. Dette kan være en feil dato på salgsdokument eller nummer på fakturaen.

Hendelige uhell kan også medføre at en transaksjon bokføres på feil motpart, hvorpå også den uskyldige motparten blir trukket inn i spørsmål om avgifts- og skatteunndragelser. To handelspartnere kan dessuten ha forskjellig oppfatning av hva som er rett periodisering, noe som vil bli en klart større utfordring med denne type innrapportering.

Dette er eksempler på forhold som ikke har provenyeffekt, men saksbehandlingen kan bli svært tidkrevende å håndtere. Slike utfordringer er omtalt kort i høringsnotatet, formodentlig etter gjentatte oppfordringer fra oss, men uten å egentlig være løst.

Det å overføre en fil med nødvendig informasjon behøver ikke være en omfattende arbeidsprosess. Derimot kan det være rapporteringspliktige som vil kvalitetssikre opplysningene før innsending, og i så fall vil det fort løpe mye tid.

Vi har etterlyst utredning av alternative metoder å rapportere på, for å unngå at rapporteringsplikten blir en stor økonomisk byrde for den seriøse delen av næringslivet. I og med at opplysninger fra to parter skal matches mot hverandre, har vi gitt innspill på at det er relevant å utrede alternativer som gir sikrere dataflyt mellom alle involverte parter. Et par alternativer er omtalt kort i notatet, men ut ifra omtalen ser ikke dette ut til å ha vært reelle alternativer. Det kanskje viktigste alternativet kan være myndighetenes eget prosjekt, Nordic Smart Government, er ikke omtalt.

Regnskap Norge vil gå grundig inn i forslagene som er fremmet i høringsnotatet. Hva Regnskap Norge skal tilbakemelde i vårt høringssvar vil bli besluttet i vårt fagutvalg. Har du innspill til forslaget, både positive og negative, må du veldig gjerne sende dette til fagsupport@regnskapnorge.no.

Høringsfristen er 26. november 2021.

Du finner høringsnotatet her.