Regnskap Norge

Etterutdanningskravet er regulert i regnskapsførerloven § 3-4.

Formålet med det lovbestemte etterutdanningskravet er å bidra til at statsautoriserte regnskapsførere er faglig egnet til å være ansvarlig for regnskapsoppdrag og til å utpekes som ansvarlig for kvalitetsstyringen i regnskapsforetak. Lovkravet sikrer et dokumenterbart minstenivå av faglig oppdatering. Den enkelte statsautoriserte regnskapsfører må utover dette selv sørge for å ha tilstrekkelig kompetanse til å utøve sin regnskapsføringsvirksomhet. Det faglige innholdet i etterutdanningen må derfor vurderes mot regnskapsførers rolle og regnskapsoppdragene vedkommende er ansvarlig for.

I denne artikkelen redegjør vi nærmere for reglene.

Krav til totalt antall timer

For å opprettholde godkjenningen som statsautorisert regnskapsfører må det tas minst 80 timer relevant etterutdanning over tre år. Minst 60 av disse timene skal være "strukturert opplæring", se mer om dette nedenfor.

Én time må utgjøre minimum 45 minutter med aktivitet. 

Etterutdanningskravet skal være oppfylt i løpet av de tre foregående, eventuelt i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. Det er en økning på tre timer fra tidligere regnskapsførerlov, som krevde 77 timer.

Kravene til etterutdanning skal første gang være oppfylt fra og med det fjerde årsskiftet etter godkjenningen som statsautorisert regnskapsfører. Det betyr at hvis man får godkjenning som statsautorisert regnskapsfører i løpet av 20x0, må etterutdanningskravet første gang være oppfylt fra og med 1. januar 20x4. I denne første perioden kan regnskapsfører medregne etterutdanningstimer gjennomført fra tidspunktet godkjenningen ble tildelt.

Regnskapsførere som fikk sin godkjenning i 2020 eller tidligere, må oppfylle det nye kravet per 31. desember 2023.

Faglig innhold og minstekrav til lovbestemte fagemner

All etterutdanning må være innenfor fagkretsen som gir grunnlag for godkjenning som statsautorisert regnskapsfører. Det innebærer at etterutdanningen må være innenfor fagkretsen til en bachelor/master i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon. Etterutdanningen skal også være relevant for utøvelsen av regnskapsføringsvirksomhet, og - selv om opplæringen har et relevant faglig innhold - i tillegg utgjøre et faglig påfyll av egen kompetanse. 

Det er et vilkår at en tilstrekkelig del av etterutdanningen skal være innenfor fagtemaer som utgjør en sentral del av regnskapsførerkompetansen. I praksis innebærer det at minst 40 timer etterutdanning må være innenfor følgende lovbestemte temaer: 

• Finansregnskap
  Her inngår regelverk og teori i tilknytning til regnskapsloven og bokføringsloven (herunder standarder for god regnskapsskikk og god bokføringsskikk), samt regnskapsanalyse og nøkkeltallsanalyse av lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet. Om bærekraftsrapportering, se under.
• Skatte- og avgiftsrett
• Foretaksrett
  Omfatter særlig selskapsrett, men også avtalerett, kjøpsrett, konkursrett, arbeidsrett og lignende regelverk. Vi legger til grunn at også revisorregelverket kan inngå her. Om opplæring i hvitvaskings- og bærekraftslovgivningen, se under. 
• Regnskapsføring
  Omfatter regnskapsførerloven, god regnskapsføringsskikk (GRFS) og risikostyring. Det kan også dekke opplæring i hvitvaskingsreglene, se nærmere klassifisering under. 

Opplæring innen administrasjon, samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi, revisjon, offentlige regnskapsprinsipper, metode og etikk er bare relevant etterutdanning etter regnskapsførerloven hvis opplæringen er relevant for utøvelsen av virksomhet etter regnskapsførerloven. Slik opplæring vil ikke dekke de lovbestemte fagemnene finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett og regnskapsføring.

Bærekraft inngår i fagkretsen for regnskapsførerutdanningen og er relevant som fag. Opplæring i bærekraft kan dekke de lovbestemte fagemnene finansregnskap og foretaksrett når opplæringen er rettet mot hhv. regnskapsrapportering og aktuell bærekraftslovgivning. Attestasjon av bærekraftsrapportering etter revisorloven dekker ikke de lovbestemte fagtemaene finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett eller regnskapsføring, men kan inngå i "andre fagområder". 

Opplæring i hvitvaskingsreglene kan dekke de lovbestemte fagområdene regnskapsføring og foretaksrett når opplæringen er rettet mot hhv. regnskapsoppdrag og hvitvaskingslovgivningen.

Opplæring i bruk av verktøy med konkrete, faglige problemstillinger knyttet til regnskapsføringen, kan regnes med innen de aktuelle lovbestemte fagemnene. Innføring og opplæring i generell bruk av programvare utgjør ikke faglig oppdatering, selv om programvaren er nødvendig for utøvelsen av yrket. Slik opplæring kan ikke medregnes som etterutdanning etter regnskapsførerloven.

Det er ikke noe minstekrav til antall timer hvert av de lovbestemte temaene skal være dekket med, men alle må være med i etterutdanningen for hver treårsperiode.  

For øvrig er det hver enkelt regnskapsfører selv som vurderer hva som er tilstrekkelig for å dekke de lovbestemte temaene forsvarlig, både samlet og per fagområde. Her kan det tas hensyn til egne behov i jobben, herunder spesialiseringsbehov, så lenge det opprettholdes fagkompetanse innenfor alle fagområdene som er nødvendig for å kunne utføre regnskapsoppdrag.

I vurderingen av hva som er tilstrekkelig, vil det blant annet være relevant om det har skjedd mye nytt innenfor et fagområde som gjør det nødvendig å oppdatere seg, eller om regnskapsfører har oppdrag for foretak med særreguleringer det kreves kompetanse på – eksempelvis oppdrag for børsnoterte selskap eller foretak med egne bransjeregler.

Det er et bærende prinsipp at regnskapsfører må ha tilstrekkelig kompetanse for å påta seg og fortsette oppdrag, og det er viktig at sammensetningen av etterutdanningen understøtter og ivaretar dette. 

Vi har fått spørsmål om hvordan Finanstilsynet og Regnskap Norges kvalitetskontroll vurderer oppfyllelsen av etterutdanningskravet. Svaret er at de må vurdere med samme øyne som regnskapsfører selv. Ved eventuelt tilsyn gjelder det derfor å ha en begrunnet forklaring på den sammensetningen som er tatt.

Form på gjennomføring av etterutdanningen

Minst 60 av 80 etterutdanningstimer skal være strukturert opplæring. Inntil 20 av de totalt 80 timene kan tas på annen måte ("ikke strukturert opplæring"), så langt etterutdanningen er relevant.

Strukturert opplæring

 Strukturert opplæring er alle typer kurs/opplæring som er arrangert av profesjonelle kursarrangører eller arrangører som er på samme nivå som en profesjonell kursarrangør. En slik arrangør må forutsetningsvis sørge for et høyt faglig nivå og god kvalitet i gjennomføringen. Arrangøren må bekrefte antallet timer deltakelse. Bekreftelsen må bygge på en forsvarlig kontroll av at den personen som mottar deltakerbekreftelsen faktisk har deltatt på opplæringen. Se mer om dokumentasjon av etterutdanningen nedenfor. 

Finanstilsynet godkjenner ikke kursarrangører eller kurs. Det er regnskapsfører selv som må vurdere arrangørens og opplæringens kvalitative nivå, inkludert å sørge for at arrangøren utsteder deltakerbekreftelse. En profesjonell arrangør bør oppbevare deltakerdokumentasjonen i minst fem år.

Regnskapsfører må også selv vurdere om kursets faglige innhold samsvarer med kursarrangørens emnefordeling. Hvis regnskapsfører har vurdert kursets faglige innhold annerledes enn det som fremgår av kursbevis eller lignende, må regnskapsfører dokumentere grunnlaget for sin vurdering.

Regnskap Norge oppfyller vilkårene for en profesjonell kursarrangør, og alle kurs i regi av Regnskap Norge er strukturert opplæring.

Særlig om kurs arrangert av arbeidsgiver

Regnskapsforetakene kan arrangere «strukturert opplæring» selv, men da må det skje under samme vilkår og rammer som kreves av profesjonelle kursarrangører. 

Faglige diskusjoner og møtevirksomhet på en arbeidsplass, utgjør ikke lovbestemt etterutdanning. Aktiv læring og lesing av teori som ledd i yrkesutøvelsen er ikke lovbestemt etterutdanning. Det er bare i den grad arbeidsgiver arrangerer en opplæring i strukturerte former og med forelesere som har spesialkompetanse i fagemnet, at slik opplæring kan medregnes som lovbestemt etterutdanning. Arbeidsgiveren er da en arrangør som må utstede deltakerbekreftelse (kursbevis) i samsvar med regnskapsførerloven § 3-4 fjerde ledd.

Ikke strukturert opplæring

Alle 80 timer kan tas som strukturert opplæring, men det er altså gitt en åpning for å kunne dekke inntil 20 timer gjennom annen relevant etterutdanning. Slik annen etterutdanning kan være utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk arbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet. Alternativet "annen likeverdig aktivitet" utgjør en sikkerhetsventil i tilfelle lovgiver har utelatt aktiviteter som åpenbart kan likestilles med de nevnte aktivitetene.

Forutsetningen er at aktivitetens faglige innhold er relevant og at aktiviteten utgjør en faktisk faglig oppdatering for den enkelte. Aktiviteten må være bekreftet av andre enn regnskapsfører selv.

Egenstudier uten eksamen og deltagelse i møter der faglige spørsmål diskuteres, er eksempler på aktiviteter som ikke kvalifiserer til å bli regnet med.

Dokumentasjon av etterutdanning

Etterutdanningen må kunne dokumenteres.

Strukturert opplæring

Dokumentasjon av strukturert opplæring skal være utarbeidet av den som arrangerer opplæringen (arrangørens deltakerbekreftelse/kursbevis) og skal inneholde

• deltakerens navn
• navn på arrangøren
• navnet på personen(e) som har stått for opplæringen,
• tittelen på opplæringen,
• en kort beskrivelse av det faglige innholdet,
• dato for gjennomføring,
• antall timer deltakelse, og
• opplæringsformen.

Kursarrangøren trenger ikke å kategorisere det faglige innholdet etter de lovbestemte fagområdene, så lenge det faglige innholdet er beskrevet. I så fall må regnskapsføreren kategorisere selv. Hvis kursarrangøren likevel har kategorisert det faglige innholdet (som Regnskap Norge gjør), må regnskapsfører dokumentere sin egen vurdering hvis regnskapsfører fraviker arrangørens kategorisering.

Kursoversikt fra medlemssidene til Regnskap Norge og Revisorforeningen, som bekrefter deltakelsen på bransjeforeningens kurs i en samlet oversikt, godkjennes som kursbevis som nevnt over.

Ikke strukturert opplæring

For eventuell etterutdanning som ikke er strukturert opplæring, og som kan inngå med inntil 20 timer, må dokumentasjonen være utarbeidet av andre enn regnskapsfører selv (dvs. det må foreligge ekstern dokumentasjon). Dokumentasjonen må angi regnskapsførers navn, periode for gjennomføringen og en kort beskrivelse av aktivetetens innhold. Det er ikke noe krav om at bekreftelsen må oppgi antall timer. I så fall vurderer regnskapsfører timeantallet selv. Antall timer etterutdanning per år må imidlertid være sannsynliggjort i dokumentasjonen.

Samlet kronologisk oversikt over etterutdanningen

I tillegg til dokumentasjonen for den enkelte etterutdanningsaktiviteten, skal regnskapsfører kunne fremvise en samlet kronologisk oversikt som viser hvordan det lovbestemte etterutdanningskravet er oppfylt for den aktuelle treårige etterutdanningsperioden. Oversikten må minst oppdateres årlig, og skal bare vise etterutdanning som er relevant etter regnskapsførerloven § 3-4 og som er underbygget med lovbestemt dokumentasjon (kursbevis/ekstern bekreftelse på aktiviteten, jf. ovenfor).   

Det skal klart fremgå av oversikten hvilke timer som er "strukturert opplæring" og ikke. For strukturert opplæring skal oversikten vise navnet på arrangøren, opplæringens kursbetegnelse (kurstittel) og dato for gjennomføring, i tillegg til lovbestemt fagområde. Relevant opplæring som ikke hører inn under de lovbestemte fagområdene kan kategoriseres som "andre fagområder" eller tilsvarende. Tilsvarende gjelder for ikke strukturert opplæring.

De samme kravene til innholdet i oversikten gjelder i tilfeller kursarrangøren på vegne av regnskapsfører utarbeider den kronologiske oversikten. Alle kravene må også være oppfylt hvis kursarrangøren utarbeider kronologisk oversikt og deltakerbekreftelse i ett og samme dokument.

Samlet oversikt fra medlemssidene til Regnskap Norge og Revisorforeningen, som bekrefter deltakelsen på bransjeforeningens kurs, godkjennes som både kronologisk oversikt og deltakerbekreftelse.

Finanstilsynets oppfølging

Finanstilsynets oppfølging av at etterutdanningskravet er oppfylt skjer gjennom tilsyn, herunder gjennom regnskapsførers egenrapportering.

Særlig om avlagt eksamen som etterutdanning

Bestått eksamen og lignende kan utgjøre lovbestemt etterutdanning. Hvis det går klart frem av studiestedets fagplan for emnet (emnebeskrivelsen) hvor mange timer obligatorisk undervisning kurset omfatter, kan disse timene medregnes som strukturert opplæring. Alternativt kan antall timer strukturert opplæring beregnes til antall studiepoeng ganger fire. Den strukturerte opplæringen anses gjennomført på eksamensdato.

Timene må dokumenteres med karakterutskrift og utskrift av kursets fagplan/emnebeskrivelse.

Faktisk medgått tid til undervisning og lignende utover det som kan dokumenteres som nevnt ovenfor, kan medregnes innenfor de resterende 20 etterutdanningstimene som ikke trenger å være strukturert opplæring. Slik aktivitet skal være underbygget med dokumentasjon fra andre enn regnskapsfører selv.

Foreldrepermisjon

Perioden for etterutdanning utvides automatisk med ett år hvis regnskapsfører har hatt minst seks måneder med 100 prosent fødselspermisjon i de siste 12 månedene. Også dersom permisjonen avvikles med tidskonto må permisjonen de siste 12 månedene utgjøre minst seks måneder. Dette betyr at regelen om automatisk utsettelse ikke gjelder hvis du er mer enn 50 prosent yrkesaktiv under permisjonen.

At perioden utvides med ett år, betyr at kravet til 80 etterutdanningstimer skal være gjennomført i løpet av de siste fire kalenderårene. Dette gjelder også fremover i tid, så lenge seks måneder foreldrepermisjonen er innen de siste tre kalenderårene. I praksis innebærer regelen at regnskapsfører kan se bort ifra det året hvor seks måneder foreldrepermisjon er oppnådd.

I og med at utvidelsen skjer automatisk skal det ikke sendes søknad. Regnskapsfører må imidlertid kunne fremlegge dokumentasjon på foreldrepermisjonen på forespørsel. 

Dispensasjon fra etterutdanningskravet etter søknad

Statsautorisert regnskapsfører kan søke om dispensasjon fra etterutdanningskravet, hvis regnskapsfører uforutsett har blitt avskåret fra å oppfylle etterutdanningskravet.

Dispensasjonsregelen håndheves strengt og brukes bare i helt spesielle tilfeller. Behovet for dispensasjon vil normalt bare gjelde regnskapsfører som er oppdragsansvarlig, regnskapsfører som utøver virksomhet som innehaver av enkeltpersonforetak, eller regnskapsfører som er kvalitetsstyringsansvarlig i et regnskapsforetak. Regnskapsførere uten slike roller må deponere sin godkjenning når det er klart at den lovbestemte etterutdanningen ikke vil bli gjennomført.

Vanligvis er det bare alvorlig sykdom, som forhindrer regnskapsfører fra å gjennomføre kurs, som kan brukes som begrunnelse for dispensasjon. Dersom sykdommen ikke forhindrer regnskapsfører fra yrkesutøvelsen, forventes det at regnskapsfører overholder kravet til etterutdanning. At regnskapsfører midlertidig har gått ut av yrket og velger bort å gjennomføre etterutdanning, utgjør ikke grunnlag for dispensasjon. Dispensasjonsregelen er kun ment som en sikkerhetsventil når uventede forhold utenfor regnskapsførers kontroll har forhindret regnskapsfører fra å oppfylle minstekravet.

Det er en forutsetning for dispensasjon at regnskapsfører kommer à jour med etterutdanningen snarest mulig etter opprinnelig frist, og at situasjonen som har forårsaket behovet for dispensasjon faller bort innen rimelig tid. Dette innebærer at det normalt ikke fattes vedtak om dispensasjon med varighet ut over ett år.

Det finnes ikke et standard skjema for å søke om dispensasjon, og sendes derfor i brevs form til Finanstilsynet, enten via Altinn-skjema KRT-1060, til e-postadresse post@finanstilsynet.no eller vanlig postadresse.

Behandling av en dispensasjonssøknad krever at følgende dokumentasjon er vedlagt:

• Dokumentasjon av forholdet som er grunnlaget for dispensasjonssøknaden. Dato for når forholdet fant sted må fremgå.
• Sykdom dokumenteres med legeattest. Sykdomsgraden og sykdomsperioden må fremgå.
• Angivelse av når etterutdanningskravet forventes å være innfridd
• Samlet kronologisk oversikt over etterutdanningstimer som er gjennomført i den aktuelle treårsperioden
• Bekreftelse på påmelding til kurs i nær fremtid

Kilde: 

• Regnskapsførerloven § 3-4 
• Finanstilsynets veiledning om etterutdanningskravet etter regnskapsførerloven (sist publisert 27. oktober 2025)