Etterutdanningskravet i regnskapsførerloven

Statsautorisert regnskapsfører må ha minst 80 timer relevant etterutdanning over tre år, hvor minst 40 timer skal være innenfor finansregnskap, skatte- og avgiftsrett, foretaksrett og regnskapsføring.

Del

Etterutdanningskravet er regulert i regnskapsførerloven § 3-4.

Formålet med det lovbestemte etterutdanningskravet er å bidra til at statsautoriserte regnskapsførere er faglig egnet til å være ansvarlig for regnskapsoppdrag og til å utpekes som ansvarlig for kvalitetsstyringen i regnskapsforetak. Lovkravet sikrer et dokumenterbart minstenivå av faglig oppdatering. Den enkelte statsautoriserte regnskapsfører må utover dette selv sørge for å ha tilstrekkelig kompetanse til å utøve sin regnskapsføringsvirksomhet. Det faglige innholdet i etterutdanningen må derfor vurderes mot regnskapsførers rolle og regnskapsoppdragene vedkommende er ansvarlig for.

I denne artikkelen redegjør vi nærmere for reglene.

Krav til totalt antall timer

For å opprettholde godkjenningen som statsautorisert regnskapsfører må det tas minst 80 timer relevant etterutdanning over tre år. Minst 60 av disse timene skal være "strukturert opplæring", se mer om dette nedenfor.

Én time må utgjøre minimum 45 minutter med aktivitet. 

Etterutdanningskravet skal være oppfylt i løpet av de tre foregående, eventuelt i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. Det er en økning på tre timer fra tidligere regnskapsførerlov, som krevde 77 timer.

Kravene til etterutdanning skal første gang være oppfylt fra og med det fjerde årsskiftet etter godkjenningen som statsautorisert regnskapsfører. Det betyr at hvis man får godkjenning som statsautorisert regnskapsfører i løpet av 20x0, må etterutdanningskravet første gang være oppfylt fra og med 1. januar 20x4. I denne første perioden kan regnskapsfører medregne etterutdanningstimer gjennomført fra tidspunktet godkjenningen ble tildelt.

Regnskapsførere som fikk sin godkjenning i 2020 eller tidligere, må oppfylle det nye kravet per 31. desember 2023.

Faglig innhold og minstekrav til lovbestemte fagområder

All etterutdanning må være innenfor fagkretsen som gir grunnlag for godkjenning som statsautorisert regnskapsfører. Det innebærer at etterutdanningen må være innenfor fagkretsen til en bachelor/master i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon. Etterutdanningen skal også være relevant for utøvelsen av regnskapstjenester etter regnskapsførerloven, og utgjøre en reell faglig oppdatering for den enkelte. 

Et tilleggsvilkår er at etterutdanningen må omfatte tilstrekkelig opplæring innenfor de fagemner som utgjør sentral regnskapsførerkompetanse (heretter kalt kjernefag). Disse fagene er lovbestemt, og gjelder:

  • Finansregnskap
    Emnet omfatter regelverk og teori i tilknytning til regnskapsloven og bokføringsloven (herunder standarder for god regnskapsskikk og god bokføringsskikk), samt regnskapsanalyse og nøkkeltallsanalyse av lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet.
  • Skatte- og avgiftsrett
  • Foretaksrett
    Omfatter særlig selskapsrett, men også avtalerett, kjøpsrett, konkursrett, arbeidsrett og lignende regelverk. Vi legger til grunn at også revisorregelverket kan inngå her.
  • Regnskapsføring
    Dette motsvarer regnskapsførerregelverket og god regnskapsføringsskikk i tidligere lov. Emnet omfatter regnskapsførerloven og standarden for god regnskapsføringsskikk, samt annen lovgivning som direkte regulerer regnskapsvirksomheten. Slik annen lovgivning er f.eks. hvitvaskingsloven og risikostyringsforskriften.

Finanstilsynet legger til grunn at minst halvparten av de 80 etterutdanningstimene skal være innenfor kjernefagene. Det er ikke noe minstekrav til antall timer hvert av kjernefagene skal være dekket med, men alle må være med i etterutdanningen for hver treårsperiode.  

For øvrig er det hver enkelt regnskapsfører selv som vurderer hva som er tilstrekkelig for å dekke kjernefagene forsvarlig, både samlet og per fagområde. Her kan det tas hensyn til egne behov i jobben, herunder spesialiseringsbehov, så lenge det opprettholdes fagkompetanse innenfor alle fagområdene som er nødvendig for å kunne utføre regnskapsoppdrag.

I vurderingen av hva som er tilstrekkelig, vil det blant annet være relevant om det har skjedd mye nytt innenfor et fagområde som gjør det nødvendig å oppdatere seg, eller om regnskapsfører har oppdrag for foretak med særreguleringer det kreves kompetanse på – eksempelvis oppdrag for børsnoterte selskap eller foretak med egne bransjeregler.

Det er et bærende prinsipp at regnskapsfører må ha tilstrekkelig kompetanse for å påta seg og fortsette oppdrag, og det er viktig at sammensetningen av etterutdanningen understøtter og ivaretar dette. 

Vi har allerede fått spørsmål om hvordan Finanstilsynet og Regnskap Norges kvalitetskontroll vil forholde seg til det nye etterutdanningskravet. Svaret er at de må vurdere med samme øyne som regnskapsfører selv. Ved eventuelt tilsyn gjelder det derfor å ha en begrunnet forklaring på den sammensetningen som er tatt.

Form på gjennomføring av etterutdanningen

Hovedkravet er at etterutdanningen må gjennomføres som «strukturert opplæring». Undervisning er likestilt med deltakelse. Det er likevel åpnet for at inntil 20 av de totalt 80 timene kan tas på annen måte ("ustrukturert opplæring"), så langt etterutdanningen er relevant.

Strukturert opplæring

«Strukturert opplæring» er betegnelse på opplæring/kurs som er arrangert av profesjonelle kursarrangører eller arrangører som er på samme nivå som en profesjonell kursarrangør. En slik arrangør må forutsetningsvis sørge for et høyt faglig nivå og god kvalitet i gjennomføringen. Arrangøren må bekrefte antall timer deltakelse, og gjøre en forsvarlig kontroll av at den personen som mottar bekreftelsen faktisk har deltatt på opplæringen.

Finanstilsynet godkjenner ikke kursarrangører. Det er regnskapsfører selv som må vurdere arrangørens og opplæringens kvalitative nivå, inkludert å sørge for at arrangøren utsteder deltakerbekreftelse og at arrangøren oppbevarer denne i minst fem år. 

Regnskap Norge oppfyller vilkårene for en profesjonell kursarrangør, og alle kurs i regi av Regnskap Norge er strukturert opplæring.

Særlig om kurs arrangert av arbeidsgiver

Regnskapsforetakene kan arrangere «strukturert opplæring» selv, men da må det skje under samme vilkår og rammer som kreves av profesjonelle kursarrangører. Det legges til grunn at Finanstilsynets tidligere rundskriv om etterutdanning fortsatt er retningsgivende. Der står det:

«Kurs i regi av andre, som er på kvalitativt samme nivå som en profesjonell kursarrangør, vil kunne likestilles med kurs fra en profesjonell kursarrangør. Eksempler på dette er kurs arrangert av regnskapsfører- eller revisjonsselskaper og kurs i regi av Skatteetaten. Kursarrangøren må utarbeide og oppbevare dokumentasjon på samme måte som profesjonelle kursarrangører. Kravet til kompetent foreleser innebærer at vedkommende skal ha spesialkompetanse om temaet det blir forelest i. Det er ikke tilstrekkelig at en ansatt blir benyttet til å videreformidle fra et kurs vedkommende selv har deltatt på.»

Det vises også til følgende hentet fra Finanstilsynets informasjonssider:

"Faglige diskusjoner og møtevirksomhet på en arbeidsplass, utgjør ikke lovbestemt etterutdanning. Det er bare i den grad arbeidsgiver arrangerer en opplæring i strukturerte former og med forelesere som har spesialkompetanse i fagemnet, at slik opplæring kan medregnes som lovbestemt etterutdanning. Arbeidsgiveren er da en arrangør som må utstede deltakerbekreftelse (kursbevis) i samsvar med regnskapsførerloven § 3-4 fjerde ledd."

Ustrukturert opplæring

Alle 80 timer kan tas som strukturert opplæring, men det er altså gitt en åpning for å kunne dekke inntil 20 timer gjennom annen relevant etterutdanning. Slik annen etterutdanning kan være utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk arbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet. Det er underforstått at det faglige innholdet og egeninnsatsen må være på et visst nivå.

Egenstudier uten eksamen og deltagelse i møter der faglige spørsmål diskuteres, er eksempler på aktiviteter som ikke kvalifiserer til å bli regnet med.

Dokumentasjon av etterutdanning

Etterutdanningen må kunne dokumenteres.

Strukturert opplæring

Dokumentasjon av strukturert opplæring skal være utarbeidet av den som arrangerer opplæringen og skal inneholde

  • deltakerens navn
  • navn på arrangøren
  • navnet på personen(e) som står for opplæringen,
  • tittelen på opplæringen,
  • en kort beskrivelse av det faglige innholdet,
  • dato for gjennomføring,
  • antall timer deltakelse, og
  • opplæringsformen.

Kursarrangøren trenger ikke å kategorisere det faglige innholdet etter de lovbestemte fagområdene, så lenge det faglige innholdet er beskrevet. I så fall må regnskapsføreren kategorisere selv. Hvis kursarrangøren likevel har kategorisert det faglige innholdet (som Regnskap Norge gjør), må regnskapsfører dokumentere sin egen vurdering hvis regnskapsfører fraviker arrangørens kategorisering.

Kursoversikt fra medlemssidene til Regnskap Norge og Revisorforeningen, som bekrefter deltakelsen på bransjeforeningens kurs i en samlet oversikt, godkjennes som kursbevis som nevnt over.

Ustrukturert opplæring

For eventuell etterutdanning som ikke er strukturert opplæring, og som kan tas med inntil 20 timer, må dokumentasjonen være utarbeidet av andre enn regnskapsfører selv. Dokumentasjonen må angi regnskapsførers navn, periode for gjennomføringen og en kort beskrivelse av aktivetetens innhold. Det er ikke noe krav om at bekreftelsen må oppgi antall timer. I så fall vurderer regnskapsfører timeantallet selv.

Samlet oversikt over etterutdanningen

I tillegg til dokumentasjonen for den enkelte etterutdanningsaktiviteten, skal regnskapsfører også kunne fremvise en samlet kronologisk oversikt over etterutdanning som er gjennomført i hver treårsperiode. Oversikten skal inneholde antall timer og fagområde. Det skal også klart fremgå hvilke timer som er hhv. strukturert og ustrukturert opplæring. Relevant opplæring som ikke hører inn under kjernefagene kan kategoriseres som "andre fagområder" eller tilsvarende. 

For strukturert opplæring skal oversikten i tillegg angi arrangør, en kort beskrivelse av innholdet og tidspunkt for gjennomføring.

Oversikten skal bare vise etterutdanning som er relevant etter regnskapsførerloven § 3-4.  

De samme kravene til innholdet i oversikten gjelder i tilfeller kursarrangøren på vegne av regnskapsfører utarbeider den kronologiske oversikten. Alle kravene må også være oppfylt hvis kursarrangøren utarbeider kronologisk oversikt og kursbevis/deltakerbekreftelse i ett og samme dokument.

Kursoversikt fra medlemssidene til Regnskap Norge og Revisorforeningen, som bekrefter deltakelsen på bransjeforeningens kurs i en samlet oversikt, godkjennes som kronologisk oversikt.

Finanstilsynets oppfølging

Finanstilsynets oppfølging av at etterutdanningskravet er oppfylt skjer gjennom tilsyn, herunder gjennom regnskapsførers egenrapportering.

Særlig om avlagt eksamen som etterutdanning

Avlagt eksamen og lignende kan utgjøre lovbestemt etterutdanning. Hvis det går klart frem av studiestedets fagplan for emnet (emnebeskrivelsen) hvor mange timer obligatorisk undervisning kurset omfatter, kan disse timene medregnes som strukturert opplæring. Alternativt kan antall timer strukturert opplæring beregnes til antall studiepoeng ganger fire. Den strukturerte opplæringen anses gjennomført på eksamensdato.

Timene må dokumenteres med karakterutskrift og utskrift av kursets fagplan/emnebeskrivelse.

Faktisk medgått tid til undervisning og lignende utover det som kan dokumenteres som nevnt ovenfor, kan medregnes innenfor de resterende 20 etterutdanningstimene som ikke trenger å være strukturert opplæring. Slik aktivitet skal være underbygget med bekreftelse fra andre enn regnskapsfører selv.

Foreldrepermisjon

Perioden for etterutdanning utvides automatisk med ett år hvis regnskapsfører har hatt minst seks måneder med 100 prosent fødselspermisjon i de siste 12 månedene. Også dersom permisjonen avvikles med tidskonto må permisjonen de siste 12 månedene utgjøre minst seks måneder. Dette betyr at regelen om automatisk utsettelse ikke gjelder hvis du er mer enn 50 prosent yrkesaktiv under permisjonen.

I og med at utvidelsen skjer automatisk er det ikke nødvendig å sende søknad. Regnskapsfører må imidlertid kunne fremlegge dokumentasjon på foreldrepermisjonen på forespørsel.

Dispensasjon fra etterutdanningskravet etter søknad

Det kan søkes om dispensasjon fra etterutdanningskravet i særlige tilfeller. Dispensasjonsregelen håndheves strengt og brukes bare i helt spesielle tilfeller. Behovet for dispensasjon vil normalt bare gjelde regnskapsfører som er oppdragsansvarlig, regnskapsfører som utøver virksomhet som innehaver av enkeltpersonforetak, eller regnskapsfører som er kvalitetsstyringsansvarlig i et regnskapsforetak. Vanligvis er det alvorlig sykdom, som forhindrer regnskapsfører fra å gjennomføre kurs, som kan brukes som begrunnelse for dispensasjon. Dersom sykdommen ikke forhindrer regnskapsfører fra å drive virksomhet, kan regnskapsfører heller ikke anses forhindret fra å overholde kravet til etterutdanning. At regnskapsfører midlertidig har gått ut av yrket og velger bort å gjennomføre etterutdanning, utgjør ikke grunnlag for dispensasjon. Dispensasjonsregelen er bare ment som en sikkerhetsventil når uventede forhold utenfor regnskapsførers kontroll har forhindret regnskapsfører fra å oppfylle minstekravet.

Det er en forutsetning for dispensasjon at regnskapsfører kommer à jour med etterutdanningen snarest mulig etter opprinnelig frist, og at situasjonen som har forårsaket behovet for dispensasjon faller bort innen rimelig tid. Dette innebærer at det normalt ikke fattes vedtak om dispensasjon med varighet ut over ett år.

Det finnes ikke et standard skjema for å søke om dispensasjon, og sendes derfor i brevs form til Finanstilsynet, enten via Altinn-skjema KRT-1060, til e-postadresse post@finanstilsynet.no eller vanlig postadresse.

Behandling av en dispensasjonssøknad krever at følgende dokumentasjon er vedlagt:

  • Dokumentasjon av forholdet som påberopes. Dato for når forholdet fant sted må fremgå.
  • Sykdom dokumenteres med utskrift av legeattest. Sykdomsgraden og sykdomsperioden må fremgå.
  • Angivelse av når etterutdanningskravet forventes å være innfridd
  • Kronologisk oversikt over etterutdanningstimer som er gjennomført i den aktuelle treårsperioden
  • Eventuelle kurs regnskapsfører er påmeldt i den kommende tid