Hvor langt kan kunstig intelligens gå?

Er kunstig intelligens en trussel mot regnskapsbransjen, eller har vi noen ess i ermet som gjør at vi holder stand mot maskinene? Svaret er ikke helt rett frem, vi må være litt kloke - bokstavelig talt.

De første konkrete tankene rundt kunstig intelligens (Artificial Intelligence - AI) kom allerede på midten av 50-tallet etter at fenomenet hadde levd lenge og vel i science fiction-filmer. Grunnkonseptet rundt kunstig intelligens har ikke endret seg vesentlig siden denne tiden, de viktigste endringene frem til nå er en forbedring av algoritmene, raskere dataprosessering og bedre tilgang til store volumer av data.

Kunstig intelligens er allerede i bruk i regnskapsbransjen, spesielt innen behandlingen av inngående fakturaer og nå nylig innen bærekraftsrapportering. Anvendelsesområdene er flere, og jeg vil spesielt trekke frem analyse av regnskapet for å hjelpe regnskapsfører i sin dialog med kunden. Spennende tanke at et regnskap "laget" av kunstig intelligens skal analyseres av kunstig intelligens! Heldigvis er en dyp forståelse for regnskap, skatt og avgift kombinert med innsikt i kundens virke viktige komponenter når resultatet av prosesseringen skal settes i rett kontekst og kommuniseres på en forståelig måte til kunden.

Kan kunstig intelligens erstatte vår egen intelligens?

På flere områder vil kunstig intelligens åpenbart være bedre enn den menneskelige. Utbredelsen av funksjonelle og effektive løsninger i markedet underbygger dette. Vi har dog lent oss litt rolig tilbake i stolen i spørsmålet om vi kan erstattes av maskiner. Vi hevder hardnakket at maskiner aldri kan være kreative, løse komplekse sammenhenger eller ha empati. Det er en sannhet som godt kan utfordres!

Kreativitet

Kreativitet kan sees på som en person som bryter med etablerte sannheter og vaner og skaper noe nytt og nyttig. Kan algoritmene til AI-motoren være kreative? Svaret er dessverre for oss ja. En viktig egenskap som maskinen kan, er nettopp det å bryte de mønstre som læringen har skapt. Et konkret eksempel fra 2016 var når kunstig intelligens utviklet av Google skulle utfordre mesteren Lee Sedol i spillet Go. Spillet anses å være vesentlig vanskeligere enn sjakk og krever intuisjon, kreativitet og strategisk tenking. Maskinen AlphaGo vant spillet blant annet ved å bryte "reglene" og være kreativ. I Go skjer mesteparten av aktiviteten og leggingen av stener i senter av spillbrettet. Maskinen begynte imidlertid å legge sine stener i randsonen, noe som forbauset Lee og andre eksperter. Kreativitet skapte nye muligheter til å vinne spillet, noe maskinen tydeliggjorde overfor omverdenen.

Komplekse sammenhenger

Det å løse komplekse sammenhenger er egentlig i naturen til kunstig intelligens. Å hevde at mennesker er bedre til å se og analysere komplekse og til dels irrasjonelle sammenhenger er en påstand som kanskje holder en liten stund til. Da inntil maskinene har lært den samme teknikken. Tilgangen til store datamengder, både strukturerte og ustrukturerte, avgjør denne utviklingen.

Empati

Hva med empati? Kan en maskin være empatisk på samme måte som mennesker kan? Her må vi dele vår analyse i to deler - det å tolke empatiske signaler, og det å vise empati selv. Når det gjelder det første, kan en maskin lære seg til å tolke menneskelige reaksjonsmønster og opptre tilsvarende. Eksempel på dette er å tolke ansiktsuttrykk og kroppsspråk og dermed måle "temperaturen". Basert på det den ser, kan den gjøre handlinger som svarer til stemningen til mennesket. Når det gjelder det andre - det om maskinen kan være empatisk selv - så er dette fremdeles et umodent felt, men maskinen kan simulere ganske så treffsikkert. En styrke maskinen har, er at den ikke lar irrasjonelle faktorer påvirke hvordan den opptrer overfor andres signaler - slik mennesker har en tendens til å gjøre.

Hva er det da som skiller oss fra maskinene fremover?

Professor Yuval Noah Harari trekker frem i sine studier begrepet "consciousness", eller bevissthet hos mennesker. Her snakker vi om følelser vi mennesker har og viser i ulike situasjoner oss i mellom. Mennesker kombinerer intelligens og følelser i vår relasjon med andre mennesker. Hvis vi ser nærmere på ulike roller på et sykehus, kan leger erstattes av kunstig intelligens (diagnose og forslag til behandling), mens en sykepleiers følelser for pasientens smerteopplevelse - og hvordan dette påvirker hvordan vedkommende hjelper pasienten - ikke kan erstattes. En sykepleier kan således bli vinneren i fremtidens arbeidsmarked i helsesektoren. For oss i regnskapsbransjen må vi kanskje tenke mer på vår bevissthet i relasjonen med kunden, mer enn bare å utvise empati.

Om maskinene blir bedre, kan vi mennesker bli bedre?

CRISPR er en relativt ny og avansert genteknologi som kan gå inn i det menneskelige DNA og foreta målrettede modifikasjoner av våre arvestoffer. Et eksempel i bruk vil være å skape nye generasjoner mennesker som er immune mot malaria og andre dødelige sykdommer. Vi kan lett forestille oss at vi forsterker egenskaper i arvestoffet som gjør at våre hjerner utvikler seg til superhjerner. Bare fremtiden, og vårt etiske rammeverk, vil vise hvorvidt vi vil gå denne veien for å bli bedre enn maskinene. Det er jo litt fascinerende om vi kan legge inn et aldri så lite regnskapsgen i fremtidige generasjoner. Lek med tanken!

Historisk har de aller fleste jobber som har blitt automatisert bort blitt erstattet med nye arbeidsoppgaver. Det er ingen grunn til å tro at dette vil endre seg på kort sikt, men vi må kontinuerlig avlære og relære, og ungdommene må velge nye retninger i sine studier. Det vil være klokt å tilpasse seg den teknologiske utviklingen, og samtidig forsterke våre viktigste egenskaper, nemlig følelser og evnen til å lære noe nytt hele tiden.