Særavgifter

Særavgifter legges direkte på enkelte varer og tjenester som alkohol, tobakk, motorvogner, bensin, mineralolje/diesel, båtmotorer, elektrisk kraft, fyringsolje, sukker mv.

Det er to typer særavgifter
For det første er særavgifter en fellesbetegnelse på avgifter som betales ved innførsel, produksjon eller innenlandsk omsetning av nærmere angitte varer og enkelte tjenester (f.eks. bensinavgift). For det andre dekker særavgiftene også avgifter knyttet til å eie eller til å endre eierforhold til bestemte varer og fast eiendom (f.eks. årsavgift på bil). Størstedelen av statens inntekter fra særavgiftene kommer fra den første kategorien.

Enkelte særavgifter er rent fiskalt begrunnet, dvs. at målet er å skaffe staten inntekter til å finansiere offentlige utgifter. I tillegg benyttes særavgiftene også som virkemiddel for å prise indirekte virkninger av forbruk og produksjon, som f.eks. miljøskadelige utslipp. Disse avgiftene setter en pris på indirekte virkninger, og er med på å sikre at forbrukerne tar tilstrekkelig hensyn til kostnadene de påfører miljøet.

Særavgiftssatsene fastsettes av Stortinget for ett år av gangen i medhold av Grunnloven §75 a. Vurderingene av satsene og strukturen på avgiftene inngår i den årlige budsjettbehandlingen. 

Les om hvilke områder det er ilagt særavgift og de aktuelle satsene i: 

Vedtak om særavgifter for budsjettåret 2023